7 Avkastningskrav og utbytte

7.1 Avkastning og utbytte - ulike begreper med ulikt innhold

Avkastningskrav og utbyttepolitikk er viktige ledd i eieroppfølgingen av ethvert selskap. Dette gjelder også for staten som eier av statlige selskaper som Posten Norge AS.

I denne sammenhengen er det viktig å skille mellom begrepet avkastning, som gir uttrykk for verdiskapingen i et selskap, og begrepet utbytte, som er den delen av avkastningen som tas ut av eieren av selskapet.

Staten har som eier investert store beløp i de statlige selskapene i form av innskutt kapital og eventuelt tilbakeholdt overskudd. I prinsippet kunne staten ha brukt denne kapitalen til andre formål. Kapitalen har derfor en kostnad som tilsvarer kapitalens alternative verdi for eieren. Avkastningskravet blir definert som den forventede alternative avkastningen som kunne vært oppnådd på annen måte til samme risiko.

Utbyttepolitikk blir definert som langsiktige retningslinjer for hvordan avkastningen fra et selskap skal anvendes, eller hvor mye som skal betales ut til eieren og hvor mye som skal kunne holdes tilbake i selskapet til bruk for investeringer, drift eller fondsoppbygging. For staten som eier legges det til grunn at utbyttepolitikken skal støtte opp under et overordnet mål om verdiskaping over tid.

7.2 Krav til avkastning

Regjeringen forutsetter at avkastningskravet for denne type statlige selskaper i størst mulig grad bør bli utformet etter samme prinsipper som for private selskaper. Dette er blant annet begrunnet med hensynet til konkurransen og effektiv ressursallokering.

I St.meld. nr. 16 (1999-2000) gikk Samferdselsdepartementet inn for at det skulle fastsettes avkastningskrav for Posten basert på kapitalverdimodellen, med krav til en egenkapitalavkastning på 9,2 pst. etter skatt på bokført verdi av egenkapitalen. For å sikre selskapet stabile rammebetingelser ble det lagt til grunn som en hovedregel at avkastningskravet skal ligge fast i en periode på 3-5 år, med mindre det før den tid skjer vesentlige endringer i de faktorer som påvirker kravet. På grunn av økt risiko tilknyttet utfordringene selskapet stod overfor, samt en verdivurdering av selskapet i 2000 som indikerte en langt høyere verdi på selskapet enn det den bokførte egenkapitalen tilsa, valgte Samferdselsdepartementet å skjerpe kravet til avkastning til 10,8 pst. etter skatt, jf. St.meld. nr. 26 (2000-2001).

I tabell 7.1 gis en oversikt over kravet til avkastning og oppnådd avkastning i perioden 2000-2002. Avkastningen i 2001 må ses i lys av at Posten solgte en betydelig del av selskapets eiendomsmasse. Justert for engangseffekter var egenkapitalavkastningen i 2001 på 4,9 pst. eller 102 mill. kroner.

I verdivurderingen i 2003 er det lagt til grunn et avkastningskrav på totalkapitalen etter skatt på 9,2 pst, hvilket representerer en økning i forhold til avkastningskravet i verdivurderingen fra 2002 som var på 8,8 pst. Endringen i avkastningskravet skyldes økt risikopremie grunnet større usikkerhet i markedet. Samtidig er den risikofrie renten satt noe lavere.

Avkastningskravet på totalkapitalen som er lagt til grunn i verdivurderingen i 2003 gir et avkastningskrav basert på markedsverdi av egenkapitalen i morselskapet på 13,5 pst. Med en antatt markedsverdi på 2 939 mill. kroner innebærer dette et krav til avkastning på 397 mill. kroner, hvilket er et noe lavere beløp enn det Samferdselsdepartementets gjeldende avkastningskrav vil implisere.

Et avkastningskrav bør som nevnt som hovedregel ligge fast i en periode på 3-5 år, med mindre det før den tid skjer vesentlige endringer i de faktorer som påvirker kravet. En overordnet samlet vurdering av de ulike faktorene som fastsetter avkastningskravet tilsier at det ikke er behov for å endre avkastningskravet. Samferdselsdepartementet foreslår derfor at kravet til avkastning videreføres i kommende planperiode.

7.2.1 Forventet avkastning i kommende planperiode

Stortinget tilførte i 2002 selskapet 1 660 mill. kroner i egenkapital, jf. Innst. S. nr. 224 (2001-2002), for å styrke Posten foran de store utfordringer selskapet står overfor, med fremtidig liberalisering av brevmarkedet, økt bruk av elektroniske substitutter og en skjerpet konkurransesituasjon på andre markedsområder. Økningen i selskapets egenkapital medfører isolert sett at kravet til avkastningsbeløpet øker. Postens prognoser for kommende periode tilsier at avkastningen på selskapets egenkapital vil ligge under dette avkastningskravet. Det forventes imidlertid i verdivurderingen av selskapet i 2003 at selskapet vil oppnå tilfredsstillende avkastning på lengre sikt, under forutsetning av at investeringsnivået holdes lavt og at personalkostnadene holdes under kontroll, jf. 6.4.

Samferdselsdepartementet har forståelse for at det vil ta tid før nye tjenester vil kompensere for forventet inntektsbortfall på de eksisterende tjenestene. Det samme gjelder virkningen av nye investeringer. Samtidig vil selskapets innbetaling av underdekningen til Statens pensjonskasse på 1475 millioner kroner i 2003, samt premieøkning og tilhørende arbeidsgiveravgift, belaste Postens soliditet og påføre virksomheten økte finanskostnader i årene som kommer. Samferdselsdepartementet forutsetter at Postens strategier på sikt bidrar til å sikre høy avkastning på kapitalen som er investert i selskapet.

7.3 Prinsipper for fastsetting av utbytte og utbyttenivå

Både for staten som eier og for styret i Posten er det viktig å kunne legge til grunn en langsiktig, forpliktende og stabil utbyttepolitikk. Dermed blir det lettere å treffe riktige beslutninger om for eksempel lånebehov og investeringer med virkning for selskapet på både kort og lang sikt. Det bør bare bli gjort avvik fra utbyttepolitikken dersom det skjer vesentlige endringer i de forutsetninger som er lagt til grunn for utbyttepolitikken.

Posten står foran betydelige lønnsomhetsutfordringer i årene som kommer, hvilket fordrer at selskapet gjennomfører ytterligere kraftige effektiviseringer samtidig som nye inntektskilder må sikres. Departementet mener at en videreføring av dagens utbyttepolitikk vil bidra til å sikre Posten finansiell fleksibilitet som gjør konsernet i stand til å tilpasse seg endringer i markedssituasjonen, og til å gjennomføre nødvendige investeringer. Ut fra dette vil Samferdselsdepartementet foreslå at man for planperioden 2003-2005 fortsatt legger til grunn en utbyttepolitikk med krav om et utbytte som svarer til 30 pst. av resultatet etter skatt.

Posten vil ved utgangen av planperioden 2003-2005 være i ferd med å ferdigstille de store omstillingstiltakene. Samtidig har Posten per i dag oppnådd selskapets målsetning om en egenkapitalandel på 40 pst. Samferdselsdepartementet mener derfor at ovennevnte utbyttepolitikk bør endres i neste planperiode, dvs. fra regnskapsåret 2006, slik at utbyttet fra dette tidspunkt beregnes som statens innlånsrente multiplisert med egenkapitalen, begrenset oppad til 75 pst. av overskuddet etter skatt. Verdien av egenkapitalen, som er grunnlaget for beregningene, bør i Postens tilfelle være basert på eksterne verdivurderinger av egenkapitalen. Fordi verdivurderingene vil kunne variere fra år til år vil det være hensiktsmessig å legge verdigrunnlaget fast i en periode på 3-5 år før den revurderes for å oppnå større forutsigbarhet. Denne modellen vil gi en utbyttepolitikk hvor utbyttet i større grad er uavhengig av selskapets resultater og som dermed kan gi mer forutsigbare inntekter for staten. I tillegg gis selskapet klare incentiver til å fokusere på lønnsomhet. Modellen tar også finansielle hensyn ved at det normalt ikke vil bli krevd utbytte dersom selskapet går med underskudd og ved at selskapet alltid vil få beholde en andel av et ev. overskudd.