St.meld. nr. 8 (2001-2002)

Om gjennomføring av råfiskloven og fiskeeksportloven i 1999 og 2000

Til innholdsfortegnelse

3 Utdrag av årsmeldingene for Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag 1999 og 2000

3.1 Styrets beretning for 1999

Styret har i beretningsåret avholdt 10 styremøter, og behandlet 56 saker. I tillegg en mengde referatsaker og skriv.

3.1.1 Førstehåndsomsetningen

Verdi:

Totalt kom omsetningen i lagets distrikt i 1999 opp i 2,057 milliarder kroner. Omsetningsverdien er ca. kr. 150,– mill. høyere enn i 1998, da totalomsetningsverdi var på kr. 1.907 milliard. I prosent utgjør økningen ca. 8 %. Årets omsetningsverdi er den høyeste i salgslagets historie. Av den totale omsetningsverdi utgjør direkte landinger av utenlandske fiskefartøyer ca. kr. 129,– mill.

I 1998 utgjorde utenlandske landinger ca. kr. 67,– mill.

3.1.2 Kvantum

Totalt omsatt kvantum i 1999 ble på 193.151 tonn RUND vekt, mot 190.848 tonn i 1998, en økning på 2.303 tonn, eller ca. 1 %. Det har vært økning i omsatt kvantum på Blåkveite med 4.524 tonn, Brosme med 883 tonn, Reker 1.398 tonn, Sei 2.525 tonn, Snabeluer 3.219 tonn, og Torsk med 2.712 tonn. Videre har det vært reduksjon i kvantum av Hyse med 2.682 tonn, Lange 2.552 tonn, Steinbit 2.596 tonn, Vassild 2.061 tonn og Biprodukt med 3.890 tonn.

3.1.3 Gjennomsnittspriser

For alle fiskeslag året under ett er gjennomsnittsprisen økt med 66 øre pr. kg RUND vekt, fra kr. 10,00 pr. kg i 1998 til kr. 10,66 pr. kg i 1999, eller ca. 7 %.

3.1.4 Minstepriser for 1999

Det ble avholdt møte med kjøperorganisasjonene den 29.01.99, hvor både kjøperne og salgslagets representanter fremkom med sine synspunkter på minsteprisene i 1999. I telefonstyremøte den 1. februar 1999 ble det vedtatt følgende minstepriser for 1999, gjeldende fra og med mandag 1. februar 1999:

Torsk – sløyd uten hode – 0/2,5 kgkr17,50 pr. kg
Torsk – rund – 0/2,5 kg ( s/k)kr9,50 pr. kg
Storsei – sløyd uten hode – 0/2,3 kgkr8,00 pr. kg
Fersk trålsei (skallesei)kr3,10 pr. kg
Hyse – sløyd uten hode – 0/0,8 kgkr10,50 pr. kg
Hyse – sløyd m/hode – 0/0,8 kg (s/k)kr8,40 pr. kg
Kvitlange – sløyd uten hode – 0/2,0 kgkr13,00 pr. kg
Blålange – sløyd uten hode – 0/2,0 kgkr9,00 pr. kg
Brosme – sløyd uten hode – 0/1,0 kgkr10,00 pr. kg
Breiflabb–haler – 0/1,0 kgkr40,00 pr. kg
Breiflabb m/hode – 0/2,0 kgkr20,00 pr. kg
Pigghå Rund 0/70 cmkr3,00 pr. kg
Torskerogn (hel)kr12,00 pr. kg
Torskerogn (sund)kr5,00 pr. kg

Minsteprisene gjelder for målsfisk, sunn og frisk vare.

Etter ønske fra kjøperorganisasjonene ble det den 18. oktober 99 avholdt et møte for å diskutere minstepris for Storsei. Kjøperne ville nedsette minsteprisen for Sei sløyd uten hode 0/2,3 kg til kr. 6,50 pr. kg på grunn av en vanskelig markedssituasjon. Dette kunne ikke salgslaget gå med på, og ny minstepris for Storsei ble satt til kr. 7,50 pr. kg fra og med 20. oktober 1999.

3.1.5 Omsetnings- og Finansieringsforhold

Omsetningsforholdene

Omsetningen i 1999 startet veldig bra. Selv om været var godt i vintermånedene og fiskeriet bra i forhold til andre år, holdt prisene seg stabile og gode, utenom for sei. I slutten av januar og begynnelsen av februar ble det imidlertid devaluering og valutauro i Brasil, som førte til at interessen for sei dalte betraktelig. Dette hadde også innvirkning på prisen for brosme, som viste en nedadgående tendens gjennom hele året, etter en økning i 1998.

Notseifiskeriet i Nord-Norge gav en større andel stor sei enn tidligere år. Dette gjorde saltere i nord i stand til å få tak i sei billigere enn våre kjøpere. Dette resulterte i et prispress som har fortsatt i år 2000. Etter devalueringen ble klippfisk veldig dyr i Brasil, men med priskorreksjonen som har kommet det siste halve året er vi nå omtrent på samme pris som vi begynte på overfor konsument.

Prisutviklingen på torsk og de fleste andre hvitfiskarter, der vi hadde en sterk oppgang i 1998, endte nesten stabil i 1999. Stabile kvoter globalt og bedre forutsigbarhet i pollockfiskeriet i USA har muligens gjort sitt til at det er mindre turbulens i markedene nå enn tidligere. Samtidig er det grunn til å tro at prisene nå kanskje er på et nivå der det er vanskelig å vente en sterk videre oppgang.

Vi ser stadig at den havgående flåten avpasser turer til høytider og ferier. Dette medfører at vi kan oppleve å måtte sette opp en stor mengde auksjoner over en kort periode. Vi har ikke problemer med å selge dette, men vi støter stadig på situasjoner der kjøperene sitter opptatt i andre auksjoner mens vi skal forsøke å få i gang en auksjon. Kjøperene blir også lei av å ha for mange auksjoner over en så kort periode, og enkelte båter kan «falle gjennom» grunnet dette. Vi oppfordrer derfor denne flåtegruppen til å melde inn for auksjon tidligere, også gjerne før fisket er avsluttet, slik at vi får spredd auksjonene.

En del båter har hatt forhåndskontrakter gjennom laget på leveransene sine, men vi ser stadig at slike kontrakter resulterer i lavere pris til fisker enn auksjonsformen vi praktiserer.

Finansieringsforholdene

I driftsåret 1999 har likviditetssituasjonen vært god.

Kjøperne har generelt ordnet sine forpliktelser ved forfall. Innbetalingene fra kjøper har vært regelmessige. Dette igjen har ført til at laget i 1999 ikke har trukket mye kassekreditt. Skatter og avgifter er betalt ved forfall.

Utestående saldo hos kjøperne har økt i driftsåret og lagt på gjennomsnitt ca. 60 millioner kroner, som er noe høyere enn i fjor. Dette skyldes økte priser. Denne endringen har medført økte renteinntekter fra kjøperne.

Driftsåret 1999 er et normalår for laget, med tanke på likviditet, renter og betaling av fordringer for laget. Egenkapitalsituasjonen og inntjeningsevnen som laget har, burde ut fra det økte omsetningsvolumet, vært større. Skal laget klare utbetalingstiden til fisker, og innbetaling av skatter/avgifter og trekk til enhver tid, er laget avhengig av lagets egenkapital. Innbetalingene fra kjøperne varierer fra år til år. Dette avhenger av situasjonen på eksportmarkedene og finansinstitusjonenes utlånspolitikk.

Inntjeningen til laget gjennom lagsavgiften er på gjennomsnittlig 0,6 %. For at laget skal dekke sine driftskostnader er laget avhengig av en totalomsetning på ca. 1,8 milliarder kroner for å gå i driftsmessig balanse.

3.1.6 Statlige støttemidler

Fiskeriavtalen for 1999

Avtalen inneholdt følgende hovedposter:
Føringstilskudd:kr.31,0 mill.
Garantilottkr.18,0 mill.
Driftstilskudd lineegnesentralerkr.13,0 mill.
Strukturtiltak i fiskeflåtenkr.18,0 mill.
Fiskeforsøk og rettledningstjeneste:kr.5,0 mill.
Reservebeløp:kr.20,0 mill.
SUM:kr105,0 mill.

Føringsmidler

Føringsmidler på tils. kr. 31,– mill. for hele landet. Vårt lag fikk tildelt kr. 200.000,– i føringsmidler av ovennevnte totalbeløp.

Videre ble rest føringsmidler fra 1998 på kr. 11.802,25 godkjent overført til bruk som føring i 1999.

Laget har således hatt totalt kr. 211.802,25 til disposisjon som føringsmidler for 1999.

Midlene som er utbetalt er gått til føring av levende sei, føring av krabbe, og transportstøtte til Ål.

Pristilskudd

Det ble ikke tildelt pristilskudd til salgslagene på Fiskeriavtalen for 1999.

Andre tilskuddsordninger

I tillegg er det utbetalt føringstilskudd til biprodukter under torskefisket.

For øvrig vises til tilskuddsregnskapet gjengitt i beretningen, når det gjelder totalt utbetalt tilskudd, og tildelte midler for 1999.

3.1.7 Andre saker

Mål og strategier for Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag

Siden oppstarten i 1996 er følgende tiltak gjennomført:

Organisasjon:

  • Data-ansvarlig er oppnevnt.

  • Prinsippsaker er sendt til høring til interessegrupper.

  • Beslutningsnivåene er avklart med styret.

  • Laget har forbedret den eksterne informasjonen bl.a. via messedeltagelse.

  • Kontakten med kjøperorganisasjonene er utvidet og forbedret.

  • Det har vært øket kontakt med stortingspolitikere via møter.

  • Forbedret samarbeidet og kontakten med Direktorat og Departement.

  • Kontinuerlig oppdatering etter endrede rammebetingelser.

  • Laget har fått egen profileringsvegg bl.a. til bruk under messer.

  • Nytt banner innkjøpt.

  • Laget har hatt flere besøk fra utenlandske markeder.

  • Nedsatt et eget utvalg blant ansatte for å komme med forslag til videre konkrete handlinger i.h.t. strategiplanen.

Økonomi/administrasjon

  • Forbedret systemet og oppfølgingen med å få inn sluttsedler.

  • Forbedret systemet med overførsler av oppgjør til fisker.

  • Forbedret systemet og oversikten over innbetalinger fra kjøper.

  • Oppdatering ved kursing innen økonomi/regnskap.

  • Nedsatt et eget utvalg blant ansatte for å komme med forslag til videre konkrete handlinger i.h.t. strategiplanen.

SALG Info:

  • Informasjon fra/til fisker utvidet og forbedret.

  • Informasjon fra/til kjøper utvidet og forbedret.

  • Utsendelse av daglige auksjonslister til kjøper.

  • Statistikkutarbeidelse utvidet og forbedret.

  • Salgslaget har fått egne sider på internett.

Besøk/møter:

  • Personlig oppmøte hos kjøper/fisker ved landinger er påbegynt.

  • Besøksrapportskjema er utarbeidet.

  • Årlige møter med kjøperorganisasjonene om minsteprisdrøftelser.

  • Møter med kjøperorganisasjonene vedr. andre tema er planlagt.

  • Markedsreise for styret og salgsutvalget er gjennomført i 1998.

Auksjoner:

  • Salgskontorene er integrert i en enhet.

  • Totalkapasiteten og kompetansen til laget er bedre utnyttet.

  • Ansatte ved avdelingskontorene har vært til opp-datering ved hovedkontoret.

  • Påbegynt arbeidet for alternativ auksjon av små-fangster.

  • Formelle regler og aviksprosedyrer for Trippel er utarbeidet.

  • Ny salgsjournal er på plass.

  • Nytt og endret regelverk for fellesauksjoner er på plass.

  • Trippel-auksjonen er oppdatert og omarbeidet til Windows.

  • Retningslinjer for salg fra lager er utarbeidet og utsendt.

PR/messedeltagelse:

  • Deltatt på Norfishing 1998.

  • Laget skal videre delta på Norfishing 2000.

  • Annet:

  • Nedsatt et eget utvalg blant ansatte for å komme med forslag til videre konkrete handlinger i.h.t. strategiplanen.

Personal:

  • Oppnevnt møteansvarlig.

  • Konkretisert ansvarsområder, også ved fravær.

  • Informasjon om hvert styremøte og sakliste.

  • Informasjon etter hvert styremøte muntlig og ved telefax.

  • Kartlagt formell kompetanse hos ansatte.

  • Kartlagt alle ansattes arbeidsrutiner i egen arbeids-beskrivelse/manual.

  • Forbedret og utviklet overlapping ved kontorene.

  • Forbedret og utviklet det sosiale samvær.

  • Faste allmøter.

  • Nedsatt et eget utvalg blant ansatte for å komme med forslag til handlinger i.h.t. strategiplanen.

Teknologi:

  • Innført nytt telefonsystem ved alle kontorer, ISDN.

  • Oppgradert og fornyet auksjonssystemet Trippel til Windows.

  • Alle kontorer er nå integrert i et nettverk, både via telefon og data.

  • Oppgradert og fornyet EDB-utstyret ved kontorene.

  • Salgslaget på Internett med egen side. E-mail etc.

  • Kontinuerlig oppgradering og forbedring av teknologien i laget.

Lagets habilitetsregler – vedtektenes § 17 – Årsmøtesak 6/99

Under sak 6/99 på lagets Representantskapsmøte i juni 1999 ble det vedtatt å endre vedtektenes § 17 til følgende:

  • Ein som er aktiv kjøpar av fisk eller biprodukt av fisk i førstehand for sal, eller som har noko sterkt band i ei slik forretning, kan ikkje vere i representantskapet, styret, nemnd eller tilsett i laget. Unnateke er tilvirkning og overtaking av eigen fangst.

Vedtektsendringen ble godkjent av Fiskeridepartementet i brev av 5. juli 1999.

Møte med kjøper organisasjonene i 1999

Iflg. protokoll av 29. januar 1999 ble kjøperorganisasjonene og salgslaget enig om at man i løpet av 1999 skulle møtes for å drøfte følgende tema:

  • Endring av reduksjonsprosenten av pris for småfisk.

  • Kriterier for kvalitet.

  • Vektgrense for hyse.

Salgslagets styre oppnevnte følgende til dette møtet:

  • Styrets formann.

  • Styrets nestformann.

  • Styremedlem Geir Solevåg.

  • Salgsjef Bjørnar Huse sekretær.

Møtet ble avholdt den 10. september 1999.

Temaene ble diskutert men man kom ikke frem til enighet om endringer i forhold til nåværende bestemmelser.

Mellomfinansiering av norges fiskarlag –gjeldsbrevlån pål. kr. 1,6 million – avdrag og renter

På styremøte den 10. juni 1999 vedtok styrets flertall at det innvilgede lånet til Norges Fiskarlag på kr. 1,6 million skulle omgjøres til et rente- og avdragsfritt lån inntil videre, og at påløpne renter frem til dato avskrives.-

Vederlag for utførte tjenester i 1998 og 1999 til norges fiskarlag

Lagets styre har på møte den 10. juni 1999 vedtatt at laget skal utbetale kr. 340.000,– il Norges Fiskarlag for utførte tjenester i 1998. På samme møte åpnet styret for at laget også i 1999 kan kjøpe tilsvarende tjenester. Dette ble endelig vedtatt på styremøte den 29. november 1999.

Forskuddsutbetaling til fisker

Det ble på lagets styremøte den 10. mai 1999 diskutert gjeldende praksis og regelverk for utbetaling av forskudd til fisker.

På nevnte møte vedtok styret følgende:

  • Utbetaling av forskudd til fartøy som har levert fangst godkjent av laget på beløp over kr. 100.000,– kan etter forespørsel få utbetalt 10 % av fangstverdi utover kr. 100.000,–. Salgslaget vil da beregne og trekke inn renter på 8 % p.a. utover nevnte kr. 100.000,–.

Schengen-regelverket – grenseoverganger

Salgslaget har gitt følgende uttalelse i forbindelse med høring av 19.03.99 fra Justisdepartementet, når det gjelder antall og lokalisering av godkjente grenseoverganger etter norsk tilslutning til Schengen-regelverket:

  • Styret i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag forutsetter at Schengen-samarbeidet verken på kort eller på lengre sikt ikke vil påføre næringen kostnader i form av kontrollordninger/rutiner, innebære begrensninger i flåtens næringsutøvelse, eller svekker norsk forvaltningsmyndighet.

  • Når det gjelder grenseoverganger som er foreslått i salgslagets distrikt bør følgende steder i tillegg taes med:

Vigra, Valderøy, Godøy, Grytestranda, Aukra og Bud.

Lagsavgiftsutvalget

Lagsavgiftsutvalget ble nedsatt av styret i sak 33/98.

Mandat for utvalget er å gjennomgå lagsavgiftene.

Utvalget har bestått av:

Lars Harald Nyvoll (leder)

Tore Roaldsnes

Hans Sande

Fredd Nilsen

Eivind Volstad

Alf Furland (sekretær)

Utvalget har avholdt tre møter, og har avgitt følgende innstilling den 10. mai 1999:

Utvalget har behandlet det historiske og innbyrdes avgiftsnivået mellom produkttilstandene, men utvalget har ikke funnet at tidspunktet er inne for å endre satsene.

Utvalget er enig i at utviklingen viser at det innbyrdes avgiftsnivået mellom produkttilstandene historisk sett ikke har hatt en proporsjonal utvikling.

Eventuelle innbyrdes fordeling mellom avgiftsnivå bør skje i sammenheng med vurdering av de totale lagsavgifter.

Utvalget vil løpende vurdere utviklingen av lagets økonomiske status og komme tilbake med eventuelle avgiftsendringer.

Utvalget anser at ut i fra lagets økonomiske tilstand forlenges lagets avgiftssatser. Jfr. regnskap 98 og utvikling 1. kvartal 1999.

Forskrift om vederlag ved ilandføring av ulovlig fangst

Fiskeridirektoratet har i skriv av 23.06.99 gitt salgslagene følgende opplegg for praktisering av forskriften:

  • Håndhevelse av vederlagsforskriften i forbindelse med inndragningsvedtak jfr. lov om saltvannsfiske § 11 inntil retningslinjer eventuelt blir fastsatt:

1. Ved utsendelse av forhåndsvarsel tilføyes følgende:

I forskrift av 20. november 1989 nr. 1185 om inndragning av fangst og anvendelse av inndratte midler er det vedtatt en ny § 3 vedrørende vederlag for ilandføring av ulovlig fangst.

Fisker har krav på 20 % vederlag av totalverdien av fangsten dersom «den ulovlige fangsten åpenbart ikke var tilsiktet». En ber fisker, sammen med eventuelle merknader til varselet om inndragningen for øvrig, sende inn dokumentasjon for å bekrefte at fangsten åpenbart ikke var tilsiktet. Dersom det kreves vederlag må også kopi av fangstdagbok for den aktuelle tur vedlegges. Dersom dokumentasjon ikke er mottatt innen tre uker fra forhåndsvarselet ble mottatt vil ikke spørsmålet om vederlag bli vurdert.

Dersom vedtaket om inndragning og/eller vedtaket om vederlag påklages er Fiskeridepartementet klageorgan. Klagen sendes via vedtaksorganet for forberedende klagebehandling.

Styret har etterlyst overfor Fiskeridirektoratet en enklere og mer praktisk måte å gjennomføre ordningen på.

Dispensasjon fra minstemålet for fiske etter sei til steinbitagn

I styremøte den 18. november 1998 gikk et flertall i styret inn for at laget skulle søke om 200 tonn til steinbitagn også for året 1999. Forutsetningen for søknaden var at kvantumet skulle taes av totalkvoten til notsei, og at Fiskeridirektoratet skulle stå for avviklingen av fisket.

Fiskeridirektoratet avslo søknaden, og saken ble derfor anket inn for Fiskeridepartementet. I brev av 9. juli 1999 sier Fiskeridepartementet at de finner ikke å kunne ta klagen til følge. Etter en ny vurdering i Fiskeridepartementet sier Departementet i brev av 3. august 1999 at man har funnet at klagen likevel kan tas til følge, og at klagen fører frem og at det gis dispensasjon til 200 tonn sei under minstemålet. Dispensasjonen fra Departementet kom imidlertid så sent at man ikke fikk benyttet den før sesongen var over.

Norfishing 2000

Styret har bestemt at salgslaget skal delta med egen stand også på Norfishing 2000. Denne standen blir i samarbeid med Vest-Norges Fiskesalslag, og man vil prøve å få til en bedre plassering enn man hadde i 1998. Standen vil bli forsøkt plassert sammen med andre salgslag og eventuelt faglag innen fiskerinæringen. Laget vil også gjøre en del endringer i forhold til det som var opplegget ved forrige fiskerimesse.

Aksjer i fiskernes hus a/s i ålesund

Salgslaget har i 1999 kjøpt følgende aksjer i Fiskernes Hus A/S i Ålesund:

Fra Aalesunds Rederiforening

50 aksjer a kr. 6.660,–pr. aksje.

Norsk Sjømannsforbund

40 aksjer a kr. 6.660,–pr. aksje.

Totalt så eier salgslaget f.t. 90 aksjer i Fiskernes Hus.

Norges fiskarkvinnelag/finansiell støtte

Styret har på møte den 29.11.99 bevilget kr. 60.000,– for år 2000 til Norges Fiskarkvinnelag. Styret mener Norges Fiskarkvinnelag bør arbeide for å finne en bedre finansiell basis for drift av laget i fremtiden.

Emballering av dypfryste fiskevarer

Fiskeridirektoratet har i K-melding nr. 5/98 forlenget dispensasjonen fra påbudet om emballering av fiskevarer som er innfrosset ombord i fiskefartøy til 1. august 2000.

Omsetning av frossenfangster – bedre informasjon

Kjøperorganisasjonene har gitt uttrykk for at de ønsker bedre informasjon fra fisker og salgslag når det gjelder omsetning av frossenfangster.

Informasjonen de er ute etter er:

  • Fordeling av lasten på fiskeslag og kvanta.

  • Fiskeslagenes fordeling på vektgrenser.

  • Snittvekter innen vektgrensene.

  • Opplysinger om temperatur.

Lagets styre har på møte den 2.3.99 behandlet dette, og mener at ovennevnte bør oppfylles ved salg av ombordfrossen fisk.

Salgslaget har i det siste arbeidet kontinuerlig med å bedre informasjonen både til kjøper og fisker. Når det gjelder ovennevnte punkter så er dette gjennomført så langt det er praktisk mulig i hvert enkelt tilfelle.

Nasjonalt handlingsprogram for barn/ungdom og sjømatdel-prosjekt fisk i skolen «Fisk i 100»

Under årsmøtesak 6/98 vedtok representantskapet at salgslaget skulle delta i finansieringen av prosjektet «Fisk i 100» som skal gå over 5 år. De totale prosjektkostnader ble i 1998 på kr. 1.137.866,–, mot budsjettert kr. 1,5 mill.

Lagets andel av nevnte prosjektkostnader for 1998 ble på kr. 166.000,–. Dette beløp ble utbetalt av laget i september 1999.

Langsiktige kontrakter

Fiskeridepartementet uttalte i Stortingsmelding nr. 51 (1997–98) (perspektivmeldingen), at salgslagene og Fiskeindustriens Landsforening ville bli invitert til å delta i et prosjekt for å konkretisere kriterier og rammevilkår for langsiktige kontrakter.

Foreløpig er det avholdt et såkalt startmøte i Fiskeridepartementet den 13.9.99, hvor deltagere både fra fisker og industrisiden fikk anledning til å komme med synspunkter om temaet. Likeledes var der på møte representanter fra Norges Fiskerihøgskole, Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF) og Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforsking (Fiskeriforsking) som har avgitt en skriftlig vurdering av langsiktige avtaler som omsetningsinstrument.

For å arbeide videre med prosjektet har Departementet bestemt at det skal nedsettes en prosjektgruppe med deltagere både fra fisker- og industrisiden.

Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd har oppnevnt følgende prosjektgruppe fra fiskersiden:

  1. Styreformann Edgar Ingebrigtsen med v.m. adm.dir. Trygve Myrvang, Norges Råfisklag.

  2. Adm. dir. Arild Aarseth, Norges Sildesalgslag.

  3. Direktør Jakob Sætre, med v.m. salgssjef Bjørnar Huse, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag.

  4. Formann Oddmund Bye med v.m. avd.leder Erling Holmeseth, Norges Fiskarlag.

Siden startmøte den 13.9.99 er det ikke avholdt møter i saken.

Forbruker/kaisalg i lagets distrikt

Etter pålegg fra Fiskeridirektoratet har salgslaget gjennomført en ordning med løyve for salg av fisk direkte til forbruker/kaisalg.

Vilkår for å få løyve er som følger:

  1. Fisker plikter å rette seg etter Råfiskloven og Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslags vedtak, regler og bestemmelser.

  2. Fisker plikter å melde inn fangst før salget tar til.

  3. Fisker plikter å føre oppnådd salgspris på fiskeseddel.

  4. Fisker plikter å sørge for avregning av fangst innen 30 dager.

Pr. dags dato er det gitt ca. 40 slike løyve i lagets distrikt.

Etter at ordningen ble innført er det kommet henvendelse fra en fisker om å begrense antall løyve på hvert enkelt sted. Dette fordi hvis det blir for mange som skal selge ved kai på de enkelte steder, vil det bli for stor konkurranse og ikke levelig for noen, og særlig ikke for de som har dette som et levebrød. Derfor er det stilt spørsmål om å begrense antall løyve, eksempelvis et visst antall på hvert sted. Salgslagets styre behandlet saken på møte den 29.11.99 og uttalte at de ser det vanskelig å velge ut enkelte som skal få slik løyve mens man skal avslå andre. Hvem skal få og hvem skal ikke få? Før styret går videre med saken er den utsendt til faglagene i lagets distrikt for uttalelse.

Bifangstavregning basert på uke

Etter henvendelse fra Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag har lagets styre på møte den 29.11.99 behandlet spørsmålet om bifangstavregning basert på ukebasis.

Styret i salgslaget støtter vedtaket fra Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag om at regelverket blir endret når det gjelder tillatte innblanding av bifangst, slik at denne kan bli avregnet på ukebasis.

Salgslaget har også i brevs form henvendt seg til Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal og bedt dem ta opp spørsmålet på regiondirektørmøte i desember 1999. Salgslaget mener at det må være en lik praktisering av regelverket i hele Norge. Forskjellen er at det i Norges Råfisklag er bryggesedler, og at det blir avregnet flere bryggesedler på en sluttseddel, mens man i lagets distrikt har en sluttseddel for hver levering slik dagens regelverk tilsier.

Høring om innføring av generell Fou-avgift for Fiskeri- og havbruksnæringen

I brev av 16. juli 1999 har Fiskeridepartementet sendt ut et høringsnotat om en generell FOU-avgift for fiskeri- og havbruksnæringen. Spørsmålet om en generell avgift til forskning og utvikling FOU-avgift) ble tatt opp i St. meld. Nr. 51 (perspektiv-meldingen). Ved behandlingen i Stortinget stilte et flertalli næringskomiteen seg positiv til en FOU-avgift.

Styret i salgslaget behandlet høringsnotatet i møte den 4.10.99,og ga følgende merknader til høringen:

  • Innkrevingen av avgift bør legges på eksportleddet slik at man får et enhetlig og enkelt innkrevingssystem og slik at midlene kan betraktes som fellesmidler for hele næringen.

  • Nivået på avgiften bør ikke overstige 3 o/oo av eksportverdien.

  • Dersom avgiftsinnkrevingen blir lagt på førstehåndsleddet taler dette for at salgslagene skal være representert i styret.

Produktavgiften

Fiskeridepartementet informerte pr. telefax av 22.12.99 at Stortinget har vedtatt at produktavgiften fra 01.01.2000 skal være 3,4 %. Dette er en økning på 0,2 % fra forrige vedtak som var på 3,2 %.

Markedsutvikling for lite utnyttet dyphavsarter i Nord-Atlanteren – prosjekt ved Møreforsking

Møreforsking i Ålesund søkte salgslaget i oktober 1999 om delfinansiering av følgende prosjekt med kr. 300.000,–:

Marknadsutvikling for lite utnytta djuphavsartar i Nord-Atlanteren

Målsettingen med prosjektet er å utvikle markeder for ulike dyphavsarter slik at norsk fiskerinæring kan utnytte disse ressursene kommersielt.

Salgslagets styre fant ikke å kunne gå inn i prosjektet med det omsøkte beløp, men vedtok å støtte prosjektet med kr. 150.000,–. Styret sa videre i sitt vedtak at slike søknader i fremtiden bør stilles enten til Eksportutvalget for Fisk eller til det kommende styre for den nye FOU-avgiften som skal gjelde fra og med år 2000.

Forskning og utviklingsprosjekt – Fou

Salgslagene sammen med Norges Fiskarlag har i 1999 satt i gang et prosjektarbeid for å utarbeide en strategi- og handlingsplan med særlig tanke på at fangstleddet skal komme i et konstruktivt inngrep med bruken av de økonomiske midlene som blir tilgjengelig ved etableringen av FOU-avgiften.

Det overordna målet med prosjektarbeidet er at strategi- og handlingsplanen for FOU-arbeidet skal bidra til å styrke forsknings- og utviklingsaktivitetene i fiskeri-næringen generelt og blant fiskerne spesielt, slik at den totale lønnsomme verdiskapningen i næringen øker.

Det skal i løpet av år 2000 engasjeres en prosjektleder i et Forprosjekt over et år, inntil den nye FOU-avgiften er kommet på banen. Salgslagets andel av disse kostnadene er beregnet til kr. 40.000,–. Dette beløp ble bevilget av styret på møtet den 29. november 1999.

Bevilgninger foretatt av styret i 1999

Stiftelsen Sjømanns Kvile i Ålesundkr.5.000,–
TV-Sunnmøre – Kystmagasinet – 4 programkr.12.000,–
Møreforsking – prosjekt «Skalldyr i M.&.Rkr.10.000,–
Fiskerifaglig opplæringskontor for Nordre Sunnmøre – «Båten, havet og folket»kr.35.000,–
Bistandvirksomhet v/Norges Fiskarlagkr.14.285,–
Den Indre Sjømannsmisjonkr.50.000,–
Norges Småkvalfangerlagkr.10.000,–
Modul-kurs i regi av Fiskerifaglig Oppl.k.kr.11.000,–
Den norske Matfestivalen i 1999kr.20.000,–
Møreforsking – kjøp av krabbeprøver i Budkr.2.000,–
Norges SmåkvalfangerlagKr.15.000,–
Møreforsking – prosjekt: «Markedsutvikling for lite utnytta dyphavsarter»kr.150.000,–
Fiskernes FOU-arbeid – forprosjektkr.40.000,–
Årsmøtearrangement1999- Norges Småkvalf.kr.5.000,–
Tilsammenkr.379.285,–

Fiskernes ulykkeskasse

Styret i 1999:

Jan Skjærvø, Trondheim – formann

Hilmar Blikø, Måneset

Otto Benjaminsen, Halsnøy

Kjell Paulsen, Bergen

Utligningssummen var i 1999 kr. 450.000,–

Stønadssummene var i 1999 kr. 35.000,– ved ulykkesdød og kr. 40.000,– ved 100 % medisinsk invaliditet som følge av ulykke.

Sluttord

Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag hadde i 1999 en total omsetningsverdi på hele 2,057 milliarder kroner. Dette er den høyeste omsetningsverdi i lagets historie. Økningen fra 1998 var på ca. kr. 150,– millioner, eller ca. 8 %.

Totalt omsatt kvantum ble litt høyere enn i 1998 og økte med 2.303 tonn rund vekt til 193.151 tonn. I prosent utgjør økningen kun ca. 1 %.

Når det gjelder gjennomsnittsprisene så har bildet vært variabelt. På en del fiskeslag har gjennomsnittspriser blitt redusert i forhold til 1998, mens andre har vist en positiv økning. Totalt sett har gjennomsnittsprisene for alle fiskeslag under ett økt med 66 øre, eller ca. 7 %, fra kr. 10,– pr. kg rund vekt i 1998 til kr. 10,66 pr. kg rund vekt i 1999.

Selv om total omsetningsverdi er den høyeste i lagets historie, er driftsresultatet lite i forhold til omsetningsverdien. Dette skyldes lave lagsavgifter som trekkes inn fra fisker ved førstehåndsomsetningen. Totalt sett utgjør lagsavgiftene kun 0,6 % av brutto omsetningsverdi.

Omsetningen har gått greit unna, og ikke skapt nevneverdige problemer. Prismessig har vel torsk og hyse vært vinnerne, mens bankfisk, lange, brosme og sei har vært adskillig tregere prismessig sett. Når det gjelder bankfisken skyldes dette et tregt Brasilmarked hvor størstedelen av bankfisken har sin avsetning som klippfisk. Seien har møtt sterk konkurranse prismessig fra den nordnorske klippfisksei produsert av notsei som ligger adskillig lavere i førstehåndspris.

Stort sett har vel de fleste fiskere i 1999 gjort et brukbart år. Med adskillig lavere kvoter for år 2000 blir det et spennende år for mange, og det er vel ikke sannsynlig at prisene kan oppveie for manglende kvoter.

I årets regnskap er det avsatt totalt kr. 2,– million til tap på fordringer. Herav kr. 400.000,– som er normal avsetning pr. år, og kr. 1,6 million på grunn av en usikker fordring på Norges Fiskarlag. Dette er behandlet i regnskapet som en driftskostnad og avsatt i balansen. Konsekvensen av dette er at årets driftsresultat ble på ca. minus kr. 379.000,–. Lagets egenkapital pr. 31.12.99 er kommet opp i ca. kr. 55,7 mill.

Salgslaget har også i 1999 hatt et godt og fruktbart samarbeid med andre salgslag gjennom Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd. I dette forum har det vært tatt opp og diskutert felles saker, blant annet når det gjelder rammebetingelser og førstehåndsomsetningen. Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd er et viktig forum for i felleskap å kunne forsvare best mulig fiskernes opparbeidede rettigheter.

Laget har som tidligere også i 1999 samarbeidet med Norges Råfisklag (sone 9) og Vest-Norges Fiskesalsalg med felles-auksjoner.

Salgslaget har i 1999 også hatt møter med kjøperorganisasjonene: A/L Unidos – FNL, Ålesund og NSL. I tillegg til de årlige minsteprisdrøftelser har man tatt opp og diskutert saker av felles interesse.

Videre har salgslaget hatt et godt samarbeid både med Norges Fiskarlag, Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag, Aalesunds Rederiforening og Norsk Sjømannsforbund, avd. Ålesund.

Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag er nå også blitt aksjeeier i A/S Fiskernes Hus i Ålesund, hvor laget har sitt hovedkontor. I 1999 har salgslaget kjøpt til sammen 90 aksjer i huset fra Aalesunds Rederiforening og Norsk Sjømannsforbund.

Strategiplanarbeidet i salgslaget fortsatte i 1999, og i den forbindelse er det under «Andre saker» i Årsmeldingen opplistet tiltak som er gjennomført siden strategiarbeidet startet i 1996. Arbeidet er en kontinuerlig prosess, og vil fortsette i fremtiden. Selve arbeidet har forhåpentligvis gitt både tillitsvalgte og ansatte i salgslaget bedre innsikt i salgslagets virksomhet og de rammebetingelser som laget arbeider under.

I 1998 deltok salgslaget for første gang med egen stand på fiskerimessen NORFISHING i Trondheim.

Besøket på salgslagets stand var tilfredsstillende, og man fikk presentert laget på en god måte. Det er viktig at laget som det nest største salgslaget innen torskesektoren presenterer seg overfor offentligheten, og styret har derfor bestemt at laget også på Norfishing 2000 skal ha en egen stand.

Fiskeridepartementet uttalte i Stortingsmelding nr. 51 (pespektivmeldingen) at salgslagene og FNL ville bli invitert til å delta i et prosjekt for å konkretisere kriterier og rammevilkår for langsiktige kontrakter. Første møte er avholdt, hvor partene la frem sine synspunkter på saken. Videre er det nedsatt en prosjektgruppe med deltagere både fra fangstleddet og industrien. Denne saken vil bli fulgt nøye fra salgslaget side, da vi mener at det auksjonssystemet som laget praktiserer er til fordel for alle parter, og at det vil bli svært vanskelig for ikke å si umulig å praktisere et auksjonssystem hvis det er mange lang-siktige kontrakter i markedet.

Slik vi ser det har auksjonssystemet følgende fordeler både for fisker og for kjøper fremfor langsiktige kontrakter:

  • Likhet blant fiskerne når det gjelder å skaffe seg omsetning.

  • Likhet blant kjøperne når det gjelder å skaffe seg råstoff.

  • Full informasjon om tilgang og etterspørsel etter fisk. Dette er en nødvendig forutsetning for å få en fri konkurransetilpasning i markedet.

  • Gjennomsiktligheten i markedet er av uvurderlig betydning når det gjelder å føre en effektiv kontroll.

  • Auksjon har innebygget i seg tilstrekkelig fleksibilitet til å takle endring i så vel markeds- som tilførsels situasjonen.

  • Auksjon virker kvalitetsfremmende.

  • Auksjon fremmer effektiviteten, omstillingsevnen og rasjonaliseringsevnen både på sjø og land.

  • Auksjonsomsetning er det best tenkelig alternativ når det gjelder å finne et fornuftig og markedsriktig prisnivå

  • Sikkerhet for bedriftens råstofftilførsel vil være bedre enn når en har knyttet sin skjebne opp mot et fåtalls fartøyer i form av leveringsavtaler.

Som nevnt vil salgslaget følge denne saken nøye fremover, og gjøre sitt ytterste for å beholde det salgssys-tem som laget har benyttet i årtider.

For årene 1999 og 2000 er det blitt enighet mellom styret og ansatte at det skal innføres en prøveordning med bonusutbetaling til ansatte etter visse vilkår. Bonusen blir beregnet og er avhengig av en viss størrelse på lagets totalomsetningsverdi.

Selskapet driver førstehåndsomsetning av fisk og fiskeprodukter i Sunnmøre og i Romsdal.

I årsregnskapet er fortsatt drift forutsetningen lagt til grunn da det etter styrets oppfatning ikke er forhold som tilsier noe annet.

Arbeidsmiljøet i bedriften anses tilfredsstillende.

Sykefraværet i 1999 var på 55 dager hvilket tilsvarer 1 % av total arbeidstid. Det var i 1999 ikke noen personskader. Selskapet hadde i 1999 ingen større skader eller ulykker på sitt materiell.

Bedriften forurenser ikke det ytre miljø.

Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet en tilfredsstillende beskrivelse av selskapets stilling pr. årsskiftet. Effekten av implementering av ny regnskapslov fremgår av note 1. Kontantstrømmen i 1999 var positiv, jfr. kontantstrømoppstillingen.

Etter styrets oppfatning er selskapets finansielle stilling god. Selskapets egenkapitalandel er 19 %.

Styret foreslår at årets overskudd disponeres slik:

Til felleseid andelskapitalkr.921.309,–
Annen egenkapitalkr.1.590.437,–
Totaltkr.2.511.746,–

Selskapets frie egenkapital er kr. 46,4 mill.

Til slutt vil styret takke alle fiskere for god innsats på havet i 1999, og ønske lykke til på havet videre i år 2000. Videre vil styret takke lagets ansatte for det arbeid og den innsats som er nedlagt for salgslaget i året som nå ligger bak oss. Styret vil videre takke faglagene i lagets distrikt og alle andre forbindelser for samarbeidet i 1999, og håper på fortsatt godt samarbeid i årene som ligger foran oss.

3.2 Styrets beretning for 2000

Styret har i beretningsåret avholdt 7 styremøter, og behandlet 40 saker. I tillegg en mengde referatsaker og skriv.

3.2.1 Førstehåndsomsetningen

Verdi:

Totalomsetningen i lagets distrikt i år 2000 kom opp i 1,963 milliarder kroner. Omsetningsverdien er ca. kr. 94,– mill. lavere enn i 1999, da totalomsetningsverdi var på kr. 2,057 milliard. I prosent utgjør nedgangen ca. 4,5 %.

Årets totale omsetningsverdi er den nest høyeste i lagets historie. Av den totale omsetningsverdi utgjør direkte landinger av utenlandske fiskefartøyer ca. 113,– mill. kroner. I 1999 utgjorde utenlandske landinger ca. kr. 129,– mill.

3.2.2 Kvantum

Totalt omsatt kvantum i 2000 ble på 171.354 tonn RUND vekt, mot 193.151 tonn i 1999, en reduksjon på 21.797 tonn, eller ca. 11 %. Det har vært en nedgang i omsatt kvantum på sei med 10.415 tonn, på torsk med 4.546 tonn, på hyse med 2.672, på blåkveite med 2.496 tonn, og på uer med 2.456 tonn. Det har vært økning i omsatt kvantum av reker 955 tonn, vassild 614 tonn, og kveite med 250 tonn. På andre arter har det vært små endringer.

3.2.3 Gjennomsnittspriser

For alle fiskeslag året under ett er gjennomsnittsprisen økt med 81 øre pr. kg RUND vekt, fra kr. 10,65 pr. kg i 1999 til kr. 11,46 pr. kg i 2000, eller ca. 8 %.

3.2.4 Minstepriser for 2000

Det ble avholdt møte med kjøperorganisasjonene den 20/01.00, hvor både kjøperne og salgslagets representanter fremkom med sine synspunkter på minsteprisene i 2000. Det ble enighet om følgende minstepriser for 2000, gjeldende fra og med mandag 24. januar 2000 og inntil videre:

Torsk – sløyd uten hode – 0/2,5 kgkr20,00 pr. kg
Torsk – rund – 0/2,5 kg ( s/k)kr11,50 pr. kg
Storsei – sløyd uten hode – 0/2,3 kgkr6,70 pr. kg
Fersk trålsei (skallesei)kr3,50 pr. kg
Hyse – sløyd uten hode – 0/0,8 kgkr13,00 pr. kg
Hyse – sløyd m/hode – 0/0,8 kg (s/k)kr10,60 pr. kg
Kvitlange – sløyd uten hode – 0/2,0 kgkr13,00 pr. kg
Blålange – sløyd uten hode – 0/2,0 kgkr9,00 pr. kg
Brosme – sløyd uten hode – 0/1,0 kgkr10,00 pr. kg
Breiflabb–haler – 0/1,0 kgkr40,00 pr. kg
Breiflabb m/hode – 0/2,0 kgkr25,00 pr. kg
Pigghå Rund 0/70 cmkr3,00 pr. kg
Torskerogn (hel)kr12,00 pr. kg
Torskerogn (sund)kr5,00 pr. kg

Minsteprisene gjelder for målsfisk, sunn og frisk vare.

3.2.5 Omsetnings- og Finansieringsforhold

Omsetningsforholdene

Året 2000 startet med mye dårlig vær og landligge for kystflåten. På grunn av det dårlige været kom de ikke skikkelig i gang med fisket før i begynnelsen av mars måned.

Gjennom året har omsetningen stort sett gått greit uten store vanskeligheter for de fleste arter. Unntaket er for sei som til tider har vært i en vanskelig omsetnings- og prissituasjon. Også i år 2000 gav notseifisket i Nord-Norge en større andel av stor sei, slik at saltere i nord var i stand til å få tak i billigere sei enn våre kjøpere. Dette har i år 2000 som i 1999 resultert i et prispress på seimarkedene.

Prisutviklingen på torsk og de fleste andre hvitfiskarter, har derimot vist en positiv tendens, og det har vært oppgang på de fleste fiskeslag unntatt seien.

Vi ser stadig at den havgående flåten avpasser turer til høytider og ferier. Dette medfører at vi kan oppleve å måtte sette opp en stor mengde auksjoner over en kort periode. Vi har ikke problemer med å selge dette, men vi støter stadig på situasjoner der kjøperene sitter opptatt i andre auksjoner mens vi skal forsøke å få i gang en auksjon. Kjøperene blir også lei av å ha for mange auksjoner over en så kort periode, og enkelte båter kan «falle gjennom» grunnet dette. Vi oppfordrer derfor denne flåtegruppen til å melde inn for auksjon tidligere, også gjerne før fisket er avsluttet, slik at vi får spredd auksjonene.

En del båter har hatt forhåndskontrakter gjennom laget på leveransene sine, men vi ser stadig at slike kontrakter resulterer i lavere pris til fisker enn auksjonsformen vi praktiserer.

Tross enkelte problemer og noe prispress ble 2000 et godt år for Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag. Vi fortsetter arbeidet med å forbedre våre omsetningsformer og prosedyrer slik at disse ligger bedre til rette for fiskere og kjøpere, og mener at vi nå har forbedret mye av dette.

Finansieringsforholdene

I driftsåret 2000 har likviditetssituasjonen vært tilfredsstillende. Kjøperne har generelt ordnet sine forpliktelser ved forfall. Innbetalingene fra kjøperne har vært regelmessige. Dette igjen har ført til at laget i 2000 ikke har trukket mye kassekreditt. Skatter og avgifter er betalt ved forfall.

Utestående saldo hos kjøperne har økt i driftsåret og lagt på gjennomsnitt ca. 90,– mill. kroner som er noe høyere enn i fjor. Dette skyldes økte priser. Denne endringen har medført økte renteinntekter fra kjøperne.

Driftsåret 2000 var et normalår for laget, med tanke på omsetning, likviditet, renter og betaling av fordring.

Egenkapitalsituasjonen og inntjeningsevnen som laget har burde ut fra det økte omsetningsvolumet vært større. Skal laget klare utbetalingstiden til fisker til enhver tid, er laget avhengig av lagets egenkapital er større. Innbetalingene fra kjøperne varierer fra år til år. Dette avhenger av situasjonen på eksportmarkedene og finansinstitusjonenes utlånspolitikk.

Inntjeningen til laget gjennom lagsavgiften er på gjennomsnittlig 0,6 %. For at laget skal dekke sine driftskostnader akkurat, er laget avhengig av en totalomsetning på ca. 1,9 milliard kroner for å gå i driftsmessig balanse.

I tillegg er sikringstrekket falt bort fra år 2001. Dette vil medføre et økt behov for likviditet på om lag 12 %. For å mestre dette vil laget måtte i økt grad trekke kassakreditt så lenge utbetalingstiden til fisker er kortere enn forfall for kjøpers utfakturering. Laget krever garanti eller kredittforsikring før levering til kjøper kan finne sted.

3.2.6 Statlige støttemidler

Fiskeriavtalen for 2000

Avtalen inneholdt følgende hovedposter:

Føringstilskuddkr.30,0 mill.
Garantilottkr.19,0 mill.
Driftstilskudd lineegnesentralerkr.13,0 mill.
Strukturtiltak i fiskeflåtenkr.30,0 mill.
Fiskeforsøk og rettledningstjeneste:kr.5,0 mill.
Utvikling av biprodukterkr.4,0 mill.
Reservebeløp:kr.28,0 mill.
SUM:kr.129,0 mill.

Føringsmidler

Føringsmidler på tils. kr. 30,– mill. for hele landet. Vårt lag fikk tildelt kr. 100.000,– i føringsmidler av ovennevnte totalbeløp.

Videre ble rest føringsmidler fra 1999 på kr. 173.488,95 godkjent overført til bruk som føring i 2000.

Laget har således hatt totalt kr. 273.488,95 til disposisjon som føringsmidler for 2000.

Midlene som er utbetalt er gått til føring av levende sei, føring av krabbe, og transportstøtte til ål.

Pristilskudd

Det ble ikke tildelt pristilskudd til salgslagene på Fiskeriavtalen for 2000.

Andre tilskuddsordninger

I tillegg er det utbetalt føringstilskudd til biprodukter under torskefisket.

For øvrig vises til tilskuddsregnskapet gjengitt i beretningen, når det gjelder totalt utbetalt tilskudd, og tildelte midler for 2000.

3.2.7 Andre saker

Retningslinjer for Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag –Auksjon av fisk fra lagersted På land (lagersalg)

1. Innmelding til laget

Fartøyer som skal losse fisk til lager for salg på auksjon gjennom Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag, skal i god tid, minimum 24 timer, før landing melde fangsten inn til lagets kontor i: FOSNAVÅG, BUD ELLER ÅLESUND.

Når landing skjer i helg eller på helligdag eller like over helg/helligdag, må innmelding skje før helg/helligdag innenfor lagets ordinære arbeidstid.

Innmeldingen skal inneholde oversikt over sortering og kvantum. Laget skal underrettes om lossested før fartøyet ankommer lossested.

2. Lossested

Lossested for fangst som skal bys ut på auksjon i henhold til disse bestemmelser, må være utenom anlegg tilhørende kjøper innført i kjøperregisteret, jfr. Fiskeridepartementets forskrift av 19.9.1997 om registrering som kjøper i første hånd av råfisk m.v. Oversikt over aktuelle lagersteder kan fås ved henvendelse til laget. Fartøyet kan selv velge lossested innenfor ovennevnte begrensninger.

Straks lossing er foretatt, skal losseansvarlig ved lagersted fylle ut landingsseddel autorisert av laget, som underskrives av fisker/leverandør og representant fra lagersted. Mottaks-/lagersted er ansvarlig for forskriftsmessig innveiing/prøvetaking av fangst.

3. Landingsseddel

Landingsseddelen danner grunnlaget for de kvanta og sorteringer som skal auksjoneres. Fisker og mottaks-/lagersted er ansvarlig for at landingsseddel blir korrekt utfylt og at kopi av landingsseddel snarest sendes pr. telefax til laget, på telefax nr. 70 10 24 10 (Ålesund). Lagersted sender deretter lagets kopi (grå del) pr. post sammen med lagerstedets innfrysningsjournal.

Fartøy som har fisket i flere kvoteområder på samme tur skal føre en landingsseddel for hvert område. Fangstdagbokens turnummer skal påføres landingsseddel før fartøyet forlater mottaksstedet.

For øvrig vises til forskrift av 5.9.1990 om sluttseddel/bryggeseddel og mottaksjournal. Herav framgår fartøyets plikt til oppbevaring av sluttseddel/ bryggeseddel om bord etter levering. Ved auksjon fra lagersted som beskrevet her, godkjennes at omtalte landingsseddel autorisert av salgslaget oppbevares om bord som en foreløpig erstatning for bryggeseddel/sluttseddel inntil rederi har mottatt sluttseddel fra lagets kontor.

4. Utgiftsfordeling rederi/kjøper

Kostnader til lossing, inn på lager/innveiing og evt. pallbokser samt lagerleie for losseuke (korttidsleie) dekkes av fisker. Dersom salgstidspunkt faller senere enn nevnte grunnlag for korttidsleie, må fisker også dekke ytterligere lagerleie fram til salgstidspunkt. Fisker er også ansvarlig for forsikring av varepartiet inntil salget er avgjort. Kjøper dekker kostnader ut av lager, paller, krympeplast, transport, forsikring og lagerleie påfølgende uke etter salgstidspunkt.

Avtalt pris for ombordfrosne produkter gjelder for levert vekt uten fratrekk for vann. Det er en forutsetning at varene skal være innfrosset om bord etter forsvarlig avsiling etter vasking og uten tilsetting av noen form for glassering. Dersom det ved levering oppstår tvist om vanninnhold, må dette beregnes på grunnlag av tineprøve.

5. Tineprøver

Fangstene auksjoneres med basis i fangstsortering foretatt om bord i fartøy, fortrinnsvis slik at vektprøver for fastsettelse av gjennomsnittsvekt er tatt om bord før innfrysing. Etter behov vil laget anmode fryselager om under lossing å ta ut tineprøver for kontroll av sortiment, der fiskeslag og antall blokker utpekes av laget etter samråd med reder.

6. Auksjon

Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag kan i samarbeid med fisker dele opp auksjon av fangsten i flere pakker. Utbudet skjer pr telefax til interesserte kunder. Utbudene påføres tidsfrist for budgivning. Fiskers minste prisforlangende kan påføres utbudet.

7. Salgsbekreftelse

Straks salget er avsluttet, mottar kjøperen bekreftelse fra laget på dette. Dersom kjøper på forhånd ikke har ordnet med garantistillelse for oppgjør presiseres samtidig at formell salgsbekreftelse ikke utstedes før garanti fra kjøper foreligger.

Kjøpere av slike fangster må stille bankgaranti for riktig oppfyllelse av inngåtte avtaler, eller innbetale fangstverdien umiddelbart til laget. Dersom slik sikkerhet for oppgjør ikke foreligger senest neste virkedag etter inngått avtale, kan partiet eventuelt tilbys kjøper med nest høyeste bud. Laget kan imidlertid avgjøre om det i slike tilfeller er hensiktsmessig å avholde nytt utbud. Salgsbekreftelse og sluttseddel utstedes ikke av laget før garanti eller oppgjør er stilt til lagets disposisjon. Når salgsbekreftelse er oversendt kjøper er avtalen bindende for fisker og kjøper. Først når sikkerhet er brakt i orden og salgsbekreftelse er oversendt kjøper frigir laget partiet fra fryselager.

8. Reklamasjon

Dersom varene ikke er i samsvar med inngått salgsavtale, er fisker/reder selv ansvarlig for eventuelle reklamasjoner. Eventuelle reklamasjoner må framsettes skriftlig fra kjøper til fisker/rederi med kopi til Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag uten ugrunnet opphold og senest 14 dager etter at salgsbekreftelsen er mottatt. Det er en forutsetning at eventuell reklamasjon framsettes mens varen ennå befinner seg på lager i Norge tilgjengelig for inspeksjon. I samsvar med dette påhviler det kjøper en plikt til å undersøke varen innen tidsfristen og/eller før varen tas ut av lager for eksport. Kjøper kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde ha oppdaget ved undersøkelsen med mindre leverandør har opptrådt grovt uaktsomt. Kjøper som vil reklamere skal gjøre dette direkte til fisker, slik at fartøyet kan være representert ved kontrollinspeksjon av partiet. Eventuell korrigering av landingsseddel (og evt. sluttseddel) som følge av reklamasjon skal utføres av laget i henhold til avtale mellom kjøper og selger.

Produktavgiften

Fra og med 1. januar 2000 er produktavgiften satt opp med 0,2 % til 3,4 %. Videre er det meddelt at produktavgiften fra og med 1. januar i 2001 skal være 3,8 %.

Representasjon i lagets styrende organer

Sunnmøre Kystfiskarlag og Norsk Sjøoffisersforbund har på nytt tatt opp spørsmålet om representasjon i lagets styrende organer i brev av h.h.v. 11.1.2000 og 27.1.2000.

Lagets styre behandlet saken på møte den 17.3.2000, og bestemte at spørsmålet på nytt skulle sendes faglagene i lagets distrikt for uttalelse.

Laget har mottatt uttalelse fra Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag i brev av 4.4.2000. Faglaget fastholder sitt tidligere standpunkt om at salgslagets styrende organer har en slik sammensetning i dag at en ivaretar alle fartøygrupper, og finner derfor ikke grunnlag for å imøtekomme søknaden fra Sunnmøre Kystfiskarlag og Norsk Sjøoffisersforbund om representasjon.

I brev av 4.5.00 uttaler Norsk Sjømannsforbund Region Midt-Norge blant annet at forbundet vil på nytt tilrå at salgslaget oppnevner et utvalg som utreder representasjonen i salgslagets styrende organer. Videre uttaler forbundet at i utvalget som skal utrede representasjonen, bør det være med representanter fra faglagene og som faglagene selv oppnevner. En endring av representantskapet/lagets styre må ikke få følger for representasjonen for de etablerte organisasjoner.

På bakgrunn av ovennevnte uttalelser finner styret ikke grunnlag for å ta saken opp igjen på lagets representantskapsmøte i 2001.

Norges Fiskarlag – vederlag for tjenester 2000

På styremøte den 28. juni 2000 vedtok styret at laget skulle utbetale Norges Fiskarlag kr. 170.000,– som vederlag for utførte tjenester i 1. halvår år 2000.

Salgssjef

Salgssjef Bjørnar Huse har sagt opp sin stilling i laget i brev av 31. mai 2000. Huse har en oppsigelsestid på 6 måneder. Bjørnar Huse sluttet i sin stilling som salgssjef i laget den 30. november 2000. På bakgrunn av oppsigelsen ble stillingen utlyst i samarbeid med Møre og Romsdal Bedriftsrådgivning i første uke av august måned. Som ny salgssjef i laget ble ansatt Jon J. Grimstad f. 27.11.69. Grimstad kommer fra stillingen som prosjektleder for fiske og fangst i Fiskerinæringens Felles Kompetansestyre (FFK) i Trondheim. Grimstad er opprinnelig fra Herøy kommune og begynte som salgssjef i laget den 20. nov. 2000.

Fiskernes hus AS i Ålesund

Da salgslaget har kjøp totalt 90 aksjer i Fiskernes Hus AS ba laget om å få et medlem inn i husstyret. Dette ble vedtatt, og kontorsjef Alf Furland er lagets medlem i styret for huset.

Norfishing 2000

I august måned hadde salgslaget en stand på Norfishing 2000, sammen med Vest-Norges Fiskesalslag. Laget er godt fornøyd med besøket på standen og synes at man har god nytte av å delta. Pr-verdien for salgslaget ved å ha en egen stand på fiskerimessen er også viktig. Styret har bestemt at laget også skal delta på Norfishing 2002 med egen stand.

Møte med kjøper-organisasjonene i år 2000

Under minsteprisdrøftelsene med kjøperorganisasjonene den 20. januar 2000, ble det også drøftet og diskutert følgende tema:

  • Endring av reduksjonsprosenten av pris for småfisk.

  • Kredittforsikring for kjøperne.

  • Kveisproblematikken.

Kredittforsikring er gjennomført. De to andre temaer vil bli tatt opp igjen på et senere tidspunkt.

Direkteleveringer fra utenlandske fartøy

I 1999 nektet firma Fjordlaks A/S å fylle ut fiskesedler og å betale lagsavgifter for fangster mottatt fra russiske fartøyer. Firmaet stillte spørsmålet om det var de som kjøper av fisken eller den som hadde kjøpt fisken av utenlandske fiskefartøy som sto ansvarlig for å fylle ut sluttseddel og betale lagsavgifter til salgslaget. Salgslaget holdt fast på tidligere praksis at det var kjøper (mottaker) av fangsten i Norge som sto ansvarlig for dette. Etter at saken hadde vært gjennom Fiskeridirektoratet, som for øvrig ga laget medhold i sitt syn, ble den anket til Fiskeridepartementet. I sitt brev av 22.12.99 kom Fiskeridepartementet først til den konklusjon at norske kjøpere som kjøper fisk fra utenlandske fiskefartøyer utenfor NØS er ikke omfattet av salgslagenes omsetningsrett, selv om fisken skal bringes til Norge. Tilsvarende kjøp innenfor NØS ble ansett for å være innenfor salgslagenes omsetningsrett. I et nytt brev av 12.1.2000 sier Fiskeridepartementet at de vurderinger som ble gjort i brev av 22.12.99 bygger på et rettskildegrunnlag som ikke er klart og entydig og var således fremkommet under tvil. Videre sier Departementet i samme brev at etter at saken er drøftet nærmere i møte den 10.1.00 er det brakt på det rene at salgslagene har en langvarig og fast praksis for at også slik omsetning i internasjonalt farvann er underlagt salgslagenes omsetningsrett. Departementet legger til grunn at det foreligger en klarere praksis fra salgslagene enn først antatt, med grunnlag i Råfisklovens § 2, 2.ledd. Gitt utgangspunktet om at vurderingene som er referert ovenfor fremkom under tvil, har utfallet av en ny vurdering av foreliggende rettslige argumenter, resultert i en endret oppfatning. Det legges således til grunn at også norske kjøperes kjøp av fisk fra utenlandske fiskefartøyer utenfor NØS er omfattet av salgslagenes omsetningsrett, dersom fisken bringes til Norge. I de tilfeller hvor fisken reelt er landet i utlandet, vil senere transport av fangsten til Norge, i samsvar med praksis, regnes som import og dermed falle utenfor salgslagenes omsetningsrett.Så til spørsmålet om hvem som er ansvarlig for å fylle ut fiskeseddel og betale lagsavgift til salgslaget.

I et brev av 8.6.00 fra Fiskeridepartementet til Ocean Trawler sier Departementet følgende:

– sitat: Departementets konklusjon innebærer en presisering av at det er omsetningen på feltet som i denne sammenheng er relevant i forhold til regelverket for førstehåndsomsetning. I relasjon til saksforholdet i klagesakene betyr det at Departementet legger til grunn at Ocean Trawlers er førstehåndskjøperen og adressat for de forpliktelser som påhviler kjøpere av fisk i første hånd. – sitat slutt.

I skrivende stund står saken som følger:

På bakgrunn av Fiskeridepartementets nevnte skriv har firma Fjordlaks AS nektet å fylle ut sedler og betale avgifter for kjøpte fangster. Firmaet har videre forlangt å få tilbakebetalt de avgifter som tidligere er betalt og ikke er foreldet etter loven. Firmaet har tatt ut stevning mot salgslaget i denne sak. P.g.a. den utvikling som har vært, har firmaet foreslått forlik under forutsetning av at avgiftene blir tilbakebetalt. Foreløpig er denne saken stilt i bero.

Firma Ocean Trawlers AS nekter også å utferdige sedler og å betale avgifter, da de hevder at disse landinger er import og ikke såkalte direktelandinger. Dette til tross for Fiskeridepartementet nevnte brev av 8.6.00 til firmaet.

Salgslaget har gjennom sin advokat tatt ut forliksklage til Frogn Forliksråd og innklaget Ocean Trawler AS. Dette på bakgrunn av Fiskeridepartementets brev av 8.6.00.

Den 27. juni 2000 ble det avholdt et møte mellom Fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet, Norges Fiskarlag og Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd.

På møtet ble det fremholdt at den presiseringen som Departementet hadde gjort i saken, kunne innebære en fare for at det utvikles omsetningsformer som kan skape usikkerhet med hensyn til ressurskontroll og salgslagenes omsetningsrett.

Det ble på nevnte møte besluttet å nedsette en arbeidsgruppe bestående av representanter fra samarbeidsrådet, fiskarlaget, direktoratet og departementet. Arbeidsgruppen skal:

  • Utrede hvilke problemer som kan oppstå i forhold til ressurskontroll og organiseringen av omsetningen.

  • Vurdere mulige løsninger.

  • Utrede hvilke muligheter som ligger i gjeldende regler for å realisere disse.

  • Foreslå eventuelle endringer i reglene som gruppen anser nødvendig, herunder eventuelle lovendringer.

Gruppen hadde sitt første møte i september, og siste møte i november måned 2000.

Arbeidsgruppen har i en utredning datert 4.12.00 konkludert med at Råfiskloven hjemler den praksis som har vært fulgt, men at denne praksis tydeliggjøres i form av en forskriftsregulering.

Årsmøtesak 7/2000

Følgende tilleggsforslag fra repr. Roar Wolstad ble vedtatt oversendt styret:

«Laget bør ansette en person som spesielt skal ta seg av salg og markedsføring av uvanlige arter og biprodukter, og på den måten bedre omsetningsmulighetene.»

Saken ble drøftet på styremøte den 21. sept. 2000, og styret gjorde følgende vedtak:

«Forslaget fra repr. Roar Wolstad om ansettelse av en person som spesielt skal ta seg av salg og markedsføring av uvanlige arter ble drøftet. Styret finner på det nåværende tidspunkt det ikke formålstjenlig å ansette en person, men vil fortløpende vurdere salgsavdelingens bemanning og funksjon, og at salg av uvanlige arter tilligger salgssjefen å jobbe med.»

Emballering av fisk som er frosset inn om bord

Fiskeridirektoratet har i K-melding 4/2000 gitt følgende utfyllende regler, med hjemmel i Kvalitetsforskrift for fisk og fiskevarer av 14.06.96 § 24–1:

Under forutsetning av at fisk som er frosset om bord i norske fartøy leveres direkte fra fartøyet til den virksomhet på land i Norge som skal viderebearbeide fisken, tillates følgende håndtering/behandling av fisken:

  • Det tillates at dypfryst fisk (sløyd, ev.hodekappet) lagres uemballert om bord. Det gis her dispensasjon fra Kvalitetsforskrift § 8–7.pkt 2.

  • Før den uemballerte frosne fisken losses fra fartøyet skal den gis en beskyttelse både mot pall og rundt fisk (pallehette, plastfilm eller lignende). Slik beskyttelse regnes ikke som forskriftsmessig emballering og er en dispensasjon fra Kvalitetsforskrift § 20–2 pkt. 1. De frosne fiskeblokkene som er beskyttet med pallehette tillates kun levert direkte fra fiskefartøy til den virksomhet i Norge som skal viderebearbeide fisken. Denne virksomheten gis tillatelse til midlertidig lagring av den dypfryste fisken frem til videre tilvirkning. Det gis her dispensasjon fra Kvalitetsforskriftens §§ 8–7 og 20–2 pkt. 1.

Imidlertid tillates det også at virksomhet som ikke selv har fryselager eller begrenset fryselagerkapasitet mottar frossen fisk beskyttet med pallehette om bord, dersom denne blir levert via et godkjent fryselager (kun produksjonsform 03 frysing) i nærområdet til virksomheten. Det må avsettes egen plass/område på fryselageret for dette råstoffet og denne fisken må til en hver tid kunne indentifiseres. Regionkontoret kan nekte slik fryselagring dersom ovennevnte forutsetninger ikke er oppfylt.

Fartøyets egenkontroll skal ha en instruks for håndtering av uemballert fisk på fryselager om bord (under stuing/lossing) Instruksen skal sikre at fisken om bord håndteres på en hygenisk tilfredsstillende måte som hindrer forurensing av fiskevarene.Det vises her til Kvalitetsforskriftens §§ 1–11, 3–8.2,6–3.1 pkt.2,6–4.2 og 6–4.3.

Om bord i forbindelse med lossing skal det også foretaes merking av fisken. Hver enkelt pall skal merkes ved bruk av for eksempel palleplakat. Merkingen skal inneholde følgende opplysninger: Fartøyets godkjenningsnummer/ registreringsnummer, fiskeart og innfrysingsperiode. Det gies her dispensasjon fra Kvalitetsforskriftens § 21–2.

Det presiseres at i alle andre tilfeller enn de som er beskrevet over skal fisken være forskriftsmessig emballert (eksempelvis kartong og diffusjonssperre eller annen egnet emballasje) under fryselagring om bord.

Ovennevnte dispensasjoner gjelder fra 01.12.2000 frem til 01.05.2001.

Etter denne dato vil Kvalitetsforskriftens krav til emballering av ombordfrossen fisk bli håndhevet fullt ut også ved fryselagring om bord i fiskefartøy.

Maritim dag år 2000

Salgslaget deltok på Maritim Dag 2000 på Høyskolen i Ålesund. Laget stillte med egen demonstrasjonsvegg, en del brosjyrer og årsmeldinger etc., og ga informasjoner om salgslagets virksomhet og organisasjon. Besøket og vitebegjærligheten fra skoleelevene var stor, og laget ser det som viktig å delta i slike arrangementer. Dette vil også bli fulgt opp i kommende år.

Kredittforsikring – tilbud til kjøpere av fisk i førstehånd

Salgslaget ble i møte 20. jan. 2000 enige med kjøperorganisasjonene NSL, UNIDOS AL/FNL om å sette ned et utvalg som på vegne av laget og kjøperne i lagets distrikt, forhandler frem en rammeavtale om kredittforsikring. Dette som et alternativ til dagens ordning med bankgaranti. Etter konsultasjoner med bl.a. Sildesalgslaget tok utvalget kontakt med følgende kredittforsikringsselskap:

  • NCM, Hermes Kredittforsikring og Gerling.

Alle selskapene fikk forelagt kriteriene, skissert av salgslaget for en slik rammeavtale. Etter møter med selskapene og drøftelse om avtalens innhold, satt utvalget igjen med 2 tilbud, Hermes og Gerling. Etter nøye vurdering av avtalen falt valget på Gerling Nordic Kreditforsikring AS, som hadde det beste tilbudet. Alle betingelser i salgslagets forretningsregler er oppfylt i forbindelse med sikkerhetsregler, renteberegning og inkassorutiner.

(Vilkårene i avtalen er ikke tatt med i dette vedlegget til Stortingsmeldingen. Red.)

Bevilgninger foretatt av styret i 2000

Norges Fiskarkvinnelagkr.60.000,–
Organisasjonskurs i S. og R. Fiskarlagkr.25.000,–
Den Norske Matfestivalen 2000kr.20.000,–
Fiskerifaglig opplæringskontor for Nordre Sunnmøre – «Båten, havet og folket»kr.27.000,–
Norges Småkvalfangerlag – Cites møte 2000kr.10.000,–
Prosjektet «Jektefart år 2000»kr.5.000,–
Redningsselskapetkr.30.000,–
Fiskerimuseet i Ålesundkr.4.000,–
Søre Bjørnsund Museumkr.3.000,–
Tilsammenkr.184.000,–

Fiskernes ulykkeskasse

Styret i 2000:

Jan Skjærvø, Trondheim – formann

Hilmar Blikø, Måneset

Otto Benjaminsen, Halsnøy

Kjell Paulsen, Bergen

Utligningssummen var i 2000 kr. 400.000,– Stønadssummene var i 2000 kr. 35.000,– ved ulykkesdød og kr. 40.000,– ved 100 % medisinsk invaliditet som følge av ulykke.

3.2.8 Sluttord

I året 2000 hadde Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag en total omsetningsverdi på 1,963 milliard kroner. Dette er den nest høyeste omsetningsverdi i lagets historie. I forhold til 1999 så er det likevel en nedgang på ca. 94 millioner kroner, eller ca. 4 %, da omsetningsverdien var på 2,057 milliarder kroner.

Totalt omsatt kvantum ble adskillig lavere enn i 1999 og nedgangen var på hele 21.796 tonn rund vekt. Fra 193.151 tonn rund vekt i 1999 til 171.354 tonn i 2000. De største reduksjoner i kvantumet har vært på Sei med hele 10.415 tonn, og Torsk med 4.546 tonn. I tillegg var det nedgang i omsatt kvantum av hyse, blåkveite og uer.

Gjennomsnittsprisene har vist en positiv tendens i år 2000. Totalt har gjennomsnittsprisene for alle fiskeslag sett under ett økt fra kr. 10,65 pr. kg rund vekt i 1999 til kr. 11,46 pr. kg i år 2000. Det vil si en økning i gjennomsnitt på 81 øre pr kg., eller ca. 8 %.

Selv om total omsetningsverdi er den nest høyeste i lagets historie er driftsresultatet i regnskapet negativt. Dette skyldes lave lagsavgifter som trekkes inn fra fisker ved førstehåndsomsetningen. Totalt sett utgjør lagsavgiftene kun 0,56 % av brutto omsetningsverdi.

Gjennom året har omsetningen stort sett gått greit uten store vanskeligheter. Året startet derimot dårlig for kystflåten, med mye dårlig vær og dermed landligge. Kystflåten komme ikke i gang med fisket før i begynnelsen av mars måned.

Prismessig har det vært oppgang på de fleste arter, unntaket er for sei hvor prisene har vist en nedgang i forhold til 1999. Seien har også i år 2000 møtt sterk konkurranse prismessig fra den nordnorske klippfisksei, produsert av notsei, som ligger adskillig lavere i førstehåndspris.

Til tross for dårlig vær og landligge for kystflåten i begynnelsen av året, og til tross for lavere kvoter i år 2000 enn i 1999 har mange fiskere hatt et brukbart år i 2000. Dette skyldes at prisene på førstehånd for de fleste arter har økt i år 2000 i forhold til året før.

Årets regnskap viser et negativt driftsresultat på ca. kr. 294.000,–. Overskuddet før skatter er på ca. 4,5 million kroner. Finansinntektene er på ca. 4,8 million.

Lagets egenkapital pr. 31.12.2000 er kommet opp i ca. 59,– millioner kroner. Fra og med 1. januar 2001 er det gjort endringer i skatte- og avgiftslovgivningen, hvor det går frem at ordningen med sikringstrekk er avviklet. Det vil da si at salgslagene ikke lenger skal trekke inn sikringstrekket med oppgjør, men at det blir utskrevet forskuddsskatt for fiskerne. Bortfallet av sikringstrekk vil redusere salgslagets finansinntekter betraktelig.

Når det gjelder sikring av lagets utestående hos kjøperne er det fra og med 1. januar 2001 innført også kredittforsikring i tillegg til de vanlige bankgarantier som salgslaget har hatt i flere år.

Salgslaget har også i 2000 hatt et godt og fruktbart samarbeid med andre salgslag gjennom Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd. I dette forum har det vært tatt opp og diskutert felles saker, blant annet når det gjelder rammebetingelser og førstehåndsomsetningen. Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd er et viktig forum for i felleskap å kunne forsvare best mulig fiskernes opparbeidede rettigheter.

Laget har som tidligere også i 2000 samarbeidet med Norges Råfisklag (sone 9) og Vest-Norges Fiskesalsalg med felles-auksjoner.

Salgslaget har i 2000 også hatt møter med kjøperorganisasjonene: A/L Unidos – FNL,Ålesund og NSL. I tillegg til de årlige minsteprisdrøftelser har man tatt opp og diskutert saker av felles interesse.

Videre har salgslaget hatt et godt samarbeid både med Norges Fiskarlag, Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag, Aalesunds Rederiforening og Norsk Sjømannsforbund, avd. Ålesund.

Salgslaget hadde også i år 2000 egen stand på fiskerimessen NORFISHING i Trondheim. Besøket på salgslagets stand var tilfredsstillende, og man fikk presentert laget på en god måte. Det er viktig at laget som det nest største salgslaget innen torskesektoren presenterer seg overfor offentligheten, og styret har derfor bestemt at laget også på Norfishing 2002 skal ha en egen stand.

Den 14. og 15. Juni 2001 skal salgslaget arrangere møte i Ålesund for Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd. Dette forum består av alle salgslagene i torskesektoren, samt Norges Sildesalgslag og med deltagelse fra Norges Fiskarlag. De som møter fra hvert salgslag er styreformann og direktør. Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd har to faste årlige møter, et om våren og et om høsten.

Kvote/seddelkontroll i salgslagets distrikt har vært fulgt opp som tidligere år. Salgslaget kontrollerer fiskesedlene mot tildelt kvote, og fatter inndragningsvedtak i de tilfeller hvor overfiske finner sted. Salgslagets omsetningssystem er tuftet på auksjonsprinsippet og innmeldingsplikten. Dette omsetningssystemet er innarbeidet over 40 år. Innmeldingsplikten sørger for at fangsten er gjenstand for bud fra alle kjøperne i laget i prinsippet. Ingen vet hvem som får tilslaget og dermed hvor fangsten

leveres før etter auksjonen. Dette systemet er transparent i forhold til Fiskeridirektoratet, som kan disponere sin kontrollinnsats deretter. Etter at salget har funnet sted legges resultatet inn på egen salgsjournal som er tilgjengelig for alle kjøperne. I tillegg blir fangstene med båtnavn, art og kvantum sendt til pressen fortløpende fra vårt innmeldingssystem.

I tillegg til å informere om vårt kontrollsystem har også salgslagets styre foreslått for Fiskeridepartementet følgende forenklinger av regelverket:

  • Samlekvote for kystflåten.

  • Bifangstavregning pr. tur ved landing for alle fartøyer over 28 meter.

  • Ny og bedre fangsdagbok tilpasset den enkelte fartøygruppe.

  • Enklere regelverk ved utforming og godkjenning av rister i bruk i trålflåten, og kortere behandlingstid ved godkjenning av ristene.

Selskapet driver førstehåndsomsetning av fisk og fiskeprodukter i Sunnmøre og i Romsdal.

I årsregnskapet er fortsatt drift forutsetningen lagt til grunn da det etter styrets oppfatning ikke er forhold som tilsier noe annet.

Arbeidsmiljøet i bedriften anses tilfredsstillende.

Sykefraværet i 2000 var på 223 dager hvilket tilsvarer 5,9 % av total arbeidstid. Det meste av sykefraværet skyldes at en ansatt tok en stor operasjon og en annen ansatt var sykemeldt p.g.a. graviditet.

Det var i 2000 ikke noen personskader.

Selskapet hadde i 2000 ingen større skader eller ulykker på sitt materiell.

Bedriften forurenser ikke det ytre miljø.

Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet en tilfredsstillende beskrivelse av selskapets stilling pr. årsskiftet. Effekten av implementering av ny regnskapslov fremgår av note 1. Kontantstrømmen i 2000 var positiv, jfr. kontantstrømoppstillingen.

Etter styrets oppfatning er selskapets finansielle stilling god. Selskapets egenkapitalandel er 20 %.

Styret foreslår at årets overskudd disponeres slik:

Til felleseid andelskapital :kr.739.297,–
Annen egenkapital:kr.2.435.050,–
Totalt:kr.3.174.347,–

Selskapets frie egenkapital er kr. 48, 8 mill.

Til slutt vil styret takke alle fiskere for god innsats på havet i 2000, og ønske lykke til på havet videre i år 2001.

Videre vil styret takke lagets ansatte for det arbeid og den innsats som er nedlagt for salgslaget i året som nå ligger bak oss. Styret vil videre takke faglagene i lagets distrikt og alle andre forbindelser for samarbeidet i 2000, og håper på fortsatt godt samarbeid i årene som ligger foran oss.

Til forsiden