St.meld. nr. 11 (2003-2004)

Om virksomheten til Posten Norge AS

Til innholdsfortegnelse

8 Banktjenester i postnettet

Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 82/Innst. O. nr. 65 (2001-2002) ble det vedtatt en egen lov om tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norge AS' ekspedisjonsnett, jf. lov av 21. juni 2002 nr. 44. Mens det tidligere var lovfestet at kun én finansinstitusjon skulle gis enerett og plikt til å tilby grunnleggende banktjenester i hele Postens ekspedisjonsnett, er henvisningen til enerett fjernet i den nye lovbestemmelsen. Posten vil dermed selv kunne vurdere om det er aktuelt å inngå avtale med én eller flere finansinstitusjoner for å dekke forpliktelsen. Det var likevel lagt til grunn at Posten, inntil konsekvensene av en mulig bruk av flere banker var nærmere vurdert, viderefører dagens ordning med at én bank har plikt og enerett til å tilby grunnleggende banktjenester gjennom selskapets ekspedisjonsnett. Gjeldende avtale med DnB/Postbanken utløper ved utgangen av 2005, og konsekvensene for denne avtalen skulle også være med i vurderingen.

I Ot.prp. nr. 82 er det dessuten uttalt at det på sikt bør vurderes om Postens forpliktelser, på grunn av utviklingen i bankmarkedet og endrede kundebehov, for eksempel kan begrenses til de deler av ekspedisjonsnettet som befinner seg i geografiske områder der det ikke tilbys grunnleggende banktjenester gjennom andre kanaler. Konsekvensene av dette for kundene, Posten og bankene må være utredet nærmere før det kan være aktuelt å foreslå endringer i dagens forpliktelse. Det må også vurderes hvordan slike endringer skal løses praktisk, eventuelt gjennom lovregulering.

Posten Norge AS har vist til at åpningen av Postens ekspedisjonsnett for én eller flere leverandører av bank- og finanstjenester uten at disse gis plikt til å tilby grunnleggende banktjenester i hele nettet, vil styrke Postens mulighet til å kunne levere grunnleggende posttjenester gjennom hele nettet, samtidig som kundene sikres like gode eller bedre tjenester enn tidligere. Posten mener videre at den nye loven ikke vil medføre konsekvenser i avtaleperioden med hensyn til DnBs plikt og enerett til levering av grunnleggende banktjenester gjennom hele det fysiske nettet. Dessuten mener Posten at en mulig avgrensning av tilbudsplikten til å gjelde visse strøk av landet, ikke vil ha konsekvenser for tilbudet av banktjenester gjennom Postens nett. Posten viser til at under forutsetning av at Posten oppnår et mer robust forretningsmessig fundament og bedret lønnsomhet i den fysiske salgs- og servicekanalen, vil det ikke være aktuelt for Posten å kun tilby grunnleggende banktjenester i de deler av det fysiske salgs- og servicenettet som befinner seg i geografiske områder der slike banktjenester ikke tilbys gjennom andre aktørers fysiske salgs- og servicekanaler.

Ved å oppheve eneretten for én finansinstitusjon, kan man risikere at ingen banker ønsker å gå inn i ordningen nettopp fordi de ikke får enerett. En mulig konsekvens av en omlegging etter lønnsomhetskriterier kan derfor bli at tynt befolkede områder kan risikere å stå uten noen banktjenester. Posten peker her på at selskapet vil være bundet til å oppfylle samfunnspålagte forpliktelser slik det fremgår av loven om tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norge AS' ekspedisjonsnett. Posten peker videre på at loven ikke utelukker at Posten kan gi enerett til bare én leverandør av finanstjenester, hvis Posten mener det er den mest hensiktsmessige løsningen for å oppfylle plikten. Med det som er sagt ovenfor, mener Posten dessuten at en mulig avgrensning av tilbudsplikten til å gjelde visse strøk av landet, ikke vil ha konsekvenser for tilbudet av banktjenester gjennom Postens nett.

Det kan hevdes at Postens forpliktelse til å sikre et tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom hele sitt ekspedisjonsnett, er en unødig vidtgående forpliktelse, sett på bakgrunn av at et slikt banktilbud i de fleste deler av landet vil være sikret uten noen offentlig regulering. En mulighet er derfor at tilbudsplikten for Posten avgrenses til ekspedisjonssteder med en viss minimumsavstand til nærmeste alternative bank. Ellers bør konkurransemessige hensyn langt på vei være ivaretatt gjennom den generelle konkurranselovgivningen. Eventuelt kan man innta en bestemmelse i nevnte lov om banktjenester i Postens nett om at Posten skal søke å unngå at inngåtte avtaler bidrar til å svekke konkurransen i ett eller flere områder.

Posten mener at en avgrensning av tilbudsplikten til å gjelde ekspedisjonssteder med en viss minimumsavstand til nærmeste alternative bank vil bli mindre oversiktlig og mer uforutsigbar for Posten å forholde seg til. I praksis vil det, etter Postens mening, kunne bety at plikten vil variere med andre bankers relokalisering og eventuelt nedleggelse av bankfilialer. Dersom Posten med sine samarbeidspartnere (bank og detaljhandelskjeder) tilpasser seg den nevnte avgrensningen, kan man slik Posten ser det, oppleve at relokalisering av en eller flere andre bankfilialer har som konsekvens at Posten ikke lenger oppfyller den lovpålagte plikten.

Posten viser til at en slik tilpasning ikke er en aktuell problemstilling for selskapet. Posten anser det imidlertid som prinsipielt svært betenkelig hvis loven formuleres slik at den åpner for en tilpasning som i neste omgang kan vise seg å være lovstridig på grunn av andre aktørers beslutninger. Med en eventuell geografisk avgrensning av tilbudsplikten, er det svært viktig for Posten at denne ikke formuleres slik at den samtidig legger føringer på selve nettstrukturen. En slik konsekvens vil ifølge Posten virke sterkt konkurransevridende i Postens disfavør, og i betydelig grad svekke attraktiviteten til Postens ekspedisjonsnett som fremtidig salgs- og servicekanal for leverandører av finanstjenester.

Når det gjelder spørsmålet om Posten bør søke å unngå at inngåtte avtaler bidrar til å svekke konkurransen i ett eller flere områder, mener Posten at det vil skape skjeve konkurransevilkår på markedet og være svært uheldig for Postens posisjon, særlig fordi slike konsekvenser i stor grad vil bestemmes av andre aktørers beslutninger. Posten mener at konkurransemessige hensyn bør ivaretas gjennom det generelle konkurranseregelverket, og ikke gjennom særskilt lovregulering av én enkelt aktør. Posten viser dessuten til at friheten for Posten til eventuelt å inngå avtale med flere banker, vil kunne bidra til å styrke konkurransen i bankmarkedet.

8.1 Samferdselsdepartementets kommentarer

Samferdselsdepartementet viser til at det ved lov av 21. juni 2002 nr. 44 er gitt adgang for Posten til å inngå avtale med flere finansinstitusjoner for å dekke forpliktelsen om å tilby grunnleggende banktjenester i hele Postens ekspedisjonsnett. Ut fra de vurderinger som er gjort ovenfor, mener departementet at det ikke lenger er grunn til å utsette gjennomføringen av lovbestemmelsen. Posten må dermed kunne ha frihet til selv å velge om det er aktuelt å inngå slik avtale med én eller flere finansinstitusjoner.

Når det gjelder spørsmålet om å begrense Postens forpliktelser til å tilby grunnleggende banktjenester til visse deler av ekspedisjonsnettet, mener Samferdselsdepartementet at dette foreløpig ikke bør gjennomføres. Posten mener selv at det for tiden ikke vil være aktuelt å tilby grunnleggende banktjenester kun i deler av ekspedisjonsnettet. Det blir også pekt på at avgrensninger av tilbudsplikten vil bli uoversiktlige og uforutsigbare for Posten, som også mener at slike avgrensninger i betydelig grad vil overføre beslutningsansvaret for Postens forpliktelser til konkurrerende banker.

Samferdselsdepartementet vil dessuten vise til at det i forbindelse med oppfølging av Ot.prp. nr. 41 (2002-2003) Om lov om endringer i lov 29. november 1996 nr. 73 om formidling av landsdekkende postsendinger (postloven) er satt i gang et utredningsarbeid om konsekvensene av en ytterligere liberalisering av markedet for posttjenester i Norge. I mandatet for dette utredningsarbeidet inngår blant annet vurderinger av forpliktelsen til å tilby grunnleggende banktjenester i Postens ekspedisjonsnett. Samferdselsdepartementet mener at det vil være riktig å avvente dette utredningsarbeidet, før det eventuelt foreslås endringer i forpliktelsen til å tilby grunnleggende banktjenester i hele Postens ekspedisjonsnett.

Til forsiden