7 OSSEs Ministermøte i København 18.-19. desember

Ministermøtet markerte en vellykket avslutning på det danske formannskapet. Vanskelige vedtak nådde sin avklaring etter intense forhandlinger.

De største forventninger og den største usikkerheten knyttet seg til Ministermøtets konklusjoner om Sikkerhetsmodellen. Grunnleggende uenighet om dokumentets karakter avspeilet seg i avslutningsfasen før Ministermøtet. Det danske utkastet som forelå inneholdt en del substans, som særlig USA var skeptisk til at skulle bekreftes gjennom et ministervedtak. Russland var pådriver for å få en mest mulig substansiell tekst som grunnlag for videre forhandlinger. Temaer det knyttet seg særlig uenighet til var: - retten til å velge alliansetilhørighet, - konsensus-minus-en-regelen og - OSSEs rolle i fredsbevarende virksomhet. Det lyktes å oppnå enighet om en reforhandlet tekst som det danske formannskapet fremla. Ministermøtet vedtok videre at man skulle fortsette arbeidet med å utvikle og styrke OSSEs aktiviteter og at formannskapet og generalsekretæren, i påvente av at den utvikles en plattform for sikkerhetssamarbeid, fortsetter arbeidet for å utvikle samarbeidet med andre sikkerhetsinstitusjoner og -organisasjoner. Det ble videre vedtatt at sikkerhetsmodellkomiteen skulle fortsette arbeidet med en dokumentpakt, og at formannskapet skulle prioritere arbeidet med dette.

Debatten om Sikkerhetsmodellen gjenspeilet meget ulike syn på hva man ville oppnå med en Sikkerhetspakt for Europa. Russland fremsto som pådriveren med klare ønsker om at dette dokument skal ha grunnleggende betydning for det sikkerhetspolitiske bildet i det neste århundre. Vestlige land, med USA i spissen, tilkjennegav større forsiktighet med hensyn til dokumentets betydning. Fra norsk side la man vekt på at dokumentet skulle være realistisk i sin utforming og først og fremst konsentrere seg om hvordan OSSE kan utvikle sitt samarbeid på like fot med andre sikkerhetsorganisasjoner.

Debatten ellers ble preget av at en rekke land sto på terskelen til å bli medlemmer av NATO og EU. Betydningen dette har for europeisk sikkerhetspolitikk ble trukket fram av så godt som alle europeiske land, med unntak av Russland og Hviterussland. For de tidligere østblokk-land var det et viktig poeng at OSSE ikke har, og heller ikke bør få, et overordnet mandat i forhold til andre europeiske organisasjoner. Vest-europeiske land vektla særlig behovet for bedre koordinering av OSSEs arbeid med de andre organisasjonene: FN, NATO, EU, VEU og Europarådet. Særlig var man opptatt av forholdet mellom OSSE og Europarådet. For Russland var det viktig å fremheve OSSE som det beste rammeverk for fred, og ønsket med dette å få akseptert at OSSE skal spille en overordnet rolle i forhold til andre regionale organisasjoner.

Det ble lagt stor vekt på omtale av aktuelle konfliktområder. OSSE fikk særlig positiv omtale for sitt arbeide i Bosnia og Hercegovina, Kroatia og Albania. Den danske statsministeren trakk fram OSSEs håndtering av Albania-krisen i 1997 som det danske formannskapets største og mest vellykkede prosjekt. Det var bred enighet om at OSSEs innsats i Kroatia burde styrkes, spesielt innsatsen i øst-Slavonia. Det var stor skuffelse om utviklingen i Den føderale republikk Jugoslavia, og manglende gjennomføring av demokratitiltakene som var nedfelt i Gonzales-rapporten fra desember 1996.

Som påtroppende OSSE-formann var det først og fremst viktig for utenriksminister Knut Vollebæk å legge vekt på OSSEs eget arbeide, og hvordan dette kunne styrkes ytterligere. Særlig fremhevet han OSSEs engasjement innen den menneskelige dimensjon, og uttrykte bekymring for flere medlemslands manglende oppfølging av sine forpliktelser.

Det ble fattet vedtak om at Norge skulle overta formannskapet i 1999. Utenriksminister Vollebæk deltok for første gang på et ledertroikamøte 19. desember.

Det var forventet at Ministermøtet ville fatte vedtak om tid og sted for neste toppmøte. Spørsmålet ble etterhvert tilknyttet utviklingen i forhandlingene om Sikkerhetsmodellen og målet var at dette dokumentet burde vedtas på neste toppmøte. Det ble ansett for urealistisk å sluttforhandle dokumentet innen høsten 1998, som i henhold til tradisjoner ville være det riktige tidspunkt for møtet. Tyrkia hadde tilbudt seg å være vert for møtet, først i 1998, men evt. også i 1999. Ministermøtet fattet endelig vedtak om å overlate saken til Det faste råd, som innen utgangen av mars 1998 skulle ta stilling til saken. Det faste råd har senere vedtatt at Toppmøtet skal finne sted høsten 1999, men det ble ikke avklart hvor møtet skulle finne sted.

Av andre viktige saker som ministermøtet tok stilling til, var innføring av en ny finansieringsordning som medfører at store sendelagsaktiviteter og prosjekter, som tidligere er blitt finansiert med frivillige bidrag, i all vesentlighet nå skal dekkes med pliktige bidrag fra medlemslandene. Dette har særlig betydning for finansiering av OSSEs virksomhet i Bosnia og Hercegovina og Kroatia.

Det ble videre vedtatt at OSSE skulle opprette en rådgivnings- og observasjonsgruppe i Hviterussland. Etter flere måneders forhandlinger mellom OSSE-formannskapet og hviterussiske myndigheter ble mandatet endelig akseptert. Formålet med gruppens arbeide er å fremme menneskerettigheter og bistå i utviklingen av demokrati. Bakgrunnen for tiltaket var Hviterusslands utvikling mot å bli en diktaturstat med manglende respekt for befolkningens rettigheter.

Det faste råd hadde opprettet en ny stilling som Representant for frie media, og ministermøtet utnevnte den tyske parlamentarikeren Freimut Duve til stillingen. Formannskapet bekreftet under ministermøtet opprettelsen av en stilling i OSSE-sekretariatet som økonomisk koordinator.