St.meld. nr. 39 (1998-99)

Forskning ved et tidsskille

Til innholdsfortegnelse

8 Økonomiske og administrative konsekvenser

Bevilgninger til forskning er en investering som gir betydelig samfunnsmessig og bedriftsøkonomisk avkastning i mange sammenhenger. Dette er nærmere beskrevet i kap. 2.1. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til tallfesting av denne avkastningen, som først kan komme etter mange år.

Regjeringen går inn for å styrke forskningsinnsatsen i Norge, slik at Norge i løpet av 5 år kommer opp på gjennomsnittet i OECD-landene. Dette vil kreve en betydelig realvekst i offentlig og privat finansiering av forskning.

Veksten i offentlige midler skal dels komme gjennom økte ordinære bevilgninger og omprioriteringer på statsbudsjettet, dels gjennom avkastningen av et forskningsfond som blir finansiert gjennom salg av statlige aksjer. Regjeringen har i tilknytning til Revidert nasjonalbudsjett for 1999 foreslått å etablere et fond for forskning og nyskaping fra 1. juli 1999, som ved etableringen får en fondskapital på 3 mrd. kroner. Innpassing av den varslede opptrappingen for øvrig vil bli vurdert i de årlige statsbudsjettene.

For å bidra til vekst i finansieringen fra næringslivet vil Regjeringen, i samsvar med Stortingets ønsker, legge fram spørsmålet om å innføre en FoU-avgift på fiskeri- og havbruksnæringen. Regjeringen har også varslet en avgift på fellestiltak i skogbruket som blant annet vil bli brukt til FoU-formål, jf. St.meld. nr. 17 (1998-99).

Regjeringen har oppnevnt et utvalg ledet av professor Arild Hervik som skal vurdere ytterligere tiltak for å fremme forskning i bedriftene og øke privat finansiering av forskning. Utvalget skal avgi innstilling innen 1. mars 2000. Regjeringen vil vurdere stimuleringstiltak med utgangspunkt i denne innstillingen.

Meldingen skisserer prinsippene for et nytt finansieringssystem for universitets- og høgskolesektoren der den samlede grunnbevilgningen er satt sammen av en undervisningsbevilgning og en FoU-bevilgning. Systemet skal sikre større stabilitet for forskningsbevilgningene og gi økt fleksibilitet, bedre rom for strategisk planlegging og rapportering av forskningsaktiviteten og bedre muligheter for en utvikling av fagdisiplinene uavhengig av studenttall. Først når prinsippene er omsatt til en praktisk budsjetteringsmodell vil det være mulig å konkretisere økonomiske og administrative konsekvenser.

Regjeringen ønsker en bedre kommersiell utnyttelse av forskningsresultater ved universitetene og høgskolene. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil komme med forslag til endringer i lov- eller regelverk som bidrar til at institusjonene engasjerer seg sterkere i kommersiali-seringsarbeidet og som bidrar til at de får en del av det økonomiske utbyttet. Økonomiske og administrative konsekvenser av dette vil bli vurdert når forslagene fremmes.

Regjeringen legger vekt på å benytte eksisterende institusjoner, også når det gjelder forvaltningen av nye tiltak. For å sikre enkel administrasjon av det foreslåtte forskningsfondet, vil fondets midler bli plassert som kontolån til staten, med rente tilsvarende renten på langsiktige statsobligasjoner. Dette vil gi stabil avkastning over tid. Avkastningen av forskningsfondet skal forvaltes og fordeles av Norges forskningsråd.

Norges forskningsråd blir pålagt flere nye eller utvidete oppgaver. I tillegg til å forvalte avkastningen av forskningsfondet, skal Forskningsrådet blant annet utarbeide et forslag til en norsk ordning med «centres of excellence», utvide formidlings- og informasjonstiltak i tilknytning til internasjonalt samarbeid, og utbygge kunnskapsgrunnlaget på en rekke områder. På denne bakgrunn kan det bli nødvendig med en viss styrking av Forskningsrådets administrasjonsbevilgninger.

Opprettelsen av Norges forskningsråd i 1993 må regnes som den viktigste forskningspolitiske reformen på 1990-tallet. Det er ikke grunnlag for å foreslå endringer i forskningsrådsorganiseringen nå. Meldingen skisserer et opplegg til en bred, uavhengig og internasjonal evaluering. Evalueringen skal tjene som grunnlag for senere politisk behandling av reformen, der behovet for mulige endringer vil bli vurdert.

Til dokumentets forside