9 Norske vurderinger og prioriteringer

Norge har i 1997 trappet opp sitt engasjement i OSSE. Dette har delvis sin årsak i forberedelsene til Norges OSSE formannskap i 1999, men skyldes også en økende erkjennelse av hvor viktig organisasjonens arbeid for å avverge konflikter er for sikkerheten i OSSE-regionen.

Det har under 1997 funnet sted en utvikling i retning av en styrket rolle for formannskapet i OSSE. Regjeringen ønsker denne utviklingen velkommen, fordi formannskapets virksomhet har vist seg å være et effektivt krisestyrings- og kriseforebyggende instrument.

Formannskapets positive rolle i 1997 kom ikke minst til syne da det albanske samfunn sto nær sammenbrudd. Formannskapets personlige representant, tidligere forbundskansler Franz Vrantizky sto i spissen for den internasjonale innsatsen med å gjenopprette funksjonsdyktigheten for landets sivile institusjoner. Formannskapet har i tillegg vist effektiv ledelse av OSSEs arbeid i de øvrige kriseområder. Som en konsekvens av formannskapets økte betydning stilte Norge seg til disposisjon for vervet i 1999, og ble utpekt til dette på ministerrådsmøtet i København. Oppgavene formannskapet er pålagt er svært omfattende og arbeidskrevende. Planleggingen av det norske formannskap er derfor en prioritert oppgave for Regjeringen.

Regjeringen har for øvrig tatt til orde for å effektivisere kriseforebyggings- og krisestyringsarbeidet i OSSE. Statsministerens forslag på OSSE-toppmøtet i Lisboa om etableringen av et krisestyringsfond er et eksempel på dette. Etter tidkrevende forhandlinger fikk Norge gjennomslag for dette i juli 1997. Norge støttet også aktivt det danske formannskaps arbeid med den nye finansieringsnøkkelen for store OSSE sendelag og prosjekter, som ble vedtatt under ministerrådsmøtet i København. En bedre utnyttelse av troikaordningen, der påtroppende og foregående formannskap bistår det sittende formannskap, er en annen viktig målsetting.

Høykommissæren for nasjonale minoriteter har i 1997 fortsatt sitt arbeidet med å forebygge konflikter mellom ulike etniske grupper. Han er et av OSSEs mest effektive konfliktforebyggende organer. Regjeringen vil fortsatt aktivt støtte opp under dette arbeid.

Ved siden av Formannskapet og Høykommisæren er sendelagene OSSEs viktigste virkemiddel. Det er sendelagene som er i kontinuerlig nærkontakt med problemene og aktørene i konfliktområdene. Deres regelmessige rapportering til Rådet utgjør et viktig grunnlag for konsultasjonene som finner sted i Wien. For at de politiske konsultasjoner skal ha størst mulig effekt er det av sentral betydning at drøftelsene tar utgangspunkt i mest mulig objektive opplysninger. Sendelagenes rapportering bidrar til dette. Som konfliktforebyggende og konfliktdempende virkemiddel har sendelagene bevist sin berettigelse og betydning også i 1997.

Norge har i 1997 gitt stor prioritet til sendelagene. Norsk personell deltok i sendelagene til Albania, Bosnia og Hercegovina, Georgia, Kroatia, Latvia og Tsjetsjenia. Regjeringen vil i lys av formannskapet i 1999 ytterligere styrke den norske deltakelsen i OSSEs sendelag. Ikke minst vil det være viktig for Norge å fortsatt være blant de største bidragsytere til sendelagene til henholdsvis Bosnia og Hercegovina og Kroatia.

OSSE er fortsatt en relativt liten organisasjon målt i antallet ansatte og størrelsen på budsjettet. Til tross for dette har det vist seg vanskelig å inndrive de pliktige bidragene fra en lang rekke medlemsland. Det er også blitt stadig vanskeligere å skaffe de nødvendige frivillige bidrag. Man håper at den nye bidragsnøkkelen for større sendelag og prosjekter skal lette finansieringen. Fra norsk side har vi lagt vekt på å betale punktlig. Norge var også blant de første som bidro til det frivillige fondet som ble opprettet for operasjonene i Bosnia og Hercegovina. Norge har gått i bresjen for å sikre en rask og effektiv finansiering av OSSEs operasjoner.

Regjeringen går inn for en styrking av OSSEs institusjoner og budsjetter, slik at organisasjonens konfliktforebyggende virksomhet kan gjennomføres på en effektiv måte. Norge har fremholdt at det er mer kostnadseffektivt å iverksette konfliktforebyggende tiltak enn å sette inn tiltak etter at krigshandlinger er brutt ut.

Samarbeidet mellom OSSE og andre internasjonale organisasjoner er de siste årene blitt videreutviklet og styrket. Det er imidlertid potensiale for å oppnå mer i kontakten organisasjonene imellom. Regjeringen vil i 1998 arbeide aktivt for en ytterligere styrking av dette samarbeidet. Ikke minst vil den flernasjonale innsatsen i det tidligere Jugoslavia sette store krav til et effektivt samvirke mellom de internasjonale organisasjoner.

En ytterligere styrking av forholdet mellom Europarådet og OSSE er særlig prioritert fra Regjeringens side. Begge organisasjoner arbeider aktivt for å fremme en demokratisk utvikling i medlemslandene samt å øke respekten for menneskerettighetene og rettsstatsprinsippet. Utvidelsen av Europarådet med nye medlemsland gjør dette enda viktigere enn tidligere. Fra norsk side ble det tatt initiativ til et ekspertmøte mellom OSSE og Europarådet for å drøfte de to organisasjonenes muligheter for å overvåke medlemslandenes gjennomføring av forpliktelser på menneskerettighetsområdet. Møtet fant sted i mars 1997, og et oppfølgingsmøte planlegges avholdt i 1999. Regjeringen anser det nødvendig med ytterligere tiltak for å styrke dette samarbeidet.

I arbeidet med menneskerettighetene er også forholdet til de frivillige organisasjonene viktig. De frivillige organisasjonene er gitt anledning til å delta i en lang rekke møter om menneskerettighetsspørsmål innenfor OSSE. Regjeringens vurdering er at de bidrar med nyttig ekspertise og fra norsk side vil vi derfor arbeide for at de frivillige organisasjonenes deltakelse i OSSEs arbeid blir styrket. Regjeringen går inn for å legge forholdene bedre til rette for de frivillige organisasjoners deltakelse på OSSEs implementeringsmøter for den menneskelige dimensjon.

Regjeringen har arbeidet aktivt for at brudd på de forpliktelser medlemslandene har påtatt seg på menneskerettighetsområdet regelmessig skal drøftes i OSSEs politiske organer. Brudd på menneskerettighetene forekommer fortsatt i betydelig grad i en rekke medlemsland. Det vil derfor være en prioritert oppgave for Norge også i årene som kommer å styrke overvåkingsordninger på menneskerettighetsområdet. Målsettingen er også at større oppmerksomhet om slik brudd vil bidra til å bedre etterlevelsen av forpliktelsene. Samtidig har Norge arbeidet for å styrke ekspertbistanden som kanalisere gjenom sendelag og OSSE-institusjoner (Kontoret for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter, Høykommissæren for nasjonale minoriteter, Mediarepresentanten) for å fremme menneskerettighetene og rettsstatsprinsippene.

Arbeidet med å iverksette de forpliktelser medlemslandene har påtatt seg når det gjelder de militære sidene ved sikkerheten er i 1997 blitt viet stor oppmerksomhet. Det samme gjelder forhandlingene om å tilpasse CFE-avtalen. Disse forhandlingene bygger på en ramme for fremtidig rustningskontroll, som ble vedtatt i forbindelse med OSSEs toppmøte i Lisboa i 1996.

Under tilpasningsforhandlingene har det vært norsk målsetning at Russland ikke gis ytterligere fleksibilitet i flankeområdet, at russisk handlefrihet i nord søkes begrenset, og at det gis økt forutsigbarhet når det gjelder russiske styrkeutplasseringer og disposisjoner i vårt nærområde.

Russland har foreslått å oppheve flankeordningen og de spesielle begrensninger på russisk utplassering av styrker som denne ordning medfører. Fra norsk side vil vi legge avgjørende vekt på å sikre at flankeavtalen ikke blir gjenåpnet da dette kan føre til et uforutsigbart resultat.

NATO-landene har videre foreslått en reduksjon på 80% av avtalebegrenset lagret utstyr. Dersom dette forslaget blir akseptert, vil det bety en betydelig reduksjon av materiell i Leningrad Militærdistrikt.

Arbeidet med å utvikle en europeisk sikkerhetspakt for det 21. århundre må sees på som en prosess hvor alle lands sikkerhetsinteresser skal kunne drøftes med sikte på å etablere et felles område for sikkerhet og samarbeid. Mandatet for forhandlingene som ble vedtatt på ministermøtet i København i desember er et godt grunnlag for det videre arbeid. Viktigst her er prinsippet om at alle stater selv skal kunne velge sine sikkerhetsordninger, herunder alliansemedlemskap. Det er også viktig at de sikkerhetspolitiske organisasjoner skal samarbeide på like fot uten hierarkiske eller lite fleksible strukturer. Regjeringen går for øvrig inn for å opprettholde OSSEs evne til nyskaping og hurtig politisk innsats.

Norge vil i 1999 få i oppgave å lede forhandlingene om utformingen av en europeisk sikkerhetspakt, men vil allerede i 1998 stille seg til disposisjon for å avlaste det polske formannskap ved å ta over deler av forhandlingsledelsen.

Etter Regjeringens vurdering er den brede deltakelse og bredden i samarbeidet innenfor OSSE en styrke som i fremtiden bør kunne utnyttes enda bedre enn i dag. Alle saksområder, herunder menneskerettighetsspørsmål, demokratispørsmål, konfliktforebygging, krisehåndtering, rustningskontroll og nedrustningsspørsmål, henger sammen og bør følgelig sees i sammenheng. Ministerrådet og Det faste råd i Wien er etter Regjeringens vurdering de institusjoner som kan sette drøftelsene av enkeltsaker innenfor hvert enkelt av disse områdene inn i et helhetlig perspektiv.