St.prp. nr. 1 (2003-2004)

FOR BUDSJETTERMINEN 2004 — Utgiftskapitler: 600-666, 2600-2690 Inntektskapitler: 3600-3622, 5527, 5631, 5701

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Regjeringens verdigrunnlag og mål for sosialpolitikken

Regjeringens politikk setter det enkelte mennesket i sentrum. Målet for sosialpolitikken er å sikre trygghet for enkeltmennesket, skape nye muligheter for mennesker som har falt utenfor og legge til rette for aktivitet og deltagelse for alle. Sosialpolitikken skal bygge på folks naturlige ønske om å klare seg selv og legge til rette for at flest mulig skal kunne forsørge seg og sine gjennom arbeid og egen inntekt.

Mennesket har materielle, sosiale og åndelige behov, som er ulike fra person til person. Gode levekår er viktig for individuell utfoldelse og livskvalitet. Levekårene og livssituasjonen til den enkelte er et resultat av livshendelser og rammebetingelser, men er også bestemt av individuelle valg. Regjeringen vil føre en politikk som gir den enkelte frihet til å velge.

Alle mennesker har uendelig verdi, uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn og kulturell og religiøs tilhørighet. Alle skal gis like muligheterut fra den enkeltes evner og ressurser. Det offentlige har et ansvar for å legge til rette for at alle får like muligheter og vilkår for å skaffe seg gode levekår.

Det enkelte mennesket har et ansvar for eget liv. Det må stilles krav til alle, ut fra hver enkelts evner og ressurser. Et velferdssamfunn må bygge på en forståelse av at det er gjensidig ansvar og forpliktelse mellom stat og borger. Å stille krav er et uttrykk for respekt og tro på enkeltmennesket. Tro på egne muligheter er viktig for å komme seg ut av en vanskelig situasjon. Regjeringen vil arbeide for et velferdssamfunn som støtter opp under den enkeltes initiativ og egeninnsats, og hvor den enkelte tar medansvar.

Barnhar ikke muligheter til å påvirke sin økonomiske situasjon, men er avhengige av foreldre og andre voksenpersoner. Barns levekår er i stor grad bestemt av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon. Foreldre har hovedansvaret for å sikre barn gode oppvekst- og levevilkår. Barn som er utsatt for økonomisk og sosial nød, har imidlertid et særlig krav på storsamfunnets beskyttelse. Dette er ikke minst viktig for å hindre at sosial utstøtning og fattigdom går i arv i generasjoner.

Regjeringens utgangspunkt er at enkeltmennesket har et naturlig ønske om å mestre sin egen livssituasjon og å livnære seg og sin familie ved egen innsats. Økonomisk selvstendighet er viktig for den enkeltes selvrespekt og handlefrihet. Regjeringen vil legge til rette for at den enkelte i størst mulig grad kan forsørge seg gjennom eget arbeid.

Mange vil i løpet av kortere eller lengre perioder av sine liv ikke være i stand til å forsørge seg gjennom arbeid og egne inntekter, og oppleve å være avhengig av at andre stiller opp. Mange finner løsninger innen familien, gjennom venner og andre sosiale nettverk. Andre vil ikke kunne klare seg uten hjelp fra samfunnet. Alle skal føle trygghet for at de får den nødvendige hjelp, uavhengig av årsak. Samfunnet har et ansvar for å stille opp når mennesker er i nød, eller står i fare for å falle utenfor. Velferdsordningene skal gi økonomisk og sosial trygghetslik at alle kan leve et verdig liv. Personer som på varig basis er avhengig av offentlige ytelser for sitt livsopphold, skal ha en grunnleggende trygghet for at de ikke rammes av fattigdom eller vedvarende dårlige levekår.

For de som ikke kan delta i ordinært eller tilrettelagt arbeid, vil andre aktiviteter gi livskvalitet og skape tilhørighet. Regjeringen vil arbeide for et inkluderende samfunn, hvor deltakelse og tilhørighet gjennom familie, nærmiljø og frivillig engasjement, utdanning eller annen aktivitet vektlegges.

For de som faller utenfor, skal den offentlige hjelpeinnsatsen ta utgangspunkt i den enkeltes behov. Tjenestene må tilpasses brukerne, og ikke omvendt. Dette betyr at ulike personer vil bli møtt med ulike tjenester og ytelser, avhengig av de individuelle og unike behov som den enkelte har.

Det kan ta tid å arbeide seg ut av en situasjon preget av fattigdom og omfattende levekårsproblemer. Regjeringen vil føre en politikk som gir den som trenger det en ny sjanse. Tjenesteapparatets møte med brukerne skal bygge på respekt for menneskeverdet og fremme verdier som personlig ansvar og individets råderett over eget liv.

1.1 Flere i arbeid og aktivitet - færre passive stønadsmottagere

Stadig flere mennesker i yrkesaktiv alder lever av offentlige stønader. Antallet sykmeldte, uføretrygdede og førtidspensjonerte har økt betydelig de siste årene. Samtidig øker den gjennomsnittlige levealderen. Prognoser viser at forholdet mellom yrkesaktive og stønadsmottagere vil bli enda skjevere i årene fremover dersom det ikke settes i verk tiltak for å snu utviklingen. Stønadsordningene må legge til rette for aktive tiltak og arbeid, samtidig som den enkelte i større grad må gis individuell oppfølging og skreddersydde tiltak. Gjennom Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv arbeider Regjeringen sammen med partene om et arbeidsliv som er åpent for flere.

Arbeidsrettede stønadsordninger

Stønadsordningene må innrettes slik at de enkeltvis og sammen bidrar til å stimulere den enkelte til å skaffe seg egen arbeidsinntekt. Flere av folketrygdens stønadsordninger har i de senere år blitt endret med dette for øye. Omleggingen av stønadsordningen til enslige forsørgere i 1998 tok på den ene siden sikte på å bedre den økonomiske situasjonen til stønadsmottakerne med svakest økonomi, samtidig som ordningen i større grad skulle stimulere enslige forsørgere til å bli selvforsørget gjennom arbeid. Evalueringen viser at omleggingen langt på vei har vært vellykket i forhold til målet om selvforsørgelse. Innføring av tidsbegrenset uførestønad fra 1. januar 2004 er et annet eksempel. Gjennom oppfølging i stønadsperioden og tilrettelegging i form av attføringstiltak ved revurdering av stønaden, er målet at flere skal komme tilbake i arbeid og færre bli stående varig utenfor arbeidslivet. Pensjonskommisjonen vil ved forslag til fremtidige utforming av pensjonssystemet vurdere fleksible ordninger med uttak av opptjent alderspensjon for eksempel mellom 62 og 70 år for å stimulere til arbeid.

I St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom og St.meld. nr. 14 (2002-2003) Samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten har Regjeringen varslet en helhetlig gjennomgang av dagens regelverk og virkemiddelapparat. Regjeringen har satt i gang et arbeid med å vurdere behovet for endring av regelverk for ytelser og tjenester for å sikre en bedre måloppnåelse i forhold til å få flere i arbeid og aktiv virksomhet, færre på trygd og sosiale ytelser, større grad av brukerretting og enklere og mer effektiv velferdsforvaltning.

Et mer inkluderende arbeidsliv

Arbeidslivet skal ha plass til alle som kan og vil arbeide. Slik er det ikke i dag. Regjeringen følger opp samarbeidet med partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv på grunnlag av Intensjonsavtalen som ble inngått høsten 2001. Intensjonsavtalen skal bidra til å redusere sykefraværet og tilgangen til uførepensjon, få flere yrkeshemmede i arbeid samt hindre ustøting av eldre arbeidstakere. Sentralt i avtalen er dialogen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker på den enkelte arbeidsplass. Myndighetenes rolle er å støtte opp under denne dialogen gjennom ulike virkemidler.

Intensjonsavtalen er inngått for en periode på vel fire år og skal evalueres etter 2. kvartal 2003. Den første samlede evalueringsrapporten vil foreligge i oktober 2003. På bakgrunn av denne vil Regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet drøfte det videre arbeidet for et inkluderende arbeidsliv.

Personer med nedsatt funksjonsevne

Personer med nedsatt funksjonsevne tilhører en av flere grupper med lavere sysselsetting enn befolkningen for øvrig. Regjeringens mål er at alle skal ha muligheter til å delta i arbeidslivet ut fra sine forutsetninger. Dette forutsetter et arbeidsliv preget av mangfold. Fokus må rettes mot et bredt spekter av virkemidler hvor bl.a. Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv står sentralt.

Regjeringen vil legge fram en egen tiltaksplan for rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne til offentlig sektor. Planen har som mål at flere skal rekrutteres til arbeid i offentlig sektor og at arbeidstakerne ikke skal støtes ut av offentlig sektor på grunn av nedsatt funksjonsevne uten at det er forsøkt aktiv tilrettelegging.

Regjeringen foreslår videre å oppheve bedriftenes egenandel på G på hjelpemidler ved tilrettelegging av arbeidsplasser. Tiltaket skal stimulere arbeidsgiver til å finne ordninger slik at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne ansettes og fortsette i arbeid.

Fattigdom

Svak eller manglende tilknytning til arbeidsmarkedet innebærer økt risiko for å havne i fattigdom. Regjeringens mål er at alle som kan arbeide, skal få tilbud om arbeid eller arbeidsforberedende tiltak slik at flest mulig i yrkesaktiv alder kan forsørge seg selv gjennom eget arbeid. For å nå dette målet vil Regjeringen som et ledd i tiltaksplanen mot fattigdom, øke satsingen på arbeidsmarkedstiltak rettet mot de gruppene som trenger hjelp for å komme tilbake til arbeidslivet og til å bli værende i arbeid. Regjeringen vil særlig legge vekt på å målrette arbeidsmarkedstiltakene mot flyktninger og innvandrere, langtidsmottakere av sosialhjelp og personer som deltar i et opplegg for legemiddelassistert rehabilitering.

Samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten

Flere i arbeid og aktiv virksomhet og færre på trygd og sosialhjelp er et av hovedmålene for det pågående samordningsarbeidet av Aetat, trygdeetaten og de kommunale sosialtjenestene. En bedre samordning av etatenes virkemidler, tjenester og ytelser er viktig for å styrke tilknytningen til arbeidslivet for grupper som i dag står utenfor.

Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal utrede ulike organisasjonsmodeller for samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten i kommunene. Regjeringen arbeider videre med en gjennomgang av regelverket for velferdsordningene der siktemålet er å vurdere i hvilken grad det er behov for større reformer på virkemiddelsiden.

1.2 Sikring av inntekt og kompensasjon for merutgifter

Folketrygden

Folketrygden skal gi sosial og økonomisk trygghet gjennom å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter. Folketrygden skal sikre inntekt i form av ytelser til livsopphold for personer som varig eller midlertidig har problemer med å forsørge seg selv ved eget arbeid, enten dette skyldes sykdom, fødsel, arbeidsløshet, høy alder, uførhet, tap av forsørger eller eneomsorg for barn. Dette gjelder pensjonssystemet, sykelønnsordningen, attførings- og rehabiliteringspenger og overgangsstønaden for enslige forsørgere.

Et overordnet mål for velferdsordningene er at de skal gi hjelp til selvhjelp og legge til rette for at mennesker i yrkesaktiv alder kan forsørge seg selv ved eget arbeid.

Folketrygden har en rekke ordninger som skal kompensere for særlige utgifter eller dekke særlige behov i forbindelse med sykdom, skade eller lyte. Disse skal gjøre det mulig for syke og for yrkes- og funksjonshemmede å føre et normalt liv og gi grunnlag for en meningsfull tilværelse. Til disse ordningene hører stønad til helsetjenester, grunn- og hjelpestønad og tekniske hjelpemidler av ulik art. Disse ordningene skal gi hjelp til selvhjelp og bedre stønadsmottakerens funksjonsevne både i dagliglivet og i arbeidslivet. Den enkelte skal så langt det er mulig settes i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid og å klare seg best mulig til daglig. Enkeltmennesker som rammes av sykdom eller funksjonshemming, skal kunne stole på at de sosiale og økonomiske rettigheter blir ivaretatt og ha en grunnleggende trygghet for at de ikke rammes av fattigdom eller vedvarende dårlige levekår.

Sosialstønad

Økonomisk sosialhjelp er et supplement til folketrygden. Den kommunale sosialhjelpen skal sikre et forsvarlig livsopphold for personer som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid, trygdeytelser eller på annen måte. Økonomisk sosialhjelp skal være en midlertidig ytelse i en vanskelig livssituasjon og gis med tanke på at vedkommende skal bli i stand til å forsørge seg selv. Det er et mål å redusere omfanget av langvarig avhengighet av økonomisk sosialhjelp. Økonomisk sosialhjelp skal i større grad følges opp med aktive tiltak. Regjeringen foreslår å styrke satsingen på arbeidsmarkedstiltak rettet mot langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp.

Bærekraftig pensjonsutvikling - sikring av trygde- og pensjonsytelser for fremtidens pensjonister

Siden folketrygden ble innført har det skjedd store endringer i samfunnslivet og med hensyn til befolkningsutviklingen. Folk lever lenger og har flere år som pensjonister. For å sikre folketrygdens økonomi og et bærekraftig pensjonssystem, må ordningene utformes på en måte som sikrer stabilitet og bærekraft. En gjennomgang av mål og prinsipper for det samlede pensjonssystemet i fremtiden pågår for tiden innenfor rammen av den tverrpolitiske Pensjonskommisjonen. En foreløpig rapport ble lagt fram av kommisjonen i september 2002.

Regjeringen vil ta stilling til spørsmålet om pensjonsreform når den endelige rapporten foreligger. Pensjonskommisjonen har fått utsatt fristen til fremleggelsen av den endelige rapporten fra 1. oktober til 15. desember 2003.

1.3 Gode pleie- og omsorgstjenester med utgangspunkt i den enkeltes ønsker og behov

Regjeringens mål for pleie- og omsorgstjenestene i kommunene er at den enkelte skal sikres tjenester av god kvalitet. Tjenestene skal utformes med utgangspunkt i den enkeltes ønsker og dekke de individuelle behov på en forsvarlig måte, uavhengig av alder, sosial status, personlig økonomi, bosted eller boform. Alle som ønsker det skal få bo hjemme så lenge som mulig og motta tjenester der.

Etter en omfattende utbygging og fornyelse av eldreomsorgen, setter Regjeringen fokus på kvalitet i pleie- og omsorgstilbudet, med vekt på valgfrihet og individuelle løsninger tilpasset den enkeltes behov. Et pleie- og omsorgstilbud av god kvalitet skal både gi trygghet for at grunnleggende behov blir dekket, legge til rette for sosialt fellesskap og vise respekt for den enkeltes rett til selvstendighet og privatliv.

I St. meld. nr. 45 (2002-2003) Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene legger Regjeringen til grunn at det lokale selvstyre skal styrkes. Kommunene må få handlingsrom til å utvikle et tjenestetilbud som er tilpasset lokale forhold og ønsker i befolkningen. Staten skal legge til rette for kommunal utvikling og lokal tilpasning. Regjeringen vil gi kommunene økt handlingsrom til å utforme gode pleie- og omsorgstjenester ut fra lokale forhold og behov. Det statlige regelverket skal ikke være til hinder for at det utvikles gode løsninger lokalt med utgangspunkt i lokale forhold og de behov innbyggerne måtte ha.

Regjeringen og Kommunenes Sentralforbund (KS) har inngått en forpliktende avtale om fremtidig utvikling av de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Avtalen bygger på det gjeldende ansvarsforholdet mellom staten og kommunene og regelverket som regulerer brukernes rett til tjenester og innholdet i tjenestene. Gjennom avtalen forplikter staten og kommunesektoren seg til å arbeide for å utvikle kvaliteten på tjenestene gjennom bedre ledelse og organisering, bedre saksbehandling og gjennom etablering av kvalitetssystemer. Det skal utvikles kvalitetsindikatorer og brukerundersøkelser skal gjennomføres som en del av kommunenes kvalitetsutviklingsarbeid. Kommunenes kvalitetsresultater skal offentliggjøres på en nasjonal Web-portal og settes inn i et system for systematisk sammenligning. Det er et avtalefestet mål at alle kommuner skal ha etablert kvalitetssystemer innen utgangen av 2004. Avtalen gjelder foreløpig for tre år, frem til 1. juni 2006.

Det er et mål at kommunene skal stilles fritt når det gjelder organisering av tjenestene. Kommuner som ønsker å utsette pleie- og omsorgstjenestene for konkurranse, skal ha mulighet til det. Regjeringen ser på et større innslag av private aktører i den offentlige pleie- og omsorgssektoren som et positivt bidrag til større mangfold og utvikling av nye og bedre organisasjonsformer. Regjeringen vil etablere og utvikle en erfaringsbank som skal gi kommunene hjelp til å utvikle egen bestillerkompetanse og knytte denne sammen med en Internett-basert kunnskapsbank om samarbeidet om kommunale velferdsoppgaver mellom kommunene og private aktører.

Kvalitetsutviklingsarbeidet må også sees i sammenheng med tilgangen på personell og kompetanse hos de ansatte i pleie- og omsorgssektoren. Hovedfokus for Rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell 2003-2006 er de kommunale helse- og sosialtjenestene. Det overordnede mål i planen er å bedre tjenestene gjennom god rekruttering og ved å sikre stabil arbeidskraft med nødvendig kompetanse.

1.4 Nedbygging av funksjonshemmende barrierer

Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse på linje med andre samfunnsborgere. Alle skal i utgangspunktet ha like rettigheter og muligheter til å bestemme over eget liv og bli respektert for sine ønsker. Personer med nedsatt funksjonsevne er, og skal ha mulighet til å oppleve seg som, fullverdige borgere i det norske samfunn. Mange personer med nedsatt funksjonsevne møter samfunnsskapte hindringer. Regjeringen vil legge til rette for at alle, ut fra sine forutsetninger, får like muligheter til å skaffe seg gode levekår og til å ivareta sine rettigheter og plikter som samfunnsborgere.

Regjeringen har lagt fram St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Hovedmålene i Regjeringens politikk for mennesker med redusert funksjonsevne er:

  • Aktiv deltakelse og full likestilling

  • God tilgjenglighet til bygninger, utemiljø, produkter og tjenester

  • Tjenester, opplæring og kvalifisering skal ta utgangspunkt i den enkeltes behov

  • Flere i arbeid som kan bruke sine evner og anlegg til beste for seg selv og samfunnet

  • Økonomisk og sosial trygghet

Følgende strategier ligger til grunn for Regjeringens politikk:

  • Sektoransvarsprinsippet

  • Bedre kunnskap om situasjonen og samfunnsutviklingen

  • Styrket brukermedvirkning

  • Universell utforming

St.meld. nr. 40 (2002-2003) omtaler flere tiltak som skal gi personer med nedsatt funksjonsevne bedre rettsvern. Regjeringen har allerede nedsatt et utvalg som skal se på harmonisering av den kommunale helse- og sosiallovgivningen. Siktemålet er bl.a. å sikre helhetlige tilbud til brukere med sammensatte behov og bedre kommunenes muligheter til å gjennomføre dette. Regjeringen har også nedsatt et offentlig utvalg som skal vurdere styrking av det rettslige vernet mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne, herunder spørsmålet om en egen anti-diskrimineringslov. Parallelt med dette arbeidet har Regjeringen fremmet og vil fremme flere lovforslag som skal styrke situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen har i Ot.prp. nr. 104 (2002-2003) bl.a. foreslått endringer i arbeidsmiljøloven for å styrke det rettslige vernet mot diskriminering i arbeidslivet.

1.5 Ingen skal leve i fattigdom

Regjeringens mål er å hjelpe personer ut av fattigdom og å forebygge fattigdom. Regjeringen vil bekjempe fattigdom gjennom målrettede tiltak som bidrar til å forhindre og til å hjelpe personer ut av fattigdom. Å leve i fattigdom over tid innebærer å måtte avstå fra materielle goder, men kan også medføre manglende deltakelse i viktige sosiale og kulturelle fellesskap.

Til grunn for å anslå omfanget av fattigdom legges lavinntekt, målt ved 50 pst. av medianinntekten, som varer i tre år som en hovedindikator på fattigdom. Målt i treårsperioden 1997-1999 utgjorde gruppen fattige 2,3 pst. av befolkningen. Dette tilsvarer om lag 90 000 personer. Siste tilgjengelige tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det kan registreres en svak nedgang i andelen personer under denne lavinntektsgrensen, til 2,1 pst. i treårsperioden 1998-2000 og 2,2 pst. i perioden 1999-2001.

Årsakene til fattigdom kan være ingen eller svak tilknytning til arbeidsmarkedet, dårlig helse, rusmiddelproblemer, ustabile boforhold, sosial utestengning m.v. Slike forhold kan også være konsekvenser av ikke å ha tilstrekkelige økonomiske ressurser over en lengre periode. Tiltak for å forebygge og redusere fattigdom må rettes inn mot disse problemområdene.

Hovedstrategien for å bekjempe fattigdom er å gjøre flere i stand til å forsørge seg selv gjennom eget arbeid. Et ledd i denne strategien er en bedre målretting av velferdstjenester og stønadsordninger slik at de i større grad rettes inn mot målet om selvforsørgelse. Regjeringen legger i tillegg vekt på å forebygge sosial utstøting som har sammenheng med fattigdom.

Regjeringen vil arbeide for et inkluderende samfunn, hvor deltakelse og tilhørighet gjennom familie, nærmiljø og frivillig engasjement, utdanning eller annen aktivitet vektlegges. Det er særlig viktig å sikre sosial inkludering av barn og unge som på grunn av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon står i fare for å bli utestengt fra aktiviteter i skole- og fritidssammenheng.

Regjeringen viderefører tiltakene mot fattigdom som er satt i verk i 2002 og 2003, og foreslår å styrke innsatsen på en rekke områder i 2004.

1.6 Reduksjon av rusmiddelproblemer

Hovedmålet for rusmiddelpolitikken er en betydelig reduksjon i de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelbruk. Det er to hovedmål for rusmiddelpolitikken; forebygge og redusere rusmiddelproblemer for den enkelte og redusere rusmiddelproblemene for samfunnet som helhet. Hvert år dør langt over 1000 personer som følge av alkohol- og narkotikamisbruk. Rusmiddelpolitikken handler derfor også om å redde liv.

Enkeltmennesket skal stå i sentrum for rusmiddelpolitikken. Holdninger til og tiltak for rusmiddelmisbrukere skal utformes med utgangspunkt i at menneskeverdet er ukrenkelig og at alle mennesker er likeverdige. Personer med rusmiddelproblemer skal møtes med respekt, og behandles likeverdig med alle andre. Ulike behov skal dekkes med ulike, individuelt tilpassede tilbud.

For å nå hovedmålet om reduksjon av rusmiddelproblemene, har Regjeringens Handlingsplan mot rusmiddelproblemer lagt opp til en ny rusmiddelpolitikk som bedre forebygger at rusmiddelproblemer oppstår, og som sikrer effektiv behandling, god rehabilitering og tilstrekkelig skadereduksjon for personer med rusmiddelproblemer. Regjeringens forslag til omorganisering av ansvarsforholdene i behandlingsapparatet for rusmiddelmisbrukere er også sentralt i denne sammenheng.

Regjeringen foreslår å styrke innsatsen for de tyngste misbrukerne gjennom økt satsing på legemiddelassistert rehabilitering (LAR), tilbud om arbeidstrening til deltakere i LAR-prorammet samt styrking av oppfølgingstjenesten knyttet til bolig.

1.7 En brukerrettet og effektiv velferdsforvaltning

Forenkling og samordning av virkemiddelbruk på tvers av sektorer

Regjeringen arbeider for en mer brukerrettet og effektiv velferdsforvaltning. Bedre samordning mellom ulike sektorer, tjenester og stønadsordninger er nødvendig for å sikre brukere et helhetlig og sammenhengende tilbud, få flere i arbeid og aktivitet og sikre effektiv drift.

Samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten (velferdsforvaltningen) er et sentralt element i Regjeringens modernisering av offentlig forvaltning. I tråd med Stortingets vedtak av 13. mai 2003 vil Regjeringen utrede ulike modeller for organisering av velferdsforvaltningen. Det er nedsatt et utvalg som skal avgi innstilling innen 30. juni 2004, og Regjeringen vil legge saken frem for Stortinget i løpet av inneværende stortingsperiode. Parallelt med utredningsarbeidene vil videre gjennomføringsrettet og tilretteleggende arbeid med sikte på større brukerretting og bedre samordning fortsette, bl.a. gjennom aktiv forsøksvirksomhet. Målene for velferdsreformen om flere i arbeid og færre på trygd, sterkere brukerretting og bedre effektivitet søkes oppnådd gjennom samordning både av de ansvarlige etatene på tvers av sektorene og av virkemidler, tjenester og økonomiske ytelser.

Regjeringen arbeider for å modernisere regelverket for de kommunale helse- og sosialtjenestene gjennom et eget lovutvalg for kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven, og ved å arbeide for forenkling av regelverket for finansiering og brukerbetaling i pleie- og omsorgstjenestene.

Samhandlingen mellom den kommunale helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er i mange tilfeller ikke god nok. Regjeringen vil høsten 2003 sette ned et utvalg som innenfor hovedtrekkene i dagens oppgavefordeling, skal vurdere endringer i rammebetingelser for helsetjenesten.

Brukerretting av tilbud og tjenester

Regjeringen har som mål å harmonisere regelverket for tjenestetilbud i pleie- og omsorgssektoren slik at det i større grad tar hensyn til brukerens individuelle behov og ønsker. Dagens statlige regelverk for de kommunale pleie- og omsorgstjenestene fremmer i for liten grad valgfrihet og individuelle løsninger. Tjenestene er regulert i flere lovverk som i liten grad er harmonisert, og betalingen for tjenestene er ulik alt etter hvor brukeren bor selv om behovet for og nivået på tjenestene er det samme. Dette hindrer helhetlige løsninger og fleksibilitet og gjør det vanskelig å utforme individuelt tilpassede tjenester. Regjeringen har som mål at den enkelte bruker i større grad skal få mulighet til å velge hvilke tjenester man vil ha og hvor tjenestene skal mottas - i sykehjem, omsorgsbolig eller i eget hjem. Samtidig bør kommunene gi et tilbud tilpasset brukerens behov, uavhengig av hvor tilbudet blir gitt.

Sterkere brukerretting står også helt sentralt i og er et av hovedmålene for det pågående samordningsarbeidet av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. En brukerrettet velferdsforvaltning handler om service, kompetanse og et godt tilpasset tjenesteapparat. Et brukerrettet tjenestetilbud betyr at tiltakene i størst mulig grad skal tilpasses den enkeltes forutsetninger og utgangspunkt. Regjeringen har foreslått at retten til individuell plan også skal gjelde i henhold til sosialtjenesteloven. Forslaget ligger til behandling i Stortinget.

Bruk av ny teknologi

Regjeringen vil legge vekt på å følge opp modernisering og utvikling av en mer brukerrettet og effektiv velferdsforvaltning. Informasjonssystemet IPLOS (individbasert pleie- og omsorgsstatistikk) innføres fra 2004 og vil være et verktøy for kommunenes dokumentasjon, rapportering og statistikk.

Regjeringen ønsker økt bruk av elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren i kommunene for å kunne øke kvaliteten på informasjonsflyt og samhandling. Dette vil være viktig for kommunenes pleie- og omsorgstjenester der det settes i gang prosjekter for å stimulere til samordning mellom aktørene i kommunene og mellom 1. og 2.linjetjenesten. Nasjonalt helsenett er etablert i løpet av 2003 og gir kommunene nye muligheter for samhandling.

En gjennomtenkt og effektiv bruk av IKT er en forutsetning og et helt sentralt virkemiddel for å realisere målene for samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten (velferdsforvaltningen). IKT som verktøy vil bl.a. ha sentrale funksjoner i forhold til brukernes kommunikasjons- og kontaktmuligheter, saksbehandling, databehandling, beregningsfunksjoner samt styring og ledelse.

Samfunnsutvikling medfører at stadig flere produkter og tjenester blir IKT-baserte. For mange personer med nedsatt funksjonsevne kan denne utviklingen innebære en lettere hverdag. Informasjon og tjenester blir bedre tilgjengelig. Dette forutsetter at tjenestene og produktene utformes slik at alle kan bruke de. Prinsippene om universell utforming må tas i bruk. Her har både offentlige og private organisasjoner et stort ansvar. Regjeringen har gjennom IT Funk igangsatt en ny satsing i regi av Norges forskningsråd. IT Funk skal bidra til at IKT-baserte produkter og tjenester som utvikles og introduseres i det allmenne markedet, kan brukes av alle.

Tilsynsfunksjonen

Kommunene har ansvaret for å yte helse- og sosialtjenester. Det statlige tilsynet skal bidra til å ivareta rettssikkerheten til den enkelte og sikre at tjenestene holder tilstrekkelig kvalitet. Samordning av tilsynet sikres ved at Statens Helsetilsyn siden 2003 har det overordnede faglige ansvaret for tilsyn med både helsetjenester og sosiale tjenester i kommunene. Gjennom undersøkelser avdekker tilsynet eventuelle mangler ved tjenestene. Gjennom tilbakemeldinger etter tilsyn og gjennom råd og veiledning bidrar tilsynet til at kommunen kan gjøre de endringer som er nødvendige for å sikre tilstrekkelige og forsvarlige tjenester.

2 Nærmere om Sosialdepartementets budsjettforslag for 2004

2.1 Samlet budsjettforslag fordelt på programområder

Sosialdepartementets samlede budsjettforslag for 2004 er på nærmere 183,7 milliarder kroner.

Folketrygdens utgifter på nærmere 178,2 milliarder kroner utgjør en dominerende andel med 97 pst. av de samlede utgiftene på Sosialdepartementets budsjett.

Budsjettforslaget innebærer en samlet vekst i utgiftene på 6,5 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2003 målt i løpende priser, eller nærmere 11,2 milliarder kroner.

Av dette utgjør virkningen av pensjonsreguleringen pr. 1. mai 2003 nærmere 6,4 milliarder kroner, antatt pris- og lønnsvekst nærmere 1,35 milliarder kroner og bevilgninger til tiltak for ressurskrevende brukere og til legeerklæringer som tidligere er ført opp på Kommunal- og regionaldepartementets og Helsedepartementets budsjett på 0,95 milliarder kroner. Til sammen om lag 8,7 milliarder kroner. Korrigert for pensjonsregulering m.m. blir realveksten på nærmere 2,5 milliarder kroner eller vel 1,4 pst. fra saldert budsjett 2003 til forslag 2004.

 

(i mill. kr)

Betegnelse

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

Programområde 09 Sosiale formål

09.00 Administrasjon

72,6

75,7

4,3

09.20 Eldre, funksjonshemmede, rusmisbrukere m.v.

1 958,3

3 250,4

66,0

09.60 Kontantytelser

2 005,6

2 171,0

8,2

Sum Sosiale formål

4 036,5

5 497,1

36,2

Programområde 29 Sosiale formå, folketrygdenl

29.10 Administrasjon

4 918,1

4 984,1

1,3

29.50 Inntektssikring ved sykdom, uførhet og rehabilitering

74 475,0

79 231,7

6,4

29.60 Kompensasjon for merutgifter for nedsatt funksjonsevne m.m.

7 294,0

7 735,7

6,1

29.70 Alderdom

74 655,0

79 330,0

6,3

29.80 Forsørgertap og eneomsorg for barn m.v.

6 997,5

6 700,5

-4,2

29.90 Diverse utgifter

130,0

178,0

36,9

Sum Sosiale formål, folketrygden

168 469,6

178 160,0

5,8

Sum Sosialdepartementet

172 506,1

183 657,0

6,5

2.1.1 Programområde 09 Sosiale formål

Programområde 09 Sosiale formål, omfatter hovedsakelig tilskudd til tiltak mot rusmiddelmisbruk, tilskudd til tiltak for eldre og funksjonshemmede, ressurskrevende brukere, tilskudd til vertskommuner for psykisk utviklingshemmede og kontantytelsene krigspensjon, tilskudd til Pensjonstrygden for sjømenn og avtalefestet pensjon (AFP).

Under programområde 09 Sosiale formål, foreslås bevilget 5 497 mill. kroner for 2004 mot 4 037 mill. kroner for 2003. Dette tilsvarer en økning på 1 460 mill. kroner, eller 36 pst.

Økningen i utgiftene skyldes at bevilgningen til ressurskrevende brukere foreslås overført fra Kommunal- og regionaldepartementets til Sosialdepartementets budsjett. Det foreslås bevilget 1,2 milliarder kroner til ordningen i 2004. Videre foreslås økte bevilgninger til ytterligere satsing mot fattigdom, handlingsplanen mot rusmiddelmisbruk, tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne, bedre kvalitet i pleie- og omsorgssektoren og økt tilskudd til Pensjonstrygden for sjømenn.

Regjeringen la sammen med statsbudsjettet for 2003 frem St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom. Målet med tiltaksplanen er å forebygge fattigdom og hjelpe personer ut av fattigdom. Regjeringen legger særlig vekt på følgende:

  • styrke evnen til selvforsørgelse og tilknytning til arbeidslivet

  • målretting av velferdstjenester

  • sikre sosial inkludering

Som ledd i oppfølgingen av Regjeringens målrettede innsats mot fattigdom, inkludert rusmiddelmisbruk, foreslås økte bevilgninger på omlag 240 mill. kroner i 2004 fordelt på tiltak under flere departementer.

Fattigdom er i stor grad knyttet til manglende eller lav deltakelse i arbeidslivet. Regjeringens mål er at flest mulig i yrkesaktiv alder skal delta i arbeidslivet. Det er viktig at det samlede tiltaksapparatet, både de sosialpolitiske og arbeidsmarkedspolitiske virkemidlene, er innrettet på å styrke tilknytningen til arbeidslivet. Regjeringen foreslår innenfor fattigdomssatsingen å styrke tiltakene rettet mot å bedre tilknytningen til arbeidslivet for personer som står utenfor, med 80 mill. kroner, fordelt på tiltak under Arbeids- og administrasjonsdepartementet på 45 mill. kroner og under Sosialdepartementet på 35 mill. kroner. Under Arbeids- og administrasjonsdepartementet foreslås det i tillegg 10 mill. kroner til arbeidsmarkedstiltak for personer under legemiddelassistert rehabilitering.

Målet om selvforsørgelse gjennom eget arbeid krever også bedre målretting av velferdsordninger. Tjenester, tiltaksapparat og stønader skal utformes på en slik måte at de samlet bidrar til at den enkelte får den hjelp og oppfølging som er nødvendig for å komme i arbeid. Regjeringen foreslår en økning på 116 mill. kroner til tiltak for vanskeligstilte på boligmarkedet.

Et mål er å forebygge sosial utstøting som har sammenheng med fattigdom. Regjeringen foreslår å styrke tiltak som skal bidra til sosial inkludering med i alt 13 mill. kroner fordelt på Barne- og familiedepartementet (5 mill. kroner), Kommunal- og regionaldepartementet (5 mill. kroner) og Sosialdepartementet (3 mill. kroner). Tiltakene er rettet mot økt kunnskap om fattigdomsproblematikk i barneverntjenesten, ungdom i større byer og styrking av frivillig innsats for enslige mindreårige flyktninger og innvandrere. Økt støtte til samarbeid med frivillige organisasjoner er også en del av satsingen.

Tiltak i Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer er av stor betydning i arbeidet med å forebygge og bekjempe fattigdom. Regjeringen foreslår å styrke det legemiddelassisterte rehabiliteringstilbudet for rusmiddelmisbrukere med 20 mill. kroner.

For nærmere omtale av de enkelte tiltakene vises det til omtalen under programkategori 09.20, punkt 2.5.1.

Regjeringen har lagt frem St. meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer - strategier, mål og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne. Stortingsmeldingen skal bl.a. følge opp NOU 2001:22 Fra bruker til borger.

Forslagene omfatter bevilgninger under flere departementers ansvarsområder.

Hovedinnsatsområdene i St.meld. nr. 40 (2002-2003) er:

  • arbeid og utdanning

  • tjenester

  • tilgjengelighet

I forbindelse med arbeid og utdanning foreslås bevilget 19 mill. kroner. Av dette benyttes 15 mill. kroner til bortfall av arbeidsgivers egenandel på G for hjelpemidler på arbeidsplassen (Sosialdepartementet), 3 mill. kroner benyttes til tilrettelegging på universitets- og høgskolesektoren (Undervisnings- og forskningsdepartementet) og 1 mill. kroner benyttes til jobbklubber (Arbeids- og administrasjonsdepartementet).

Det foreslås 14,5 mill. kroner til hovedinnsatsområdet tjenester. Av dette skal 3,5 mill. kroner nyttes i forbindelse med habilitering av barn (Helsedepartementet), 7,5 mill. kroner til program for utvikling av pleie og omsorgstjenesten, informasjon og kurs (Sosialdepartementet) og 3,5 mill. kroner til etablering av utviklings- og forskningsmiljø innenfor området psykisk utviklingshemming (Sosialdepartementet).

I forbindelse med tilgjengelighet foreslås 34,2 mill. kroner. Av dette skal 2 mill. kroner nyttes til å øke kunnskapen om universell utforming av bolig, bygning, utemiljø m.m. (Miljøverndepartementet), 1,5 mill. kroner til lydbøker for elever med lese- og skrivevansker, blinde og svaksynte i DAISY-format (Undervisnings- og forskningsdepartementet ), 14,7 mill. kroner til styrking av tolketjenester (Sosialdepartementet), 11 mill. kroner til lydbokspillere for synshemmede, spesialbrystholder, hvilende hjemmevakt i forbindelse med reparasjon av hjelpemidler, reservehøreapparat og reservebriller (Sosialdepartementet) og 5 mill. kroner til etablering av dokumentasjonssenter (Sosialdepartementet).

Til sammen foreslås 67,7 mill. kroner til nedbygging av funksjonshemmende barrierer.

Regjeringen har lagt frem St.meld. nr. 45 (2002-2003) Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene. Som en oppfølging av stortingsmeldingen og Rekrutteringsplanen for helse- og sosialpersonell 2003-2006, foreslår Regjeringen å styrke kvaliteten i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene med til sammen 30,5 mill. kroner. 10,5 mill. kroner skal nyttes til program for utvikling av pleie- og omsorgstjenesten, informasjon og kurs i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS) m.m. (Sosialdepartementet). 20 mill. kroner skal nyttes til kvalitets- og kompetanseheving i pleie- og omsorgstjenesten (Sosialdepartementet).

Til oppfølging av St. meld. nr. 40 (2002 - 2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer og St. meld. nr. 45 (2002-2003) Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene foreslår Regjeringen økte bevilgninger på 98,2 mill. kroner for 2004.

Kommunene har ansvaret for å yte pleie- og omsorgstjenester. Det vises til omtale av vekst i kommunenes inntekter i Kommunal- og regionaldepartementets budsjettproposisjon.

Sosialdepartementet vil fra 1. januar 2004 overta ansvaret for finansieringsordningen for særlig ressurskrevende brukere. For 2003 er det brukt 650 mill. kroner til ordningen over skjønnstilskuddet til kommunene. For 2004 foreslås bevilget 1 200 mill. kroner.

Regjeringen foreslår også at det bevilges 15 mill. kroner til en rusforebyggende kampanje for å redusere spesielt barn og ungdoms bruk av rusmidler.

2.1.2 Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden

Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden, omfatter folketrygdens utgifter til sykepenger, medisinsk rehabilitering m.m., alders- og uførepensjoner og stønad til etterlatte og enslige forsørgere. I tillegg kommer ulike kompensasjonsordninger for utgifter i forbindelse med sykdom, uførhet og funksjonshemming, gravferd og utgifter til trygdeadministrasjon.

Under programområde 29 Sosiale formål, folketrygden, foreslås bevilget 178 160 mill. kroner for 2004 mot 168 469 mill. kroner for 2003. Dette tilsvarer en vekst på 9 690 mill. kroner, eller 5,8 pst.

Av utgiftsveksten på ca. 9,7 milliarder kroner, utgjør ca. 6,4 milliarder kroner virkningen for 2004 av pensjonsreguleringen pr. 1. mai 2003.

I budsjettframlegget er det lagt til grunn gjeldende grunnbeløp på 56 871 kroner.

Sentrale plantall

(i hele 1 000 kr)

Antall

2000

2001

2002

20031

2004

Sykepengedager

30 001

30 007

32 579

33 400

33 700

Medisinsk rehabilitering, antall stønadsdager 2 5

11 400

11 250

13 150

15 400

16 600

Uførepensjonister pr. 31.12

280

285

293

300

308

Alderspensjonister pr 31.12

628

626

622

622

621

Etterlattepensjonister pr. 31.12 3

26

26

26

25

25

Enslige forsørgere 4

40

26

28

24

24

Plantallene bygger på siste tilgjengelige anslag, og kan derfor avvike fra de tilsvarende tallene i St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Inkluderer også rehabiliteringspenger i påvente av attføring.

Etterlattepensjonister omfatter gjenlevende ektefeller, tidligere familiepleiere og barnepensjonister.

Med overgangsstønad fra folketrygden.

På grunn av de nye beregningsreglene for attførings- og rehabiliteringspenger fra 1. januar 2002 er plantallet for 2002 ikke sammenliknbart med årene før.

Nedenfor gis en oversikt over de viktigste endringsforslagene under programområde 29 i 2004.

Videre opptrapping av grunnpensjon til ektefeller og samboere - Kap. 666, kap. 2655 og kap. 2670 post 70

Folketrygdens grunnpensjon for ektefeller og samboere økte fra 75 til 80 pst. av grunnbeløpet fra 1. mai 2003. Det foreslås ytterligere opptrapping til 82,5 pst. fra 1. mai 2004. Merutgiftene i 2004 er anslått til 336 mill. kroner.

Utvidet rett på overgangsstønad for enslige forsørgere under utdanning - Kap. 2683 post 70

En del enslige forsørgere har problemer med å fullføre utdanning og komme i arbeid. Som et ledd i Regjeringens videre satsing mot fattigdom foreslås derfor at perioden på overgangsstønad under utdanning utvides med 1 år for visse grupper enslige forsørgere. Merutgiftene i 2004 er anslått til 30 mill. kroner, fordelt på 25 mill. kroner til overgangsstønad og 5 mill. kroner til utdanningsstønad.

Oppheving av bedriftenes egenandel på G på arbeidsplasshjelpemidler - Kap. 2661 post 73

Det foreslås bortfall av arbeidsgivers egenandel på G for individuell tilrettelegging med hjelpemidler på arbeidsplassen for personer med nedsatt funksjonsevne og som har vært ansatt mer enn 6 måneder. Forslaget vil stimulere arbeidsgiver til å finne ordninger slik at arbeidstakere som er blitt funksjonshemmet skal kunne forsette i arbeid og at funksjonshemmede skal ansettes i bedrifter. Merutgiftene anslås til 15 mill. kroner for 2004 med en gradvis økning, etter hvert som ordningen vil bli mer kjent, til 20 mill. kroner.

Bedre målretting av sykepengeordningen - Kap. 2650 post 70

Det foreslås å kreve en sterkere tilknytning til arbeidslivet for å få rett til sykepenger. Opptjeningstiden utvides fra to til fire uker, og perioden man kan være ute av arbeid uten å miste rettighetene reduseres fra tre måneder til en måned. Samtidig foreslås at retten til sykepenger opprettholdes ved avbrudd i etterutdanning og sykmelding i etterlønnsperioden. Samlede mindreutgifter anslås til 90 mill. kroner.

Avkorting av avtalefestet pensjon mot gavepensjon - Kap. 666 post 70

For å motvirke tidlig pensjonering og utstøting av eldre arbeidstakere fra arbeidslivet foreslås at gavepensjon fra arbeidsgiver skal føre til en tilsvarende reduksjon av AFP-pensjon. Tilsvarende gjelder i dag for uførepensjon og dagpenger. Mindreutgiftene er anslått til 7 mill. kroner.

Uførepensjon - Kap. 2655 post 70

Det foreslås at det ikke skal etterbetales uførepensjon for tidsrom hvor det er utbetalt rehabiliteringspenger, attføringspenger eller tidsbegrenset uførepensjon. Forslaget vil medføre mindreutgifter de første årene. Etter hvert som en stadig større del av avregningsperioden vil falle inn under tidsrom hvor det er utbetalt rehabiliterings- eller attføringspenger, etter nye beregningsregler, vil endringen bli kostnadsnøytral siden brutto uførepensjon ofte vil være en lavere ytelse sammenlignet med korttidsytelsene. Mindreutgiftene for 2004 anslås til 95 mill. kroner.

Rehabiliteringspenger - Kap. 2652 post 70

Stortinget har vedtatt i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 102 (2001-2002) at minstenivået for rehabiliteringspenger fra 1. januar 2004 skal økes fra 1.6 G til 1.8 G også for løpende tilfeller. Merutgiftene er anslått til 200 mill. kroner.

Rehabiliteringspenger gis som hovedregel i ett år. Det har gjennom de siste årene vært en økning i bruk av unntaksbestemmelsene som åpner for at ytelsen kan gis i lengre perioder. Denne utviklingen ønsker Regjeringen å snu.

Fra 1. januar 2004 foreslås derfor å innføre en tidsbegrensning for hvor lenge man kan motta rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelser, slik at ytelsen ikke kan gis sammenhengende i mer enn to år. Tidsbegrensningen skal ikke gjelde ved svært alvorlige sykdomstilstander som tar lang tid å behandle. Mindreutgiftene anslås til 210 mill. kroner.

For å fremme rask tilbakevending til arbeid etter en sykdomsperiode, foreslår Regjeringen å innføre en plikt fra 1. januar 2004, til å vurdere yrkesrettet attføring så tidlig som mulig og senest ved utløpet av sykepengeperioden. Det foreslås at det gjøres en ny vurdering, senest etter at en har mottatt rehabiliteringspenger i 6 måneder.

Bedre rettigheter for deltidsarbeidende kvinner - Kap. 2655 post 70, 71, 72

Endringen i uførepensjonsordningen som opphever særordningen for deltidsarbeidende kvinner fra 1. januar 2004, vil øke uføregraden for en del deltidsarbeidende kvinner. Merutgiftene anslås til 2 mill. kroner i 2004 og 36 mill. kroner ved full virkning.

Tidsbegrenset uførestønad - Kap. 2655 post 74

For å redusere tilgangen til uførepensjon og få flere uføre tilbake i arbeid, har Stortinget vedtatt en ny tidsbegrenset uførestønad som skal revurderes etter 1-4 år. Ordningen trer i kraft 1. januar 2004.

Tidsbegrenset uførestønad skal ytes når det er en viss mulighet for at stønadsmottakeren kan komme helt eller delvis tilbake i arbeid. Den tidsbegrensede uførestønaden skal følge beregningsreglene for rehabiliterings- og attføringspenger, dvs. at stønaden gis med 66 pst. av inntekten siste år eller de tre siste år.

Forsøk med lavere uføregrad enn 50 pst. for tidsbegrenset uførestønad - Kap. 2655 post 74

Det foreslås en forsøksordning med uføregrad under 50 pst. i seks fylker fra 1. januar 2004. Merutgifter utgjør 3 mill. kroner i 2004 og 30 mill. kroner etter tre år.

Etablering av hvilende hjemmevakt for å sørge for akutt reparasjon av hjelpemidler ved hjelpemiddelsentraler - Kap. 2600 post 01

For at hjelpemiddelsentralene skal imøtekomme behovet for akutt reparasjon av hjelpemidler, foreslås det å innføre hvilende hjemmevakt for de sentralene der det kan vise seg formålstjenlig.

Det foreslås bevilget 3,5 mill. kroner.

Fjerntolking for hørselshemmede knyttet til arbeidsplassen - Videofon - Kap. 2600 post 01

Prosjektet «Fjerntolking for døve knyttet til arbeidsplassen» har dokumentert effektiviseringsgevinster ved fjerntolking. Fjerntolking vil være et supplement, med sin rekkevidde og evne til å dekke spontane behov, og øke brukernes tilgang på tolk i arbeidslivet. Reisetiden blir redusert og tolketjenesten kan betjene flere oppdrag enn før. Fjerntolking er med på å bygge ned barrierer for døve i forhold til å beholde og skaffe seg arbeid.

Det foreslås å igangsette et prosjekt som kan dokumentere betydningen av dette tilbudet for trygdeetaten.

Det foreslås bevilget 1,5 mill. kroner.

Oppheve taket på tolketimer i arbeidslivet for hørselshemmede og døvblinde - Kap. 2600 post 01 og Kap. 2661 post 73

Taket på tolketimer i arbeidslivet ble i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett opphevet fra 1. juli 2003 når det gjaldt ordningen med individuell rettighet til tolk. For 2004 foreslås det lagt inn helårs virkning av endringen, som innebærer en totalkostnad på 7,6 mill. kroner.

Utgiftene til fast ansatte tolker dekkes over trygdeetatens budsjett, og merutgiften er anslått til 4,8 mill. kroner. Utgiftene til frilanstolker dekkes over stønadsbudsjettet Kap. 2661 post 73, og merutgiften er anslått til 2,8 mill. kroner.

Økte utgifter til overtids- og reiseutgifter for tolker ved hjelpemiddelsentralene - Kap. 2600 post 01

På grunn av mangel på tilgjengelige tolker, og økt behov for tolkehjelp ved hjelpemiddelsentralene øker utgiftene til overtid og reisekostnader. Det foreslås at bevilgningen forhøyes med 7,1 mill. kroner.

Lydbokspillere til erstatning for kassettspillere - Kap. 2661 post 75

I løpet av kort tid vil det ikke lenger bli produsert litteratur og informasjon til synshemmede på tradisjonelle kassetter. Det foreslås derfor at lydbokspillere for synshemmede (DAISY-systemet) skal kunne gis etter folketrygdlovens kapittel 10 på samme vilkår som kassettspillere hittil har blitt gitt.

Det foreslås bevilget 4 mill. kroner for 2004.

Stønad til spesialbrystholder for personer som bruker brystprotese - Kap. 2661 post 77

Trygden yter stønad til full dekning av utgifter til brystprotese. For mange kvinner er bruk av spesialbrystholder en viktig forutsetning for god tilpasning av protesen. Det foreslås at det gis stønad med 700 kroner til spesialbrystholder i etterkant av brystoperasjoner. Det foreslås bevilget 1 mill. kroner.

Reservehøreapparat for barn - Kap. 2661 post 78

Reparasjon av høreapparater tar ofte lang tid. Det foreslås at det gis stønad til reservehøreapparat for barn opptil 18 år som uten høreapparat er å anse som funksjonelt døve. Det foreslås bevilget 1,5 mill. kroner.

Reservebriller for barn og ungdom under 18 år - Kap. 2661 post 75

Det foreslås at det kan gis stønad til reservebriller for barn og ungdom under 18 år med spesialtilpassede briller. Reservebriller skal kun gis i de tilfeller der det er helt nødvendig. Det foreslås bevilget 1 mill. kroner.

Omprioriteringer - Kap. 2661 post 75

Det foreslås visse innstramninger knyttet til stønad til enkelte hjelpemidler som er blitt relativt billige og som også er vanlige for befolkningen som helhet. Dette gjøres også for å styrke andre tiltak og derigjennom målrette ordningen bedre. Innstrammingene gjelder stønad til telefoner med spesialfunksjoner, til ergometersykkel og andre treningssykler, brødskjæremaskiner, elektriske boksåpnere, blandebatterier og hendelkraner, utskiftning av badekar til ordinært dusjkabinett og garasjeportåpnere. Bevilgningen foreslås redusert med 15,8 mill. kroner.

Stortinget har i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 74 (2002-2003) vedtatt at stønaden pr. datamaskin skal reduseres til 7 500 kroner pr. stasjonær PC og til 9 000 kroner pr. bærbar PC fra 1. september 2003 på bakgrunn av at prisene på datamaskiner har gått ned. Det foreslås at tiltaket videreføres i 2004, og det er regnet med en innsparing på 62 mill. kroner.

Elektronisk samhandling - effektiviseringsgevinst - Kap. 2600 post 01

I forbindelse med Rikstrygdeverkets arbeid med innføring av elektronisk innsending og kontroll av sykmeldinger, er det anslått en effektiviseringsgevinst på 10,6 mill. kroner i 2004.

Disse midlene er overført til kap. 720 Sosial og Helsedirektoratet og skal benyttes til arbeid knyttet til oppkobling av legene mot helsenett og videreutvikling av elektronisk signatur (PKI).

Flytting av ansvar for syketransport og transport av helsepersonell fra Trygdeetaten til de regionale helseforetakene og kommunene - Kap. 2600 post 01 og kap. 5701 post 07

I Ot.prp. 66 (2002-2003) er det foreslått å overføre finansieringsansvaret for syketransport og reiseutgifter for helsepersonell fra trygdeetaten til de regionale helseforetakene (RHF). Med forbehold om Stortingets vedtak vil ansvarsoverføringen skje fra 1. januar 2004. Det anslåtte ressursbehovet som foreslås overført til RHF utgjør samlet 119,3 mill. kroner. I tillegg foreslås det overført 2 mill. kroner knyttet til transport av helsepersonell til kommunene. Det er knyttet usikkerhet til størrelsen på administrasjonsutgiftene som foreslås overført fra kap. 2600, post 01. Dette vil bli vurdert på nytt og en vil eventuelt komme tilbake til Stortinget med saken.

Videre foreslås det at administrasjonsutgiftene på 85,3 mill. kroner i tilknytning til oppgjør med transportører og saksbehandling, vil inngå i en ordning der RHF kjøper administrative tjenester fra trygdeetaten. Disse midlene tilbakeføres til trygdeetaten i form av inntekter på kap. 5701, post 07 Administrasjonsvederlag fra regionale helseforetak.

Ressursmessig styrking av Trygderetten - Kap. 2603 Post 01

Trygderettens saksinngang har vært sterkt økende de siste årene. Dette har bl.a. medført at saksbehandlingstiden og restansene har økt. Det forventes at saksinngangen vil ligge på dagens høye nivå de nærmeste årene, og det foreslås en ressursmessig styrking på 3 mill. kroner fra 2004.

3 Noen sentrale utviklingstrekk innenfor sosialsektoren

Mottakere av tjenester innen pleie- og omsorg, sosialtjenesten og rusmiddelomsorgen 1997 - 2002

1997

2001

20021

Pst.vis endring 1997-2002

Mottakere av hjemmetjenester

149 026

161 169

161 998

8,7

Mottakere av avlastning

7 496

8 065

8 366

11,6

Mottakere av støttekontakt

16 496

20 590

20 396

23,6

Mottakere av omsorgslønn

3 913

6 289

6 749

72,5

Plasser i institusjoner for eldre og funksjonshemmede

43 377

42 741

42 403

- 2,2

- herav sykehjem

34 291

36 958

37 608

9,7

Antall omsorgsboliger

5 357

2

21 485

401

Årsverk innenfor pleie- og omsorgstjenestene

79 435

91 824

92 456

16,4

Stønadstilfeller med økonomisk sosialhjelp3

146 627

127 914

128 814

- 12,1

Legemiddelassistert rehabilitering

1 503

1 984

Foreløpige tall for 2002.

Registrering i 2001 hadde sviktende datakvalitet på grunn av endringer i skjema til kommunene.

Det finnes ikke foreløpige tall for antall mottakere av sosialhjelp. Endelige tall kommer senere i år. Pr. i dag finnes det bare tall for stønadstilfeller med økonomisk sosialhjelp. Antall stønadstilfeller er alltid høyere enn tallet på antall sosialhjelpsmottakere.

Alkohol og narkotika

Det har vært en betydelig økning i alkoholforbruket, særlig blant ungdom, de senere årene, og holdningene i befolkningen til alkohol er blitt mer liberale. Fri flyt av varer og tjenester i Europa har ført til press på land med en restriktiv alkoholpolitikk. Samtidig har vi sett en utvikling der alkoholpolitikk i noen grad er kommet høyere opp på den politiske dagsordenen internasjonalt. Særlig har land i Sør-Europa strammet inn alkoholpolitikken i et forsøk på å motvirke utstrakt ungdomsfyll.

Narkotikamisbruket blant ungdom økte sterkt på slutten av 1990 tallet. Dette skyldes i første rekke økt tilgang på narkotiske stoffer og større geografisk spredning innenlands. Utviklingen er for øvrig preget av hurtige endringer, høyere aksept for bruk av ulovlige rusmidler, rekreasjonsmisbruk, utstrakt eksperimentering og blandingsmisbruk. Mange som eksperimenterer med narkotika stopper i tide, mens andre fortsetter en ruskarriere med skader og, i verste fall, døden som resultat. Overdosedødsfallene er høye, og stor grad av sykelighet fører til behov for flere lavterskeltilbud til denne gruppen, ikke minst helsetjenestetilbud. Samtidig ser vi tilløp til en økt liberalisering av narkotikapolitikken i flere europeiske land.

Statens institutt for rusmiddelforskning gjennomfører årlige undersøkelser av rusvanene til ungdom i alderen 15 - 20 år. Undersøkelsene fra 2001 og 2002 antydet at den negative utviklingen på narkotikaområdet var i ferd med å snu. En slik utvikling bekreftes dessverre ikke av undersøkelsen gjort i 2003.

I 2001 var det for første gang en nedgang i antallet overdosedødsfall i Oslo, mens antallet økte i landet for øvrig. I 2002 var det en betydelig nedgang i overdosedødsfallene på landsbasis (210 mot 338 i 2001).

Økonomisk sosialhjelp

Bruken av økonomisk sosialhjelp økte sterkt på 1980- og første del av 1990-tallet, men gikk i siste del av 1990-tallet ned. Antall sosialhjelpsmottakere var høyest i 1994 med om lag 166 500 registrerte mottakere, men hadde deretter en årlig nedgang til 126 200 mottakere i 1999. For 2000, 2001 og 2002 er det registrert en svak økning i antall mottakere. Utgiftene til økonomisk sosialhjelp var høyest i 1995 med i underkant av 4,7 milliarder (2001-kroner), men hadde deretter en nedgang fram til 1998 til drøyt 4,0 milliarder kroner. Siden 1999 har det vært en økning i samlede utbetalinger til anslagsvis 4,6 milliarder kroner i utbetalt sosialhjelp i 2002 (foreløpig tall). Dette antas å ha sammenheng med at den relative andelen av langtidsmottakere, som gjennomgående har et omfattende hjelpebehov, holder seg på et høyt nivå, samt økningen i antall mottakere generelt. Økonomisk sosialhjelp administreres av kommunene.

Fattigdom

Den norske befolkningen har gjennomgående gode levekår. Flertallet har hatt en positiv utvikling på de viktigste levekårsområdene i 1980- og 1990-årene. Til tross for et høyt generelt velferdsnivå og et godt utbygd velferdssystem er det likevel enkelte som faller utenfor. Et lite mindretall lever i en situasjon preget av fattigdom. Lav inntekt over tid øker risikoen for og forekomsten av dårlige levekår og sosial utstøting. Andelen med lav inntekt og dårlige levekår har holdt seg stabil eller økt svakt de 10-15 siste årene.

Boforholdene for befolkningen som helhet har blitt bedret de siste tiårene. De fleste bor i dag i gode boliger i trygge bomiljøer. Noen grupper skiller seg ut med dårligere boforhold enn befolkningen for øvrig. Dette gjelder i særlig grad de som ikke har egen bolig og som må ty til tilfeldige og midlertidige boalternativ. En undersøkelse fra 1997 anslår antall bostedsløse i Norge til rundt 6 200 personer. Av disse har over halvparten et rusmiddelproblem og rundt en tredjedel en psykiske lidelse i tillegg til boligproblemet.

Omsorg for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne

Det utføres nå mer enn 90 000 årsverk i pleie- og omsorgtjenestene. Som et resultat av Handlingsplan for eldreomsorgen har dekningsgraden for personell vokst fra vel 43 årsverk pr 100 innb 80 år og eldre i 1997 til over 45 årsverk. Tallet på sykehjemsplasser har økt, mens en stor del av de gamle aldershjemmene legges ned og blir erstattet med omsorgsboliger. Tilbud av omsorgsbolig med hjemmesykepleie og hjemmetjenester bygges ut, og gir økt kapasitet i det totale pleie- og omsorgstilbudet. Brukere under 67 år utgjør vel tre fjerdedeler av veksten i antall brukere av hjemmetjenesten i perioden 1997- 2002.

4 Noen sentrale utviklingstrekk i folketrygden

Ved utgangen av 2002 var det om lag 1,4 millioner mottakere av stønad fra folketrygden. Av disse mottok ca. 1,3 millioner stønad over Sosialdepartementets del av folketrygdens budsjett.

Mottakere1 av stønader fra folketrygden ved utgangen av årene 2000-2002:

2000

2001

2002

Pst.vis endring 2000-2002

Pst.andel av befolkningen 2002

1. Varig inntektssikring

Alderspensjon

628 890

626 578

624 054

- 0,8

13,7

Uførepensjon

279 573

285 364

292 224

4,5

6,4

Pensjon til gjenl

nde ektefeller og tidligere familiepleiere

27 354

26 764

26 137

- 4,5

0,6

Barnepensjon

14 074

14 316

14 092

0,1

0,3

I alt

949 891

953 022

956 507

0,7

21,0

2. Midlertidig inntektssikring

Sykepenger 2

119 660

127 062

128 993

7,8

2,8

Rehabiliteringspenger 3

36 696

45 856

52 778

43,8

1,2

Attføringspenger 4

39 600

43 600

52 013

31,3

1,1

Foreløpig uførestønad

2 076

2 099

2 210

- 6,5

0,05

Overgangsstønad til enslige forsørgere

40 382

26 083

25 470

- 36,9

0,6

Dagpenger til arbeidsledige

62 017

Fødsels- og adopsjonspenger 5

38 235

37 463

37 343

- 2,3

0,6

I alt

302 185

3. Kompensasjon for merutgifter

Grunn- og hjelpestønad

220 769

221 955

222 608

0,8

4,9

Stønad til barnetilsyn for personer uten pensjon/ overgangsstønad

11 910

19 555

19 590

64,5

0,4

Engangsstønad ved fødsel 6

14 377

13 012

12 290

- 14,5

0,3

I alt

247 448

254 522

2 540 488

3,0

5,6

1 En person kan ha flere stønader. Antall mottakere kan derfor være høyere enn antall personer som får stønad.

Antall sykmeldte med sykepenger fra folketrygden (alle grupper). Tallene er basert på innregistreringer inntil utgangen av 1. kvartal påfølgende år.

Tallene er basert på innregistreringer inntil utgangen av 1. kvartal.

Arbeidsmarkedsetatens ansvarsområder - attføringspenger under tiltak og ventetid.

5 Kvinner som mottok fødsels- og adopsjonspenger i desember.

Omfatter alle som har mottatt stønaden i løpet av året.

Figur 4.1 Mottakere av langtidsytelser fra folketrygden ved utgangen
 av året 1997-2002. Indeks 1997=100

Figur 4.1 Mottakere av langtidsytelser fra folketrygden ved utgangen av året 1997-2002. Indeks 1997=100

Antallet alderspensjonister har holdt seg tilnærmet konstant de siste fem årene. Det har vært en liten reduksjon fra 2002 til 2003. Det forventes en ytterligere reduksjon i 2004.

Veksten i de totale utgiftene til sykepenger (kap. 2650) var noe svakere fra 2001 til 2002 sammenlignet med de tre foregående årene. På grunn av at veksten flatet ut i siste halvår i 2002, legger Regjeringen nå til grunn en vekst i sykefraværs-tilbøyeligheten på 2,5 pst. i 2003 mot 3 pst. i St.prp. nr. 1 (2002-2003), og 1 pst. i 2004. Regjeringen antar at den reduserte veksten har sammenheng med både nedgangskonjunkturen i arbeidsmarkedet og arbeidet med intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv.

Sykefraværet inkludert langtidsfraværet økte sterkt fra 1994 til 2001. Tallene for de siste tre årene tyder på at antall personer som har brukt opp sykepengerettigheten holder seg stabilt i underkant av 60 000. Økningen i langtidssykefraværet har medvirket til en økning i antall personer på medisinsk rehabilitering siden 1996. Fra 2001 til 2002 økte antall mottakere av rehabiliteringspenger med 11,9 pst. Dette må sees i sammenheng med at antallet langtidssykmeldte som har brukt opp sykepengerettigheten fortsatt er høyt, skjerpede krav til at attføring skal være forsøkt før uførepensjon tilstås og liberaliseringen av unntaksbestemmelsen for maksimal stønadstid for rehabiliteringspenger.

Fra 1996 til 1999 var det en tiltakende vekst i tilgangen av nye uførepensjonister. Det var en nedgang i antall nye uførepensjonister i 2000 og 2001, mens det igjen har vært en økning i 2002. Tilgangen av nye uførepensjonister var i 1999 på vel 33 500, i 2001 var antallet redusert til 25 300, mens tilgangen økte til 26 800 i 2002. Samlet antall uførepensjonister økte med om lag 6 000 i 2001, og med nærmere 7 000 i 2002. Ved utgangen av 2002 var det vel 292 000 uførepensjonister.

Veksten i antall nye uførepensjonister i 2002 må sees i sammenheng med at flere personer kommer inn i aldersgrupper som har høy uføretilbøyelighet og at antall langtidssykmeldte som har brukt opp sykepengerettigheten fortsatt er høyt. Det skjerpede kravet til attføring som ble vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000 har ført til en sterk økning i antall tilfeller på rehabilitering og yrkesrettet attføring. Dersom tilbakeføring til arbeid ikke lykkes er dette ordninger uførepensjonister rekrutteres fra.

I tiden fremover vil den demografiske effekten, med stadig flere personer i 50- og 60-årene, isolert sett gi en økning i antall nye uførepensjonister. På den annen side forventes intensjonsavtalen å få en virkning i form av redusert uføretilgang. Utviklingen på uføreområdet vil også avhenge av i hvilken grad attføringsarbeidet lykkes og av utviklingen i arbeidsmarkedet.

Etter en kraftig nedgang i antall enslige forsørgere med overgangsstønad etter 1998 og særlig etter 2001 ser antallet nå ut til å ha stabilisert seg. Hovedårsaken til den sterke nedgangen i 2001 er at omleggingen av stønadsordningen fra 1. januar 1998 fikk full effekt fra 1. januar 2001. Omleggingen innebar bl.a. kortere stønadsperiode og strengere krav til yrkesrettet aktivitet. Bortfall av retten til overgangsstønad for stønadsmottakere som har vært samboere i mer enn 12 av siste 18 måneder fra 1. juli 1999 bidro ytterligere til lavere antall stønadsmottakere. Ved utgangen av 2002 var 25 470 personer mottakere av overgangstønad. Dette er en nedgang på om lag 60 pst. etter 1. januar 1998. Antallet enslige forsørgere med kun stønad til barnetilsyn gikk ned fra 1998 til 2000, blant annet på grunn av inntektsprøving og krav om dokumentasjon av tilsynsutgiftene. Som følge av økt yrkesaktivitet har antallet økt betydelig i perioden 2001-2002. Samtidig har det blitt langt færre som kombinerer overgangsstønad og stønad til barnetilsyn. Andelen enslige forsørgere (med ytelser fra folketrygden) som er delvis selvforsørget (inntekt over 1 G) har gått noe ned i perioden 1998-2002. Dette skyldes bl.a. at en langt større andel av stønadsmottakerne nå er enslige forsørgere med barn under 3 år.

Det har vært en markert nedgang i antall gjenlevende ektefeller under 55 år med ytelser fra folketrygden siden 1990. I perioden 1998-2002 har antallet gått ned fra 11 169 til 9 067 personer.

5 Grunnbeløp, særtillegg og andre stønader som Stortinget fastsetter størrelsen av

En vesentlig del av utgiftene under programområde 29 og en stor del av utgiftene under programområde 09 avhenger av satsene for grunnbeløp og særtillegg. For 2004 fordeler utgiftene til de ulike pensjonstyper seg slik (i mill. kroner):

Programområde 09:

Krigspensjon

914

Pensjonstrygden for sjømenn

557

Avtalefestet pensjon med statstilskott

700

Sum programområde 09

2 171

Programområde 29:

Uførepensjon

40 664

Rehabilitering m.v. 1

8 512

Alderspensjon

79 330

Etterlattepensjon

2 292

Stønader til enslige forsørgere

2 199

Sum programområde 29

132 997

Sum totalt programområdene 09 og 29

135 168

Inkl. rehabiliteringspenger i påvente av attføring og foreløpig uførestønad

Pensjonene og opptjente rettigheter sikres ved en årlig regulering av folketrygdens grunnbeløp. Fra 1. mai 2002 økte grunnbeløpet med 2 810 kroner til 54 170 kroner, dvs. med 5,5 pst. Fra 1. mai 2003 ble grunnbeløpet hevet med 2 691 kroner eller 5 pst., til 56 861 kroner. Dette innebærer at det gjennomsnittlige grunnbeløpet har økt med 5,1 pst. fra 2002 til 2003.

Satsene for særtillegg økte fra 1. mai 1998 fra 63,2 til 79,33 pst. av grunnbeløpet etter ordinær sats, og fra 57,5 til 74 pst. som minstesats for pensjonist med ektefelle som har tilleggspensjon høyere enn særtillegget etter ordinær sats. Samlet særtillegg og tilleggspensjon for ektefellene må ikke være mindre enn to ganger ordinær sats. En minstepensjonist med ektefelletillegg for ektefelle over 60 år får samme tillegg som ektepar med minstepensjon (158,66 pst. av G).

Minstepensjonen økte fra 1. mai 2003 fra 97 140 kroner til 101 964 kroner, dvs. med 4 824 kroner pr. år for enslig og fra 167 208 kroner til 181 200 kroner, dvs. med 12 992 kroner pr. år for ektepar. Fra 2002 til 2003 økte dermed pensjonen med 5 pst. for enslig minstepensjonist og 7,8 pst. for ektepar med minstepensjon.

a. Grunnbeløpet

Følgende pensjonsytelser fastsettes i forhold til grunnbeløpet:

Stønadsform

Utgjør i pst. av grunnbeløpet

1.

Full grunnpensjon til enslig pensjonist, og til pensjonist med ektefelle som ikke har rett til pensjon

100

2.

Full grunnpensjon til pensjonist med ektefelle som også er pensjonsberettiget 1

80

3.

Ektefelletillegg til pensjonist med full grunnpensjon før inntektsprøving

50

4.

Barnetillegg for hvert barn før inntektsprøving

40

5.

Barnepensjon

  1. for 1. barn når en av foreldrene er død

40

  1. for hvert av de øvrige barn når en av foreldrene er død

25

  1. for 1. barn når begge foreldrene er døde: Samme beløp som etterlattepensjon til den av foreldrene som ville ha fått størst slik pensjon

  1. for 2. barn når begge foreldrene er døde

40

  1. for hvert av de øvrige barn når begge foreldrene er døde

25

6.

Full overgangsstønad til etterlatt, ugift, skilt eller separert forsørger

185

7.

Særtillegg til ytelser i folketrygden

  1. for enslig pensjonist, pensjonist som forsørger ektefelle under 60 år

79,33

  1. for ektepar der begge har minstepensjon (79,33 pst. for hver), og for pensjonist som forsørger ektefelle over 60 år

158,66

  1. for pensjonist som har ektefelle som selv har tilleggspensjon som er høyere enn særtillegget etter ordinær sats

74

Ved lov av 28. februar 1997 nr. 20 er det bestemt at grunnpensjon til pensjonist som har selvforsørgende ektefelle/samboer, settes til 75 pst. av grunnbeløpet (G). Endringen trådte i kraft 1. januar 1998 og gjelder nye tilfeller. Full grunnpensjon for gifte og samboende pensjonister er økt til 80 pst. av grunnbeløpet fra 1. mai 2003.

b. Særtillegget

Etter folketrygdloven §3-3 ytes det særtillegg til personer som får:

  • alderspensjon etter kapittel 19,

  • uførepensjon etter kapittel 12,

  • overgangsstønad og pensjon til gjenlevende ektefelle etter kapittel 17,

  • overgangsstønad eller pensjon til tidligere familiepleier etter kapittel 16 og

  • pensjon til foreldreløst barn etter kapittel 18

Særtillegget er først og fremst beregnet på dem som på grunn av alder eller av andre årsaker ikke har kunnet tjene opp tilleggspensjon. Særtillegget blir redusert eller faller bort i den utstrekning det ytes tilleggspensjon fra folketrygden, jf. folketrygdloven § 3-3.

Andre stønader som Stortinget fastsetter størrelsen av 1:

Type stønad

2002

2003

Forslag 2004

1a.

Grunnstønad for ekstrautgifter ved uførhet etter lovens §6-3 (laveste sats)

6 396

6 540

6 540

1b.

Ved ekstrautgifter utover laveste sats, kan grunnstønad forhøyes til

9 768

9 996

9 996

1c.

eller til

12 840

13 140

13 140

1d.

eller til

18 900

19 332

19 332

1e.

eller til

25 620

26 208

26 208

1f.

eller til

32 016

32 748

32 748

2a-1.

Hjelpestønad til uføre som må ha hjelp i huset 23

10 656

10 896

10 896

2a-2.

Hjelpestønad etter loven § 6-4 til uføre som må ha særskilt tilsyn og pleie 3

11 460

11 724

11 724

2b.

Forhøyet hjelpestønad etter lovens § 6-5 til uføre under 18 år som må ha særskilt tilsyn og pleie 4

22 920

23 448

23 448

2c.

eller til

45 840

46 896

46 896

2d.

eller til

68 760

70 344

70 344

3.

Behovsprøvet gravferdsstønad opptil

8 250

15 000

15 540

4.

Stønad til barnetilsyn etter loven §§15-11 og 17-95

for ett barn

for to barn

for tre eller flere barn

30 852

40 248

45 612

32 052

41 820

47 388

32 052

41 820

47 388

Satsene under pkt. 1, 2 og 4 er årsbeløp for ytelsene.

Stønad til hjelp i huset gjelder tilfeller før 1. januar 1992

Fra 1. januar 1997 skilles det mellom stønad til hjelp i huset og stønad til særskilt tilsyn og pleie.

Gjelder også ved uførhet som skyldes yrkesskade, jfr. lovens § 12-18.

Fra 1. januar 2003 dekkes 66 pst. av dokumenterte utgifter til barnetilsyn. Beløpene i tabellen er maksimale refusjonssatser. Stønaden er inntektsprøvet.

Satsene for grunn- og hjelpestønad og stønad til barnetilsyn foreslås ikke endret. Satsene for behovsprøvet gravferdsstønad foreslås forhøyet med 540 kroner.

6 Personell og kvalifiseringstiltak innenfor Sosialdepartementets ansvarsområde

Rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell 2003-2006 omfatter tiltak som Regjeringen mener vil bidra til å imøtekomme behovene for helse- og sosialpersonell. Det er personell i den kommunale helse- og sosialtjeneste som fremstår som hovedutfordring når det gjelder rekruttering, kompetanse og stabilitet.

Hovedmål og tiltak for rekrutteringsplanen er basert på erfaringene fra handlingsplan for helse- og sosialpersonell 1998-2001, forskningsrapporter, samtaler med yrkesorganisasjonene, arbeidsgivere og andre departementer. For å oppnå tilstrekkelig rekruttering av personell til helse- og sosialtjenesten er det helt avgjørende med aktiv handling og samarbeid mellom alle aktører som har ansvar og myndighet i sektoren. Kommunene er sentrale arbeidsgivere.

Planen omfatter tiltak på følgende områder:

  • styrke tilgangen på hjelpepleiere og omsorgsarbeidere

  • opprettholde det høye opptaksnivået til helse- og sosialfagene ved høgskolene

  • desentral sykepleierutdanning

  • rekruttering fra utlandet

  • videreutdanning og klinisk stige

  • fagstruktur og yrkestitler i helse- og sosialfagene i videregående opplæring

  • arbeidsmiljø

Regjeringen foreslår en styrking på 20 mill. kroner til tilskudd til kommunene for å heve kompetansen i eldreomsorgen.

Det vises til øvrig omtale under programkategori 09.20.

7 Regjeringens moderniseringsprogram

I Regjeringens moderniseringsprogram «Fra ord til handling» er noen av de sektorområdene som vil bli prioritert, samordning og brukerretting innen områdene arbeid, trygd og sosiale tjenester. På hvert av disse områdene tar Regjeringen sikte på reformer som vil styrke kvaliteten og brukernes interesser, gi lokale enheter større frihet og ansvar, og bidra til økt effektivitet i bruken av ressursene.

Regjeringen vil fortsette arbeidet med å forberede en reform av velferdsforvaltningen med sikte på bedre samordning og større brukerretting for å få flere i arbeid og færre på trygd. I tråd med Stortingets behandling av St.meld. nr. 14 (2002-2003) vil Regjeringen utrede ulike modeller for én velferdsetat bestående av dagens Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. Regjeringen vil legge saken frem for Stortinget i løpet av inneværende stortingsperiode.

I St.meld. nr. 45 (2002-2003) Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene presenteres Regjeringens satsing på rekruttering, ledelsesutvikling, saksbehandling, holdningsskapende arbeid, kommunal kontroll med egne tjenester og statlig tilsyn med tjenestene for å utvikle kvaliteten på tjenestene i årene framover. Gjennom mindre detaljstyring og øremerking av midler vil Regjeringen gi kommunene økt handlingsrom til å utforme pleie- og omsorgstjenestene ut fra lokale forhold og behov.

Regjeringen har satt ned et lovutvalg som skal utrede og foreslå harmonisering og bedre samordning av kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Målsettingen for harmoniseringen er å sikre enhetlig regulering av likeartede tjenester, helhetlige tjenestetilbud for brukerne, hindre ansvarsfraskriving og forenkle regelverket for alle parter. Utvalgets forslag skal være basert på at kommunene skal ha stor frihet til å velge hvordan de vil organisere tjenestene, og det skal ta hensyn til behovet for og plikten til samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Utvalget skal i følge mandatet levere sin innstilling i 2004.

Arbeidet med å modernisere trygdeetaten videreføres. Sentralt i dette arbeidet står modernisering av etatens IT-systemer, herunder bl.a. etatens store saksbehandlersystemer. I løpet av 2003 vil etaten ha utviklet en egen løsning for elektronisk innsending av sykmeldinger og legeattester som benytter høyeste sikkerhetsnivå ved bruk av PKI-løsning (Public Key Infrastructure). Arbeidet legger et godt grunnlag for økt satsing på elektronisk samhandling. For å redusere næringslivets arbeid med rapportering til myndighetene vil trygdeetaten fortsette arbeidet med elektronisk innrapportering til Arbeidstaker- og arbeidsgiverregisteret og internettløsninger for bedrifter som ikke har lønns- og personalsystemer. I de kommende årene vil trygdeetaten satse på å modernisere og utvikle systemene for kontroll av oppgjør med behandlere, apotekere, røntgenlaboratorier og ortopediske verksteder. Det er allerede satt i gang egne prosjekter for å utvikle elektroniske løsninger for oppgjør med apotekere og mottak og kontroll av behandleroppgjør.

Det er også satt i gang et arbeid for å modernisere trygdeetatens måte å løse og fordele oppgaver på. Arbeidet bygger på et brukerrettet verdigrunnlag og tar utgangspunkt i målet om å sikre brukerne en helhetlig behandling og god kvalitet i samhandlingen med de lokale trygdekontorene.

Regjeringen vil vurdere forenkling og effektivisering i ordningene for stønad/erstatning ved yrkesskade. I dag har vi et to-sporet system med særskilte yrkesskadefordeler i folketrygden og erstatning fra yrkesskadeforsikringen som arbeidsgiverne plikter å ha. Et offentlig utvalg som skal avgi innstilling i høst vurderer bl.a. den fremtidige organiseringen på området, særlig når det gjelder mulige forenklinger og en mer ressurseffektiv saksbehandling.

8 Forskning og annen kunnskapsutvikling

Forskning og utvikling (FoU) har en sentral plass i arbeidet for å utvikle en bedre og mer effektiv sosial- og trygdesektor. Formålet er å sikre at politikkutformingen bygger på et faglig godt grunnlag som bidrar til å utvikle sosial- og trygdesektoren. Samtidig skal FoU-virksomheten bidra til å følge opp og kvalitetssikre sektorens oppgaveløsning og virkemiddelbruk for å vurdere om fastsatte målsettinger nås på en effektiv måte.

Departementets sektoransvar innebærer bl.a. å sørge for langsiktig kunnskapsoppbygging på ovennevnte politikkområder. Forskningsbasert kunnskap og kompetanse innhentes gjennom langsiktig satsing i regi av Norges forskningsråd, gjennom oppdragsforskning og finansiering av forskerstillinger.

Forskning i regi av Norges forskningsråd

Forskning i regi av Norges forskningsråd har i hovedsak et anvendt siktemål i realiseringen av overordnede mål for sosial- og trygdesektoren. Under kap. 620, post 50 Norges forskningsråd foreslås bevilget 53,4 mill. kroner. Dette er en økning på 4,3 mill. kroner, hvorav 1,5 mill. kroner vedrørende Arbeidslivsforskningsprogrammet er overført fra kap. 620, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Velferdsprogrammet, Arbeidslivsforskningsprogrammet og Helse- og samfunnsprogrammet, samt aldersforskning og forskning om funksjonshemmede utgjør hovedelementene i bevilgningen til Forskningsrådet.

Direktefinansiert forskning og utredningsvirksomhet

Bestillerfunksjonen mht. forsknings- og utredningsoppdrag samt forsøksordninger innenfor områdene sosialtjenesten, pleie- og omsorgtjenesten og rus er i hovedsak overført til Sosial- og helsedirektoratet i forbindelse med omorganisering av den sentrale sosial- og helseforvaltningen. Det kunnskapsgrunnlaget departementet selv innhenter som grunnlag for politikkutvikling dekkes under kap. 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.m., post 21. Dette gjelder bl.a. utredningsvirksomhet innen sosialtjenester, pleie- og omsorgstjenester, trygd, levekår- og fattigdomsspørsmål, alkohol- og narkotikaspørsmål, eldre, funksjonshemmede og svakstilte grupper. Finansiering av trygdeforskerstillinger ved NOVA, UiO (Trygdemedisin) og UiB (Trygdeøkonomi) dekkes også innenfor denne bevilgningen.

Forskning i regi av underliggende etater

Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) skal bidra til økt kunnskap om bruk og misbruk av rusmidler og andre avhengighetsskapende stoffer, med særlig vekt på sosialvitenskaplige problemstillinger. Instituttets forskning kan deles inn i 5 hovedområder: rusmiddelmarkedet, rusmiddelbruk og rusmiddelkultur, forebyggende tiltak, konsekvenser av rusmiddelbruk samt behandling og omsorg. Instituttets virksomhet blir finansiert gjennom statlig driftstilskudd og egenfinansierte forskningsprosjekter. Bevilgningsforslag er ført opp under kap. 622, post 01.

9 Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken

Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid til alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene.

På lang sikt er det vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer utviklingen i velferden i Norge. Den økonomiske politikken må derfor legge avgjørende vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat sektor.

Regjeringen vil følge retningslinjene for en forsvarlig, gradvis innfasing av oljeinntektene i økonomien som det var bred enighet om ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 29 (2000-2001). Den økonomiske politikken må samtidig bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Retningslinjene innebærer at pengepolitikken rettes inn mot lav og stabil inflasjon. På den måten har pengepolitikken fått en klar rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen.

Ny informasjon om utviklingen i internasjonal økonomi kan tyde på at veksten er i ferd med å ta seg opp, selv om bildet ikke er entydig. Det er grunn til å tro at effektene av lettelsene i pengepolitikken i USA og i en rekke EU-land de siste årene ikke er uttømt. I USA bidrar også en ekspansiv finanspolitikk til å trekke aktivitetsnivået opp.

Veksten i norsk økonomi har vært moderat de siste par årene. En betydelig svekkelse av den kostnadsmessige konkurranseevnen og en internasjonal lavkonjunktur har ført til svak utvikling i eksporten av tradisjonelle varer og tap av markedsandeler både hjemme og ute. Fall i investeringene har gitt negative impulser mot fastlandsøkonomien.

Vekstutsiktene bedret seg imidlertid gjennom sommermånedene i år. Lavere renter har trolig bidratt til sterk vekst i varekonsumet de siste månedene. Bedring i kjøpekraften pga. lav prisstigning og ytterligere stimulanser fra det lave rentenivået trekker i retning av fortsatt sterk vekst i privat forbruk. Kombinert med utsikter til sterkere oppgang i oljeinvesteringene, bidrar disse faktorene til at veksten i norsk økonomi neste år antas å ta seg mer opp i 2004 enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2003.

Utviklingen i arbeidsmarkedet preges av den svake veksten i fastlandsøkonomien i år. Sysselsettingen har falt mer enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett, og arbeidsledigheten (AKU) økte markert gjennom første halvår i år. Erfaringsmessig vil det ta tid før sterkere økonomisk vekst slår ut i bedring i arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten anslås i Nasjonalbudsjettet 2004 å stabilisere seg mot slutten av inneværende år og avta noe gjennom 2004.

10 Likestilling

Det vises til omtale av omsorgslønn og ordinær hjelpestønad under omtale av programkategori 29.60, kap. 2661, post 71 Hjelpestønad, og under omtale av programkategori 29.80, kap. 2683 Stønad til enslig mor eller far. Bidragene er også omtalt i Barne- og familiedepartementets vedlegg til budsjettet angående kjønns- og likestillingsperspektiv.

11 Oversiktstabeller

Forslag til statsbudsjett for 2004 under programområde 09 Sosiale formål og 29 Sosiale formål, folketrygden.

Utgifter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

Administrasjon

0600

Sosialdepartementet (jf. kap. 3600)

71 687

72 600

75 700

4,3

Sum kategori 09.00

71 687

72 600

75 700

4,3

Sosialtjenesten, forebygging av rusmiddelmisbruk m.v.

0612

Statens institutt for rusmiddelforskning (jf. kap. 3612)

27 538

0614

Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v.

252 916

Sum kategori 09.10

280 454

Eldre, funksjonshemmede, rusmisbrukere m.v.

0620

Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

195 800

111 800

-42,9

0621

Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet

1 735 100

3 111 000

79,3

0622

Statens institutt for rusmiddelforskning

27 400

27 550

0,5

Sum kategori 09.20

1 958 300

3 250 350

66,0

Kontantytelser

0660

Krigspensjon

971 822

931 000

914 000

-1,8

0664

Pensjonstrygden for sjømenn

182 666

388 600

557 000

43,3

0666

Avtalefestet pensjon (AFP)

603 505

686 000

700 000

2,0

Sum kategori 09.60

1 757 993

2 005 600

2 171 000

8,2

Eldre og funksjonshemmede

0670

Tiltak for eldre

50 831

0673

Tiltak for funksjonshemmede

1 219 301

0674

Handlingsplan for funksjonshemmede

73 041

0675

Tiltak for eldre og funksjonshemmede

150 652

0676

Kompetansesentra for funksjonshemmede

63 540

Sum kategori 09.70

1 557 365

Sum programområde 09

3 667 499

4 036 500

5 497 050

36,2

Administrasjon

2600

Trygdeetaten

4 767 118

4 872 800

4 935 700

1,3

2603

Trygderetten

45 970

45 300

48 350

6,7

Sum kategori 29.10

4 813 088

4 918 100

4 984 050

1,3

Inntektssikring ved sykdom, uførhet og rehabilitering

2650

Sykepenger

26 133 128

29 305 000

29 729 700

1,4

2652

Medisinsk rehabilitering m.v.

7 560 000

8 812 000

16,6

2655

Uførepensjon

37 610 000

40 690 000

8,2

Sum kategori 29.50

26 133 128

74 475 000

79 231 700

6,4

Kompensasjon for merutgifter for nedsatt funksjonsevne m.m.

2660

Uførhet

38 592 819

2661

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler m.v.

7 294 000

7 735 700

6,1

2662

Yrkesskadetrygd, gml. lovgivning

76 854

2663

Medisinsk rehabilitering m.v.

10 861 697

Sum kategori 29.60

49 531 370

7 294 000

7 735 700

6,1

Alderdom

2670

Alderdom

72 685 408

74 655 000

79 330 000

6,3

Sum kategori 29.70

72 685 408

74 655 000

79 330 000

6,3

Forsørgertap og eneomsorg for barn m.v.

2680

Etterlatte

2 265 262

2 287 000

2 309 000

1,0

2683

Stønad til enslig mor eller far (jfr. kap. 5701)

4 569 543

4 617 500

4 295 500

-7,0

2686

Gravferdsstønad

241 754

93 000

96 000

3,2

Sum kategori 29.80

7 076 559

6 997 500

6 700 500

-4,2

Diverse utgifter

2690

Diverse utgifter

198 527

130 000

178 000

36,9

Sum kategori 29.90

198 527

130 000

178 000

36,9

Sum programområde 29

160 438 080

168 469 600

178 159 950

5,8

Sum utgifter

164 105 579

172 506 100

183 657 000

6,5

Inntekter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

Administrasjon

3600

Sosialdepartementet (jf. kap. 600)

974

2

-100,0

Sum kategori 09.00

974

2

-100,0

Sosialtjenesten, forebygging av rusmiddelmisbruk m.v.

3612

Statens institutt for rusmiddelforskning (jf. kap. 612)

4 050

Sum kategori 09.10

4 050

Eldre, funksjonshemmede, rusmisbrukere m.v.

3622

Statens institutt for rusmiddelforskning

353

400

13,3

5527

Vinmonopolavgiften m.m.

31 603

24 000

12 300

-48,8

5631

Aksjer i AS Vinmonopolet

29 932

42 702

25 102

-41,2

Sum kategori 09.20

61 535

67 055

37 802

-43,6

Sum programområde 09

66 559

67 057

37 802

-43,6

Administrasjon

5702

Trygderetten

4 967

Sum kategori 29.10

4 967

Diverse utgifter

5701

Diverse inntekter

3 351 935

3 164 900

2 942 400

-7,0

Sum kategori 29.90

3 351 935

3 164 900

2 942 400

-7,0

Sum programområde 29

3 356 902

3 164 900

2 942 400

-7,0

Sum inntekter

3 423 461

3 231 957

2 980 202

-7,8

12 Årsverk pr 1. mars 2001-2003 i henhold til Statens sentrale tjenestemannsregister

Årsverk pr. 1/3-011

Årsverk pr. 1/3-02

Årsverk pr. 1/3-03

600

Sosialdepartementet

327

102

110

612

Statens institutt for rusmiddelforskning og dokumentasjon

23

32

34

Sum område 09 Sosiale formål

350

134

144

Folketrygden:

2600

Trygdeetaten

7 232

7 575

7 952

2603

Trygderetten

61

65

68

Sum område 29 Sosiale formål

7 293

7 640

8 020

Sum Sosialdepartementet

7 623

7 774

8 164

Årsverkene for 2001 gjelder for daværende Sosial- og helsedepartementet, dvs. nåværende Sosialdepartement og Helsedepartement.

13 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Sosialdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2003

Forslag 2004

0600

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

2 750

0621

60

Tilskudd til omsorgstjenester

62 800

0621

63

Tilskudd til rusmiddeltiltak

190 600

0621

70

Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid m.v.

120 100

2600

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

145 000

Til dokumentets forside