2 Dagens mottakssystem

Et statlig asylmottak er et botilbud til asylsøkere mens søknaden er til behandling, og til flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag inntil de har fått en bosettingskommune. Det er opp til personene selv om de ønsker å ta i mot tilbudet om innkvartering, men en del ytelser er knyttet til at de oppholder seg i et asylmottak.

Dagens mottaksapparat er bygget opp med ulike typer mottak, og ulike avdelinger for forskjellige beboergrupper innenfor samme mottak. Asylsøkerne er i et transittmottak til helseundersøkelse og asylintervju er gjennomført. Etter det overføres de til ordinære mottak. Hvis de får innvilget oppholdstillatelse, kan de bo i ordinære mottak inntil en kommune kan bosette dem. Får de endelig avslag, har de plikt til å forlate landet, og har derfor ikke lenger rett til å bo i et ordinært mottak. Personer med endelig avslag får tilbud om plass i et ventemottak inntil uttransportering kan foretas. Det gjøres unntak for enslige mindreårige, barnefamilier og syke, som får tilbud om å bo i ordinære mottak også etter endelig avslag. Det finnes to egne mottak for enslige mindreårige asylsøkere. I tilknytning til noen ordinære mottak er det også egne avdelinger for enslige mindreårige asylsøkere, og det er egne avdelinger for personer som trenger særskilt oppfølging og tilsyn. De siste kalles forsterkede avdelinger. I tillegg er det noen øremerkede plasser for personer som kan være utsatt for tvangsprostitusjon eller annen form for menneskehandel.

2.1 Ordinære mottak

Ordinære mottak er som hovedregel bare bemannet innenfor ordinær arbeidstid, mens ventemottak, enslige mindreårige mottak/avdelinger og forsterkede avdelinger i ordinære mottak er bemannet på døgnkontinuerlig basis. Mottakene drives av kommuner, organisasjoner og private operatører i henhold til kontrakt med UDI. Driften er regulert i et Driftsreglement, som regulerer hvilke tjenester driftsoperatøren skal levere.

Alle UDIs mottak er tilbud om innkvartering. UDI har ikke hjemmel til å pålegge noen asylsøkere å bo i et bestemt mottak. Dette gjelder også de forsterkede avdelingene. Men som tidligere nevnt er en del ytelser, som kontantytelser, knyttet til at asylsøkerne bor i mottak. Asylsøkere har ikke krav på ytelser etter lov om sosiale tjenester (sosialtjenesteloven) utover eventuell nødhjelp, fordi de har et tilbud i mottak. De fleste asylsøkere i Norge velger å bo i mottak, men noen bor hos familie eller venner.

2.2 Forsterkede avdelinger

I 2005 ble det etablert forsterkede avdelinger ved fire ordinære mottak. Avdelingene har til sammen 80 plasser og er tilknyttet ordinære mottak som er lokalisert i Sandnes, Hobøl, Levanger og Bardu. De forsterkede avdelingene har blitt utviklet i tett samarbeid mellom Sosial- og helsedirektoratet og UDI, og ved valg av hvilke mottak de forsterkede plassene skal knyttes til, er det tatt hensyn til at de skal ligge i nærheten av et godt fungerende tilbud innen psykisk helsevern.

Selve begrepet «forsterket avdeling» kan gi assosiasjoner til at dette er et mer omfattende tilbud enn det faktisk er. En forsterket mottaksavdeling er et botilbud i mottak som har en høyere bemanning enn ordinære mottaksavdelinger. Det er helsepersonell på mottaket, og på grunn av beboernes særskilte oppfølgingsbehov har de forsterkede mottakene døgnbemanning. Som alle opphold i mottak er også opphold i forsterkede avdelinger et frivillig botilbud.

Overflytting til forsterket avdeling er kun ett av flere tiltak UDI har for å kunne håndtere beboere med psykisk ustabil atferd. Forsterket avdeling er et «styrket» botilbud for beboere med behov for oppfølging utover normal arbeidstid, og ikke en institusjon som primært skal ivareta personer med høy risiko og farlig atferd. For noen personer i denne kategorien vil en plass i en forsterket avdeling være den beste løsningen, men generelt sett er det ikke forutsatt at de forsterkede avdelingene skal ta hånd om personer som anses som farlige. I hvert enkelt tilfelle blir det foretatt en konkret vurdering av hvilke personer som skal bo på en forsterket avdeling. Det gis ikke noe behandlingstilbud i de forsterkede avdelingene. Er det behov for et behandlingstilbud, vil det bli gitt i regi av helsemyndighetene.

Hovedmålgruppen for de forsterkede avdelingene er personer med psykiske lidelser som ikke er så syke at de er innlagt på psykiatrisk institusjon, men som for eksempel er medisinert og går til poliklinisk behandling. I tillegg gis personer med alvorlig somatisk sykdom/ funksjonshemming tilbud om plass i en forsterket avdeling. For disse vil det være en stor belastning hvis de forsterkede avdelingene også skal ta hånd om mange personer som anses som en fare for omgivelsene. UDI har derfor i de fleste tilfellene valgt andre løsninger enn plass i en forsterket avdeling for personer som oppleves som en fare for omgivelsene. Hvis de får et tilbud om å bo i ordinære mottak, har UDI engasjert ekstra vakthold. Det innebærer at vedkommende som anses som en risiko blir fulgt kontinuerlig, både i og utenfor mottaket, og skjermet i forhold til øvrige beboere. I andre tilfeller har UDI gitt driftsoperatøren ekstra midler til å styrke bemanningen i mottaket med flere miljøarbeidere, slik at mottaket kan gi et utvidet aktivitetstilbud og bedre oppfølging. Asylsøkere som har særskilte behov kan også plasseres utenfor mottak, og UDI har derfor kjøpt plasser i private bo- og omsorgssituasjoner som kan gi en oppfølging utover det som gis i en forsterket avdeling.

Når det gjelder den konkrete saken som ble tatt opp i Stortinget, har UDI funnet en egnet løsning.

UDI har nettopp igangsatt en ekstern evaluering av ordningen med forsterkede mottaksplasser. Hensikten med evalueringen er å se hvordan ordningen har fungert, og blant annet vurdere om målsettingene med forsterkede avdelinger har blitt oppfylt. Konklusjonene fra evalueringen skal være klare høsten 2007, og regjeringen vil på dette grunnlaget vurdere behov for tiltak.