St.prp. nr. 1 (2003-2004)

FOR BUDSJETTERMINEN 2004 — Utgiftskapitler: 600-666, 2600-2690 Inntektskapitler: 3600-3622, 5527, 5631, 5701

Til innholdsfortegnelse

Del 2
Nærmere om budsjettforslaget

Programkategori 09.00 Administrasjon m.v.

Utgifter under programkategori 09.00 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

0600

Sosialdepartementet (jf. kap. 3600)

71 687

72 600

75 700

4,3

Sum kategori 09.00

71 687

72 600

75 700

4,3

Utgifter under programkategori 09.00 fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

01-23

Statens egne driftsutgifter

68 987

69 900

72 950

4,4

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

2 700

2 700

2 750

1,9

Sum kategori 09.00

71 687

72 600

75 700

4,3

Kap. 0600 Sosialdepartementet (jf. kap. 3600)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

01

Driftsutgifter

68 987

69 900

72 950

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

2 700

2 700

2 750

Sum kap 0600

71 687

72 600

75 700

  • Overført fra 2002 til 2003:

  • Post 01: 1 213 000 kroner

Kapitlet dekker driftsutgifter til Sosialdepartementet.

Departementets organisering m.m.

Sosialdepartementet er organisert i 3 avdelinger: Administrasjons- og budsjettavdelingen, Sosialpolitisk avdeling og Trygdeavdelingen. I tillegg har departementet ansvaret for prosjektsekretariatet for det pågående samordningsarbeidet av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten.

Virksomheter direkte underlagt Sosialdepartementet er Rikstrygdeverket, SIRUS, Vinmonopolet og Trygderetten. I tillegg er Sosial- og helsedirektoratet, Helsetilsynet og Fylkesmennene viktige virksomheter for utøvelse av sosialpolitikken.

I innledningen til proposisjon er det redegjort for de viktigste sakene som departementet arbeider med.

Budsjettforslag for 2003

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 3,05 mill. kroner fra 2004. Økningen skyldes i hovedsak styrking både i forbindelse med oppfølging av Pensjonskommisjonen, oppbygging av kompetanse innen økonomisk analyse og konsekvensanalyse, samt omlegging/gjennomgang av velferdsordningene.

Pr. 1. mars 2003 var, i følge det sentrale tjenestemannsregisteret, antall årsverk i Sosialdepartementet 110.

Det foreslås bevilget 72 950 mill. kroner for 2004.

Kap. 3600 Sosialdepartementet (jf. kap. 600)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

02

Oppdragsinntekter m.v.

2

16

Refusjon fødselspenger

405

18

Refusjon sykepenger

569

Sum kap 3600

974

2

Bevilgningen under kap. 600 Sosialdepartementet, post 01 Driftsutgifter kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3600, jf. romertallsvedtak II.

Programkategori 09.10 Sosialtjenesten, forebygging av rusmiddelmisbruk m.v.

Utgifter under programkategori 09.10 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

0612

Statens institutt for rusmiddelforskning (jf. kap. 3612)

27 538

0614

Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v.

252 916

Sum kategori 09.10

280 454

Utgifter under programkategori 09.10 fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

01-23

Statens egne driftsutgifter

52 814

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

7 200

60-69

Overføringer til kommuneforvaltningen

115 259

70-89

Andre overføringer

105 181

Sum kategori 09.10

280 454

Kapittel- og poststrukturen i budsjettet er fra 2003 endret slik at tidligere programkategori 09.10 Sosialtjenesten, forebygging av rusmiddelmisbruk m.v. er lagt inn under programkategori 09.20 Tiltak for eldre, funksjonshemmede, rusmiddelmisbrukere m.v.

Kap. 0612 Statens institutt for rusmiddelforskning (jf. kap. 3612)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

01

Driftsutgifter

27 538

Sum kap 0612

27 538

  • Overført fra 2002 til 2003:

  • Post 01: 1 233 000 kroner til kap. 622, post 01

Fra 2003 er bevilgningsforslaget ført opp under kap. 622 Statens institutt for rusmiddelforskning, post 01.

Kap. 0614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v.

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

21

Spesielle driftsutgifter

25 276

50

Norges forskningsråd

7 200

63

Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak , kan overføres

115 259

70

Tilskudd

43 370

71

Frivillig rusforebyggende arbeid

61 811

Sum kap 0614

252 916

  • Overført fra 2002 til 2003:

  • Post 21: 1 030 000 kroner til kap. 621, post 21

  • Post 63: 12 085 000 kroner til kap. 621, post 63

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Fra 2003 er bevilgningsforslaget ført opp under kap. 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.v., post 21 og kap. 621 Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet, post 21.

Post 50 Norges forskningsråd

Fra 2003 er bevilgningsforslaget ført opp under kap. 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.v., post 50.

Post 63 Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak, post 70 Tilskudd og post 71 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid

Fra 2003 er bevilgningsforslagene ført opp under kap. 621 Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet, postene 63 og 70.

Programkategori 09.20 Tiltak for eldre, funksjonshemmede, rusmiddelmisbrukere m.v.

Utgifter under programkategori 09.20 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

0620

Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

195 800

111 800

-42,9

0621

Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet

1 735 100

3 111 000

79,3

0622

Statens institutt for rusmiddelforskning

27 400

27 550

0,5

Sum kategori 09.20

1 958 300

3 250 350

66,0

Utgifter under programkategori 09.20 fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

01-23

Statens egne driftsutgifter

179 500

228 270

27,2

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

49 100

53 380

8,7

60-69

Overføringer til kommuneforvaltningen

1 272 000

2 488 950

95,7

70-89

Andre overføringer

457 700

479 750

4,8

Sum kategori 09.20

1 958 300

3 250 350

66,0

Kapittel- og poststrukturen er endret fra 2003 slik at midler som tidligere ble bevilget på programkategoriene 09.10 Sosialtjenesten, forebygging av rusmiddelmisbruk m.v. og 09.70 Eldre og funksjonshemmede nå er samlet under programkategori 09.20 Tiltak for eldre, funksjonshemmede, rusmiddelmisbrukere m.v. Programkategori 09.20 omfatter bl.a.:

  • tjenestetilbud for personer med nedsatt funksjonsevne og eldre m.v.

  • tilskudd til kommunale tjenester

  • rekrutterings- og kompetansetiltak

  • tiltak for å forebygge og redusere bruk av rusmidler

  • behandling og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere og prostituerte

  • tilskudd til organisasjoner, frivillighetssentraler og annet frivillig arbeid m.v.

  • forsøks- og opplysningsvirksomhet

  • forskning og dokumentasjon

  • internasjonalt samarbeid

1. Formål og tilstandsvurdering

Nedenfor følger en generell beskrivelse av formål og en tilstandsvurdering innenfor bl.a. pleie- og omsorgstjenesten, tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne, rusmiddelmisbrukere og sosialtjenesten.

1.1 Pleie- og omsorgstjenester

Kommunene har ansvaret for tjenester til alle mennesker med behov for helse- og sosialtjenester, uten hensyn til alder. I 2002 utgjorde helse- og sosialtjenestene en tredjedel av de kommunale budsjettene. Det ble utført i overkant av 90 000 årsverk og i overkant av 200 000 personer mottok tjenester. Pleie- og omsorgstjenestene er av avgjørende betydning for mange mennesker med funksjonsnedsettelser. Handlingsplanen for eldreomsorgen og opptrappingsplanen for psykisk helse har muliggjort en nødvendig utbygging og modernisering av pleie- og omsorgstjenestene. Det gjelder både tjenester i sykehjem, omsorgsboliger og vanlige hjem. Pleie- og omsorgstjenestene må organiseres slik at brukerne så langt som mulig kan leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Tjenestetilbudet må utformes i samråd med brukeren, slik lovgivningen forutsetter. Det er særlig viktig at yngre personer som ønsker det, får tjenester i en vanlig eller tilpasset bolig i et vanlig bomiljø.

Personellet er pleie- og omsorgstjenestenes viktigste ressurs. Departementets satsing på personelltiltak omfatter rekruttering, kvalifisering, ledelse og bruk av IT.

Kommunene har ansvaret for utbygging, utforming og organisering av et forsvarlig og godt tjenestetilbud til den enkelte som har behov for pleie- og omsorgstjenester. Staten har ansvar for å sikre like rammevilkår gjennom utforming av regelverk, økonomiske rammer, ved å sikre tilgang på nok personell og føre tilsyn og kontroll.

Plasser i sykehjem, aldershjem, omsorgsboliger og andel enerom. Utvikling i dekningsgrader for årene 1992-2002.

Bolig/Institusjon

1992

1997

1998

1999

2000

2001

20021

Plasser i sykehjem pr. 100 innbyggere 80 år og over

19,10

18,50

18,46

18,79

18,36

18,35

18,34

Plasser i aldershjem pr. 100 innbyggere 80 år og over

8,40

5,00

4,05

3,58

3,09

2,60

2,14

Antall omsorgsboliger pr. 100innbygger 80 år og over

Ingen reg.

2,90

3,84

5,33

6,67

2

10,48

Andel av rommene i alders- institsjoner som er enerom

79,40

83,09

83,85

85,05

85,98

87,78

89,19

2002 tallene er foreløpige pr. juni 2003, og erfaringene tilsier at de endelige tallene kan bli noe høyere.

Det foreligger ikke sikre tall for omsorgsboliger for 2001.

Kilde: SSB

Andel mottakere av hjemmetjenester i ulike aldersgrupper

Hjemmetjenester

1992

1997

1998

1999

2000

2001

20021

Mottakere av hjemmetjenester etter alder pr. 100 innbyggere i samme aldersgruppe

0-66

0,68

0,83

0,88

0,90

0,99

1,02

1,05

67-79

11,80

10,80

10,94

10,90

10,86

10,76

10,67

80 år og eldre

40,00

37,30

37,80

39,30

38,61

38,44

37,88

2002-tallene er foreløpige pr. juni 2003, og erfaringene tilsier at de endelige tallene kan bli noe høyere.

Kilde: SSB

Personellutviklingen i pleie- og omsorgssektoren 1992-2002. Dekningsgrader pr. bruker og pr. innbygger 80 år og eldre1

Personell

1992

1997

1998

1999

2000

2001

20022

Årsverk pr. bruker av pleie- og omsorgstjenester

0,35

0,41

0,42

0,43

0,44

0,45

0,45

Årsverk pr. 100 innbyggere 80 år og eldre

39,70

43,10

43,90

45,50

45,50

45,60

45,1

1 Tabellen omfatter både personell knyttet til mottakere av hjemmetjenester og beboere innlagt i institusjon.

2 2002-tallene er foreløpige tall pr. juni 2003, og erfaringene tilsier at de endelige tallene kan bli noe høyere.

Kilde: SSB

Institusjonsplasser og omsorgsboliger

I følge Statistisk sentralbyrås foreløpige statistikk for 2002 har antall sykehjemsplasser økt med om lag 650 plasser til 37 600 plasser fra 2001 til 2002, mens antall aldershjemsplasser er redusert med om lag 850 til 4 400 plasser i 2002.

Statistisk sentralbyrå har foreløpig ikke pålitelige tall for omsorgsboliger i 2002.

Mottakere av hjemmetjenester

Antall mottakere av hjemmetjenester har økt med 1 850 personer til 162 000 personer fra 2001 til 2002.

Det har vært en vekst i tallet på mottakere av hjemmetjenester i aldersgruppen 0-66 år og en nedgang i aldersgruppen 67-79 år. I aldersgruppen 80 år og eldre har det samlede tallet på hjemmetjenestemottakere økt, men fordi økningen i antall personer i denne aldersgruppen har vært større, viser tallene at dekningsgraden i 2001 er litt lavere enn i 2000.

Årsverk

Fra 1992 til 2002 har antall årsverk pr. bruker økt fra 0,35 til 0,45. En av årsakene til økningen er at det blir stadig flere brukere med omfattende behov. Antall brukere som mottar hjemmetjenester 35,5 timer eller mer pr. uke har økt fra 6 300 mottakere i 2001 til 6 450 i 2002.

Rekruttering av helse- og sosialpersonell til kommunene

Den årlige veksten på 2-3 pst. av helse- og sosialpersonell i kommunene de senere år har til nå vært tilstrekkelig for at målsettingene i planene for eldreomsorgen og psykisk helsearbeid i kommunene er nådd. Det er imidlertid store geografiske forskjeller både i samlet vekst i utførte årsverk og når det gjelder kompetanseutvikling. Det vil i det videre arbeidet være nødvendig å fokusere sterkere på disse ulikhetene.

Plantallene fra kommunene i 2003 tilsier svakere vekst i 2003 og 2004.

I pleie- og omsorgssektoren har andelen personell med fagutdanning økt fra 60 pst. siden midten av 90-tallet til nesten 70 pst. i 2002. Antall ansatte uten slik fagutdanning gikk i 2002 ned med 4 pst. fra året før (SSB, foreløpige tall).

Rekrutteringen av hjelpepleiere har likevel vært svak med en økning i 2002 på 1,8 pst. Den svake tilgangen på hjelpepleiere er kompensert ved en sterk vekst i omsorgsarbeidere med 17,5 pst. i 2001 og 8,1 pst. i 2002 slik at den samlete veksten for disse grupper med videregående opplæring var 3,2 pst. i 2001 og 2,8 pst. i 2002. Hjelpepleiere har langt større avgang pga. alder, attføring/uførhet enn andre helsepersonellgrupper. Det er mange eldre arbeidstakere innenfor denne yrkesgruppen som nå går av med pensjon. Tilbudet av arbeidskraft fra personer utdannet som hjelpepleiere og omsorgsarbeidere vokser dermed svakt. Sammen med en forventet klar vekst i etterspørselen innebærer dette etter hvert en betydelig underdekning. Rekruttering av hjelpepleiere er fortsatt den største utfordringen på personellfeltet i helse- og sosialsektoren i årene fremover.

Rekrutteringssituasjonen for sykepleiere til kommunenes helse- og sosialtjenester er variabel, med en stagnasjon i 2001 avløst av en vekst i 2002 på 3,3 pst. Rekrutteringssituasjonen samlet for høgskoleutdannet personell som arbeider i kommunenes helse- og sosialtjeneste, har hatt en gjennomsnittlig vekst på 3,1 pst. pr. år i perioden 2000-2002. For øvrig vises det til omtale av rekrutteringsplanen under pkt. 2.1.2 nedenfor.

Andre tjenester

Mottakere av avlastning har økt fra 8 050 i 2001 til 8 350 i 2002. Økningen har skjedd i alle aldersgrupper. Antall mottakere av støttekontakt er redusert fra om lag 20 600 i 2001 til 20 400 i 2002. Antall mottakere av omsorgslønn har økt fra 6 289 i 2001 til 6 749 i 2002 (foreløpige tall fra SSB).

Antall personer med stimuleringstilskudd til brukerstyrt personlig assistent er redusert fra 762 i 2002 til 668 i 2003. Nedgangen skyldes at tilskuddsordningen ble omlagt fra 2003 slik at det blir gitt videreføringstilskudd i maks 3 år. Dette muliggjorde en økning i antall nye brukere som får stimuleringstilskudd fra 172 i 2002 til 230 i 2003. Departementet har ikke oversikt over det samlede omfanget av bruken av brukerstyrt personlig assistent. Det vises forøvrig til omtale under kap. 621, post 66 Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede.

1.2 Handlingsplanen for eldreomsorgen

Handlingsplan for eldreomsorgen har i perioden 1998-2002 hatt som hovedmål å sette kommunenes helse- og sosialtjeneste bedre i stand til å møte veksten i behovet for pleie- og omsorgstjenester som en følge av at det er blitt flere eldre. Dette har krevd en kraftig utbygging av kapasiteten både når det gjelder personell og bygninger og en opprustning og kvalitetsforbedring av pleie- og omsorgstjenestens bygningsmasse.

Status - resultat og prognoser:

Handlingsplan for eldreomsorgen har gitt resultater godt over måltallene for planen. I perioden 1998-2002 er pleie- og omsorgstjenesten tilført mer enn 12 000 nye årsverk. Driftstilskuddet økte fra 500 mill. kroner i 1997 til 3,7 milliarder kroner i 2001. Samlet investeringsramme for handlingsplanen er om lag 32 milliarder kroner i statlige tilskudd. Mesteparten av driftstilskuddet ble fra 2002 lagt inn i inntektssystemet for kommunene. Frem til 2003 har kommunene ferdigstilt om lag 26 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger, mens om lag 13 000 boenheter fortsatt er under planlegging eller bygging.

Hovedtall før - nå og etter Handlingsplan for eldreomsorgen

Før Utgangspunkt 1997

1

Resultat 2002

Etter

Prognose 2005

Befolkningen 80 år +

184 400

205 000

210 700

Personell - årsverk

79 400

92 500

-

Personelldekning pr. 100 innb. 80+

43,1

45,1

-

Sykehjemsplasser

34 300

37 600

40 000

Omsorgsboliger

5 350

21 500

26 000

Aldershjemsplasser

9 100

4 400

3 000

Samlet dekning pr. 100 innb. 80+

26,4

31,0

32,5

Eneromsdekning

83,1

89,2

96,0

1 Resultatrapport 2002 er basert på foreløpig statistikk fra SSB.

Sosialdepartementet har sammen med landets fylkesmenn utarbeidet en prognose for sluttresultatet i 2005. Prognosen omfatter hele handlingsplanens investeringsramme. Prognosene gir en samlet dekning av sykehjem, aldershjem og omsorgsboliger på 32,5 pst. av antall eldre over 80 år. Av dette er dekningsgraden for sykehjemsplasser 19 pst., 1,5 pst. for aldershjemsplasser og 12 pst. for omsorgsboliger. Ettersom fristen for utbygging etter søknad kan utsettes til 2007, må også tidsperspektivet for videre prognoser forskyves. Utsettelsen medfører at kommuner som av bygningstekniske eller kommunaløkonomiske grunner har behov for det, kan søke om å få utsatt ferdigstillelsestidspunktet.

Nesten halvparten av sykehjemmene i Norge vil ved avslutningen av handlingsplanen enten være nybygd eller opprustet og modernisert.

1.3 Personer med nedsatt funksjonsevne

Politikken for personer med nedsatt funksjonsevne skal fremme deltakelse og likestilling. Dette forutsetter en bred mobilisering på ulike forvaltningsnivåer og innenfor ulike samfunnssektorer.

Handlingsplanen for funksjonshemmede (1998-2002) var en tiltaksrettet plan og omfattet 13 departementers ansvarsområder. Handlingsplanen har bidratt til omfattende utrednings- og forskningsarbeid, forbedringer i lovverk og praktisering av disse samt forbedringer og etablering av en rekke nye offentlige tilbud til personer med nedsatt funksjonsevne. Gjennom handlingsplanen er det etablert et kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Senteret er det største i sitt slag i Norden med varig statlig finansiering. DELTA-senteret skal sette fokus og gi råd om hvordan hjelpemidler og tilrettelegging av miljø sammen kan fremme økt deltakelse og likestilling.

Evalueringen viser at handlingsplanen har ført til økt oppmerksomhet og forståelse for at hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne skal være et premiss i plan- og beslutningsprosessen. Erfaringene fra handlingsplanen har avdekket behovet for fortsatt fokus på at hver sektor må ta et større ansvar i forhold til gjennomføring av politikken for personer med nedsatt funksjonsevne, økt bevissthet og kunnskap om personer med nedsatt funksjonsevne i ulike planprosesser, å ta i bruk prinsippene for universell utforming og å styrke brukermedvirkningen.

Status i oppfølgingen av Handlingsplanen for funksjonshemmede er blitt rapportert årlig i form av et eget rundskriv. På bakgrunn av departementenes arbeid med å oppsummere resultater og erfaringer ved handlingsplanens utløp, vil det bli sendt ut et rundskriv i løpet av 2003 som vil gi detaljert status om alle 161 tiltak i handlingsplanen.

Et av tiltakene i handlingsplanen var gjennomføring av en omfattende utredning om situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. NOU 2001:22 Fra bruker til borger, som ble lagt frem i 2001, var et viktig grunnlagsdokument for arbeidet med St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Viktige utfordringer som omtales i stortingsmeldingen er knyttet til utdanning og arbeid, tilgjengelighet og tjenester. En rekke tiltak skal fremme deltakelse og likestilling, få flere i arbeid, øke tilgjengelighet til bygninger, utemiljø, produkter og tjenester og bidra til at tjenestene i større grad tilpasses brukernes behov.

Regjeringen har nedsatt et lovutvalg som skal utrede en styrking av det rettslige vernet mot diskriminering av funksjonshemmede, herunder spørsmålet om en egen lov mot diskriminering av funksjonshemmede. Utvalget skal avslutte sitt arbeid innen utgangen av 2004.

I 2004 vil det bli igangsatt arbeid med å etablere et nytt dokumentasjonssenter som skal samle informasjon og utvikle verktøy for å rapportere om situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Samtidig vil det bli startet opp en ny tverrgående forskningsinnsats som skal belyse ulike sider ved det å ha nedsatt funksjonsevne. Disse tiltakene vil medvirke til å bygge opp kunnskap om og rette søkelys mot forholdene for personer med nedsatt funksjonsevne.

1.4 Rus

Statens institutt for rusmiddelforskning, A/S Vinmonopolet, Sosial- og helsedirektoratet og de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål har ansvar for sentrale oppgaver innenfor sosialtjenesten og på det rusmiddelpolitiske området.

Bruk av rusmidler

Totalforbruket av alkohol i den norske befolkningen har siden 1993 vært økende. I 1993 var forbruket beregnet til 4,55 liter ren alkohol pr. innbygger over 14 år, mens det i 2002 var økt til 5,9 liter. Parallelt var det en betydelig økning i narkotikamisbruket, først og fremst som følge av økt tilgjengelighet og geografisk spredning av de ulovlige stoffene innenlands. I tillegg til kjente stoffer som cannabis, amfetamin og heroin, er det kommet nye amfetaminlignende stoffer, som f. eks. ecstasy. Disse har tiltrukket nye misbrukere utenfor de tradisjonelle stoffmisbruksmiljøene. Antallet tungt problembelastede narkotikamisbrukere kan være fordoblet i løpet av 1990-årene, og anslås nå til mellom 10 500 og 14 000. Det var inntil 2001 dessuten en kraftig økning i antallet overdosedødsfall, som det året toppet seg med 338 døde på landsbasis. For første gang ble det i 2001 registrert en nedgang i antallet overdosedødsfall i Oslo, mens det fortsatte å øke i landet for øvrig. I 2002 var det en betydelig nedgang i overdosedødsfallene på landsbasis (210 mot 338 i 2001). Narkotikasituasjonen generelt synes for tiden å være noe usikker. Uansett utgjør misbruk av rusmidler et betydelig samfunnsproblem med store økonomiske, sosiale og helsemessige skadevirkninger.

Bruk av rusmidler blant ungdom

Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS, foretar årlige spørreskjemaundersøkelser om bruk av rusmidler blant ungdom i alderen 15-20 år. Tallene er beheftet med statistiske feilmarginer, og må tolkes med forsiktighet. De må likevel antas å gi et relativt godt bilde på utviklingen over tid.

Nærmere om alkohol

Forbruket av alkohol blant ungdom har vist en sterk økning de senere årene. Mens det beregnede gjennomsnittlige alkoholforbruket i første halvdel av 1990-tallet i aldersgruppen 15-20 år på landsbasis ble beregnet til omkring 3 liter ren alkohol pr. år, steg det til omkring 5 liter i årene 2000 og 2001. Undersøkelsen fra 2002 indikerte imidlertid et brudd på denne utviklingen ved at det var en nedgang på noe over 0,5 liter ren alkohol (figur 1). Nedgangen fortsatte imidlertid ikke i 2003-undersøkelsen, noe som i all hovedsak kan tilskrives økningen i forbruket av «rusbrus». Det var bare små endringer for de andre drikkesortene.

Figur 14.1 Beregnet gjennomsnittlig alkoholkonsum målt i liter
 ren alkohol blant gutter og jenter 
 i alderen 15-20 år i Norge, 1986 - 2003.

Figur 14.1 Beregnet gjennomsnittlig alkoholkonsum målt i liter ren alkohol blant gutter og jenter i alderen 15-20 år i Norge, 1986 - 2003.

Kilde: SIRUS

Mens gutter tidligere drakk om lag dobbelt som mye som jenter, er dette forholdet endret i løpet av det siste tiåret, slik at alkoholforbruket blant jenter de senere år har vært omkring 30-40 pst. lavere enn blant gutter. Den gjennomsnittlige debutalderen når det gjelder alkohol for 15-20-åringer synes å være stabil. Den har gjennom flere år vært omkring 14,5 år for øl og omkring 15 år for vin og brennevin.

Nærmere om bruk av illegale stoffer

Årets undersøkelse viser ingen store endringer. Som vi har sett de senere år, er det mindre forskjell enn tidligere mellom andelen unge på landsbasis og unge i Oslo som oppgir å ha brukt ulike stoffer.

Figur 14.2 Prosentandel av ungdom i alderen 15-20 år i Norge
 som noen gang har brukt forskjellige narkotiske stoffer, 1986 -
 2003.

Figur 14.2 Prosentandel av ungdom i alderen 15-20 år i Norge som noen gang har brukt forskjellige narkotiske stoffer, 1986 - 2003.

Kilde: SIRUS

Når det gjelder tilgjengelighet av illegale rusmidler, ser situasjonen ut til å ha vært relativt stabil i de senere år, målt gjennom spørsmål om hvorvidt de unge er blitt tilbudt ulike stoffer.

Undersøkelsen fra 2003 bekrefter ellers tendensen vi har sett i de senere år om at andelen som uttrykker en positiv holdning til narkotika, ikke lenger øker. De siste to-tre år har omkring 10 pst. av 15-20 åringer på landsbasis og 13 pst. i Oslo gitt uttrykk for at de synes at cannabis bør kunne selges fritt her i landet.

De tyngste misbrukerne.

Antallet injiserende misbrukere er anslått til 10500-14000 på landsbasis. Mange av dem er svært nedslitte og forkomne, og har store sosiale og helsemessige problemer. Det satses fra Helsedepartementets side på å bygge ut tilgangen på legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og lavterskel helsetiltak. Ved utgangen av 1. kvartal 2003 var 2157 narkomane i LAR, hvilket utgjør anslagsvis 18 pst. av totalantallet. Lavterskel helsetiltak er nå bygget ut i 34 kommuner. Sosialtjenesten har det helhetlige ansvaret for tiltak for disse og rusmiddelmisbrukere, herunder langsiktig oppfølging. Som ledd i Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom legges det i 2004 opp til en styrking av tilskuddet til oppfølgingstjenester i boliger for bostedsløse, herunder rusmiddelmisbrukere, jf. pkt. 2.5.1

1.5 Sosialtjenesten

Sosialtjenesten skal fremme økonomisk og sosial trygghet, forebygge sosiale problemer og bedre levevilkårene for vanskeligstilte. I samarbeid med andre instanser skal den arbeide for at mennesker med behov for hjelp blir i stand til å fungere selvstendig i samfunns- og arbeidslivet. Sosialtjenesten skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Sosialtjenesten skal utrede hjelpebehovet i nært samarbeid med den enkelte bruker. Økonomisk sosialhjelp skal sikre et forsvarlig livsopphold for personer som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid, trygdeytelser eller på annen måte. Økonomisk stønad skal gis med tanke på at vedkommende skal bli i stand til å forsørge seg selv. I de senere år er det satt økt fokus på sosialtjenestens arbeid for å motivere og hjelpe den enkelte til å komme ut av en vanskelig livssituasjon, herunder bruk av arbeidsrettede tiltak.

I tiltaksplan mot fattigdom legges til grunn lavinntekt, målt ved 50 pst. av medianinntekten, som varer i tre år som en hovedindikator på fattigdom. Målt i treårsperioden 1997-1999 utgjorde gruppen fattige 2,3 pst. av befolkningen. Dette tilsvarer om lag 90 000 personer. Siste tilgjengelige tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det kan registreres en svak nedgang i andelen personer under denne lavinntektsgrensen, til 2,1 pst. i treårsperioden 1998-2000 og 2,2 pst. i perioden 1999-2001.

Figur 14.3 Utgifter til økonomisk sosialhjelp (2001-kroner)
 og antall stønadsmottakere 1987-2001

Figur 14.3 Utgifter til økonomisk sosialhjelp (2001-kroner) og antall stønadsmottakere 1987-2001

Bruken av økonomisk sosialhjelp økte sterkt på 1980- og første del av 1990-tallet, og nådde toppen i 1994 med om lag 166 500 mottakere. I siste halvdel av 1990-tallet gikk antall sosialhjelpsmottakere ned. Etter flere år med nedgang, ble det i 2000 og 2001 registrert en svak økning. 127 900 personer mottok sosialhjelp i 2001. Foreløpige tall for 2002 tyder på en fortsatt svak økning. Tar man hensyn til at en del stønadsmottakere forsørger flere personer, var det i 2001 om lag 207 000 personer, eller 4,6 pst. av befolkningen, som levde i husholdninger som mottok sosialhjelp. Utgiftene til økonomisk sosialhjelp var høyest i 1995 med i overkant av 4,7 milliarder (2001-) kroner, men hadde deretter en nedgang frem til 1998 til drøyt 4,0 milliarder kroner. I 1999, 2000 og 2001 var det en økning til anslagsvis 4,5 milliarder (2001-) kroner i utbetalt sosialhjelp i 2002 (foreløpig tall).

Bruken av sosialhjelp er mest utbredt blant de yngste, og faller med økende alder. 8 pst. i aldersgruppen 20-24 år mottok sosialhjelp i 2001. Dette er en nedgang fra 1993 og 1994, da 11 pst. i denne aldersgruppen fikk sosialhjelp. For aldersgruppene 25-29 år og 30-39 år er det også en stadig mindre del av befolkningen som får sosialhjelp dersom en ser på perioden 1994 til 2001. For aldersgruppen 40-49 ligger andelen stabilt på om lag 4 pst. For aldersgruppen 67 år og eldre er det i underkant av 1 pst. som mottar stønad fra sosialkontoret. Andelen enslige blant sosialhjelpsmottakerne er høy, mer enn 6 av 10 stønadsmottakere i 2001 var enslige.

Flertallet av sosialhjelpsmottakerne har liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet. Kun 15 pst. av sosialhjelpsmottakerne i 2001, om lag 19 800 personer, var i arbeid (heltid eller deltid). Drøyt 6 000 (5 pst.) av mottakerne deltok i statlige arbeidsmarkedstiltak eller kommunale tiltak. I underkant av 8 800 (7 pst.) var under utdanning. Vel 36 300 (28 pst.) av sosialhjelpsmottakerne var registrert som arbeidssøkere. For om lag 1 000 mottakere fremgår ikke arbeidssituasjonen av statistikken. De øvrige om lag 56 000 personene (44 pst.) var verken i arbeid, deltok i arbeidsrettede tiltak, under utdanning eller var registrert som arbeidssøkere. Denne gruppen omfatter bl.a. uføre- og alderspensjonister og personer som mottar syke- og attføringspenger.

45 pst. av sosialhjelpsmottakerne hadde sosialhjelp som hovedinntektskilde i 2001. Resterende mottakere hadde sosialhjelp som supplerende inntekt. Det er betydelig sambruk av sosialhjelp og trygdeytelser. Vel 61 200 sosialhjelpsmottakere mottok pensjon eller annen ytelse fra folketrygden. Om lag 46 200 (36 pst.) hadde trygd som hovedinntektskilde. I forhold til det totale omfanget som har trygd som livsoppholdsytelse, er imidlertid andelen som må supplere med sosialhjelp, relativt lav. En del personer mottar også sosialhjelp i påvente av behandling av søknad om trygd.

Det er relativt mange sosialhjelpsmottakere som mottar stønad over lang tid. I 2001 fikk om lag 39 pst. sosialhjelp i seks måneder eller mer. Langvarig bruk av sosialhjelp har sammenheng med problemer på andre levekårsområder som lav utdanning, marginal eller ingen tilknytning til arbeidslivet, og påfølgende inntektssvikt. Mange har i tillegg helse- og/eller sosiale problemer og dårlige boforhold.

Utfordringene til sosialtjenesten er knyttet til at en stor andel personer har langvarige og sammensatte hjelpebehov. For mange stønadsmottakere er det mulig å komme i arbeid, eventuelt etter en kortere tid i arbeidsmarkedstiltak. Andre trenger lengre tid i et kvalifiserings- eller rehabiliteringstiltak før de kan forsørge seg selv gjennom arbeid. Derfor er det viktig at kommunene samarbeider med den lokale aetat, trygdeetaten og helsetjenesten med sikte på å gjøre den enkelte selvhjulpen.

Som et ledd i oppfølging av Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom, jf. St.meld. nr. 6 (2002-2003), er det i samarbeid med Statistisk sentralbyrå utviklet et system for sosial rapportering. Rapporteringen skal danne grunnlag for oppfølging av tiltaksplanen med hensyn til vedvarende lavinntekt og andre indikatorer på fattigdom. I tillegg er det utviklet indikatorer for utvalgte grupper, herunder ulike grupper trygdemottakere, sosialhjelpsmottakere, langtidsledige mv., for å belyse levekår og sosial utstøting i en bredere sammenheng. Første rapportering gis høsten/vinteren 2003/2004.

En stor andel av de samlede sosialhjelpsutgiftene går til dekning av boutgifter. I 1998 gikk anslagsvis 2,2 milliarder kroner til dette formålet.

Sosialtjenesten hadde vinteren 2002/2003 økt pågang av personer med behov for økonomisk bistand til å betale strømregningen som følge av de ekstraordinært høye strømprisene.

2. Satsingsområder

2.1 Pleie- og omsorgstjenestene

2.1.1 St. meld. nr. 45 (2002-2003) Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene - Kvalitetsmeldingen

Regjeringen la 27. juni 2003 frem Kvalitetsmeldingen. Undersøkelser viser at brukerne av kommunale pleie- og omsorgstjenester gjennomgående er fornøyde med tjenestene de mottar og at tjenesten jevnt over har god kvalitet. En ny undersøkelse blant sykepleiere i pleie- og omsorgstjenesten viser at de mener at pasientenes behov for grunnleggende stell fremstår som godt ivaretatt (SINTEF). Men det er kommunale variasjoner og det er behov som er mindre godt ivaretatt. Forskjellene kan i all hovedsak føres tilbake til kompetanse, grunnbemanning, ledelse og organisering, saksbehandling og bygningsmessige forhold. I tillegg har svært mange kommuner ikke innført kvalitetssystemer som sikrer at brudd på rutiner blir avdekket og rettet opp.

Regjeringen ønsker å gi kommunene økt handlingsrom til å utforme pleie- og omsorgstjenestene ut fra lokale forhold og behov. Regjeringen og Kommunenes Sentralforbund (KS) har inngått en forpliktende avtale om fremtidig utvikling av de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Avtalen bygger på det gjeldende ansvarsforholdet mellom staten og kommunene og regelverket som regulerer brukernes rett til tjenester og innholdet i tjenestene. Gjennom avtalen forplikter staten og kommunesektoren seg til å arbeide for å utvikle kvaliteten på tjenestene gjennom bedre ledelse og organisering, bedre saksbehandling og gjennom etablering av kvalitetssystemer. Det skal utvikles kvalitetsindikatorer og brukerundersøkelser skal gjennomføres som en del av kommunenes kvalitetsutviklingsarbeid. Kommunenes kvalitetsresultater skal offentliggjøres på en nasjonal Web-portal og settes inn i et system for systematisk sammenligning. Det er et avtalefestet mål at alle kommuner skal ha etablert kvalitetssystemer innen utgangen av 2004. Avtalen gjelder foreløpig for tre år, frem til 1. juni 2006.

Regjeringen vil også i samarbeid med KS sørge for bedre ledelse og høyere kvalitet i tjenestetilbudet gjennom den pågående 4-årige satsingen «Flink med folk». Målet er at om lag halvparten av alle kommuner skal delta i satsingen. Prosjektet vil i første rekke gi kommunene veiledning og tilgang til kompetanse gjennom bl.a. deltakelse i nettverk.

Bedre kunnskap om saksbehandlingsreglene og bedre saksbehandlingsrutiner er grunnleggende for å sikre brukernes rettigheter. Det er derfor et viktig satsingsområde å styrke saksbehandlingen i kommunene. Sosial- og helsedirektoratet har bedt landets fylkesmenn om å følge opp den nylig utgitte saksbehandlingsveilederen ved å støtte og sette i gang kurs- og opplæringstiltak, rettledning og rådgivning for saksbehandlerne i pleie- og omsorgstjenesten. Alle kommuner skal gjennom dette få et tilbud for å øke kompetansen hos de ansatte og bedre rettssikkerheten for brukerne. Bedre saksbehandling er også et sentralt mål i samarbeidsavtalen som er inngått med KS.

En viktig forutsetning for å løse de fremtidige utfordringene i pleie- og omsorgstjenestene er en hensiktsmessig kommunal organisering av tjenestene. Den tradisjonelle tjenestestrukturen representerer i så måte en utfordring når det gjelder å gi innbyggerne et mer variert tjenestetilbud. Det er et mål at kommunene skal stilles fritt når det gjelder organisering av tjenestene. Kommuner som ønsker å utsette pleie- og omsorgstjenestene for konkurranse skal ha mulighet til det. Disse kommunene kan ha behov for virkemidler som letter gjennomføringen av organisasjonsutviklingen. Regjeringen vil derfor etablere og utvikle en erfaringsbank som skal gi kommunene hjelp til å utvikle egen bestillerkompetanse og knytte denne sammen med arbeidet med en Internett-basert kunnskapsbank om samarbeidet om kommunale velferdsoppgaver mellom kommunene og private aktører. Erfaringer fra dette prosjektet vil kunne danne grunnlag for utvikling av bedre kunnskap om kontraktsstyring i kommunene.

I Kvalitetsmeldingen foreslås det også at kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven endres slik at vedtak om plass i institusjon blir supplert med spesifiserte enkeltvedtak der det tjenestetilbudet brukeren skal få blir konkretisert. Dette styrker rettssikkerheten til beboere i institusjon, fordi det blir lettere å få oversikt over hva tjenestetilbudet faktisk omfatter, og derfor også enklere å vurdere spørsmålet om klage. Forslaget sikrer en ensartet regulering av tjenestene og sikrer at det er brukerens behov, og ikke boform, som er styrende for innholdet i tjenestetilbudet.

De gjeldende finansierings- og brukerbetalingsordningene i pleie- og omsorgstjenesten er kompliserte og lite samkjørte og er uheldige for brukeren. Både kommunene og brukerne har incentiv til å tilpasse seg uten hensyn til hva som gir en samfunnsmessig god effekt. Regjeringen tar sikte på å sende forslag til endringer i brukerbetalingsordningene, som også omhandler tak 2-spørsmålet, på høring rundt årsskiftet, før et samlet forslag blir lagt frem for Stortinget våren 2004. I det videre arbeidet med brukerbetalingsordningene vil Regjeringen legge vekt på at brukerne skal ha større valgfrihet og medvirkning, og at reglene skal være enkle å forstå for brukerne og pårørende og enkle å administrere for kommunene. Reglene skal sikre at brukere som mottar likeartede tjenester ikke skal bli avkrevd vesentlig forskjellig betaling avhengig av boform. Nye modeller for brukerbetaling må legge til rette for utvikling og dimensjonering av tjenestene ut fra brukernes behov og hva som er samfunnsøkonomisk optimale løsninger.

Det foreslås en økning på 10,5 mill. kroner for 2004 til oppfølging av KS-avtalen m.v., se omtale under kap. 620, post 21 og kap. 621, post 21.

2.1.2 Rekrutteringsplanen for helse- og sosialpersonell 2003 - 2006

Det vises til punkt 1.1 for beskrivelse av rekrutteringssituasjonen.

I budsjettproposisjonene til Helsedepartementet og Sosialdepartementet for 2003 la Regjeringen frem Rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell 2003-2006. Planen baserer seg på erfaringer og oppnådde resultater fra Handlingsplanen «Rett person på rett plass 1998-2002».

Hovedfokus for den nye planen er de kommunale helse- og sosialtjenestene. Det overordnede målet er å bedre tjenestene gjennom god rekruttering og ved å sikre stabil arbeidskraft med nødvendig kompetanse.

Det er et mål å videreføre den årlige veksten i personell med universitets- og høgskoleutdanning. Videre er det et mål å øke den årlige veksten i personell med fagutdanning fra videregående skole fra 2,4 til omlag 5 pst. Dette skal bidra til å redusere prosentandelen ansatte uten fagopplæring eller - utdanning. Regjeringen vil i 2004 vurdere utviklingen på dette området.

Tiltaksprogrammet i planen omfatter følgende elementer:

  • Øke tilgangen på hjelpepleiere og omsorgsarbeidere (kap. 621, post 60 og kap. 724, post 60)

  • Videreføre bevilgningen til desentral sykepleieutdanning (kap. 724, post 60)

  • Videreføre Aetats helserekruttering fra utlandet med hovedvekt på sykepleiere, hjelpepleiere og tannleger (kap. 724, post 60)

  • Videreutdanning for hjelpepleiere, omsorgsarbeidere m. fl. (kap. 621, post 60)

  • Rekrutteringskampanje (kap. 621, post 21).

  • Videreutdanning av høgskoleutdannet personell (kap. 621, post 60 og post 63 og kap. 724, post 60)

  • Utvikling av program for kliniske stiger

  • Undervisningssykehjemsprosjekt (kap. 621, post 21)

  • Kompetanseutvikling for personell i spesialisthelsetjenesten (kap. 724, post 60)

Det vises også til beskrivelse av tiltakene i rekrutteringsplanen i Helsedepartementets budsjettproposisjon. Sosial- og helsedirektoratet har ansvar for å følge opp tiltakene i planen. Rekrutteringsplanen er lagt ut på direktoratets nettside: http://www.shdir.no/assets/2108/rekrutt.plan.pdf.

Samlet foreslås avsatt 103,9 mill. kroner i 2004 til rekrutteringsplanen, hvorav 70 mill. kroner på Sosialdepartementets budsjett. Dette omfatter en styrking på 20 mill. kroner til kommunene for å heve kompetansen i pleie- og omsorgssektoren.

2.2 Seniorbefolkningen 50+

Regjeringen ønsker fremover å rette søkelyset mot seniorpolitikk og hvilke utfordringer og ressurser som er knyttet til aldersgruppen 50+.

Hovedmål for Regjeringen er å styrke seniorbefolkningens deltakelse i arbeidsliv og samfunn og utforme en fremtidig eldreomsorg som er tilpasset endringer i seniorbefolkningen når det gjelder helsesituasjon, ressurser og livsstil. Seniorpolitikken må også omfatte den økende andel av innvandrere i befolkningen. Det er nødvendig å frembringe en mer helhetlig kunnskap om befolkningsgruppen for å utforme en langsiktig politikk. Regjeringen har derfor satt i gang et utredningsarbeid med fokus på aldersgruppen over 50 år. Statens seniorråd, berørte fagmiljøer og organisasjoner skal trekkes inn i arbeidet med sikte på å utforme en mer samlet seniorpolitikk.

2.3 Personer med nedsatt funksjonsevne

2.3.1 St. meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbyggig av funksjonshemmende barrierer

Regjeringen la 13. juni 2003 frem St.meld. nr. 40 (2002-2003). Viktige strategier i stortingsmeldingen er å:

  • styrke den enkelte sektor sitt ansvar for å ivareta hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne

  • bedre kunnskapen om dagens situasjon, utvikling og effekt av tiltak som berører personer med nedsatt funksjonsevne

  • øke brukermedvirkningen på alle forvaltningsnivåer slik at brukernes synspunkter blir en viktigere premiss i utvikling av systemer som organiserer tjenestene

  • ta i bruk prinsippene for universell utforming for å sikre at bygninger, utemiljø, produkter og tjenester kan brukes av alle.

Stortingsmeldingen er en oppfølging av NOU 2001:22 Fra bruker til borger og omhandler levekår- og livssituasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne. Stortingsmeldingen oppsummerer også resultater og erfaringer med Handlingsplanen for funksjonshemmede (1998-2002) og reformen for mennesker med utviklingshemning. Det er fremdeles mange utfordringer som gjenstår for å nå de mål som er satt i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne, men utviklingen går i riktig retning. En vesentlig del av infrastrukturen og bygningsmasse i Norge er etablert uten at hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne ble ivaretatt. Beregninger viser at det vil kreve mange milliarder å bedre tilgjengeligheten i nåværende bygningsmasse og infrastruktur. En rekke tiltak er iverksatt, og betydelige midler avsatt, for å øke tilgjengeligheten i bl.a. eksisterende skolebygg, bygg som forvaltes av Statsbygg, universiteter og høyskoler og transportterminaler. Dette arbeidet vil bli videreført, men hovedfokus vil være å sikre at de omfattende investeringer som skal gjøres i ny bygningsmasse, uteområder, transportsektor m.v., fremmer tilgjengelighet for alle samfunnsborgere. Dette vil kreve målrettet og langsiktig arbeid og en bred mobilisering innenfor mange samfunnssektorer.

Regjeringen vil i de årlige budsjetter legge stortingsmeldingens mål, strategier og tiltak til grunn i arbeidet med å øke deltakelse og likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne.

Vesentlige midler på flere departementers budsjetter benyttes til å bedre levekår- og livssituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne og videreføres i 2004. Mange av tiltakene i St.meld. nr. 40 (2002-2003) vil i 2004 finansieres innenfor de videreførte budsjettrammer og ved omprioriteringer innenfor disse.

Gjennom økt bevisstgjøring, styrket sektoransvar og endrede saksbehandlingsrutiner mener Regjeringen det kan forventes en økt prioritering på ulike forvaltningsnivåer av tiltak som fremmer deltakelse og likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne.

Regjeringen mener det er behov for påplusninger på ulike budsjetter for å nå de mål som er satt i St. meld. nr. 40 (2002-2003). Det er behov for omfattende forsknings- og utviklingsarbeid som kan bedre kunnskapsgrunnlaget om situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne og bidra til å utvikle løsninger som fremmer tilgjengelighet for alle. Regjeringen vil i 2004 avsette ca. 15 mill. kroner til oppstart av en ny tverrgående forskningsinnsats knyttet til situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne og til IT Funk. Samfunnsutviklingen preges av at informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) blir en stadig viktigere del av hverdagslivet til folk flest. IT Funk skal bidra til at IKT-baserte produkter og tjenester som utvikles og introduseres i det allmenne marked, skal kunne brukes av alle.

Regjeringen ønsker spesielt å styrke innsatsen på områdene utdanning og arbeid, tilgjengelighet og tjenester.

Regjeringen avsetter 5 mill. kroner til etablering av et nytt dokumentasjonssenter som skal samle informasjon og utvikle verktøy for å rapportere om situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Dokumentasjonssenteret vil være et viktig bidrag for å øke kunnskapen om utvikling og effekt av ulike virkemidler som er tatt i bruk. Årlige rapporteringer vil gi grunnlag for å vurdere utviklingen i de ulike samfunnssektorer opp mot de mål som er fastsatt.

For å øke mulighetene til utdanning og arbeid for personer med nedsatt funksjonsevne, foreslår Regjeringen midler til:

  • å bedre den fysiske tilgjengeligheten til universiteter og høyskoler og styrke informasjons- og rådgivningstjenesten for studenter med nedsatt funksjonsevne (3 mill. kroner, Utdannings- og forskningsdepartementet)

  • jobbklubber for funksjonshemmede arbeidstakere (1 mill. kroner, Arbeids- og administrasjonsdepartementet)

  • å fjerne arbeidsgivers egenandel, som tilsvarer 50 pst. av folketrygdens grunnbeløp, knyttet til hjelpemidler på arbeidsplassen (15 mill. kroner, Sosialdepartementet)

Et viktig innsatsområde er knyttet til tilgjengelighet. Regjeringen foreslår å styrke innsatsen knyttet til:

  • revidering og oppfølging av Handlingsprogrammet for universell utforming herunder å øke kunnskapen om universell utforming i relevante yrkesgrupper (2 mill. kroner, Miljøverndepartementet)

  • lydbøker for personer med nedsatt syn, blinde og for personer med lese- og skrivevansker gjennom å ta i bruk DAISY (1,5 mill. kroner Utdannings- og forskningsdepartementet).

  • styrke tolketjenestene (14,7 mill. kroner, Sosialdepartementet)

  • utvide ordningen med døgnvakt ved Hjelpemiddelsentralene ved behov for akuttreparasjoner (3,5 mill. kroner, Sosialdepartementet)

  • stønad til lydbokspillere for synshemmede, spesialbrystholder, reservehøreapparat og reservebriller (7,5 mill. kroner, Sosialdepartementet)

Når det gjelder innsatsområdet tjenester, vil Regjeringen avsette midler til å:

  • iverksette tiltak for å bedre situasjonen for barn med nedsatt funksjonsevne i tråd med Strategiplan for styrking av habiliteringstjenesten for barn (3,5 mill. kroner, Helsedepartementet)

  • igangsette program rettet mot pleie- og omsorgsledere og saksbehandlere knyttet til å forbedre tjenestene til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier (7,5 mill. kroner, Sosialdepartementet)

  • etablere et nasjonalt utviklings- og formidlingsmiljø for å bedre levekårene og kvaliteten på tjenestene til utviklingshemmede (3,5 mill. kroner, Sosialdepartementet)

Pleie- og omsorgstjenestene er en viktig del av det samlede tjenestetilbudet til personer med nedsatt funksjonsevne og deres familier. En rekke nye tiltak iverksettes i 2004 for å bedre kvaliteten på disse tjenestene (se omtale under punkt 2.1.1 St.meld. nr. 45 (2002-2003) Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene). Tiltak for å bedre kompetansen blant ansatte står sentralt i utvikling av kvalitativt gode tjenester. Som et ledd i oppfølging av St.meld. nr. 40 (2002-2003) avsettes det i 2004 midler til varig finansiering av de funksjoner ved Nasjonalt senter for telemedisin som skal bidra til utvikling av IKT-basert undervisning, veiledning og faglige nettverk rettet mot ansatte i pleie- og omsorgstjenestene, jf. omtale under kap. 621, post 75. Det avsettes også midler til oppfølging av en omfattende satsing som startet i 2003 knyttet til utviklingsarbeid og kompetanseheving av ansatte som jobber med eldre utviklingshemmede, jf. omtale under kap. 621, post 61.

Tiltakene omtales nærmere i det enkelte fagdepartements proposisjon.

2.3.2 Ressurskrevende brukere

Ved behandling av kommuneproposisjonen for 2002 ba Stortinget Regjeringen utrede og foreslå en ny toppfinansieringsordning for ressurskrevende brukere. Kommunal- og regionaldepartementet la i kommuneproposisjonen for 2004 frem forslag til ny toppfinansieringsordning.

I forbindelse med behandling av kommuneproposisjonen for 2004 fattet Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen innføre en finansieringsordning for særlig ressurskrevende brukere med et innslagspunkt som settes til 700 000 kroner der det kompenseres for 80 pst. av de totale utgiftene på landsbasis til særlig ressurskrevende brukere utover det nevnte beløpet, beskrevet som modell 2 i St.prp. nr. 66 (2002-2003). Ordningen finansieres som overslagsbevilgning».

Det er fra 2004 foreslått etablert en toppfinansieringsmodell for ressurskrevende brukere. For å bli regnet som ressurskrevende bruker, må kommunens nettoutgifter overstige 700 000 kroner pr. bruker. Kommunene må selv dekke de første netto 700 000 kroner pr. bruker. Utgifter utover netto 700 000 kroner pr. bruker vil kommunene få kompensert 80 pst. (dekningsgrad 80 pst.) på landsbasis. Kommuner som har særlig høye utgifter i forhold til folketallet vil få en høyere kompensasjon enn 80 pst., mens kommuner som har en forholdsvis lavere utgift pr. innbygger vil få en lavere dekningsgrad enn 80 pst. Ordningen finansieres som en overslagsbevilgning. For 2004 er det beregnet totalt 1,2 milliarder kroner til formålet.

2.3.3 Unge personer med nedsatt funksjonsevne ut av alders- og sykehjem

I kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 (St.prp. nr. 62 (1999 - 2000)) ble tilskuddet til utskriving av unge personer med nedsatt funksjonsevne fra alders- og sykehjem foreslått avviklet i 2003. Stortinget sluttet seg til forslaget, jf. Innst. S. nr. 252 (1999-2000).

Under behandlingen av St.prp. nr. 1 (2001-2002) vedtok Stortinget følgende romertallsvedtak (IX), jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002):

«Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med brukerorganisasjonene å utarbeide en handlingsplan med tiltak som iverksettes for å sørge for at alle unge funksjonshemmede som ønsker det, er flyttet ut av eldreinstitusjon innen utgangen av 2005.»

I forbindelse med behandlingen av kommuneproposisjonen for 2003 (St. prp. nr. 64 (2001-2002)), jf. Innst. S. nr. 253 (2001-2002) vedtok Stortinget følgende:

«Stortinget ber Regjeringen avsette 30 mill. kroner til utflytting av unge funksjonshemmede som er bosatt i alders- og sykehjem innenfor en uendret totalramme for skjønn.»

For å få en oversikt over antallet unge personer med nedsatt funksjonsevne bosatt i alders- og sykehjem, gjennomførte Sosialdepartementet en kartlegging pr. 31. desember 2002. Det ble også kartlagt hvor mange som ønsker et tilbud utenfor institusjon. Unge personer med nedsatt funksjonsevne er definert som beboere under 50 år. Kartleggingen viser at det totalt er 125 personer under 50 år som bor i alders- og sykehjem. Av disse er det planlagt eller vurdert utflytting for 22 personer. 40 personer ønsker ikke et alternativt botilbud utenfor institusjon. 63 personer er i en situasjon hvor enten de selv, pårørende og/ eller ansatte ønsker utflytting til et annet tilbud.

Departementet har etablert en arbeidsgruppe med representanter fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Norges Handikapforbund. Arbeidsgruppen vurderer ulike konkrete tiltak overfor aktuelle kommuner som utredningsbistand og individuell plan, samt tiltak som på sikt vil forhindre at unge personer med nedsatt funksjonsevne mot sin vilje, blir boende i alders- eller sykehjem. Arbeidsgruppen tar sikte på å legge frem en tiltaksplan høsten 2003.

I samsvar med Stortingets vedtak om 2003-budsjettet er 30 mill. kroner av bevilgningen under Kommunal- og regionaldepartementet avsatt til utflytting av unge personer med nedsatt funksjonsevne innenfor en uendret totalramme for skjønn (jf. Innst. S. nr. 253 (2001-2002)). Av dette fordeles 23 mill. kroner av fylkesmennene til kommuner som har unge personer med nedsatt funksjonsevne boende i alders- og sykehjem og som setter i verk utflyttingstiltak. Kommunal- og regionaldepartementet har i tillegg gitt Sosialdepartementet fullmakt til å belaste kap. 571, post 64 med 7 mill. kroner for å finansiere bo- og rehabiliteringstilbudet ved Valnesfjord og Muritunet. Tiltaket vil bli evaluert. Bevilgningen er ikke foreslått videreført for 2004.

Stortinget har bedt Regjeringen legge frem finansieringsordninger som sikrer at ingen unge personer med nedsatt funksjonsevne bor i alders- eller sykehjem mot sin vilje. Det innføres fra 2004 en ny toppfinansieringsmodell for ressurskrevende brukere i kommunene (se omtale under punkt 2.3.2 Ressurskrevende brukere). Toppfinansieringsordningen vil etter Regjeringens mening være forutsigbar og sikre permanent drift av tiltak i kommunene, slik at ingen unge personer med nedsatt funksjonsevne av økonomiske grunner skal måtte bo i alders- eller sykehjem mot sin vilje.

2.4 Rus

2.4.1 Handlingsplan mot rusmiddelproblemer

Regjeringen legger opp til et langsiktig, målrettet arbeid for å redusere rusmiddelproblemene. Regjeringen ønsker økt engasjement, bedre samarbeid og bedre styring av ressursene. Regjeringens mål på rusmiddelområdet skal nås gjennom et strategisk arbeid med tiltak som regulerer tilbudet av - og påvirker etterspørselen etter - rusmidler, og gjennom behandling og skadereduserende tiltak. Gjennom rusreformen, jf. pkt. 2.4.2 nedenfor, tas det sikte på en generell styrking av behandlingstilbudet, herunder helsetjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere.

Spilleavhengighet og andre tvangsmessige tilstander er nær knyttet til rusmiddelproblematikk. Det er ønskelig å samordne arbeidet mot slike problemer med arbeidet mot rusmiddelproblemer der dette er formålstjenlig. Blant annet har ett av de regionale kompetansesentraene også et ansvar for spilleavhengighet.

Det legges opp til en bred virkemiddelstrategi over tid. Ut fra dagens situasjon og utfordringer, er det dessuten valgt ut noen særskilte innsatsområder. Disse omtales i de forskjellige departementenes budsjettproposisjoner. For Sosialdepartementet gjelder det følgende områder:

Holdningskampanje

Den økende alkoholbruken i samfunnet generelt og ungdomsgruppene spesielt krever ekstraordinær innsats. Som ledd i Handlingsplan mot rusmiddelproblemer vil det bli satt i gang en holdningskampanje mot alkohol rettet både mot befolkningen generelt og mot ungdomsgruppene. Kampanjen skal bidra til å øke legitimiteten for alkoholpolitikken, styrke bevisstheten og kunnskapene om alkohol og skader, og øke kunnskapene om drikkemønstre og alkoholkultur. Det vil bli lagt vekt på å formidle klare og entydige budskap som er i samsvar med eksisterende kunnskap på området, og som målgruppene kan kjenne seg igjen i. Sosial- og helsedirektoratet skal ha hovedansvaret for gjennomføringen av kampanjen. Det forutsettes et nært samspill med regionale kompetansesentre for rusmiddelspørsmål, SIRUS og andre kunnskapsmiljøer. Det foreslås bevilget 15 mill. kroner til kampanjen i 2004.

Bedre forebyggende arbeid på kommunenivå

I tråd med Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer, inngangsettes det et forskningsbasert prøveprosjekt i to fylker for å utvikle målrettede og samordnende forebyggende innsatser på kommunalt nivå. Prosjektet har tre fundament; a) å fremskaffe relevante lokale data, b) bredt samordnet tiltaksutvikling og igangsetting og c) evaluering.

For å sikre at prosjektet kan evalueres på en vitenskapelig holdbar måte, er det viktig med god styring. Prosjektet styres derfor sentralt av Sosial- og helsedirektoratet i tett samarbeid med de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål. Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) er gitt i oppdrag å evaluere tiltaket. Samtidig er det svært viktig å sikre lokal styring og eiendomsrett til de ulike delene av prosjektet. Aktuelle kommuner vil derfor høsten 2003 bli invitert til å delta i prosjektet og vil samtidig delta aktivt i den videre utformingen av prosjektet.

Hovedinnsatsen blir rettet mot fem arenaer: hjem, barnehage, skole, arbeidsliv og fritid. Sentrale stikkord er:

  • redusert tilgang på alle typer rusmidler for ungdom under 18 år

  • sikre tidlig intervensjon i barnehage, skole og arbeidsliv

  • frivillige organisasjoner både som arena for - og pådriver i - det forebyggende arbeidet, bl.a. gjennom rusfrie aktiviteter for barn og ungdom

  • økt kunnskap om rusmiddelsituasjonen lokalt

  • samordning og kvalitetssikring av innsatsen rettet mot forebyggende arbeid i barnehage, skole og opplæring

Styrking av behandlings- og omsorgstilbudene til de tyngste rusmiddelmisbrukerne

Med utgangspunkt i «Prosjekt bostedsløse», jf. Tiltaksplan mot fattigdom, er det bl.a. satt i gang et samarbeid med Oslo kommune, politiet og frivillige organisasjoner om å splitte det åpne misbruksmiljøet ved Oslo Sentralstasjon (Plata). Det legges opp til å etablere bolig- og oppfølgingsopplegg for de enkelte misbrukerne gjennom et bredt samarbeid mellom kommunale og frivillige instanser, samt politiet. Den statlige innsatsen involverer Barne- og familiedepartementet, Helsedepartementet, Justisdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Sosialdepartementet. Det er også etablert et samarbeid mellom Oslo og nabokommunene om bl.a. hjemsendelse/rehabilitering av misbrukere på drift i Oslo.

Økt kunnskapsproduksjon

Forsøksprosjektet med bedre forebyggende arbeid på kommunenivå vil bli evaluert forskningsmessig, likedan forsøk med sprøyterom. Statens institutt for rusmiddelforskning har fått økte midler for å kunne gjennomføre evalueringene. Den rusmiddelrelaterte, samfunnsvitenskapelige forskningen er styrket bl.a. i et samarbeid mellom Barne- og familiedepartementet, Helsedepartementet og Sosialdepartementet om tilskudd til Senter for studier av problematferd og innovativ praksis ved Universitetet i Oslo. En kommisjon oppnevnt i september 2001 («Forskerkommisjonen») for å oppsummere kunnskapsstatus på rusmiddelfeltet la frem utredningen sin i februar 2003. Fremtidige prioriteringer av bruken av forskningsmidler på området, sett i forhold til kommisjonens tilrådinger, er under vurdering.

Styrket internasjonalt samarbeid

Gjennom deltakelse i internasjonale og regionale fora satser Regjeringen på å motarbeide de internasjonale tendensene til liberalisering av narkotikapolitikken. Støtte til innsats for å styrke den internasjonale kontrollen med ulovlig produksjon av og handel med narkotika prioriteres. Det arbeides med å videreutvikle samarbeidet med EU på det alkoholpolitiske området.

Styrket samordning

Regjeringen styrker samordningen på sentralt nivå, og vil bidra til forsterket samordning av innsatsen i kommunene. Det er nedsatt to rådgivende ekspertutvalg for henholdsvis alkohol- og narkotikaområdet, hvor forskere, praktikere, pårørende og tidligere misbrukere deltar.

Det vises for øvrig til tiltak omtalt under Tiltaksplan mot fattigdom.

2.4.2 Rusreformen

Statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten medførte at enkelte institusjoner/avdelinger for behandling av rusmiddelmisbrukere, som er hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven, ble overført til de regionale helseforetakene fra 1. januar 2002. Dette gjaldt de psykiatriske ungdomsteamene, enkelte fylkeskommunale institusjoner/avdelinger for rusmiddelmisbrukere og Statens klinikk for narkomane. Sosialdepartementet la høsten 2002 frem Ot.prp. nr. 3 (2002-2003) om statlig overtakelse av også de øvrige fylkeskommunale institusjonene som yter spesialiserte helsetjenester (Rusreform I). Stortinget vedtok forslagene i proposisjonen 28. januar 2003, jf. Innst. O. nr. 51 (2002-2003). Målet med omorganiseringen er å bedre rusmiddelmisbrukernes tilgang til nødvendige helsetjenester og sikre at helsetjenestene for denne vanskeligstilte gruppen har lik tilknytning, likt lovgrunnlag og lik finansiering som øvrige helsetjenester. Sosialdepartementet har videre lagt frem Ot.prp. nr. 54 (2002-2003) med forslag til fremtidig organisering av de resterende fylkeskommunale tiltakene for rusmiddelmisbrukere hjemlet i sosialtjenesteloven (Rusreform II). Stortinget har varslet behandling av forslaget høsten 2003. Det tas sikte på at reformene gjennomføres samtidig fra og med 1. januar 2004.

I forbindelse med overføring av ansvaret for rusområdet vil det bli foretatt et uttrekk fra fylkeskommunenes budsjettrammer. Forslag til modell for gjennomføring av uttrekket ble lagt frem i St.prp. nr. 66 (2002-2003). Når det gjelder uttrekk av midler fra fylkeskommunenes og kommunenes rammer i forbindelse med Rusreform I og II vises det til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Kommunal- og regionaldepartementet. De berørte departementer vil i tilleggsnummer til budsjettet for 2004 komme nærmere tilbake til fordelingen av midlene.

2.4.3 Forsøk med sprøyterom

Stortinget fattet 21. juni 2002 følgende anmodningsvedtak:

«Stortinget ber Regjeringen om å legge til rette for forsøk med sprøyterom ut fra de premisser som framkommer i merknadene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti angående forsøk med sprøyterom i Innst. S. nr. 255 (2001 - 2002).»

Det er gitt en nærmere redegjørelse for Regjeringens oppfølging av vedtaket i Tilleggs- og omprioriteringsproposisjonen våren 2003 (St. prp. nr. 65 (2002-2003)). Etter Riksadvokatens vurdering forutsetter et forsøk med sprøyterom hjemmel i lov. Regjeringen anbefalte, etter en samlet vurdering, at det ikke gjennomføres lovendringer for å legge til rette for slike forsøk. I sitt vedtak til St. prp. nr. 65 gikk Stortinget likevel inn for at forslag til nødvendig lovendring skal fremlegges, jf. Innst. S. nr. 260 (2002-2003). Regjeringen vil følge opp saken med å fremme en Ot. prp. med forslag til lovendring(er) snarest mulig.

2.5 Sosialtjenesten herunder fattigdom

2.5.1 Tiltaksplan mot fattigdom

Regjeringen la høsten 2002 frem en stortingsmelding om tiltak mot fattigdom (St.meld. nr. 6 (2002-2003)) med en samlet ramme for økte bevilgninger på 335 mill. kroner. I 2004 legges det opp til en ytterligere styrking av tiltakene mot fattigdom med 239 mill. kroner.

Regjeringens hovedstrategi for å bekjempe fattigdom er å gjøre flere i stand til å forsørge seg selv gjennom eget arbeid. Samtidig vektlegges tiltak som kan bidra til bedre målretting av velferdsordningene og som kan bidra til å forebygge sosial utstøting som har sammenheng med fattigdomsproblemer.

Tiltaksplanen omfatter i alt 47 tiltak. Det er bl.a. fordelt ca 1300 plasser i arbeidsmarkedstiltak for langtidsmottakere av sosialhjelp. Aetat og Sosial- og helsedirektoratet samarbeider om oppfølgingen. Det er videre fordelt midler til aktuelle storbykommuner for å styrke tjenestetilbudet overfor bostedsløse. Tiltaksplanen omfatter også forslag om lov- og regelverksendringer, tildeling av forsknings- og tilskuddsmidler, igangsetting av utredninger mv., under ulike departementers ansvarsområder. En foreløpig tilbakemelding pr. 30. juni 2003 fra ansvarlige departementer viser at fremdrift for gjennomføring av tiltak så langt vurderes å være tilfredsstillende.

Flere av tiltakene er rettet inn mot de tyngste rusmiddelmisbrukerne, som ofte lever i en situasjon preget av dårlige levekår. Gjennom styrking av behandlings- og oppfølgingstilbudet og målretting av arbeidsmarkedstiltak ønsker Regjeringen å bidra til at denne gruppen får en bedre livssituasjon.

Tiltak i 2004-budsjettet er:

Målrettede arbeidsmarkedstiltak (Arbeids- og administrasjonsdepartementet 45 mill. kroner)

Regjeringen trapper i 2004 opp satsingen på målrettede arbeidsmarkedstiltak. Det er innenfor rammen av ressurser til arbeidsmarkedstiltak under kap. 1594 avsatt midler til 431 nye tiltaksplasser som ledd i Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom. Dette fordeler seg med 243 nye tiltaksplasser til langtidsmottakere av sosialhjelp, 85 nye plasser til personer som mottar legemiddelassistert rehabilitering og 103 nye plasser til innvandrere og flyktninger. Som ledd i denne satsingen legges det opp til investering i nye plasser i skjermede arbeidsmarkedstiltak, og en styrking av Aetats personellressurser.

Økt kompetanse i sosialtjenesten (Sosialdepartementet 5 mill. kroner)

Regjeringen vil i 2004 parallelt med satsingen på arbeidsmarkedstiltak gjennomføre en rekke tiltak for å øke kompetansen i sosialtjenesten. Formålet med denne kompetansesatsingen er å hjelpe flere sosialhjelpsmottakere i arbeid eller aktivitet og forhindre at ungdom rekrutteres til en passiv rolle som sosialhjelpsmottaker. Det er viktig gjennom denne satsingen å legge grunnlaget for en bedre samordning mellom sosialtjenesten, Aetat og trygdeetaten med sikte på en felles innsats overfor langtidsmottakere av sosialhjelp. Økt kompetanse innenfor økonomi- og gjeldsrådgivning vil også bli vektlagt for å bidra til at færre blir stønadsavhengige over lengre tid.

Utvidet stønadsperiode for enslige forsørgere under utdanning (Sosialdepartementet 30 mill. kroner)

Erfaringer med stønadsreformen for enslige forsørgere viser at enkelte grupper kan få noe kort tid til utdanning med sikte på selvforsørgelse gjennom eget arbeid. Særlig utsatt er personer som blir enslige forsørgere i ung alder og enslige forsørgere med omsorg for flere barn. Det samme gjelder personer som blir enslige forsørgere etter samlivsbrudd, og det på grunn av barnets alder ikke er anledning til stønad utover ett år. For å bedre disse gruppenes muligheter for selvforsørging etter utløpt stønadsperiode, foreslår Sosialdepartementet å utvide stønadsperioden under nødvendig utdanning fra to til tre år for personer som er under 18 år når de blir enslige forsørgere og enslige forsørgere med flere enn to barn. Videre foreslås det at stønadsperioden utvides fra ett til to år for enslige forsørgere med yngste barn nær eller over den ordinære aldersgrensen på åtte år. Det forutsettes da at den enslige forsørgeren tar nødvendig utdanning og at den øvre aldersgrensen på 10 år fortsatt gjelder.

Styrking av oppfølgingstjenester for bostedsløse (Sosialdepartementet 12 mill. kroner)

Regjeringen trapper i 2004 opp satsingen på oppfølgingstjenester i bolig for bostedsløse og rusmiddelmisbrukere i storbykommunene. Den kommunerettede tilskuddsordningen som er etablert i 2003, vil i 2004 bli utvidet til å omfatte flere kommuner. Tilskuddet skal benyttes til å styrke de ordinære tjenestene i kommunene, sosialtjenesten og pleie- og omsorgstjenesten, slik at disse tjenestene i større grad kan ivareta de behovene bostedsløse har for å kunne mestre et boforhold. Regjeringen vil understreke betydningen av frivillige organisasjoners rolle i arbeidet med å utvikle gode bolig- og oppfølgingstjenester for bostedsløse og andre grupper med behov for bistand til å mestre et boforhold. Regjeringen vil i boligmeldingen som legges frem høsten 2003, komme nærmere tilbake til hvordan det kan utvikles gode modeller for samarbeid mellom kommuner og frivillige organisasjoner.

Tilskudd til Oslo kommunes tiltaksplan for alternativer til rusmiljøene i sentrum videreføres. Satsingen må ses i sammenheng med det pågående utviklingsarbeidet i syv større byer for å forebygge og bekjempe bostedsløshet, og boligvirkemidlene som Husbanken forvalter.

Utvidelse av rammene for boligtilskuddet (Kommunal- og regionaldepartementet 32 mill. kroner)

Regjeringen legger i 2004 opp til en utvidelse av boligtilskuddet gjennom Husbanken. Bostedsløse og rusmiddelmisbrukere skal prioriteres. Dette vil gi rom for etablering av flere boligtiltak for disse gruppene, herunder fremskaffelse av flere ordinære utleieboliger og flere boliger med tilknyttede tjenester. Forslaget må ses i sammenheng med det pågående utviklingsarbeidet i sju større byer for å forebygge og bekjempe bostedsløshet, og opptrapping av satsingen på oppfølgingstjenester for bostedsløse og rusmiddelmisbrukere.

Fjerning av arealkravet i bostøtten for barnefamilier i kommunale utleieboliger (Kommunal- og regionaldepartementet 47 mill. kroner)

Innenfor bostøtteordningen er det for alle husholdninger, unntatt alders-, uføre- og etterlattepensjonister med en inntekt under minstepensjon tillagt 30 pst., krav om at boligen må være på minst 40 kvm. Forslaget innebærer at arealkravet fjernes for barnefamilier m.fl. som bor i kommunale utleieboliger. Barnefamilier som bor i små kommunale utleieboliger vil dermed kunne få bostøtte. Forslaget vil samtidig gjøre det lettere for kommunene å skaffe rimelige utleieboliger til barnefamilier og andre med lave inntekter.

Heving av boutgiftstaket i bostøtten i storbyene (Kommunal- og regionaldepartementet 25 mill. kroner)

Mange som bor i storbyene har høyere boutgifter enn det som godkjennes innenfor bostøtteordningen selv om de bor i nøkterne boliger. Boutgiftstaket foreslås derfor hevet med 10 000 kr i Oslo og 5 000 kr i Bergen, Trondheim og Stavanger. Dette vil bidra til at flere lavinntektshusstander i storbyene vil være berettiget til bostøtte.

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR), inkludert arbeidsmarkedstiltak (Helsedepartementet 20 mill. kroner og Arbeids- og administrasjonsdepartementet 10 mill. kroner)

Regjeringen vil i 2004 styrke og videreutvikle det legemiddelassisterte rehabiliteringstilbudet for rusmiddelmisbrukere, jf. Helsedepartementets budsjettproposisjon. Det skal også øremerkes 85 plasser i arbeidsmarkedstiltak for personer som mottar legemiddelassistert rehabilitering, jf. målrettede arbeidsmarkedstiltak.

Ungdomstiltak i større bysamfunn (Barne- og familiedepartementet 3 mill. kroner)

Regjeringen vil i 2004 gjennom tilskuddsordningen «Ungdomstiltak i større bysamfunn» styrke tiltak og prosjekter rettet mot barn og unge berørt av fattigdomsproblemer.

Tiltak for å styrke frivillig innsats og samarbeid med frivillige organisasjoner (Sosialdepartementet 3 mill. kroner og Kommunal- og regionaldepartementet 5 mill. kroner)

Regjeringen legger opp til en ytterligere styrking av samarbeidet med frivillige organisasjoner om tiltak for å bekjempe fattigdom. Det er også avsatt midler til styrking av frivillig innsats for integrering av enslige mindreårige flyktninger og midler til styrking av frivillig arbeid i forbindelse med bosetting og integrering av innvandrere i kommunene.

Økt kunnskap om fattige barn og deres familier i kontakt med barneverntjenesten (Barne- og familiedepartementet 2 mill. kroner)

Regjeringen vil i 2004 styrke kunnskapsgrunnlaget om fattige barn og barnefamilier som kommer i kontakt med barneverntjenesten.

2.5.2 Samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten

Mange av sosialhjelpsmottakerne er kjennetegnet av at de har sammensatte problemer som krever en samordnet innsats fra samfunnets side. Dette gjelder særlig langtidsmottakerne som kan ha problemer med rus, helse, manglende kvalifikasjoner mv. Hjelpeapparatet klarer i dag ikke å oppfylle målsettingen om å møte den enkelte bruker med et samordnet tilbud av god kvalitet, tilpasset den enkeltes behov. Hjelpeapparatet er heller ikke tilstrekkelig innrettet mot at flest mulig skal ledes mot arbeid slik at færrest mulig havner på langvarig eller varig stønad. Det må sikres at tiltaksapparatet ikke har flaskehalser og ordninger som hindrer at folk kommer i arbeid. Aetat, trygdekontor og sosialtjenesten er de etatene som i dag har hovedansvaret for arbeidsmarkedstiltak og inntektssikring for personer som står utenfor arbeidslivet. En bedre samordning av disse etatene er særlig viktig for grupper av sosialhjelpsmottakere med sammensatte problemer. Kombinert med en styrking av arbeidsmarkedstiltakene for sosialhjelpsmottakere, vil en bedre samordning være et sentralt virkemiddel for å sikre flest mulig i denne gruppen et bedre liv der de klarer seg selv gjennom eget arbeid.

Kap. 0620 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

21

Spesielle driftsutgifter

57 000

58 420

50

Norges forskningsråd

49 100

53 380

60

Prøveløslatelse , kan overføres

89 700

Sum kap 0620

195 800

111 800

Kapittel 620 omfatter bevilgninger som forvaltes av Sosialdepartementet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker bl.a. utgifter til

  • utredningsvirksomhet, informasjonsvirksomhet, utvalgsarbeider, ekspertgrupper, m.v. knyttet til sosiale tjenester, pleie- og omsorgstjenester, levekår og fattigdomsspørsmål, alkohol og narkotikapolitikk, politikken i forhold til personer med nedsatt funksjonsevne i alle aldere og svakstilte grupper

  • internasjonalt samarbeid innenfor de nevnte områder

  • forskning og utvikling i trygdesektoren

  • samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten

1. Utredningsvirksomhet, informasjonsvirksomhet, utvalgsarbeider, ekspertgrupper, mv

Pågående prosjekter og tiltak som finansieres er bl.a. oppfølgingen av:

  • Tiltaksplanen mot fattigdom. Som et ledd i gjennomføringen er det utviklet et system for sosial rapportering og iverksatt evaluering av enkelttiltak som finansieres over denne posten.

  • St. meld. nr. 45 (2002 - 2003) Betre kvalitet i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Som ledd i kvalitetsutviklingen vil Regjeringen gi støtte til et prosjekt i Trondheim: «Penger følger brukeren». Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen med 2,2 mill. kroner til dette prosjektet og utvidelse av effektiviseringsnettverkene for kommune.

  • St. meld. nr, 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer

  • Handlingsplanen mot rusmiddelproblemer. Som ledd i gjennomføringen har Regjeringen styrket den rusmiddelrelaterte forskningen i tilknytning til Senter for studier av problemadferd og innovative løsninger ved Universitetet i Oslo. Tilskuddet videreføres i 2004.

Arbeidsgrupper og utvalg som blir helt eller delvis finansiert over bevilgningen:

  • Utvalg som skal vurdere forslaget om en egen lov mot diskriminering av funksjonshemmede

  • Rådgivende ekspertgrupper for alkohol- og narkotikaspørsmål

2. Internasjonalt arbeid

FN

Det ytes tilskudd til oppfølging av programmet «Globalt initiativ for å forebygge misbruk av rusmidler» i regi av FNs Narkotikaprogram (UNDCP) og WHO. Programmet avsluttes i 2003 og blir evaluert forskningsmessig. Programmet har som mål å forebygge rusmiddelproblemer gjennom mobilisering av frivillige organisasjoner og frivillige krefter i et antall land i tre verdensdeler.

Sosialdepartementet har samarbeid med Utenriksdepartementet om norske innspill til FNs arbeid om en konvensjon knyttet til funksjonshemmedes rettigheter.

Europarådet

Sosialdepartementet yter tilskudd til utvikling av det internasjonale samarbeidet på det sosiale området i Europarådet. Norge er fullt medlem av delavtalen på det sosiale- og helsemessige område, og deltar i komiteen for integrering og rehabilitering av personer med funksjonshemninger. Utgiftene til deltakelse i Europarådets samarbeidsgruppe om narkotikaspørsmål (Pompidougruppen) dekkes også over denne bevilgningen.

Sosialdepartementet vil delta i oppfølging av arbeidet med en omlegging av Europarådets arbeid med politikken overfor personer med nedsatt funksjonsevne. Det skal i den sammenheng bl.a. utarbeides en handlingsplan.

EØS/EU

EU fører en aktiv politikk for å styrke stillingen i samfunnet for personer med nedsatt funksjonsevne og eldre. Kontakt og samarbeid med EU anses som nyttig fordi EUs politikk både direkte gjennom EØS-avtalen og indirekte påvirker utviklingen i Norge. Samarbeidet i ulike organer gir mulighet både å delta i debatten om politikken overfor personer med nedsatt funksjonsevne og eldre og å lære av EU-landenes erfaringer.

Regjeringen er positiv til innlemming i EØS-avtalen av EUs program for arbeid mot diskriminering på grunnlag av rase eller etnisk opprinnelse, religion eller tro, funksjonsnedsettelse, alder og seksuell legning samt direktivene om forbud mot diskriminering i arbeidslivet og mot rasediskriminering. Det har imidlertid ennå ikke lyktes å oppnå enighet med de andre EFTA/EØS-landene.

Markeringen av 2003 som Det europeiske året for funksjonshemmede er innlemmet i EØS-avtalen. Markeringen i Norge er samordnet med informasjonskampanjen «Ingen hindring» som tar sikte på å skape bevissthet og kunnskap om funksjonshemmende forhold og vilje til å fjerne disse. Gjennom en rekke tiltak og prosjekter, både sentralt, regionalt og lokalt er det satt fokus på situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne i samfunnet.

Norge deltar som observatør i EU-kommisjonens rådgivende komité for spørsmål som gjelder personer med nedsatt funksjonsevne.

Det gis tilskudd til den europeiske samarbeidsorganisasjonen for funksjonshemmede, European Disability Forum, hvor Funksjonshemmedes fellesorganisasjon deltar. Tilskuddet tilsvarer det tilskuddet som gis av EU-kommisjonen.

Norge deltar også i EUs handlingsprogram for å fremme samarbeid mellom medlemsstatene til bekjempelse av sosial utstøtning (2002 - 2006). Programmet omfattes sysselsettings- og sosialpolitiske målsetninger og virkemidler. Det er en satsning på bekjempelse av fattigdom og for integrasjon av økonomisk og sosialt mindre privilegerte grupper i samfunnet. Midlene brukes bl.a. til forskning, seminarer og konferanser, tiltak i regi av frivillige organisasjoner og til utveksling av gode modeller mellom de europeiske land. Dette gir muligheter for kunnskapsoverføring, samarbeid om utvikling av felles indikatorer som grunnlag for sammenligning av effekter av ulike tiltak, og for utveksling av synspunkter. Deltakelsen støtter opp under arbeidet med gjennomføring av tiltaksplan mot fattigdom.

Norge deltar i EUs Narkotikaovervåkingssenter (EMCDDA) i Lisboa, i EUs Folkehelseprogram som bl.a. omhandler rusmiddelproblemer, og i Europakommisjonens rådgivende embetsmannsgruppe for spørsmål som gjelder funksjonshemmede. Tilskudd til disse formålene dekkes over denne bevilgningen.

Nordisk samarbeid

Sosialdepartementet er ansvarlig for Ministerrådet for helse- og sosiale spørsmål (MR-S) og Ministerrådet for narkotikaspørsmål (MR - narko), med tilhørende embetsmannskomiteer og undergrupper. Samarbeidet innenfor den nordiske ministerrådsstrukturen er i hovedsak finansiert fra det nordiske budsjettet.

3. Forskning og utvikling i trygdesektoren.

De overordnede målene for forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) på trygdesektoren er

  • Langsiktig oppbygging av kompetanse og miljøer som kan bidra med forskningsbasert kunnskap til sektoren

  • Bedring av kunnskapsgrunnlaget for evaluering og politikkutforming

  • Forsøksvirksomhet som skal fremskaffe kunnskap om og stimulere til endring og omstilling i virkemiddelbruken

FoU-virksomheten på trygdesektoren er i stor grad rettet mot områdene sykefravær og pensjoneringsadferd, problemstillinger knyttet til fordeling og levekår samt organisering og forvaltning av velferdssektoren.

Sosialdepartementet finansierer trygderelaterte prosjekter gjennom deltakelse i Velferdsprogrammet og Arbeidslivsforskningsprogrammet som Norges forskningsråd administrerer, jf. omtale under kap. 620, post 50. Videre finansierer Sosialdepartementet til sammen 12 trygdeforskerstillinger. Årsavtale mellom Sosialdepartementet og Statistisk sentralbyrå ble videreført, for bl.a. å utvikle en mer helhetlig sosial rapportering.

Fra 1994 er det tildelt midler til 65 prosjekter i «Forsøksvirksomhet i trygdesektoren - samarbeid mellom trygdeetat og arbeidslivet for å forebygge og redusere sykefravær». I 2002 ble gitt midler til 15 prosjekter. Idébanken ble evaluert av Arbeidsforskningsinstituttet i 2002. På bakgrunn av resultatene fra denne evalueringen og fra høringsuttalelsene besluttet Sosialdepartementet å overføre Idébanken til Rikstrygdeverket som et permanent tiltak fra 1. januar 2003.

4. Samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten

Stortinget behandlet St.meld. nr.14 (2002-2003) om samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten den 13. mai 2003. På basis av Stortingets vedtak har Regjeringen reorganisert det videre arbeidet med reformen. Det er nedsatt et utvalg som skal utrede ulike modeller for organisering av velferdsforvaltningen og utvalget skal avgi rapport innen 30. juni 2004. Regjeringen tar sikte på å legge saken frem for Stortinget i god tid før stortingsvalget i 2005. Videre har Regjeringen nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som skal foreta en bred gjennomgang av regelverket for ytelser og tjenester innen velferdsordningene. Arbeidsgruppens rapport skal gi et grunnlag for å vurdere behovet for en reform på virkemiddelsiden. Parallelt med utredningsarbeidene vil videre gjennomføringsrettet og tilretteleggende arbeid med sikte på større brukerretting og bedre samordning, som for eksempel forsøksvirksomheten, fortsette.

5. Bevilgningsforslag 2004

Bevilgningen foreslås redusert med følgende overføringer til andre poster:

  • 3,6 mill. kroner til kap. 621, post 21 Spesielle driftsutgifter

  • 0,6 mill. kroner til kap. 621, post 71 Tilskudd til frivillig arbeid

  • 1,5 mill. kroner til kap. 621, post 50 Norges forskningsråd

  • 4,4 mill. kroner til kap. 2600, post 21 Spesielle driftsutgifter

I alt foreslås det bevilget 58,42 mill. kroner for 2004.

Post 50 Norges forskningsråd

Forskning i regi av Norges forskningsråd er et viktig bidrag til kunnskapsgrunnlaget for nasjonale forvaltningsoppgaver, beslutninger i politikkutforming og utvikling av prioriterte fagfelt. Forslag til bevilgning er på kr 53 380 000 hvorav 1,5 mill. kroner er omdisponert fra post 21. Bevilgningen skal dekke igangsatte forskningsprogrammer og andre langsiktige satsinger knyttet til Sosialdepartementets programkategorier. Midlene administreres av Norges forskningsråd.

Forskningsprogrammene har normalt en varighet på 4-5 år og gjennomføres i tråd med vedtatte programplaner. Departementet har representanter i de aktuelle programstyrene. Bevilgningen fra Sosialdepartementet går til følgende programmer:

Velferdsprogrammet

Velferdsprogrammet (1999-2008) skal videreføre og videreutvikle barne- og familieforskningen og forskning om velferdssamfunnet. Programmet er en hovedsatsning på forskning om levekår og sosiale problemer og de offentlige og private institusjonene som påvirker levekårene og problemene. Velferdsprogrammet skal bidra med både grunnleggende, teoriutviklende og sektorovergripende forskning og til forskningsbasert kunnskap som grunnlag for beslutninger og praksis.

Program for arbeidslivsforskning

Program for arbeidslivsforskning (2002 - 2011) har som mål å bidra med vesentlig ny innsikt om viktige utviklingstrekk i arbeidslivet med særlig vekt på forhold og prosesser som påvirker den enkeltes deltakelse, utvikling, nærvær og fravær i arbeidslivet. Det legges spesiell vekt på forskning innenfor;

  • arbeidsmarkedets virkemåte

  • arbeidsorganisering, arbeidsmiljø og mestring

  • arbeidslivsrelasjoner

  • avtaler og reguleringer

Helse og samfunn

Programmet Helse og samfunn (2001 - 2005) skal bidra til å bygge opp og spre kunnskap om samfunnsmessige forhold som påvirker sykdom og helse. Programmet vektlegger forskning på rusmiddelbruk, sosial ulikhet i helse, opplevelse og vurdering av helse, sykdom og forebyggende helsearbeid, kulturelle perspektiver knyttet til helse og sykdom samt ivaretakelse av egen helse. Det tas sikte på å styrke innsats og kompetanse bl.a. gjennom støtte til oppbygging av forskningsmiljøer.

I tillegg til forskningsprogrammene går bevilgningen fra departementet til strategiske satsinger på aldersforskning og forskning knyttet til personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen vil iverksette en tverrgående forskningsinnsats fra 2004 knyttet til situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. I St.meld. nr. 40 (2002-2003) foreslår Regjeringen en satsing på forskning på ca. 50 mill. kroner som går over fem år og dekker ulike temaområder.

Sosialdepartementet har i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet også igangsatt en ny fireårig satsing knyttet til personer med nedsatt funksjonsevne og ny teknologi (IT Funk) i 2003. IT Funk skal bidra til økt tilgjengelighet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) for personer med nedsatt funksjonsevne ved at IKT-baserte produkter og tjenester som utvikles og introduseres i det allmenne marked skal kunne brukes av alle.

Bevilgningen skal videre dekke langsiktig kunnskapsinnhenting på områder som bl.a. sosialhjelpsforskning, fattigdomsproblematikk, aldersforskning, rus og trygdeforskning.

Det mottas årsrapport fra Norges forskningsråd.

Bevilgningsforslag 2004

Det foreslås bevilget 53,38 mill. kroner for 2004.

Post 60 Prøveløslatelse, kan overføres

Fra 1. januar 2002 er det innført ny særreaksjonsordning, jf. Ot. prp. nr. 46 (2000 - 2001) og Innst. O. nr. 113 (2000 - 2001). De nye særreaksjonene er nå:

  • Forvaring

  • Tvungen omsorg

  • Overføring til tvungent psykisk helsevern

I tillegg fortsetter ordningen med sikringsdom for dagens sikringsdømte.

Det er vedtatt at staten skal dekke utgifter knyttet til prøveløslatelse fra forvaring, varetektssurrogat og sikring (psykisk utviklingshemmede) i kommunene.

Det ble i 2002 utbetalt tilskudd med i alt 48,3 mill. kroner for 26 personer. Foreløpige tall for 2003 viser at det pr. første halvår ikke har skjedd en økning av antall personer det søkes om helårskompensasjon for.

Frem til 1. juli 2003 har midlene blitt fordelt av Sosialdepartementet etter søknader fra kommunene. Bruken av midlene har blitt kontrollert gjennom budsjett og regnskap for kommunens utgifter knyttet til den enkelte særreaksjonsdømte. Fra 1. juli 2003 har Justisdepartementet overtatt ansvaret for forvaltningen av tilskuddsordningen. Midlene til formålet forutsettes videreført på kap. 430, post 60 Refusjoner til kommuner, forvaringsdømte mv. på Justisdepartementets budsjettområde fra 2004.

Kap. 0621 Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

21

Spesielle driftsutgifter

95 100

142 300

60

Tilskudd til omsorgstjenester , kan overføres

41 400

62 800

61

Tilskudd til vertskommunene m.v.

922 400

986 600

63

Tilskudd til rusmiddeltiltak , kan overføres

171 200

190 600

64

Ressurskrevende brukere , overslagsbevilgning

1 200 000

66

Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede

47 300

48 950

70

Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid m.v. , kan overføres

113 000

120 100

71

Tilskudd til frivillig arbeid

68 000

71 800

72

Tilskudd til Landsbystiftelsen

55 000

57 000

73

Tilskudd til døvblinde og døve

49 400

51 200

74

Tilskudd til pensjonistenes og funksjonshemmedes organisasjoner m.v.

117 900

122 150

75

Kompetansesentra m.m.

48 400

51 300

76

Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med særskilte behov

6 000

6 200

Sum kap 0621

1 735 100

3 111 000

Kap. 621 omfatter bevilgninger til kommunale tjenester, organisasjoner m.v. som forvaltes av Sosial- og helsedirektoratet. For nærmere beskrivelse av direktoratet, se kap. 720 i Helsedepartementets budsjett.

Sosial- og helsedirektoratet er en utøvende og rådgivende virksomhet innen helse- og sosialområdet. Sosial- og helsedirektoratet er administrativt underlagt Helsedepartementet, mens det faglig styres i fellesskap av Sosialdepartementet og Helsedepartementet. Direktoratet har en viktig rolle som iverksetter av sosialpolitikken, bl.a. innenfor pleie- og omsorgssektoren, sosialtjenesten, rus og overfor frivillig sektor.

Sosial- og helsedirektoratet spiller også en viktig rolle i oppfølgingen av politikken overfor personer med nedsatt funksjonsevne. Direktoratet administrerer bl.a. Trenings- og rådgivningssenteret (TRS), Institutt for sjeldne diagnoser (tidligere institutt for blødere) og DELTA-senteret. Hovedmålet til DELTA-senteret er å bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne kan ta aktivt del i samfunnet. Senteret skal sette fokus på hvordan hjelpemidler og tilrettelegging av miljø sammen kan bidra til å bedre tilværelsen for personer med nedsatt funksjonsevne. Sosial- og helsedirektoratet ivaretar også sekretariatsfunksjonen for Statens seniorråd, Fordelingsnemnda for tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner, Frivillighetens samarbeidsorgan (FRISAM) og Statens råd for funksjonshemmede. Statens råd for funksjonshemmede (SRFF) er et rådgivende organ for bl.a. Regjeringen, og er i sitt mandat tillagt oppgaver knyttet til oppfølging av FNs standardregler.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Følgende formål skal dekkes over bevilgningen:

  • Finansiering av kompetansesentra

  • Drifts- og informasjonsmidler til fylkesmennene

  • FoU-prosjekter og informasjonsvirksomhet

  • Kompetanse- og rekruttering av helse og sosialpersonell

  • Utvikling av system for dokumentasjon, statistikk og rapportering

  • Tilskudd til organisasjoner, tiltak m.m.

1. Finansiering av kompetansesentra

Senter for sjeldne sykdommer og syndromer (SSSS)

SSSS er et av kompetansesentrene for sjeldne funksjonshemninger og drives av Rikshospitalet. Senteret har et kompetanseråd med representanter fra funksjonshemmedes organisasjoner.

SSSS har ansvar for 16 diagnosegrupper. Sentret skal bygge opp tverrfaglig kompetanse og gi informasjon, rådgivning og veiledning til sine diagnosegrupper, pårørende og til fagpersoner i det lokale hjelpeapparat. Brukermedvirkning er en del av arbeidsformen.

SSSS ga i 2002 informasjon og rådgivning i forhold til 1183 registrerte brukere. I 2002 var det 1718 henvendelser. 48 pst. av alle henvendelsene kom fra brukere og pårørende. 126 personer var i kontakt med senteret for første gang.

Virksomheten ved SSSS videreføres i 2004 som i 2003. Samarbeid med øvrige kompetansesentre for sjeldne funksjonshemninger skal videreutvikles.

Nasjonalt kompetansenettverk for autisme

Det nasjonale kompetansenettverket for autisme skal sikre utviklingen av tiltak og tjenester for mennesker med autisme og Asberger syndrom. En sentral faglig og administrativ enhet er lagt til Universitetet i Oslo, Autismeenheten. Autismenettverket består av fagmiljøer, som har fått tillagt spesielle nasjonale funksjoner og et fagråd for virksomheten. Fra 2002 er Sosial- og helsedirektoratet oppdragsgiver og koordinerer denne virksomheten.

Det er etablert 7 landsdekkende knutepunktfunksjoner for: Synshemning og autisme, døvhet og autisme, epilepsi og autisme, intervensjon og mekling ved konflikter, tidlig identifisering og tiltak, alternativ kommunikasjon og forståelsesvansker. To regionale knutepunktfunksjoner dekker henholdsvis psykiske vansker og utfordrende atferd/problematferd. I Nord-Norge er det en egen satsing for utvikling av autismekompetanse. I 2002 er det bidratt til kompetanseutvikling og tilbud knyttet til 308 personer.

Autismeenheten vil legge til rette for økt undervisning, veiledning og faglig nettverksbygging som omfatter tjenesteapparatet. Det samarbeider med Nasjonalt senter for telemedisin om bruk av ny teknologi til kunnskapsspredning. Samarbeid med øvrige kompetansesentre skal utvikles.

2. Drifts- og informasjonsmidler til fylkesmennene

Det ytes midler til dekning av utgifter til fylkesmennenes arbeid med kapittel 6A i sosialtjenesteloven, Rettigheter for og begrensning og kontroll med bruk av tvang og makt mv overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming. Virketiden for sosialtjenesteloven kapittel 6A ble ved lov 15. juni 2001 forlenget med to år frem til 31. desember 2003, jf. Ot.prp. nr. 62 (2000-2001) og Innst. O. nr. 99 (2000-2001). Regjeringen foreslår i Ot. prp. nr. 55 (2002-2003) permanente lovregler i kapittel 4A i sosialtjenesteloven. Evalueringen av virkningene av de midlertidige reglene i kapittel 6A, viser at lovregulering bidrar til redusert bruk av tvang.

Bevilgningen går også til fylkesmennenes videre oppfølging av rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell, avslutning av handlingsplanen for eldreomsorg og tiltak for bedre kvalitet og enklere ordninger i pleie- og omsorgstjenestene. Fylkesmannen skal i tråd med St.meld. nr. 31 (2001-2002) Avslutning av handlingsplan for eldreomsorg ha løpende oversikt og følge den videre gjennomføring av utbyggingen av sykehjem og omsorgsboliger og styrking av driftsnivået i pleie- og omsorgstjenesten frem til og med 2007. Etter at de øremerkede tilskuddene knyttet til eldreplanen er innlemmet i inntektssystemet skal fylkesmannen følge opp kommunene med rådgivning og veiledning med fokus på eldreomsorg og utvikling av pleie- og omsorgstjenestene, og videreutvikle en kompetent veiledningsfunksjon på dette området. Det vil fra departementets og direktoratets side i denne perioden på ulike måter bli satt fokus på ledelse, kvalitetsutvikling og saksbehandling i pleie- og omsorgssektoren, jf. St.meld. nr. 45 (2002-2003) Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene. En veileder for saksbehandling og dokumentasjon er utarbeidet og ble våren 2003 distribuert til landets kommuner og fylkesmenn. Fylkesmannen vil være sentral når alle kommuner tilbys et opplæringstilbud i saksbehandling på pleie- og omsorgstjenestens område.

Utgifter til kurs og konferanser om faglige spørsmål som fylkesmennene holder på regionalt nivå innen pleie- og omsorgssektoren dekkes også over bevilgningen.

Med virkning fra 1. januar 1998 ble det med hjemmel i alkoholloven innført begrenset klageadgang over de fleste kommunale vedtak i bevillingssaker. Fylkesmannen er klageinstans, og kan prøve om vedtakene er gyldige. I 2002 behandlet fylkesmennene 92 klagesaker. Utgiftene til fylkesmennenes arbeid med klagesakene dekkes over denne bevilgningen.

3. FoU-prosjekter og informasjonsvirksomhet m.m.

Midler over denne bevilgningen benyttes til utvikling av pleie- og omsorgssektoren og sosialtjenesten og til styrking av levekår for eldre, personer med nedsatt funksjonsevne og svake grupper. Det er videre fokusert på å styrke tjenestetilbudet til mennesker i livets sluttfase, og det er i gang prosjekter på dette området. Det innvilges midler til en rekke prosjekter og tiltak over den bevilgning. I tiden fremover vil oppfølgingen av St.meld. nr. 45 (2002-2003) Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene stå sentralt. Det vises også til omtale under kategoriinnledningen under 09.20 pkt. 2.1.1 og under kap. 621, post 60.

Viktige områder er kvalitet i tjenestetilbudet, rekruttering og kvalifisering av personell, personer med nedsatt funksjonsevne og deres pårørende, eldre og svake gruppers levekår og deltakelse i samfunnet, bedre system for dokumentasjon, statistikk og rapportering.

Viktige virkemidler er utredninger, sammenstille og ta initiativ til relevant forskning, forsøk, utviklingsprosjekter og informasjon.

Tilskudd til diverse tiltak som ledd i kvalitetsarbeidet

Regjeringen foreslår som ledd i kvalitetsarbeidet å styrke bevilgningen med 8,3 mill. kroner, som er forutsatt å skulle gå til utvikling av web-portal/erfaringsbank, utprøving av IKT i kommunene, særlig vedrørende samhandling med spesialisthelsetjenesten, og oppfølging av avtalen mellom Regjeringen og Kommunenes Sentralforbund (KS).

Saksbehandling i pleie- og omsorgstjenesten

Sosial- og helsedirektoratet har i 2003 utarbeidet en veileder for saksbehandling i pleie- og omsorgstjenesten. Dette vil bedre kvaliteten på saksbehandlingen og øke rettssikkerheten og forutsigbarheten for brukerne. Veilederen vil bli fulgt opp med kurs og annen kontakt overfor kommunene.

Legetjenesten i sykehjem

Statens helsetilsyn gjennomførte 1999 en kartlegging av legetjenester i sykehjem som avdekket et behov for en styrking av denne tjenesten og som konkluderer med at legetjenestene i sykehjem bør økes med 25 pst. Kartleggingen viste at sykehjemslegene selv mener det er behov for en 25 pst. økning av legetimetallet i norske sykehjem. Ut fra antall legeårsverk i alders- og sykehjem i 1999 representerer dette et behov for 56 nye årsverk. Kartleggingen ble foretatt før fastlegereformen ble gjennomført. Siden fastlegeordningen ble innført i 2001 har det vært en positiv utvikling i legedekningen i kommunene. SSBs statistikk for kommunehelsetjenesten viser en vekst i legeårsverkene i kommunene på 15 pst. fra 1997 til 2001. Dette representerer rundt 600 årsverk. SSBs statistikk viser også en økning på 32 nye legeårsverk i alders- og sykehjem fra 1999 til 2002.

I St.meld. nr. 45 (2002-2003) Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene har Regjeringen lagt til grunn at økningen i tallet på allmennleger og kommunenes mulighet til å styre ressursene for å dekke behovet for legetjenester, gir kommunene gode forutsetninger for å sørge for nødvendig og forsvarlig legehjelp. For å øke rekrutteringen til offentlig legearbeid vil Regjeringen gjennom avtalen med KS oppfordre kommunene til å utnytte fastlegeavtalens muligheter for å pålegge fastlegene offentlig legearbeid med inntil 7,5 time i uken.

Sosialdepartementet vil i samarbeid med Helsedepartementet få gjennomført en kartlegging av legetjenester til brukere av pleie- og omsorgstjenester, der legetjenester i sykehjem også dekkes, og hvor man ser på økonomiske konsekvenser av ulike løsninger. Kartleggingen vil danne grunnlag for å vurdere en fremtidig hensiktsmessig organisering av disse tjenestene, og vil også danne grunnlaget for tilrettelegging av fagutvikling, forskning og undervisning på området aldersmedisin. Sosial- og helsedirektoratet vil få i oppgave å stå for kartleggingen.

Veiledning om kvalitetsforskriften

Ny forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten trådte i kraft 1. juli 2003. Det skal utarbeides nytt veiledningsrundskriv til forskriften.

Samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten

Samhandlingen mellom den kommunale helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er i mange tilfeller ikke god nok. Regjeringen vil høsten 2003 sette ned et utvalg som innenfor hovedtrekkene i dagens oppgavefordeling skal vurdere endringer i rammebetingelser for helsetjenesten. Utgangspunktet skal være de reformer som nylig er gjennomført, bl.a. fastlegereformen, sykehusreformen og den besluttede rusreform I. Det vises også til omtale i Helsedepartementets budsjettforslag.

Sosial- og helsedirektoratet har fokusert på å styrke samhandlingen mellom 1. og 2. linjetjenestene. En eksempelsamling som skisserer gode samarbeidsmodeller er sendt til alle kommuner og sykehus.

Det er ikke gjennomført noen systematisk kartlegging av omfanget av oppgaver som er overført fra andrelinjetjenesten til kommunene etter sykehusreformen. Det er heller ikke kartlagt hvilke konsekvenser dette har for kommunene økonomisk og kompetansemessig. Sosialdepartementet mener det vil være hensiktsmessig med en kartlegging av omfanget og en vurdering av konsekvenser før en vurderer eventuelle tiltak utover dem som allerede er gjennomført gjennom bl.a. spesialisthelsetjenestens lovpålagte veiledningsplikt overfor kommunene og regelverket som regulerer kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Sosialdepartementet vil ta initiativ til et samarbeid med Helsedepartementet og KS om en slik kartlegging.

Arbeid med IT i pleie- og omsorgssektoren

Arbeidet med IT og elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren videreføres. En ny tiltaksplan fra 2004 vil følge opp tiltaksplanen «Si @!» som gjaldt for perioden 2001-2003. En spesiell utfordring i den nye planen vil være å få tatt i bruk elektronisk samhandling i kommunale pleie- og omsorgstjenester, både internt i tjenesten, og for informasjonsutveksling med lege og sykehus. Dette er omtalt under kap. 732, post 21.

Videreutdanningstilbud for helse- og sosialarbeidere innen organisering, opplæring og veiledning av støttekontakter, veiledere og frivillige er igangsatt. Studieåret 2002/03 gjennomførte Høgskolen i Bergen (HIB) videreutdanning for første gang. 27 studenter har fulgt studiet. Bruk av IKT-baserte løsninger har væt utprøvd. På bakgrunn av disse erfaringene skal en i 2004 videreutvikle slike løsninger.

Oppfølging av KS-avtalen

Innen rammen for avtalen mellom KS og staten om kvalitetsutvikling i pleie- og omsorgssektoren vil samarbeidsprosjektet mellom KS og staten om lederutvikling i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene videreføres med inntil 8 mill. kroner i 2004. Målet er at 220 kommuner skal delta i prosjektet i løpet av en fireårsperiode.

Partene vil i tillegg i felleskap utvikle kvalitetsindikatorer som vil inngå som en del av kommunenes kvalitetssystemer. Målet er at alle kommunene skal ha etablert kvalitetssystemer i løpet av 2004. I tillegg er et mål at alle kommuner får registrert brukerundersøkelser, data for målt/objektiv kvalitet og nøkkeltall for KOSTRA. Resultatene skal være offentlige, og kommunene skal her kunne sammenligne seg med andre kommuner.

Effektiviseringsnettverkene

Som ledd i oppfølgingen av avtalen mellom staten og KS om kvalitetsutvikling i kommunalsektor er effektiviseringsnettverkene tenkt utvidet slik at disse vil omfatte 250 kommuner.

En nasjonal strategi for kvalitetsutvikling i sosial- og helsetjenesten

Sosial- og helsedirektoratet har i samarbeid med Statens helsetilsyn lagt frem en ny Nasjonalstrategi for kvalitetsutvikling i sosial- og helsetjenesten. Det overordnede målet er en trygg sosial- og helsetjeneste av høy kvalitet med et likeverdig tilbud til befolkningen. Strategien skal bidra til dette gjennom å legge forholdene til rette for fornying og forbedring i tjenestene.

Gjennom strategien vil det bli initiert innsats og utviklet tiltak på følgende områder:

  • Styrke brukernes deltakelse og medvirkning

  • Styrke tjenesteyternes beslutninger og kompetanse

  • Ledelsesutvikling

  • Kvalitetsutvikling i helse- og sosialfagutdanningene

  • Overvåking av utviklingen lokalt og sentralt

Tiltakene innenfor disse områdene retter seg inn mot både form og innholdet i tjenestene. Kommuner, regionale helseforetak/helseforetak, fylkesmenn, fagmiljøer, utdannings- og forskningsmiljøer vil bli involvert i implementeringen av strategien.

Handlingsplan mot rusmiddelproblemer

Som ledd i Handlingsplan mot rusmiddelproblemer vil det bli satt i gang en holdningskampanje mot alkohol rettet både mot befolkningen generelt og mot ungdomsgruppene. Sosial- og helsedirektoratet skal ha hovedansvaret for gjennomføringen av kampanjen i nært samspill med regionale kompetansesentre for rusmiddelspørsmål, SIRUS og andre kunnskapsmiljøer. Det foreslås bevilget 15 mill. kroner til kampanjen i 2004, jf. omtale under kategoriinnledningen under 09.20, punkt 2.4.

Levekår og livssituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne

I Handlingsplanen for funksjonshemmede (1998-2002) ble hørselshjelpordningen i regi av Hørselshemmedes Landsforbund prioritert som eget prosjekt. I forbindelse med iverksettingen av tiltakene i Handlingsplanen «Et helhetlig rehabiliteringstilbud til hørselshemmede» vil det bli vurdert hvordan ordningen kan bli et reelt supplement til det offentlige rehabiliteringstilbudet. Hørselshjelpsordningen videreføres som prosjekt til utgangen av 2005.

Informasjonstelefonen for personer med tinnitus og Morbus meniere foreslås videreført som permanent tjeneste. Midlene til denne telefontjenesten foreslås overført til kap. 621, post 71.

Som et ledd i oppfølging av St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer skal det i 2004 etableres et kompetansemiljø med nasjonale fagutviklings- og formidlingsoppgaver på området utviklingshemning. Miljøet skal bidra til utvikling av det faglige grunnlaget for å skape gode levekår for personer med utviklingshemning, inkludert helse- og sosialtjenestene. Kompetansemiljøet vil etableres i et samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet. Det er i 2003 avsatt 3,5 mill. kroner til formålet.

Barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier

Sosial- og helsedirektoratet har foretatt en gjennomgang av hvordan omsorgslønnsordningen praktiseres. Videre er det gjennomført forsøk med 3 modeller for bruk av omsorgslønn for familier med ett eller flere barn som har omfattende funksjonsnedsettelser. Erfaringer fra prosjektet vil være viktig i Sosial- og helsedirektoratets videre arbeid med mer helhetlige tjenester til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier og i departementets gjennomgang og vurdering av velferdsordningene.

Det vil i 2004 bli avsatt 7,5 mill. kroner til å iverksette en toårig satsing med bl.a. konferanser, seminarer og informasjonstiltak rettet mot pleie- og omsorgsledere og saksbehandlere for å bedre tjenestetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Hensikten med programmet er bl.a. å spre gode erfaringer fra de kommuner som har arbeidet aktivt for å tilrettelegge et fleksibelt og helhetlig tjenestetilbud til familier med barn med nedsatt funksjonsevne.

Informasjonskampanje om funksjonshemmedes stilling i samfunnet

Med utgangspunkt bl.a. i NOU 2001:22 Fra bruker til borger vil det bli gjennomført en omfattende informasjonsvirksomhet om funksjonshemmedes stilling i samfunnet. Informasjonskampanjen har i 2003 blitt sett i sammenheng med det Europeiske året for funksjonshemmede. Mange aktiviteter er gjennomført eller iverksatt bl.a. gjennom de midler som er stilt til rådighet for prosjektstøtte. Holdningsendringer og tilføring av kunnskap er et langsiktig arbeid og informasjonskampanjen vil gå over flere år, jf. St.meld. nr. 40 (2002-2003).

4. Kompetanse og rekruttering av helse- og sosialpersonell

Tiltaksplan mot fattigdom

Som et ledd i gjennomføringen av Tiltaksplan mot fattigdom, jf. St.meld. nr. 6 (2002-2003), vil Regjeringen gjennomføre en rekke tiltak for å øke kompetansen i sosialtjenesten. Posten foreslås styrket med 2 mill. kroner for å drive målrettet kompetanseutvikling knyttet til kartlegging av hjelpebehov og utvikling og samordning av tiltak. Økt kompetanse innenfor økonomi- og gjeldsrådgivning vil også bli vektlagt for å bidra til at færre blir stønadsavhengige over lengre tid. Satsingen følges opp av Sosial- og helsedirektoratet og fylkesmennene.

Det er videre avsatt 1 mill. kroner til kompetansehevende tiltak knyttet til satsingen på oppfølgingstjenester i boliger for bostedsløse og rusmiddelmisbrukere i kommunene.

Rekrutteringskampanje

Rekrutteringskampanjen er et tiltak under Rekrutteringsplanen for helse- og sosialpersonell 2003-2006, jf. omtale under kategoriinnledningen under 09.20, pkt. 2.1.3 og under kap. 621, post 60.

Det vil skje en videreføring av rekrutteringskampanjen «Spor:mag» med bakgrunn i at antall ungdommer som søker helse- og sosialfag i videregående opplæring har gått ned i flere år. I 2003 var det imidlertid en økning på ca. 10 pst. av søkere til grunnkurs i helse- og sosialfag.

Målgruppene for rekrutteringskampanjen er i tillegg til ungdom, voksne og skolerådgivere. På bakgrunn av et avsluttet prosjektprogram vil det bli vurdert tiltak som kan bidra til mer stabilitet og lavere sykefravær blant ansatte i pleie- og omsorgstjenesten.

Forebyggende hjemmebesøk til eldre

Det blir i 2003-2004 gjennomført et prosjekt som foretar en systematisk kartlegging av hvilke tiltak som er planlagt og igangsatt med forebyggende hjemmebesøk til eldre i norske kommuner. Prosjektet vil beskrive oppleggene, målgrupper, oppslutning, rekruttering og opplæring av personell, metoder, kostnader og erfaringer. I prosjektet vil resultatene fra disse tiltakene bli sammenholdt med resultatene fra forsøkene i Sverige og Danmark, som vil foreligge på samme tid.

Undervisningssykehjem

Undervisningssykehjemsprosjektet ble utformet under Nasjonalt geriatriprogram og ble opprettet for perioden 1998-2002. Det ble valgt ut 4 sykehjem i Oslo, Bergen, Tromsø og Trondheim. Karasjok ble senere en del av prosjektet.

Undervisningssykehjemsprosjektet er basert på avtaler om samarbeid mellom sykehjem, høgskoler og universitet og har som mål å utvikle sykehjem til arena for forskning, bedre studentundervisning og styrket kompetanseutvikling i pleie- og omsorgstjenesten.

Prosjektperioden ble utvidet til ut 2003 fordi det var ønskelig med en sluttevaluering av prosjektet. Denne blir utført av Sosial- og helsedirektoratet i 2003.

Undervisningssykehjemmene har en funksjon når det gjelder rekruttering av fagpersonell, beholde personell og når det gjelder kvalitets- og kompetanseutvikling gjennom kontakten med fag- og utdanningsmiljøene. Departementet foreslår at virksomheten i prosjektet videreføres og utvikles i 2004. Når evalueringsrapporten foreligger høsten 2003 vil departementet komme tilbake til hvilken organisatorisk form undervisningssykehjemmet skal ha. Det er viktig å sikre at resultater og erfaringer overføres til andre sykehjem og kommuner.

5. Utvikling av system for dokumentasjon, statistikk og rapportering

Å få god dokumentasjon på tjenestebehov og tjenester er en utfordring i pleie- og omsorgstjenesten. IPLOS (Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk) beskriver funksjonsevne og tjenestebehov til søkere og brukere av kommunale sosial- og helsetjenester og hvilke tjenester som ytes. Hovedmålsetningen med IPLOS er å gi sikker informasjon om brukere av pleie- og omsorgstjenestene.

IPLOS er planlagt innført i alle kommuner i løpet av 2005. Innføringen startet 1. april 2002 med IPLOS prøveprosjekt. 30 kommuner deltok i prøveprosjektet som var ferdig 31. august 2003. Innføringen av IPLOS i alle landets kommuner er igangsatt. IPLOS driftsorganisasjon ble etablert da prøveprosjektet var ferdig.

Som ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer avsettes 5 mill. kroner i 2004 til etablering av et nytt dokumentasjonssenter. Senteret skal samle informasjon og utvikle verktøy for å rapportere om utviklingen når det gjelder situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne.

6. Tilskudd til organisasjoner, tiltak m.m.

Tilskudd til organisasjoner

Det ytes tilskudd til Krigsbarnforbundet og Krigsbarnsforbundet Lebensborn etter søknad.

Ombudsordninger

Det fireårige forsøket med eldreombud og omsorgsombud i noen utvalgte kommuner ble avsluttet ved utgangen av 2002. Resultatene viste bl.a. at den kommunale ombudsordningen er avhengig av en viss befolkningsstørrelse. Ombudene har bidratt til at brukere i større grad har fått den hjelpen de har behov for. Styrken har vært lokalkunnskap og nærhet til brukerne. En vurdering av forsøket med eldre- og omsorgsombud, sammen med erfaringene fra forsøk med rettighetskontor for funksjonshemmede, brukerkontor og dagens pasientombudsordning ble presentert i St.meld. nr. 40 (2002-2003) Om nedbygging av funksjonshemmende barrierer som ble lagt frem våren 2003. Regjeringen vil vurdere nærmere om dagens pasientombudsordning også bør utvides til å gjelde kommunehelsetjenesteloven og tjenestedelen av sosialtjenesteloven.

NOPUS

Det foreslås overført 600 000 kroner fra kap. 620, post 21 Spesielle driftsutgifter som utgjør Norges andel av finansieringen av Nordisk utbildningsprogram för sosial service (NOPUS), som inngår i virksomheten til Nordisk Ministerråd.

Diakonstilling i Spania

I statsbudsjettet 2003 er det bevilget et tilskudd på 500 000 kroner til opprettelse av en diakonstilling i Spania. Bakgrunnen er at mange nordmenn har bosatt seg der.

Sosial- og helsedirektoratet har gjort avtale med Menighetssøsterhjemmet om å organisere tilbudet. Menighetssøsterhjemmet har inngått et samarbeid med Den norske Sjømannsmisjonen, som står for den daglige driften av prøveprosjektet. 1. juni 2003 startet prosjektet opp med en diakon stasjonert i Torrevieja i Spania. Diakonen arbeider i nært samarbeid med Den norske Sjømannsmisjonen i området. Gjennom kartlegging og utprøving av konkrete tiltak tar en sikte på å få klarlagt om det er behov for en permanent stilling med diakon i området. Det er opprettet en egen styringsgruppe for prosjektet med representanter fra Den norske Sjømannsmisjon og Menighetssøsterhjemmet.

7 Bevilgningsforslag 2004

Bevilgningen foreslås styrket med følgende beløp, totalt 42,3 mill. kroner:

  • 15 mill. kroner til holdningskampanje mot alkohol

  • 8,3 mill. kroner til oppfølging av avtale mellom Regjeringen og Kommunenes Sentralforbund (KS) m.v.

  • 5 mill. kroner til etablering av dokumentasjonssenter som skal samle inn informasjon og utvikle verktøy for å rapportere om utviklingen når det gjelder situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne

  • 7,5 mill. kroner til informasjonstiltak m.v. rettet mot pleie- og omsorgsledere og saksbehandlere for å bedre tjenestetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne

  • 3,5 mill. kroner til etablering av kompetansemiljø med nasjonale fagutviklings- og formidlingsoppgaver på området psykisk utviklingshemning

  • 2 mill. kroner til kompetanseutvikling i sosialtjenesten knyttet til kartlegging av hjelpebehov og utvikling og samordning av tiltak

  • 1 mill. kroner til kompetansehevende tiltak knyttet til satsingen på oppfølgingstjenester i bolig for bostedsløse og rusmiddelmisbrukere i kommunene

Bevilgningen foreslås endret med følgende overføringer til/fra andre poster:

  • 3,6 mill. kroner fra kap. 620, post 21 Spesielle driftsutgifter

  • 750 000 kroner til kap. 621, post 71 Tilskudd til frivillig arbeid

  • 1,2 mill. kroner til kap. 621, post 75 Kompetansesentra m.m.

Det foreslås samlet bevilget 142,3 mill. kroner for 2004. Dette er en økning på 47,2 mill. kroner.

Post 60 Tilskudd til omsorgstjenester, kan overføres

Bevilgningen går til følgende formål:

  • Regjeringens satsing sammen med KS på ledelse- og kvalitetsutvikling: «Flink med folk»

  • Tilskudd til kommunene og fylkesmennene til oppfølging av rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell

Bevilgningen til fylkesmannens oppfølging på denne posten skal sees i sammenheng med midlene til fylkesmannsembetene over kap. 621, post 21.

Ledelse- og kvalitetsutvikling

Kommunenes Sentralforbund, Sosialdepartementet og Sosial- og helsedirektoratet innledet i 2002 et fireårig samarbeid om ledelse- og kvalitetsutvikling innenfor den kommunale helse- og sosialtjenesten. Satsingen kalles «Flink med folk».

Målet for satsingen er at det skal bli bedre ledelse og høyere kvalitet på tjenestetilbudet basert på disse elementene:

  • Tilretteleggende ledelse

  • Kommunikasjon med brukerne (brukerdialog)

  • Myndiggjorte medarbeidere

  • Helhetlig og tverrfaglig tenking

Målet er at omlag halvparten av kommunene skal delta gjennom fireårsperioden.

Bevilgningen brukes for å styrke koordinering, kompetanse og veiledning, samt etablering og drift av nettverk.

I 2003 ble det avholdt dialogkonferanser for å kartlegge behovene i kommunene og en prosjektorganisasjon med fagpersoner ble etablert. Informasjonsarbeid mot kommunene, etablering av samarbeid med kompetansemiljøer og rekruttering av kommuner startet opp i 2003, og blir sentrale aktiviteter i 2004. Det vil bli foretatt en evaluering av satsingen.

Tilskudd til kommunene til kompetansetiltak

Tilskuddet er et tiltak på Rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell 2003-2006, se nærmere omtale under kategoriinnledningen under 09.20, punkt 2.1.2. Tilskuddet forvaltes av fylkesmennene og skal primært styrke tilgangen på hjelpepleiere og omsorgsarbeidere og heve kompetansen i eldreomsorgen.

Det ble i 2002 fordelt 61 mill. kroner til kommunene via fylkesmennene til opplæringsformål (samlet fra Sosialdepartementet og Helsedepartementet). Rapportene forteller om 5 231 deltakere i de prioriterte opplæringsaktivitetene. Ca 77,5 pst. var kompetansegivende opplæring og 22,5 pst. grunnopplæring av ufaglærte. Nesten 50 pst. av deltakerne var ufaglært personell, men 33 pst. hadde videregående opplæring og 17 pst. høgre utdanning.

Kommunene planla i 2002 å opprettholde aktivitetsnivået med 6 650 deltakere i 2003 og 5 350 i 2004.

Fylkesmannens oppfølging av kommunene

Fylkesmannen skal ha oversikt over og følge den videre gjennomgangen av utbyggingen av sykehjem og omsorgsboliger og styrking av driftsnivået i pleie- og omsorgstjenesten frem til 2007.

Fylkesmannen har viktige oppgaver i oppfølgingen av rekrutteringsplanen for helse- og sosialpersonell. Fylkesmann skal hjelpe kommunene med rekrutteringsarbeidet og videreføre fordelingen av tilskudd til kommunene. Tilskudd til opplæring av ufaglærte i pleie- og omsorgstjenesten samt videreutdanning av hjelpepleiere og omsorgsarbeidere i eldreomsorg prioriteres.

Bevilgningsforslag 2004

Regjeringen foreslår å styrke posten med 20 mill. kroner til tilskudd til kommunene for å heve kompetansen i pleie- og omsorgssektoren. Det foreslås bevilget 62,8 mill. kroner for 2004.

Betinget tilsagn om tilskudd

Sosialdepartementet garanterer for eventuelt inntektsbortfall ved Det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern med inntil 1 mill. kroner for inntil tre beboere som ikke har hjemstedskommune i Norge (jf. forslag til romertallsvedtak III).

Post 61 Tilskudd til vertskommunene m.v.

Det meste av statlige midler til tiltak for psykisk utviklingshemmede overføres nå gjennom inntektssystemet til kommunene over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, der antall psykisk utviklingshemmede i kommunene er et eget beregningskriterium. Formålet med denne bevilgningen er å skjerme 33 vertskommuner for tidligere HVPU-institusjoner mot visse omfordelingsvirkninger i inntektssystemet.

Ordningen for vertskommunetilskuddet ble gjennomgått i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2001-2002), og det ble da gjort endringer i ordningen.

To av vertskommunene deltok fra 2000 til 2003 i et forsøk med å tildele øremerkede tilskudd som rammetilskudd. Tilskuddet til disse to kommunene for 2003 var 30,8 mill. kroner, og ble utbetalt over kap. 571, post 68 på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Midlene til disse kommunene er fra 2004 tilbakeført til kap. 621, post 61. Tilskudd til de øvrige vertskommunene utgjorde i 2003 917,1 mill. kroner. Samlet tilskudd til vertskommunene for 2003 utgjør til sammen 947,9 mill. kroner. Samlet tilskudd for 2004 foreslås pris- og lønnsjustert til 981,1 mill. kroner.

I tillegg foreslås fortsatt inntil 5,5 mill. kroner avsatt til å løse overgangsproblemer m.v. knyttet til systemet for registrering og kontroll av antall psykisk utviklingshemmede i kommunene til bruk i inntektssystemet. Antall eldre personer med psykisk utviklingshemming er økende og stiller kommunene ovenfor nye utfordringer med hensyn til å fremskaffe et kvalitativt godt tjenestetilbud. I forbindelse med behandlingen av tilleggs- og omprioriteringsproposisjonen for våren 2003 (St.prp. nr. 65 (2002-2003)) ble det vedtatt at deler av bevilgningen vil kunne benyttes til kompetansehevende tiltak for å kunne utvikle kvalitativt gode tjenester for eldre personer med psykisk utviklingshemming, jf. Innst. S. nr. 260 (2002-2003). Det foreslås at inntil 3 mill. kroner av de midlene som er avsatt til løse overgangsproblemer mv. kan benyttes for dette formålet i 2004.

I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) har et flertall (Ap, FrP, SV og SP) fremsatt følgende flertallmerknad: «Komiteens flertall, vil framholde at når det gjelder vertskommunene og deres kompensasjon for psykisk utviklingshemmede, har man til nå ikke tatt i betraktning at disse også etter hvert blir eldre og mer pleietrengende. Flertallet ber om at dette må tas med i betraktningen når videre kompensasjon skal vurderes.»

Et annet flertall (H, FrP og KrF) viser til: «at tilskuddet vertskommunene får er vesentlig større enn den kompensasjon andre kommuner får for psykisk utviklingshemmede innbyggere, og at psykisk utviklingshemmede som går inn under vertskommuneordningen, også teller med på vanlig måte som eldre etter kriteriene i inntektssystemet for kommunene. Dette flertallet viser til at kommunene også kan søke midler over tilskuddsordningen for ressurskrevende brukere.»

Sosialdepartementet viser til den nye ordningen for ressurskrevende brukere og legger til grunn at den fanger opp eventuelle merbehov kommunene har enten det gjelder tidligere beboere ved sentralinstitusjonene eller andre grupper.

Det foreslås bevilget 986,6 mill. kroner samlet på posten for 2004.

Den særskilte rapporteringen om antall psykisk utviklingshemmede til bruk for inntektssystemet i kommunene videreføres i 2004. I kommuneproposisjonen for 2004 (St.prp. nr. 66 (2002-2003)) foreslo Regjeringen en delvis innlemming av vertskommunetilskuddet i inntektssystemet fra 2005, tilsvarende det beløpet som kommunene mottar gjennom inntektssystemet for personer med psykisk utviklingshemning.

Post 63 Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres

Bevilgningen går til følgende formål:

  • tiltak for å forebygge og redusere bruk av rusmidler

  • behandling og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere og prostituerte

  • forsøks- og utviklingsarbeid knyttet til sosialtjenesten

Kompetanseutvikling

Handlingsplanen for sosialtjenestens førstelinje, Kunnskap og brubygging (1998-2001) ble avsluttet 2001. I 2002 ble det ytt midler til å videreføre kompetansetiltak overfor ansatte i sosialtjenestens førstelinje. Det er avholdt konferanser, møter i faglige fora og laget systemer for vedlikehold av veiledningsbanker. I oppfølgingen av handlingsplanen ble også fylkesmennene tildelt ansvaret for å tilrettelegge og koordinere opplæringstiltak knyttet til den kommunale sosial- og helsetjenestens arbeid med tunge rusmiddelmisbrukere, herunder legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Utformingen og gjennomføringen ble basert på et samarbeid med flere instanser, bl.a. fylkeslegene og de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål. Fylkene har kommet noe ulikt i forhold til opprettelse av kompetansestrukturer knyttet til arbeidet med tunge rusmiddelmisbrukere.

I regi av Sosial- og helsedirektoratet vil kompetansetiltak overfor sosialtjenestens førstelinje videreføres og styrkes i 2004. Fylkesmennene vil fortsatt ha en sentral rolle i arbeidet med å forbedre kvaliteten og kompetansen i sosialtjenestens førstelinje. Opplæringstiltaket sees i sammenheng med tiltakene i Regjeringens Handlingsplan mot rusmiddelmisbruk, som et viktig virkemiddel for å nå målene på de kommunale innsatsområdene i planen. Det iverksettes også opplæring knyttet til St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom med vektlegging på kartlegging av hjelpebehov, utvikling og samordning av arbeidsrettede tiltak, og sosialtjenestens rådgivende ansvar overfor personer med økonomiske vansker og gjeldsproblemer.

For å nå målene i St.meld. nr. 6 (2002-2003) om å få flere langtidsmottakere av sosialhjelp i arbeid, vil Regjeringen parallelt med satsingen på arbeidsmarkedstiltak styrke sosialkontorenes arbeid overfor gruppen. Posten foreslås styrket med 2,4 mill. kroner for å drive målrettet kompetanseutvikling og forsøksvirksomhet knyttet til utvikling og samordning av tiltak, og kartlegging av hjelpebehov. Økt kompetanse innenfor økonomi- og gjeldsrådgivning vil også bli vektlagt for å bidra til at færre blir stønadsavhengige over lengre tid. Satsingen følges opp av Sosial- og helsedirektoratet og fylkesmennene.

Forsøk med mer helhetlig kommunalt ansvar for aktivisering av langtidsmottakere av sosialhjelp

Som oppfølging av St.meld. nr. 50 (1998-99) Utjamningsmeldinga, satte Sosial- og helsedepartementet i samarbeid med Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2000 i gang et 4-årig forsøk hvor åtte utvalgte kommuner fikk et utvidet og mer helhetlig ansvar for å sikre aktive, arbeidsrettede tiltak overfor langtidsmottakere av sosialhjelp. Antall kommuner ble i 2001 utvidet til å omfatte tretten lokale forsøk. Målet er å stimulere kommunene til å ta et større ansvar for å hjelpe langtidsmottakere av sosialhjelp ut i arbeidslivet, ved å vri tiltak bort fra passiv inntektsoverføring til tiltak som motiverer til økt egeninnsats. Høgskolen i Oslo gjennomfører prosessevaluering av forsøkene og har levert en delrapport. Erfaringer viser at behovet for god metodisk tilnærming til kartlegging av brukernes funksjons- og arbeidsevne har vært viktig. Videre er det høstet gode erfaringer med å samle brukere i undervisnings- og aktivitetsgrupper under ledelse av pedagoger, arbeidsledere og sosialarbeidere. Det er utarbeidet individuelle arbeidsrettede handlingsplaner for en stor andel av brukerne i forsøket.

Forsøket videreføres og avsluttes i 2004. Med utgangspunkt i forsøket og i tilknytning til arbeidsmarkedssatsingen i St.meld. nr. 6 (2002-2003), vil Sosial og helsedirektoratet implementere kartleggingsverktøy overfor langtidsmottakere av sosialhjelp for å sikre at tiltak knyttes til riktig målgruppe. Det er aktuelt å trekke en del av de lokale prosjektene med i forsøksvirksomheten med sikte på en bedre samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. De har gjort erfaringer som det er viktig å ta med det videre arbeidet. Sosial og helsedirektoratet vil i samarbeid med Arbeidsdirektoratet iverksette tiltak for å sikre erfaringsoverføring av resultatene fra forsøket.

Forsøk med samordning av tjenestene mellom Aetat, trygdeetat og sosialtjenesten

I regi av Sosial- og helsedirektoratet ble det i 2002 igangsatt tretten forsøk med å etablere en felles rådgivnings- og oppfølgingstjeneste mellom Aetat, trygdeetat og sosialtjenesten overfor vanskeligstilte brukere. Forsøkene knyttes til Regjeringens arbeid med å modernisere offentlig sektor, hvor brukerrettede inngangsporter på tvers av etater og forvaltningsnivåer utgjør et viktig prinsipp. Forsøkene skal baseres på samlokalisering og samordning av tjenester mellom de tre etatene. Videre skal forsøkene vektlegge iverksettelse av felles kompetanseutvikling, samt identifisere og løse kulturelle, faglige og juridiske barrierer mellom etatene. Forsøkene har også som mål å tilpasse og utvikle IKT-baserte løsninger innenfor gjeldende regelverk. Forsøkene er et samarbeid med Arbeids- og administrasjonsdepartementet og de berørte direktoratene.

Regjeringen har utarbeidet felles strategiske føringer for det videre forsøksarbeidet med samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialetaten. Disse føringene bygger på signalene som ble gitt i Stortingsbehandlingen av St.meld. nr. 14 (2002-2003) Samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. De lokale prosjektene vil bli justert i samsvar med dette for å høste mest mulig erfaringer med sikte på et best mulig beslutningsgrunnlag for en reform på dette området. Forsøkene er også viktige for å legge grunnlaget for en mest mulig vellykket gjennomføring av reformen når beslutningen er tatt.

Brukerkontor

Det ble i august 2000 igangsatt et toårig forsøk med brukerkontor i bydel 5 Grünerløkka Sofienberg i samarbeid med Oslo kommune og Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Kontoret har spesielt rettet seg mot brukere av flere av tjenestene innenfor områdene til Aetat, sosialtjenesten og trygdekontor. Forsøket ble avsluttet ved utgangen av 2002. Evaluering av forsøket viser at kontoret fungerte som en mellomting av servicekontor, samordningsorgan og ombudskontor. Erfaringene fra forsøket er blitt vurdert i sammenheng med forsøk med ombudsordninger og andre lignende forsøk, og er nærmere omtalt i St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer.

Tiltak for bostedsløse

Prosjekt bostedsløse er et samarbeidsprosjekt mellom Sosialdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Sosial- og helsedirektoratet og Husbanken. Prosjektet ble i 2002 utvidet med deltakelse fra kommunene Drammen og Tromsø og organisasjonene Kirkens Bymisjon, Kirkens sosialtjeneste og Frelsesarmeen. Hovedformålet med prosjektet er å utvikle metoder og modeller for bolig- og oppfølgingstiltak overfor bostedsløse. Dette skal danne grunnlaget for en nasjonal strategi for å forebygge bostedsløshet.

I alt 27 bolig- og oppfølgingstiltak er pr. juni 2003 igangsatt i forbindelse med samarbeidsprosjektet. Tiltakene retter seg mot ulike grupper bostedsløse, herunder personer med rusmiddelproblemer event. i kombinasjon med psykiske lidelser, unge, kvinner med rusmiddelproblemer og barnefamilier med innvandrerbakgrunn. Tiltakene har et bredt og variert innhold, og innebærer utprøving av ulike metoder i arbeidet, eksempelvis forsøk med ambulerende oppfølgingsteam, boliger med døgnbemanning, samlokaliserte og enkeltstående boliger med personell i en base i tilknytningen til boligene. Tiltakene kjennetegnes ved at det er utstrakt kontakt mellom ulike deler av tjenesteapparatet for å følge opp tiltakene.

Erfaringene som gjøres i deltakerkommunene vil bli gitt en foreløpig presentasjon i boligmeldingen som Regjeringen legger frem høsten 2003. Det er i 2002 gjennomført en nordisk konferanse for forskere, praktikere og embetsmenn. Formål har vært å styrke nordisk samarbeid om tiltak for bostedsløse. Videre er det i 2002/2003 etablert og gjennomført et ettårig tilbud om videreutdanning i boligsosialt arbeid ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Byggforsk skal innen utgangen av 2003 utarbeide en midtveisrapport for prosjektet.

Regjeringen vil i 2004 videreføre Prosjekt bostedsløse. Kunnskap- og erfaringsformidling skal vektlegges i dette avsluttende året for prosjekt.

Storbykommunene som deltar i Prosjekt bostedsløse har i 2003 i forbindelse med Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom mottatt tilskudd til styrking av tjenester i bolig for bostedsløse og rusmiddelmisbrukere. Tilskuddet skal benyttes til å styrke de ordinære tjenestene i kommunene; sosialtjenesten og pleie- og omsorgstjenesten, slik at disse tjenestene i større grad kan ivareta de behovene bostedsløse har for å kunne mestre et boforhold. Regjeringen vil i 2004 styrke denne kommunerettede tilskuddsordningen med 11 mill. kroner slik at flere kommuner kan omfattes av ordningen. Regjeringen vil understreke betydningen av frivillige organisasjoners rolle i arbeidet med å utvikle gode bolig- og oppfølgingstjenester for bostedsløse og andre grupper med behov for bistand til mestre et boforhold. Regjeringen vil i boligmeldingen som legges frem høsten 2003, komme nærmere tilbake til hvordan det kan utvikles gode modeller for samarbeid mellom kommuner og frivillige organisasjoner.

Oslo kommune har i 2003 mottatt tilskudd til tiltak i forbindelse med kommunens tiltaksplan for alternativer til rusmiljøene i sentrum. Tilskuddet videreføres i 2004. To forskningsprosjekter for å bedre kunnskapsgrunnlaget om bostedsløshet er igangsatt i 2003. FAFO er gitt i oppdrag å kartlegge hva oppfølging i bolig innebærer og hvilke resultater oppfølgingen får for mottakeren, og Byggforsk i oppdrag å kartlegge omfanget av og kjennetegn ved bostedsløshet. Resultater fra begge kartlegginger skal foreligge sommeren 2004.

Sosialdepartementet har i desember 2002 sammen med Kommunal- og regionaldepartementet og Justis- og politidepartementet sendt ut et rundskriv til landets kommuner og namsmenn om boligsosialt arbeid. Formålet med rundskrivet er å presentere virkemidler og tiltak i arbeidet med å bistå bostedsløse og andre grupper vanskeligstilte med å ivareta forpliktelsene knyttet til et boforhold. Sosialdepartementet har i mai 2003 sendt ut til alle landets kommuner en veileder til kvalitetskrav for midlertidig husvære. Sosialdepartementet understreker i denne veilederen at et opphold i midlertidig husvære ikke skal strekke seg over lang tid, og at kommunene må sikre at forsvarlige og egnede tilbud for barnefamilier, barn og unge er tilgjengelige når behov oppstår.

Sosial- og helsedirektoratet vil i 2003/2004 gjennomføre ulike tiltak for å følge opp rundskriv U-10/2002 om boligsosialt arbeid, herunder i samarbeid med Husbanken og fylkesmannsembetene ta initiativ til og arrangere lokale erfaringskonferanser om boligsosialt arbeid.

Forebyggende rusmiddelarbeid/regionale kompetansesentre for rusmiddelspørsmål

De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål har tre hovedoppgaver: stimulering til utvikling av forebyggende tiltak, kompetanseutvikling i kommunene og særskilte innsatsområder med nasjonal spisskompetanse. Sentrene ble tildelt 56 mill. kroner i 2002 til drift og for å stimulere utvikling av forebyggende tiltak i kommunene. Som ledd i Handlingsplan mot rusmiddelproblemer ble det i samarbeid med Oslo kommune 2. desember 2002 etablert en landsdekkende RUStelefon. Telefonen skal gi kunnskapsbasert informasjon om rus og rusmidler, ha oversikt over det samlede hjelpeapparatet i Norge og om nødvendig formidle videre til den eller de instansene som best kan hjelpe i den aktuelle situasjonen.

Det ble gitt tilskudd til Nordland fylkeskommune til videreføring og styrking av en interaktiv nettjeneste der barn og unge fra hele landet kan få kvalifiserte svar på spørsmål om bl.a. rusmidler. Oslo kommune mottok tilskudd for utprøving av et tettere samarbeid mellom Uteseksjonen og politiet om å fange opp og hjelpe nye unge misbrukere i narkotikamiljøene.

Tilskuddene til drift av de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål og til stimulering av forebyggende tiltak i kommunene ble for 2003 økt til 60,35 mill. kroner. Disse midlene videreføres i 2004. Det er lagt vekt på å styrke samordningen av kompetansesentrenes virksomhet. I tillegg til de generelle oppgavene med kompetanseutvikling og styrking av forebyggende tiltak i kommunene, er sentrene tildelt særskilte oppgaver knyttet til de prioriterte områdene i Handlingsplan mot rusmiddelproblemer og oppfølging av NOU 2003:4 Forskning på rusmiddelfeltet. Som ledd i Handlingsplan mot rusmiddelproblemer, blir det satt i gang forsøk med en mer samlet og bedre samordnet forebyggende innsats i to prøvefylker. Hovedinnsatsen skal rettes inn mot skole, arbeidsliv og fritid, og forutsetter bred mobilisering av lokalpolitiske, tverrfaglige og frivillige krefter. Målet med forsøkene, som vil bli forskningsmessig evaluert av Statens institutt for rusmiddelforskning, er å forsterke innsatsen for å hindre nyrekruttering av unge til rusmiddelmisbruk og måle effektene av dette. Det vil bli gitt ekstra tilskudd til dokumentasjon av misbruksproblemene lokalt, og til samordningsfunksjonen.

Kompetansesentrene skal i det forebyggende arbeidet fortsatt ha særskilt oppmerksomhet rettet mot nye grupper av unge misbrukere, herunder misbrukere av nye amfetaminlignende stoffer. Det vil i 2004 bli satset på utvikling av en nasjonal strategi for rusmiddelundervisning i skolen og en strategi for tiltak rettet mot ungdom i faresonen. RUStelefonen blir videreført. Telefonen forutsettes samordnet på hensiktsmessig måte med telefonen for pårørende, som drives av Landsforbundet mot stoffmisbruk (LMS).

Sosialdepartementet vil i løpet av 2004 vurdere, i samarbeid med Helsedepartementet, fremtidig plassering av de oppgavene som er lagt til de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål i lys av rusreformene.

Diverse enkelttiltak

Tilskudd til Oslo kommune for samarbeid med Bredtveit fengsel, Tyrilistiftelsen og Oslo fengsel om rehabilitering av innsatte rusmiddelmisbrukere videreføres. Det samme gjelder tilskudd til Oslo kommunes nasjonale kompetansesenter for prostitusjon (PRO-senteret). Tiltak for rehabilitering av innsatte i Trondheim fengsel og Bergen fengsel er igangsatt av Sosial- og helsedirektoratet i 2003 og videreføres i 2004. I disse prosjektene samarbeider fengselstjenesten med den kommunale sosialtjenesten med sikte på integrering i samfunnslivet.

Det ytes også støtte til enkelttiltak med spesiell betydning for fag- og tjenesteutvikling på sosialtjenesteområdet. I regi av Sosial- og helsedirektoratet er det i 2003 ytt støtte til enkelttiltak, som videreføres i 2004. Dette gjelder forsøk om samarbeid mellom sosialtjenesten og høgskolen i Stavanger, utvikling av kompetanse i småkommuner i Nordland, «Beste praksis» i Trondheim i 2003 og samarbeid mellom Sosial- og helsedirektoratet og Kommunenes sentralforbund om kvalitetsnettverk mellom fem samiske kommuner i Finnmark.

Bevilgningsforslag 2004

Bevilgningen foreslås styrket med følgende beløp:

  • 11 mill. kroner til oppfølgingstjenesten i bolig for bostedsløse og rusmiddelmisbrukere i kommunene

  • 2,4 mill. kroner til kompetanseutvikling i sosialtjenesten knyttet til kartlegging av hjelpebehov og utvikling og samordning av tiltak

Det foreslås i alt bevilget 190,6 mill. kroner for 2004. Dette er en økning på 19,4 mill. kroner, inklusiv prisjustering på 6 mill. kroner.

Post 64 Ressurskrevende brukere, overslagsbevilgning

Fra 2000 er det gitt kompensasjon til kommuner med særlig ressurskrevende brukere over skjønnstilskuddet. Ved behandling av kommuneproposisjonen for 2002 ba Stortinget Regjeringen utrede og foreslå en ny toppfinansieringsordning for ressurskrevende brukere. En interdepartemental arbeidsgruppe vurderte ulike modeller, og rapporten fra gruppen ble høsten 2002 sendt på høring til kommunene, brukerorganisasjoner o.a. Kommunal- og regionaldepartementet la i kommuneproposisjonen for 2004 frem forslag til ny toppfinansieringsordning.

I forbindelse med behandling av kommuneproposisjonen for 2004 fattet Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen innføre en finansieringsordning for særlig ressurskrevende brukere med et innslagspunkt som settes til 700 000 kroner der det kompenseres for 80 pst. av de totale utgiftene på landsbasis til særlig ressurskrevende brukere utover det nevnte beløpet, beskrevet som modell 2 i St.prp. nr. 66 (2002-2003). Ordningen finansieres som overslagsbevilgning».

Det er fra 2004 foreslått etablert en toppfinansieringsmodell for ressurskrevende brukere. For å bli regnet som ressurskrevende bruker må kommunens nettoutgifter overstige kr. 700 000 pr. bruker. Utover egenandelen for kommunene på kr. 700 000 vil kommunene få kompensert for 80 pst. av de totale utgiftene på landsbasis. For kommuner som har særlig høye utgifter i forhold til folketallet, vil en få en høyere kompensasjonsandel enn 80 pst. Kommuner med relativt sett lave utgifter i forhold til folketallet, vil få en lavere kompensasjonsandel enn 80 pst. pr. bruker (modell 2). Dersom en bruker mottar øremerket tilskudd, eller omfattes av kriteriene for psykisk utviklingshemmede i inntektssystemet, er det nettoutgiften som må gå over innslagspunktet på kr. 700 000.

Utgiftsberegningen skal omfatte kommunenes direkte lønnsutgifter innenfor helse-, sosial- og pleie- og omsorgstjenester. Brukere som mottar tjenestene fra ikke kommunale aktører skal også kunne tas med. Kommunalkomiteen har presisert at sterkt hjelpetrengende eldre over 67 år skal finansieres gjennom ordinære midler til eldreomsorgen i kommunene.

Sosialdepartementet vil fra 1. januar 2004 overta det administrative ansvaret for ordningen. Det vil bli nødvendig med en egen årlig rapportering fra kommunene for å få et grunnlag for utbetaling av midler. Det vil bli benyttet regnskapstall for foregående år. Det vil bli etablert et system for intern kontroll i kommunene i forbindelse med innhenting av data for ressurskrevende brukere. Kommunerevisjonen vil få en sentral rolle. Kommunene vil høsten 2003 bli nærmere informert om ordningen.

For 2003 er det brukt 650 mill. kroner til ordningen over skjønnstilskuddet til kommunene. I kommuneproposisjonen for 2004 ble det foreslått å legge inn ytterligere 300 mill. kroner til ordningen. De faktiske kostnadene vil først bli kjent når antall ressurskrevende brukere og regnskapstall for 2003 er innrapportert fra kommunene. Det foreslås bevilget 1,2 milliarder kroner til formålet i 2004. Det overføres 650 mill. kroner fra rammetilskuddet på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett (kap. 571) til kap. 621, post 64 på Sosialdepartementets budsjett. Noe av midlene vil bli avsatt til administrasjon av ordningen.

Post 66 Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede

Bevilgningen går til stimuleringstilskudd til kommunene for å ta i bruk ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Bevilgningen var foreslått lagt inn i inntektssystemet til kommunene fra 2004, jf. St.prp. nr. 66 (2002-2003). Dette fikk ikke oppslutning av et flertall i Stortinget, jf. Innst. S. nr. 259 (2002-2003).

Tjenestetilbudet brukerstyrt personlig assistanse er i første rekke en ordning til personer med omfattende funksjonsnedsetteleser, og som kan ivareta funksjonen som arbeidsleder. Tjenesten er hjemlet i sosialtjenesteloven som en ordning som kommunene plikter å ha. Det foreligger ikke statistikk over hvor mange personer som har denne ordningen. Tilskuddet går til dekning av utgifter til opplæring av arbeidsleder og assistent, til utlysing og ansettelsesprosedyrer og oppfølging. Tilskuddet dekker ikke kommunenes utgifter til tjenestetilbudet, men skal stimulere til at nye brukere får tjenestetilbudet. For å kunne gi rom for et økt antall nye brukere hvert år er tilskuddsordningen endret fra 2003 slik at det nå blir gitt videreføringstilskudd i maks 3 år.

I 2003 ble tilskuddet fordelt på 668 brukere i 227 kommuner i alle fylker. Det var 230 nye brukere i 2003, mot 172 i 2002. Tilskuddsordningen videreføres i 2004.

Det foreslås bevilget 48,95 mill. kroner for 2004.

Post 70 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid m.v., kan overføres

Bevilgningen går til følgende formål:

  • frivillige organisasjoner og private stiftelser som utfører arbeid for svakere stilte grupper

  • frivillig rusmiddelforebyggende arbeid for å fremme rusfri livsstil og rusfrie miljøer

Frivillige organisasjoner og private stiftelser utfører et betydelig arbeid for svaktstilte grupper. Tiltakene omfatter hovedsakelig institusjonsbehandling, samt ulike former for individrettet bistand i nærmiljøene (bolig-/overnattingstilbud, møtesteder, kvalifiseringsarbeid og nettverksarbeid). Organisasjonene fungerer som talerør for de som lever i fattigdom, er viktige tjenesteleverandører til denne gruppen og utfører viktig likemanns-/selvhjelpsarbeid. Regjeringen vil gå i dialog med de frivillige organisasjonene med sikte på legge til rette for at de skal kunne spille en enda mer sentral rolle på disse områdene. Som ledd i Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom ble det satt av 2,5 mill. kroner i 2003 for å styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner. Blant prioriterte tiltak er en årlig fattigdomshøring med organisasjonene og etablering av et servicekontor for frivillige organisasjoner/selvhjelpsgrupper. Tiltakene videreføres i 2004. Det foreslås at bevilgningen styrkes med ytterligere 3 mill. kroner i 2004.

Videre skal det gjennom fordeling av tilskudd stimuleres til frivillig rusmiddelforebyggende arbeid. Tilskudd fordeles etter søknad.

I 2002 ble det bl.a. gitt tilskudd til Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesentre, Stiftelsen KRAFT, Frelsesarmeen, Stiftelsen Rus-nett, Blå Kors i Norge, Natthjemmet for prostituerte, Brukerforeningen i Tønsberg og Stiftelsen Landsforeningen Rettferd for Taperne.

Det ble gitt drifts- og prosjekttilskudd til frivillige organisasjoner, foreninger og bedrifter for å opprettholde og styrke oppslutningen om rusfrie arenaer og situasjoner knyttet til bl.a. oppvekst, graviditet, trafikk, idrett og arbeidsliv. Det ble gitt 61,7 mill. kroner i tilskudd til frivillig rusmiddelforebyggende arbeid gjennom bl.a. Rusfeltets samarbeidsorgan (tidligere Avholdsfolkets Landsråd), rusmiddelpolitiske organisasjoner, Arbeidslivets komité for alkohol og narkomani (AKAN) og Alko-kutt. Det ble også gitt tilskudd til en rekke enkeltprosjekter i regi av andre frivillige organisasjoner som ikke har rusmiddelforebyggende arbeid som hovedmål, bl.a. Norges idrettsforbund og olympiske komité. Det ble gitt driftstilskudd til de 4 organisasjonene tilknyttet Norsk senter for rusfri miljøutvikling (NSRM), samt tilskudd til 12 utviklingsprosjekter. Det ble fordelt investeringstilskudd til alkoholfrie serverings- og overnattingssteder og allaktivitetshus for ungdom.

Det ble i 2002 foretatt en ekstern evaluering av om den enkelte tilskuddsordning for prosjekttilskudd fungerer i tråd med formålet. Evalueringen viste behov for endringer i regelverk og kriterier for tildeling av tilskudd, slik at det i større grad blir lagt vekt på dokumenterte effekter.

Arbeidet med å styrke kvaliteten på de frivillige organisasjonenes prosjekter pågår. Det legges i større grad vekt på å støtte prosjekter og tiltak innenfor rammene av Handlingsplan mot rusmiddelproblemer, basert på kunnskapsbaserte strategier. Som oppfølging av evalueringen av tilskuddsordningen utarbeides det nye regelverk for prosjekttilskudd.

Arbeidet med å samordne forebyggingsinitiativer vil bli videreført slik at nødvendig innsats blir iverksatt der behovet er størst.

Det foreslås bevilget 120,1 mill. kroner for 2004.

Post 71 Tilskudd til frivillig arbeid

Bevilgningen går til følgende formål:

  • Tilskudd til frivillighetssentraler (59,15 mill. kroner)

  • Tilskudd til telefonvirksomhet m.m. (12,65 mill. kroner)

Tilskudd til frivillighetssentraler

Formålet med denne delen av bevilgningen er å stimulere til etablering av frivillighetssentraler og legge til rette for økt lokalt engasjement og innsats ved å etablere sentraler. Oppgavene til sentralene er å mobilisere, formidle og samordne lokal frivillig innsats. Sentralene skal fungere som en møteplass, være et bindeledd mellom folk som ønsker å yte en frivillig innsats, lokale frivillige organisasjoner, menigheter, kommuner og de som kan nyttiggjøre den frivillige innsatsen.

I 2002 ble det gitt midler til oppstart av 8 nye sentraler. Det ble lagt ned 8 sentraler, og ved utgangen av 2002 var 246 sentraler i drift.

Oversikt over antall frivillighetssentraler og antall frivillige omregnet i årsverk

År

Antall sentraler med statstøtte

Frivillig innsats omregnet i hele årsverk

1994

86

219

1995

115

243

1996

149

255

1997

175

357

1998

215

350

1999

231

385

2000

235

423

2001

246

5651

2002

246

6371

1 Estimat som bygger på en endret beregningsmåte.

Det foreslås at bevilgningen videreføres på om lag samme nivå som i 2003. Driftstilskuddet for 2004 pr. sentral videreføres på samme nivå som 2003 med 225 000 kroner. Inntil 3,5 mill. kroner av den delen av bevilgningen som ikke går til driftstilskudd til sentralene, kan benyttes til informasjon, kompetanseutvikling, rådgivning, evaluering m.v. knyttet primært til frivillighetssentralene.

Tilskudd til telefonvirksomhet m.m.

Formålet med denne delen av bevilgningen er å fremme visse organisasjoners særskilte informasjons- og opplysningsvirksomhet og kontaktskapende arbeid mv. Denne delen av bevilgningen går til følgende formål:

  • informasjon/telefontjenester og kontaktskapende arbeid

  • driftsstøtte til diverse tiltak

For 2003 ble det gitt tilskudd til følgende organisasjoner til informasjon og kontaktskapende arbeid:

  • Kirkens SOS i Norge

  • Telefonkontakt

  • Frelsesarmeens telefon- og besøkstjeneste

  • Demenslinjen - Nasjonalforeningen for folkehelsens kontakttelefon for pårørende til demente

Fra 2004 foreslås det gitt fast tilskudd til Informasjonstelefonen for tinnitus og Morbus meniere (T/M-linjen).

For 2003 er det gitt driftsstøtte til følgende tiltak:

  • Frelsesarmeens ettersøkelsesarbeid

  • Norsk helse- og sosialforum

Fra 2004 foreslås det gitt fast tilskudd til Trastad samlinger.

Sosial- og helsedirektoratet følger virksomhetene gjennom årsmeldinger og regnskap. Tilskudd for 2004 vil bli vurdert etter søknad.

Bevilgningsforslag 2004

Bevilgningen foreslås styrket med følgende overføringer:

  • 750 000 kroner fra kap. 621, post 21 Spesielle driftsutgifter til informasjonstelefon for tinnitus og Morbus meniere (T/M-linjen)

  • 600 000 kroner fra kap. 620, post 21 Spesielle driftsutgifter til Trastad samlinger.

Det foreslås bevilget 71,8 mill. kroner for 2004.

Post 72 Tilskudd til Landsbystiftelsen

Landsbystiftelsen eier og driver landsbyer (også kalt Camphill-landsbyer) som frem til 1986 var en del av HVPU. Fra og med 1987 ble landsbyene administrativt forankret i sykehusloven, og kom inn under tilskuddsordningen fra folketrygden sammen med andre spesielle helseinstitusjoner. Fra og med 2002 blir tilskuddet til Landsbystiftelsen gitt gjennom egen bevilgning på statsbudsjettet. Landsbystiftelsen, som er inspirert av antroposofien, tilbyr et helhetlig bo- og arbeidsfellesskap for unge og voksne med særlige omsorgsbehov. Tilbudet omfatter personer med psykisk utviklingshemning og en del rusmiddelmisbrukere. Tilskuddet ble i 2002 økt med 6,2 mill. kroner til 55 mill. kroner, slik at Landsbystiftelsen mottar omtrent det samme pr. bruker som kommunene mottar pr. person med psykisk utviklingshemning gjennom inntektssystemet.

Følgende institusjoner omfattes av tilskuddsordningen:

  • Vidaråsen landsby, Vestfold

  • Hogganvik landsby, Rogaland

  • Jøssåsen landsby, Sør-Trøndelag

  • Solborg, Oppland

  • Vallersund Gård, Sør-Trøndelag

  • Kristoffertunet, Sør-Trøndelag

Midlene blir stilt til rådighet for Landsbystiftelsen som fordeler midlene til institusjonene. Sosial- og helsedirektoratet vil følge virksomheten gjennom årsmelding og årsregnskap og vil følge opp arbeidet med fastlegging av beleggskrav i forhold til antall og type plasser.

Som en del av den statlige overtakelsen av spesialisthelsetjenesten, er det nødvendig å endre forskriften for stiftelsens virksomhet. Sosialdepartementet vil gi en nærmere omtale av dette i kommuneproposisjonen for 2005.

Det foreslås bevilget 57 mill. kroner for 2004.

Post 73 Tilskudd til døvblinde og døve

Bevilgningen går til følgende formål:

  • Det statlige kompetansesystemet for døveblinde (39,2 mill. kroner)

  • Conrad Svendsen Senter (CSS) (12 mill. kroner)

Det statlige kompetansesystemet for døvblinde

Det statlige kompetansesystemet for døvblinde består av en Sentral koordinerende instans (SKI), 4 regionale kompetansesentre og 3 sentre med landsdekkende oppgaver. Kompetansesystemet inngår i Sosial- og helsedirektoratets ansvar for koordinering og videreutvikling av andre tiltak for sjeldne funksjonshemninger. Utdannings- og forskningsdepartementet bidrar til finansieringen over kap. 243. Styret for Statlig spesialpedagogisk støttesystem er delegert driftsoppgaver overfor kompetansesystemet. Det ytes også midler til de spesialiserte tjenester knyttet til Nøkkelbo, Hjemmet for døve i Andebu. Dette er et bo- og tjenestetilbud til døve med tilleggshandikap.

Kompetansesystemet skal, sammen med det ordinære tverretatlige tjenesteapparatet, gi et helhetlig tjenestetilbud til døvblinde i alle aldre.

Regionsentrene skal være «døren» inn til kompetansesystemet både for enkeltbrukere og tjenesteapparatet i kommuner og fylker. Sentre med regionansvar er Andebu Døvblindesenter, Vestlandet kompetansesenter, Døvblindesenteret i Nord-Norge og Skådalen kompetansesenter. Sentrene i Nord-Norge og Andebu har egne boenheter for personer som har behov for et spesielt tilrettelagt varig bo- og tjenestetilbud. Det ordinære bo- og tjenestetilbudet finansieres av beboernes hjemkommuner. I tillegg ytes spesialiserte tjenester finansiert av staten.

Det finnes også sentre med spesielle landsdekkende funksjoner: Eikholt senter for døvblinde i Drammen er et bo- og kurssenter med spesielt ansvar for å gi rehabiliteringsopphold. Kostnadene til driften av boligtilbudet dekkes ved husleie. Huseby kompetansesenter for synshemmede og Andebu kompetanse- og skolesenter (AKS) får midler over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.

I tillegg ytes det tjenester for fysisk tilrettelegging og hjelpemidler fra Rikstrygdeverkets Landsdekkende døvblindetjeneste ved Hjelpemiddelsentralen i Buskerud.

Virksomheten knytter seg til utredning av døvblinde personer som har midlertidig opphold ved sentrene og av personer i deres respektive hjemkommuner, rådgivning og kompetanseheving i forhold til kommunalt ansatte tjenesteytere og øvrig hjelpeapparat, både som oppfølging av enkeltpersoner og gjennom generell veiledning. Sentre med regionalt ansvar skal sørge for at tilbudet er kjent i alle kommuner i regionen.

Pr. 1. august 2002 var det ved regionsentrene kjent 96 døvblindfødte personer. Det var kjent 353 døvblindblitte personer. I 2002 var 124 personer til utredning for identifisering av døvblindhet.

Eikholt senter for døvblinde hadde i 2002 21 kurs for 41 døvblinde med pårørende/ledsagere. I tillegg foretok sentret 22 hjemmebesøk.

I 2004 vil det arbeides med videreutvikling av kompetanse og koordinering av tjenestetilbudet og samarbeid med andre kompetansesentre for sjeldne funksjonshemninger. Arbeidet med å gi tilbud til flere sjeldne tilstander med kombinert syns- og hørselshemning skal fortsette. Det skal legges vekt på informasjon til og samarbeid med både døvblinde og lokale myndigheter for også å sikre at tilbudet blir nyttet av eldre døvblinde. Eikholts tilbud skal spesielt vektlegge rehabilitering med sikte på yrkesaktivitet. Sosial- og helsedirektoratet vil spesielt se på mulighetene for at kompetansesystemet får ansvar for å bygge opp tverrfaglig kompetanse på flere sjeldne tilstander, hvor kombinert syn- og hørselshemning er ett av flere symptomer. Det skal legges vekt på samarbeid med øvrige kompetansesentre for sjeldne og lite kjente funksjonshemninger.

Tilskudd til Conrad Svendsen Senter (CSS)

Stiftelsen Conrad Svendsen Senter er et bo-, omsorg-, behandlings- og rehabiliteringstilbud der avansert tegnspråk og et sosialt utviklende miljø er grunnlaget. Brukerne er voksne døve og døvblinde med ulike tilleggsvansker av medisinsk og psykologisk kompleksitet og med en svært ulik språkforståelse.

8,4 mill. kroner til drift av en spesialisert fagavdeling ved CSS ble videreført i 2003. Ordningen foreslås videreført i 2004 med 8,7 mill. kroner. Denne avdelingen utreder og behandler brukerne, gir veiledning til det øvrige personalet og veiledning til personell og brukere fra andre deler av landet.

I samsvar med St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble 30 mill. kroner fra tidligere kap. 673 Tiltak for funksjonshemmede, post 60 Tilskudd til driftsomlegging, overført til det ordinære inntektssystemet for kommunene (kap. 571 på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett) fra 2003. Midlene ble lagt inn utenfor overgangsordningen i 5 år til de aktuelle kommuner som har overtatt ansvar for brukere ved Conrad Svendsen Senter (CSS). Dette omfatter også kompensasjon til Oslo Kommune, som har overtatt ansvaret for tjenester til personer der det har vært vanskelig å fastslå hvilken kommune som defineres som hjemkommune

3,2 mill. kroner ble for 2003 overført fra kap. 673, post 60 til nytt kap. 621, ny post 73 til kompensasjon for manglende kommunal betaling i 2001. Dette foreslås videreført for 2004 med 3,3 mill. kroner for deretter å bli innlemmet i det ordinære inntektssystemet for kommunene. Samlet tilskudd for 2003 til CSS blir etter dette 12 mill. kroner.

Betinget tilsagn om tilskudd

Sosial- og helsedepartementet garanterer for eventuelt inntektsbortfall med inntil 5 mill. kroner når plasser ved botilbudet blir stående tomme ved Hjemmet for Døve og ved Døvblindesenteret i Nord-Norge med inntil 2 mill. kroner (jf. forslag til romertallsvedtak III).

Bevilgningsforslag 2004

Det foreslås bevilget 51,2 mill. kroner for 2004.

Post 74 Tilskudd til pensjonistenes og funksjonshemmedes organisasjoner m.v.

Bevilgningen går til følgende formål:

  • Tilskudd til likemannsarbeid (14,2 mill. kroner)

  • Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner (101,2 mill. kroner)

  • Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner (6,75 mill. kroner)

Et utvalg (Korsæth-utvalget) har gått gjennom ordningene med driftstilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner og tilskudd til likemannsarbeid. I St meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer har Regjeringen lagt frem flere forslag til endringer i tilskuddsordningen til funksjonshemmedes organisasjoner. Departementet vil avvente Stortingets behandling av St.meld. nr. 40 (2002-2003) og tar sikte på at eventuelle endringer vil kunne få virkning for budsjettet fra 2005. Dagens tilskuddsordning videreføres dermed også for 2004.

Tilskudd til likemannsarbeid

Likemannsarbeidet skal bl.a. etablere kontakt mellom foreldre som nylig har fått et barn med funksjonshemning og foreldre som har erfaring, besøkstjeneste fra erfarne funksjonshemmede til nyblitte funksjonshemmede. Ordningen omfatter bl.a. selvhjelpsgrupper for personer med samme funksjonshemning, støttegrupper for funksjonshemmede under yrkesmessig attføring og jobbsøkerklubber.

Tilskuddet gis etter søknad fra organisasjoner for funksjonshemmede og fordeles av samme nemnd som bl.a. fordeler midlene til funksjonshemmedes organisasjoner. Det er utarbeidet retningslinjer for tildelingen, og organisasjonene har regnskaps- og rapporteringsplikt for disse midlene.

I 2003 er denne delen av bevilgningen på 13,7 mill. kroner hvorav ca. 3,4 mill. kroner er forbeholdt likemannsarbeid i forhold til yrkesrettet attføring og arbeid. 91 organisasjoner mottar likemannsmidler i 2003 og 26 organisasjoner mottar midler til likemannsarbeid i forhold til yrkesrettet attføring og arbeid.

Tilskuddsordningen foreslås videreført i 2004 og med om lag samme forholdsmessighet når det gjelder tildeling til likemannsarbeid knyttet til yrkesmessig attføring og arbeid, og andre formål.

Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner

Formålet med tilskuddsordningen er å styrke funksjonshemmedes organisasjoners mulighet for å drive interessepolitisk arbeid, og til å gi service til egne medlemmer. En mindre del av bevilgningen nyttes til tiltak for funksjonshemmede i regi av ulike frivillige organisasjoner.

3/4 av midlene fordeles sentralt av en fordelingsnemnd oppnevnt av departementet etter retningslinjer fastsatt av departementet. 1/4 av midlene fordeles av fylkeslegene til lokale tiltak for funksjonshemmede.

Paraplyorganisasjonen Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) har fått tilskudd i mange år. Tilskuddet er fra 1998 fastsatt av departementet. Tilskudd for 2004 fastsettes til 9,055 mill. kroner. Tilskuddet for 2003 var 8,74 mill. kroner.

Sosialdepartementet er klageinstans for midlene fordelt av Fordelingsnemnda, og Fordelingsnemnda er klageinstans for midler fordelt av fylkeslegene.

103 organisasjoner mottar tilskudd i 2003, mot 108 i 2002.

Det legges opp til en videreføring av tilskuddsordningen på samme nivå og med samme regelverk som i 2003. Dette kan føre til redusert tilskudd til den enkelte organisasjon dersom antall tilskuddsberettigede organisasjoner øker.

Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner

Formålet med tilskuddet til pensjonistenes organisasjoner er å styrke deres mulighet til å drive interessepolitisk arbeid, samt til å gi medlemmene service. Bevilgningen fordeles som tilskudd til Norsk Pensjonistforbund. Norsk Pensjonistforbund fordeler midlene til andre landsdekkende pensjonistorganisasjoner etter en nøkkel som organisasjonene er blitt enige om. Fordelingsnøkkelen består av et grunntilskudd til hver organisasjon og et beløp pr. betalende medlem. Sosial- og helsedirektoratet følger bruk av midlene gjennom årsmelding, budsjett og regnskap.

Bevilgningsforslag 2004

Det foreslås bevilget til sammen 122,15 mill. kroner for 2004 til disse formålene.

Post 75 Kompetansesentra m.m.

Bevilgningen går til følgende formål:

  • Drift av flere landsdekkende tilbud for små og mindre kjente grupper funksjonshemmede. Dette gjelder Frambu, Nasjonal kompetanseenhet for ADHD, Tourette syndrom og narkolepsi,

  • Andre kompetanseutviklingstiltak som styrking av syndromdiagnostikk og felles informasjon om sjeldne tilstander.

  • Utprøving av ordningen med funksjonsassistenter til sterkt bevegelseshemmede som ønsker å være yrkesaktive.

Det er igangsatt en prosess med å knytte sentrene for sjeldne funksjonshemninger til helseforetaksstrukturen.

Frambu har ansvar for 8 diagnoseklynger, inklusiv sjeldne tilstander uten klar diagnose. Totalt 60 ulike diagnoser. I 2002 er det gjennomført 21 informasjonsopphold. Det har vært arrangert tre helseleire for barn og unge hvor det deltok 168 personer og 249 personer har vært på opphold, til sammen 948 deltakere, inklusive foreldre og søsken. Trenings- og rådgivningssenteret (TRS) og Senter for sjeldne sykdommer og syndromer har arrangert egne informasjonsopphold for personer med disse sentrenes brukere på Frambu. I alt 169 personer deltok. Virksomheten ved Frambu videreføres som i 2003.

Nasjonal kompetanseenhet for ADHD, Tourette syndrom og narkolepsi er samfinansiert med Utdannings- og forskningsdepartementet. Enheten har i 2002 arrangert kurs og konferanser for fagpersonell, gitt veiledning i enkeltsaker og utgitt skriftlig informasjonsmateriell. Totalt er det behandlet 2 467 henvendelser hvorav 67 pst. fra fagfolk og 33 pst. fra brukere og pårørende.

Det er inngått særskilt avtale med Ullevål universitetssykehus HF, Statlig spesialpedagogisk støttesystem og Sosial- og helsedirektoratet om drift av Nasjonal kompetanseenhet for AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi. Enheten fortsetter i 2004 sin virksomhet som i 2003. Det skal bl.a. videreutvikles samarbeid med de sakkyndige team/kompetansenettverket for hyperkinetiske forstyrrelser/ADHD blant voksne pasienter i helseregionene og nettverksbyggingen med andre samarbeidspartnere når det gjelder barn og ungdom.

Ordningen med funksjonsassistenter ble startet i 1997 som et forsøk. Målet er å øke andelene arbeidstakere med bevegelseshemninger i ordinært arbeid. Funksjonsassistenten skal gi praktisk bistand i arbeidstiden. Det er stor pågang på ordningen. Pr. august 2003 var det 50 deltakere.

Ordningen ble evaluert av Arbeidsforskningsinstituttet høsten 2000. Både brukerne av ordningen, arbeidsgiverne og funksjonsassistentene er fornøyd med prøveordningen. Kost-nytte-analysen som ble foretatt i forbindelse med forsøket viser at ordningen er lønnsom både for individet og samfunnet. Støtteordningen skal på sikt organiseres som en varig ordning. Ordningen vil bli vurdert forankret i folketrygdloven.

Fra 2004 foreslås det at det gis et fast tilskudd til Nasjonalt senter for telemedisin over denne bevilgningen. Tilskuddet skal dekke IKT basert undervisning, veiledning og faglig nettverksbygging rettet mot ansatte i pleie- og omsorgstjenesten. På denne bakgrunn foreslås 1,2 mill. kroner overført fra kap. 621, post 21 Spesielle driftsutgifter.

I alt foreslås det bevilget 51,3 mill. kroner for 2003.

Post 76 Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med særskilte behov

Formålet med bevilgningen er å bidra til drift av Mosserød alders- og sykehjem for adventister og Jødisk Bo- og Seniorsenter, og dermed stimulere til at kommuner velger å kjøpe plasser ved disse institusjonene. Følgende vilkår for bevilgningen foreslås videreført:

  • bevilgningen skal i hovedsak nyttes til å subsidiere den kommunale kostnaden for nye beboere som enten tilhører Det mosaiske trossamfunn eller Syvendedags Adventistsamfunn

  • tilskuddet bør fortrinnsvis tilgodese personer hjemmehørende i andre kommuner enn der institusjonen ligger

  • midlene skal nyttes for plass til personer som ut fra kommunens egne behovsvurderinger har behov for tilbud i aldersinstitusjon

  • subsidieringen kan ikke ha et slikt omfang at det urimelig påvirker kommunens valg av typer tiltak

De midler som ikke kan nyttes i samsvar med punktene over kan anvendes i forhold til medlemmer av trossamfunnene som ikke er faste beboere ved institusjonen. Dette kan være tilbud om dagplass, kortidsplass og hjemmebesøk m.v.

Departementet viderefører samme prinsipp for forholdsmessig fordeling av midlene mellom de to institusjonene. Sosial- og helsedirektoratet følger institusjonenes bruk av midlene gjennom årsmelding, budsjett og regnskap. For disse institusjonene gjelder for øvrig de finansieringsordninger som ellers gjelder for sykehjem.

Sosialdepartementet vil vurdere nærmere situasjonen for eldre døve og hvilke tiltak som være viktige for å gi denne gruppen et godt og forsvarlig tjenestetilbud. Dette vil bli presentert i forbindelse med kommuneproposisjonen våren 2004.

Det foreslås bevilget 6,2 mill. kroner for 2004.

Kap. 0622 Statens institutt for rusmiddelforskning

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

01

Driftsutgifter

27 400

27 550

Sum kap 0622

27 400

27 550

Post 01 Driftsutgifter

Formål og hovedprioriteringer

Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har som formål å utføre forskning som kan bidra til økt kunnskap omkring bruk og misbruk av rusmidler og andre avhengighetsskapende stoffer, med særlig vekt på sosialvitenskapelige problemstillinger. Instituttet skal kartlegge sosiale og helsemessige skadevirkninger av bruk av rusmidler, årsakene til problemene og hvordan de skal kunne løses eller reduseres gjennom offentlig og privat innsats.

Virksomheten skal fremskaffe kunnskap som kan danne grunnlag for planlegging og gjennomføring av rusmiddelpolitiske tiltak, samt bidra til langsiktig kompetanseoppbygging på rusmiddelområdet.

Instituttets ansvarsområde skal omfatte:

  • forskning og forskningsformidling

  • dokumentasjon

  • bibliotektjenester

Forskningen kan deles i fem hovedområder: rusmiddelmarkedet, rusmiddelbruk og rusmiddelkultur, forebyggende tiltak, konsekvenser av rusmiddelbruk, og behandling og omsorg. I tillegg drives det nasjonal og internasjonal dokumentasjon, bl.a. i forbindelse med at instituttet ivaretar kontaktfunksjonen for Norges deltakelse i EUs narkotikaovervåkingssenter (EMCDDA). Etter reorganiseringen av den sentrale sosial- og helseforvaltningen fra 1. januar 2002 omfatter instituttets virksomhetsområde også tobakksforskning.

Instituttet inngår i departementets sektororganisering, og skal ha forskning som sin primæraktivitet. For å sikre kunnskapsspredning og tilgjengelighet til forskningsresultater, statistikk og fagmateriale for viktige målgrupper, herunder de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål, skal instituttet også ha dokumentasjon, formidling og faktainformasjon som viktige oppgaver. Instituttets bibliotek skal være et nasjonalt kompetansebibliotek for rusmiddelspørsmål.

Instituttet skal arbeide for et tettere samarbeid med relevante universitets- og høyskolemiljøer, samt med andre fagmiljøer som har betydning for rusmiddelfeltet.

Resultatrapport 2002

Det var i gang 47 ulike forskningsprosjekter ved SIRUS i 2002. Av disse var 17 nye i 2002, hvorav 9 prosjekter knyttet til gruppen av tobakksforskere som ble overført fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt til SIRUS fra 1. januar 2002. Åtte prosjekter ble avsluttet i 2002.

Instituttets medarbeidere har i alt publisert 58 arbeider i 2002. Av disse er 31 klassifisert som vitenskapelige arbeider, og 13 av dem er publisert i internasjonale tidsskrifter eller bøker. Det ble publisert 23 arbeider av mer populær karakter, og fire arbeider knytter seg til dokumentasjon, hvorav ett bare er publisert på instituttets nettside. Den årlige publikasjonen «Rusmidler i Norge» med statistikk over forbruk, tilgjengelighet, økonomi, skadevirkninger og kriminalitet knyttet til alkohol- og narkotikabruk ble utgitt. Rapporten om narkotikasituasjonen i Norge, som er en årlig rapport til EU's narkotikaovervåkingssenter (EMCDDA), ble utgitt for andre gang, i en engelsk og en norsk versjon.

Tilstandsvurdering

Forskningsplanene for 2003 omfatter 50 forskningsprosjekter. Mange av prosjektene skal videreføres i 2004, bl.a. de årlige datainnsamlingene som gjøres for å følge utviklingen i ungdommens rusmiddelvaner.

Prosjektet Alkoholpolitikk og alkoholkonsum i et EU-perspektiv, skal fortsette i de kommende år. I 2003 blir det bl.a. publisert en artikkel om utviklingen i grensehandelen med alkohol. De nye utfordringene, som norsk alkoholpolitikk står overfor i forbindelse med at de nordiske EU-landene har måttet akseptere fulle EU-kvoter for privat alkoholinnførsel fra 1. januar 2004, vil bli fulgt opp forskningsmessig.

SIRUS har i 2003 avsluttet det såkalte Kost/nytte-prosjektet, som tok sikte på å finne ut om noen typer tiltak for narkotikamisbrukere gir bedre behandlingsresultater enn andre, sett i forhold til kostnadene. En endelig rapport er publisert. Av resultatene kan det nevnes at gjennomsnittlig bruk av narkotiske stoffer mer enn halveres etter behandling. Det er også en klar forbedring på andre områder; dager med ulovlig virksomhet gikk ned med over 60 pst. og dager med psykiske problemer ble redusert med 20 pst. Bak disse gjennomsnittene skjuler det seg imidlertid store forskjeller mellom ulike tiltakstyper, både når det gjelder størrelsene på endringene og kostnadene knyttet til behandlingen.

Psykiatriske ungdomsteam (PUT) var den klart billigste behandlingen. Det ble i gjennomsnitt brukt i underkant av 30 000 kroner pr. klient i denne behandlingstypen. De hadde imidlertid også den minste endringen når det gjaldt narkotiske stoffer (7 pst. reduksjon i dager med heroin), men til gjengjeld den største forbedringen i psykisk helse (40 pst. forbedring målt i antall dager). Det var legemiddelassistert rehabilitering (LAR) som i gjennomsnitt ga størst endring i forbruket av narkotiske stoffer. For eksempel ble det oppgitte forbruket av heroin redusert med 69 pst., men i motsetning til PUT rapporterte klientene om en betydelig økning av dager med psykiske problemer (85 pst.). I gjennomsnitt ble det brukt 223 000 kroner på hver klient i LAR. Tradisjonell døgnbehandling viser en nedgang i narkotikabruk som er nesten like stor som ved LAR, og bedre resultater når det gjelder psykisk helse. Kostnadene er imidlertid også større fordi man her har brukt i gjennomsnitt ca 650 000 kroner pr. klient. Alt i alt viser tallene klare forskjeller mellom ulike tiltakstyper, forskjeller som delvis også skyldes at tiltakene i utgangspunktet mottok klienter med forskjellig belastningsgrad. De angitte kostnadene omfatter ikke den kommunale sosialtjenestens utgifter til f.eks. økonomisk sosialhjelp og boligetablering i tilknytning til eller etter behandling.

Satsingsområder og resultatmål for 2004

SIRUS skal videreføre og videreutvikle arbeidet med å holde oversikt over og fremskaffe kunnskap om forbruk, tilgjengelighet, økonomi, skadevirkninger og kriminalitet knyttet til alkohol-, narkotika- og tobakksbruk.

Satsingsområdene for SIRUS skal omfatte forskning og forskningsformidling, dokumentasjon og informasjon. Instituttet skal ha et hovedansvar for å videreutvikle et nettverkssamarbeid, herunder særlig med de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål, og med forskningsinstitusjoner i inn- og utland på rusmiddelområdet. SIRUS skal i 2004 videreføre arbeidet med evaluering av Oslo kommunes tiltaksplan for alternativer til rusmiddelmisbruksmiljøene i Oslo sentrum og de forebyggende tiltakene som inngår i Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer.

I 2004 skal SIRUS igjen gjennomføre en stor, landsomfattende undersøkelse av befolkningens drikkevaner, tilgjengeligheten av alkohol, holdninger og problemer knyttet til alkoholbruk, samt forbruk og tilgjengelighet av narkotika. Dette er en oppfølging av 10 tidligere, tilsvarende undersøkelser.

Bevilgningsforslag 2004

Det foreslås bevilget 27,55 mill. kroner for 2004.

Antall årsverk i SIRUS i følge det sentrale tjenestemannsregisteret var 33 pr. 1. mars 2003. SIRUS hadde pr. 1. januar 2003 3 vitenskapelige ansatte på eksterne midler.

Kap. 3622 Statens institutt for rusmiddelforskning

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

02

Oppdragsinntekter

353

400

Sum kap 3622

353

400

Post 02 Oppdragsinntekter

Statens institutt for rusmiddelforskning kan øke utgiftene (kap. 622) mot tilsvarende merinntekter (kap. 3622) jf. romertallsvedtak II.

Kap. 5527 Vinmonopolavgiften m.m.

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

72

Gebyr på statlige skjenkebevillinger

283

300

300

73

Vinmonopolavgiften

31 320

23 700

12 000

Sum kap 5527

31 603

24 000

12 300

Post 72 Gebyr på statlige skjenkebevillinger

Kontroll med utøvelsen av statlige bevillinger gitt for skjenking av alkoholholdig drikk på tog, fly og skip m.m. etter alkoholloven §§ 5-2 og 5-3 annet ledd, tilligger departementet. Bevillingsgebyrene tilfaller staten. Det foreslås bevilget 300 000 kroner.

Post 73 Vinmonopolavgiften

Vinmonopolavgiften utgjør i praksis det beløpet AS Vinmonopolet skulle ha betalt i kommuneskatt på bakgrunn av regnskapsåret 2002, og beregnes som 28 pst. av virksomhetens resultat. Avgiften skal innbetales til staten i januar 2004 og vil utgjøre 12,043 mill. kroner.

Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

80

Statens overskuddsandel

29 932

42 700

25 100

81

Utbytte

2

2

Sum kap 5631

29 932

42 702

25 102

Formål og hovedprioriteringer

AS Vinmonopolet er gjennom selskapets enerett til detaljsalg av sterkøl, vin og brennevin et viktig tilgjengelighetsbegrensende instrument i alkoholpolitikken. Innenfor de alkoholpolitiske rammevilkårene skjer omsetningen i kontrollerte former. Selskapet bidrar på denne måten til å begrense alkoholkonsumet og derigjennom også alkoholens skadevirkninger. Selskapet er forpliktet til å sikre leverandørene og produktene markedsadgang på like vilkår og skal sikre forbrukerne god service og mest mulig rettferdig tilgjengelighet i hele landet. For å sikre oppslutning om Vinmonopolet er det viktig å skape forståelse for ordningen som alkoholpolitisk redskap og at Vinmonopolet fremstår som en samfunnsansvarlig, landsdekkende og kostnadseffektiv butikkjede. Sosialdepartementet utreder en ordning som kan erstatte dagens ordning med en landsplan for vinmonopolutsalg.

Resultatrapport 2002

Ansatte

Ved utgangen av 2002 hadde AS Vinmonopolet 1 664 ansatte fordelt på 1 087 årsverk.

AS Vinmonopolets informasjonsvirksomhet

Informasjon om AS Vinmonopolets alkoholpolitiske rolle og risikoinformasjon er spredt gjennom bruk av brosjyremateriell og butikkampanjer. Slik informasjon er også lagt ut på selskapets nettsted. Selskapet har satt i verk tiltak for å bedre alderskontrollen ved utsalgene, herunder gjennomført landsdekkende butikkampanjer om alderskontroll.

Utvidelse av butikknettet m.m.

Gjennom landsplanen for etablering av nye vinmonopolbutikker av 8. mai 1998 og tilleggsplan av 4. oktober 2001, vil man sikre en bedre tilgjengelighet til Vinmonopolets tjenester på landsbasis uten at dette går utover målet om å begrense alkoholforbruket. Med utvidelsen vil den totale rammen for antall utsalgssteder ved utgangen av planperioden være 182. Grunnet mangel på egnede lokaler er 5 etableringer utsatt til 2003. Det reelle antall butikker ved utgangen av 2002 er derfor 177. Av disse er 71 selvbetjente butikker. Basert på retningslinjer fra Sosialdepartementet vil det i 2003 bli etablert 6 ordinære butikker og en forsøksordning med 4 minipol (testutsalg), dvs. at det ved utgangen av 2003 skal være etablert til sammen 192 utsalg. Forsøket med testutsalg har bakgrunn i Stortingets vedtak av 14. mai 2002. Utbyggingen av testutsalgene skal prioriteres og driftskonseptene skal evalueres etter ett års drift.

Gjennomføring av innkjøpsforskriften og klagenemnd

Nemnd for prøving av AS Vinmonopolets beslutninger om innkjøp m.v. ble opprettet i 1997, som et ledd i å sikre leverandørene markedsadgang på like vilkår. I 2002 mottok nemnda 11 klager. Vinmonopolet ble gitt medhold i 10 av sakene.

Salgsvolum og innretning av salget

AS Vinmonopolets totale salg økte med 8,7 pst. fra 2001 til 2002 til 58,9 mill. liter. Salget av svakvin økte med 5,8 pst. til 45,7 mill. liter. Salget av brennevin inneholdende mer enn 7 volumprosent alkohol økte med 10 pst. til 9,8 mill. liter. Salget av annen brennevinsbasert drikk, tilhørende kategorien rusbrus, økte med nesten 1,3 mill. liter til 1,4 mill. liter. Salget av sterkvin gikk ned med 2 pst. til 1,2 mill. liter, mens salget av sterkøl økte med 8,1 pst. til 708 000 liter i 2002. Salget av lettvin og alkoholfrie drikker økte med 3,7 pst. til 81 000 liter.

Omsetning/resultatregnskap

AS Vinmonopolets omsetning ekskl. mva var 7,32 milliarder kroner i 2002. Av dette var 4,2 milliarder kroner avgifter til staten. Dette er en omsetningsøkning på 202,7 mill. kroner fra 2001. Driftsresultatet var 10,7 mill. kroner lavere enn i 2001. Resultatnedgangen skyldes i hovedsak økte kostnader i forbindelse med etablering av 21 nye butikker, samt ombygging av 30 butikker til selvbetjening. Av resultatet på 82,7 mill. kroner er det satt av 17,3 mill. kroner til vinmonopolavgift og 49,1 mill. kroner til utbytte til staten. De resterende 16,4 mill. kroner er tilført egenkapitalen.

Datterselskapet Nordpolet AS hadde i 2002 et resultat på 5,6 mill. kroner. Hele årsresultatet ble tilbakeført til lokalsamfunnet på Svalbard gjennom Longyearbyen lokalstyre.

Tilstandsvurdering

Omsetningsveksten i 2002 kan forklares ved avgiftsreduksjoner, nye butikker og overgang til selvbetjening, metanolsaken og en generell bedring av kjøpekraften. I motsatt retning trekker faktorer som økt grensehandel som følge av reduserte avgifter i våre naboland kombinert med en sterk norsk krone.

Satsingsområder og resultatmål for 2004

Det skal fortsatt arbeides for en bedre tilgjengelighet til selskapets tjenester på landsbasis uten at dette går ut over målet om å begrense alkoholkonsumet og derigjennom også alkoholens skadevirkninger. Stortinget vedtok 14. mai 2002 en anmodning om at Regjeringen utreder mulighetene for å etablere driftskonsepter for utsalg med mer begrenset vareutvalg og eventuelt noe begrenset åpningstid for å oppnå en tilfredsstillende tilgjengelighet for utkantstrøk. Dette vedtaket er fulgt opp ved at prøvedrift med 4 minipol med begrenset vareutvalg og åpningstid åpnes i løpet av 2003. Erfaringene vil bli vurdert i løpet av 2004. Departementet har gjennom forskriftsendring åpnet for at produkt- og prisopplysninger kan legges ut på Internett når opplysningene gis som grunnlag for bestilling av varer (nettsalg). Denne ordningen er nå i full drift og Vinmonopolet vil fortsette å videreutvikle opplegget.

Etableringen av nye butikker, og ombygging og fornyelse av eksisterende, medfører betydelige utgifter for selskapet, både i form av investeringer og drift. Selskapet skal videreføre arbeidet med å kostnadseffektivisere virksomheten, herunder administrasjonen og særlig vareflytkjeden, for å møte fremtidige kapitalbehov og for å bedre lønnsomheten og soliditeten i selskapet.

Post 80 Statens overskuddsandel

Overskuddsandel er i praksis statens aksjeutbytte i AS Vinmonopolet da det ordinære aksjeutbyttet ikke kan overstige 2 500 kroner som tilsvarer 5 pst. av aksjekapitalen på 50 000 kroner.

Som følge av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet vedtok Stortinget at statens andel i 2003 av driftsoverskuddet i AS Vinmonopolet ble fastsatt til 75 pst. av resultatet i 2002, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift.

Det foreslås at statens andel av overskuddet som tas som inntekt under denne posten i 2004 - ved eget vedtak - fastsettes til 40 pst. av resultatet i 2003, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift. Statens andel av overskuddet i AS Vinmonopolet er på bakgrunn av budsjettert resultat i 2003 og en andel av overskuddet på 40 pst., anslått til 25,1 mill. kroner. Dersom resultatutviklingen for 2003 blir bedre enn anslått, blir inntektene under post 80 for 2004 høyere enn 25,1 mill. kroner. Tilsvarende blir inntektene lavere dersom utviklingen blir dårligere enn antatt. Dette følger av romertallsvedtaket om at statens andel av overskuddet fastsettes med en bestemt prosentsats.

Forslaget til statens andel i overskuddet for 2003 bygger på vurderinger av selskapets fremtidige kapitalbehov, bl.a. i forbindelse med utvidelse av butikknettet, og ønsket kapitalstruktur. Gjennom en positiv omsetnings- og resultatutvikling, samt en moderat utbyttepolitikk overfor selskapet siden 1996, er egenkapitalen i selskapet styrket. Ved utgangen av 2002 utgjorde egenkapitalen 32,2 pst. mot 32,1 pst. i 2001.

Post 81 Utbytte

AS Vinmonopolets aksjekapital utgjorde 50 000 kroner ved utgangen av 2002. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til 5 pst. av aksjekapitalen og utgjør kroner 2 500.

Programkategori 09.60 Kontantytelser

Utgifter under programkategori 09.60 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

0660

Krigspensjon

971 822

931 000

914 000

-1,8

0664

Pensjonstrygden for sjømenn

182 666

388 600

557 000

43,3

0666

Avtalefestet pensjon (AFP)

603 505

686 000

700 000

2,0

Sum kategori 09.60

1 757 993

2 005 600

2 171 000

8,2

Utgifter under programkategori 09.60 fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

70-89

Andre overføringer

1 757 993

2 005 600

2 171 000

8,2

Sum kategori 09.60

1 757 993

2 005 600

2 171 000

8,2

Kategorien omfatter kontantytelser/tilskudd til visse lovregulerte pensjonsordninger utenom folketrygden som helt eller delvis finansieres av staten. Det gjelder Krigspensjon, Pensjonstrygden for sjømenn og Avtalefestet pensjon med statstilskudd (AFP).

Kap. 0660 Krigspensjon

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

70

Tilskudd, militære , overslagsbevilgning

284 744

269 000

263 000

71

Tilskudd, sivile , overslagsbevilgning

687 078

662 000

651 000

Sum kap 0660

971 822

931 000

914 000

Krigspensjonen har som hovedformål å gi uførepensjon til personer som har fått mén eller redusert arbeidsevne som følge av skade eller påkjenninger under krigsdeltakelse, motstandsvirksomhet, politisk fangenskap eller sjøtjeneste. I tillegg ytes fri medisinsk behandling og tannbehandling samt tre ukers opphold pr. år på Krigsinvalidehjemmet Bæreia eller i godkjent opptreningsinstitusjon. Pensjonsordningen gir også stønad til etterlatte.

Hovedtrekk ved regelverket

Krigspensjonen er primært en invalidepensjon som er hjemlet i fire lover:

  • Lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner (militærloven), som omfatter militærpersoner som har fått mén som følge av skade, sykdom eller påkjenninger under tjenestegjøring i andre verdenskrig.

  • Lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner (sivilloven), som gjelder personer som er påført skade ved krigsulykke i Norge, på norske skip eller i fiendtlig politisk fangenskap.

  • Tilleggslov 29. juni 1951 nr. 34, som gjelder sjømenn med en fartstid på minst seks måneder under andre verdenskrig som ikke var utsatt for krigsulykke som angitt i sivilloven, og personell ved det norske feltsykehuset i Korea.

  • Lov 22. mars 1968 nr. 2 om tillegg til krigspensjoneringslovene av 1946, som omfatter seks kategorier av krigsdeltakere og politiske fanger som var utsatt for usedvanlig hard påkjenning.

Det avgjørende inngangskriteriet for rett til pensjon etter de to lovene av 1946 og tilleggsloven av 1951 er at det foreligger årsakssammenheng mellom krigsskaden/krigspåkjenningen og senere uførhet eller sykdom. I motsetning til disse lovene har tilleggsloven av 1968 ikke noe ordinært krav om slik årsakssammenheng. Tilleggsloven av 1968 krever derimot at ervervsevnen må være varig nedsatt med minst 50 pst.

Det stilles dessuten krav til nasjonal holdning under krigen. Dette gjelder både personer med invalidepensjon og eventuelle etterlatte.

Ytelsene i krigspensjoneringen ble opprinnelig gitt ut fra en rekke ulike pensjonsgrunnlag som skulle gjenspeile den enkeltes lønnsnivå i 1946 eller senere dersom krigsskaden ikke var inntruffet. Fra 1. september 1999 gjelder ett felles pensjonsgrunnlag for de såkalte innsats- og overgrepsgruppene. Pr. 1. mai 2003 utgjør årspensjonen for disse gruppene 252 072 kroner, mens t ilfeldig krigsrammedehar en pensjon på 140 376 kroner pr. år.

Resultatrapport 2002

Militære

Utgiftene til militære krigspensjonister i 2002 fordelte seg slik: invalidepensjon 152,4 mill. kroner og enkepensjon 126,2 mill. kroner. I faste priser er dette, i forhold til tallene fra 2001, en nedgang på 12,6 pst. for invalidepensjonistene og en nedgang på 0,9 pst. for enkepensjonistene. I tillegg kommer utgifter til skadekur på 6,1 mill. kroner.

Pr. 31. desember 2002 var det 1 428 militære invalidepensjonister og 2 106 militære enkepensjonister. Antall invalidepensjonister har gått ned med 10,6 pst. fra 31. desember 2001. Antall enkepensjonister gikk ned med 1,9 pst. i samme tidsrom. I 2002 var avgangen 175 invalidepensjonister og 131 enkepensjonister, mens det var en tilgang på 5 invalidepensjonister og 90 enkepensjonister.

Gjennomsnittlig pensjonsprosent var for invalidepensjonistene 79,7 og for enkepensjonistene 85,4. Gjennomsnittsalderen pr. 31. desember 2002 var 82,8 år for invalidepensjonistene og 79,6 år for enkepensjonistene.

Sivile

Utgiftene til sivile krigspensjonister i 2002 fordelte seg med 355,2 mill. kroner til invalidepensjon og 315,2 mill. kroner til enkepensjon. I faste priser er dette i forhold til tallene fra 2001 en nedgang på 10,4 pst. for invalidepensjonistene og en nedgang på 4,1 pst. for enkepensjonistene. I tillegg kommer ca. 16,4 mill. kroner til skadekur.

Pr. 31. desember 2002 var det 3 255 sivile invalidepensjonister og 4 216 sivile enkepensjonister. Antall invalidepensjonister har gått ned med 7,3 pst. fra 31. desember 2001, mens antall enkepensjonister viste en nedgang på 4,2 pst. fra 2001 til 2002.

Gjennomsnittlig pensjonsprosent for invalide- og enkepensjonister var henholdsvis 76,9 og 87,5 pst. Gjennomsnittsalderen pr. 31. desember 2002 var 80,5 år for invalidepensjonistene og 80,7 år for enkepensjonistene.

I 2002 var det en avgang på 292 invalidepensjonister og 317 enkepensjonister, mens det var en tilgang på 34 invalidepensjonister og 135 enkepensjonister.

Utfordringer og hovedprioriteringer

De aktuelle pensjonslovene regulerer forhold som ligger mange år tilbake i tid, og antallet pensjonister er på retur. Hovedprioriteringen fremover er fortsatt å sikre de krigsskadede og deres etterlatte rett ytelse til rett tid.

Budsjettforslag for 2004

Post 70 Tilskudd, militære

Tabellen nedenfor viser budsjetterte utgifter for 2004

 

(i 1 000 kr)

Invalidepensjoner, inklusive etterbetalinger

129 100

Enkepensjoner m.v. inklusive etterbetalinger

129 000

Skadekur, militærpersoner

4 500

Sum (avrundet)

263 000

Utgiftene til krigspensjon er generelt beregnet etter satser pr. 1. mai 2003, og utgjør nettobeløpet etter at det er gjort fradrag i krigspensjon på grunn av samordning med ytelser fra folketrygden og yrkesskadetrygd. Utgiftene til enkepensjoner med videre inkluderer også barne- og ascendentpensjoner (pensjoner til slektninger i rett oppadstigende linje), men sistnevnte utgjør en svært beskjeden andel av utgiftene.

Det foreslås bevilget 263 mill. kroner for 2004.

Post 71 Tilskudd, sivile

Antall invalidepensjonister viser en jevnt synkende tendens.

Tabellen nedenfor viser budsjetterte utgifter for 2004

 

(i 1 000 kr)

Invalidepensjoner, inklusive etterbetalinger

325 000

Enkepensjoner m.v. inklusive etterbetalinger

311 000

Skadekur, sivilpersoner

14 500

Sum (avrundet)

651 000

Det foreslås bevilget 651 mill. kroner for 2004.

Kap. 0664 Pensjonstrygden for sjømenn

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

70

Tilskudd

182 666

388 600

557 000

Sum kap 0664

182 666

388 600

557 000

Anslag over antall pensjonister og normalpensjoner for 20041

Pensjonsart

Antall

Årlige normalpensjoner (1 000 kr)

Gjennomsnittlig pensjon pr. år (kr)

Alderspensjon før 67 år

6 500

789 000

121 385

Alderspensjon etter 67 år

9 900

107 000

10 808

Enkepensjon m.m.

8 350

102 000

2 216

Samlet

24 750

998 000

40 323

1 Andre pensjonsarter enn alderspensjon før 67 år løper etter overgangsregler.

Innledning

Formålet med Pensjonstrygden for sjømenn er å gi arbeidstakere på skip med videre førtids alderspensjon fra fylte 60 til 67 år.

Hovedtrekk ved regelverket

Lov om pensjonstrygd for sjømenn er av 3. desember 1948 nr. 7. Etter §§ 1 og 2 omfatter trygden som hovedregel norske statsborgere og personer med fast bopel i Norge, som er tilsatt som arbeidstakere på norskregistrerte skip på 100 brutto registertonn eller mer.

Pensjonene

Fullt opptjent alderspensjon fra 1. mai 20031

Kroner pr. år

360 fartsmåneder opptjent som underordnet før 1. mai 1993

133 056

360 fartsmåneder opptjent som underordnet etter 30. april 1993

155 574

360 fartsmåneder opptjent som overordnet

186 278

Maksimalt inntektsprøvd pensjonstillegg

42 844

Pensjonene reguleres i samsvar med folketrygdens grunnbeløp.

Det ytes et inntektsprøvd pensjonstillegg til personer som har vært i yrket fram til pensjonsalderen. Tillegget er midlertidig, og skal nedtrappes for framtidige årskull ettersom det bygges opp tariffestede suppleringspensjoner i størstedelen av næringen.

Finansiering

Etter sjømannspensjonstrygdloven § 8 dekkes utgiftene til pensjoner ved avgift på arbeidstakere og rederier, tilskudd fra trygdens fond og lovbestemte tilskudd fra staten. Trygden er garantert av staten.

Etter § 15 skal staten dekke den beregnede del av pensjonsutgiftene som skyldes:

  • tillegg for fartstid under andre verdenskrig,

  • enkepensjoner etter arbeidstakere som sluttet i pensjonsgivende tjeneste før 1. september 1939, og

  • utenlandsk hvalfangst.

Staten skal dessuten gi et årlig tilskudd på 6,25 mill. kroner fra 1967 og 40 år framover, samt et årlig tilskudd på 8 mill. kroner fra og med 1983. Videre må staten fra og med 2003 dekke underskuddet i trygden på grunn av sin garanti.

Staten skal også dekke utgiftene til et informasjons- og veiledningskontor for krigsrammede etter andre verdenskrig.

Resultatrapport

I 2002 var avgangen av antall pensjonister 3 574 mens tilgangen var 2 149, det vil si en netto avgang på 1 425 pensjonister.

Hovedprioriteringer for Pensjonstrygden for sjømenn i 2002 var løpende analyser av trygdens økonomiske situasjon, etablering og administrasjon av et nytt informasjons- og veiledningskontor for krigsrammede etter andre verdenskrig, en kvalitativ og effektiv administrasjon, samt forenkling og fornyelse, herunder videreføring av prøveprosjekt for registrering av fartstid før 1975.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Pensjonstrygden for sjømenn finansieres etter et utligningssystem, og har hatt underskudd siden 1994. Den viktigste årsaken til dette er at det er færre aktive sjøfolk nå enn i store deler av etterkrigstiden. I henhold til sjømannspensjonstrygdloven § 14 har de årlige underskuddene vært dekket av reguleringsfondet. I 2002 var underskuddet 236,6 mill. kroner. Reguleringsfondet var 35 mill. kroner pr. 31. desember 2002. Dette fondet er brukt opp i løpet av 2003, og staten må dekke trygdens underskudd på grunn av sitt garantiansvar. Det er prioriterte oppgaver for Pensjonstrygden å foreta løpende analyser av den økonomiske situasjonen, og å fortsette arbeidet med å forenkle saksbehandlingen

Det er foretatt beregninger over kontantverdien av statens garantiansvar pr. 1. januar 2003 ut fra aktuelle data i Pensjonstrygdens pensjonsregister og medlemsregister. Beregningene viser at med uendret antall medlemmer, 3 pst. grunnbeløpsøkning pr. år og 3 pst. realrente, utgjør kontantverdien av statsgarantien rundt 2 600 mill. kroner for perioden 2003-2013. Med disse forutsetningene vil trygden være i økonomisk balanse fra 2014 og senere gå med et stadig økende overskudd. Ellers er det en prioritert oppgave å sikre de berettigede rett pensjon til rett tid.

Budsjettforslag for 2004

For 2004 er statens tilskudd til dekning av krigsfartstillegg med videre beregnet til 168 mill. kroner og tilskudd i henhold til statsgarantien til 389 mill. kroner. Utgifter til informasjons- og veiledningskontoret for krigsrammede dekkes med 1,6 mill. kroner, og er inkludert i dette beløpet.

I alt foreslås det bevilget 557 mill. kroner i 2004.

Kap. 0666 Avtalefestet pensjon (AFP)

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

70

Tilskudd

603 505

686 000

700 000

Sum kap 0666

603 505

686 000

700 000

Innledning

I tilknytning til inntektsoppgjøret for 1988 ble det fra 1. januar 1989 etablert en ordning med avtalefestet pensjon (AFP) med statstilskudd i privat sektor. I tillegg er det inngått lignende avtaler for offentlig ansatte. Utgifter for statsansatte er budsjettert under kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for Apoteketaten. Pensjonsalderen i AFP-ordningen er i dag 62 år.

Formålet med AFP-ordningen var opprinnelig å gi slitne arbeidstakere med lange yrkeskarrierer mulighet til å gå av med alderspensjon før de nådde pensjonsalderen i folketrygden. I dag er om lag 60 pst. av landets yrkesaktive omfattet av AFP-ordningen. De som omfattes arbeider innenfor områder der det er tariffavtaler og hvor AFP inngår i tariffavtalen. AFP-ordningen fremstår i dag som en generell frivillig tidligpensjonsordning for de gruppene som omfattes.

Etter lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskudd til ordninger for avtalefestet pensjon (tilskuddsloven), dekker staten 40 pst. av de årlige utgiftene til pensjoner, eksklusivt AFP-tillegget, for 64-, 65- og 66-åringer, mens de øvrige utgiftene dekkes av arbeidsgiver. I tillegg bidrar staten indirekte til finansiering gjennom skattemessig gunstig behandling av pensjonen, og godskriving av pensjonspoeng i folketrygden etter uttak av AFP. For 62- og 63-åringer finansieres ordningen i privat sektor fullt ut av arbeidsgiverne.

Hovedtrekk ved regelverket

AFP gir den enkelte rett til å gå av med pensjon på bestemte vilkår før fylte 67 år. Vedkommende må være i inntektsgivende arbeid på pensjoneringstidspunktet. Pensjonering forutsetter opphør eller reduksjon av inntektsgivende arbeid. AFP beregnes stort sett som folketrygdens uførepensjon.

AFP-mottakere i NHO-LO og YS-området får i tillegg utbetalt 950 kroner pr. måned skattefritt fra sluttvederlagsordningen (AFP-tillegg). Avtalene innenfor finansnæringen og NAVO-området gir pensjonistene et skattepliktig AFP-tillegg på 1 700 kroner pr. måned, slik ordningen også er i offentlig sektor. Tillegget finansieres i sin helhet av arbeidsgiverne.

AFP-pensjonen skal reduseres dersom pensjonisten har arbeidsinntekt. De gjeldende reglene, som trådte i kraft 1.august 2002, er basert på et såkalt pro-rata-prinsipp, og innebærer at pensjonen reduseres med samme prosentsats som den nye arbeidsinntekten utgjør av tidligere arbeidsinntekt. Av administrative grunner er det imidlertid innført et «toleransebeløp», slik at mindre avvik fra forventet inntekt ikke får betydning for pensjonsutbetalingene. Denne beløpsgrensen er nå på 15 000 kroner.

AFP kan ikke gis i kombinasjon med uførepensjon, etterlattepensjon, rehabiliteringspenger eller attføringspenger fra folketrygden.

Resultatrapport

Utgiftsutviklingen

Utgiftene til avtalefestet pensjon på kap. 666, var i 2002 på 603,5 mill. kroner, mot 516,1 mill. kroner i 2001. Dette er en økning på 16,9 pst.

Det er bare ordningene i privat sektor som får statstilskudd og som omtales her. I kommunal og statlig sektor dekker arbeidsgiver utgiftene fullt ut. Når det gjelder statlig sektor vises det til Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett, kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for Apoteketaten.

Antall stønadsmottakere og kjennetegn ved disse

Antall AFP-pensjonister er påvirket både av demografiske forhold og av endringer i regelverket. Ved utgangen av 2002 mottok 33 475 pensjonister avtalefestet pensjon, hvorav 16 044 i privat sektor. Totalt kom det til 8 264 nye AFP-pensjonister i 2002, 4 014 av disse fra privat sektor. Av befolkningen totalt i alderen 62-67 år var 18,2 pst. AFP-pensjonister pr. 31. desember 2002.

Antall pensjonister med AFP i privat sektor, og gjennomsnittlig årlig pensjon (uten AFP-tillegg og ektefelletillegg) fordelt etter alder. Menn og kvinner, pr. 31. desember 2002.

Antall

Gjennomsnittlig pensjon

Alder

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

62

2 051

1 497

554

150 643

165 897

109 422

63

2 952

2 079

873

147 491

163 797

108 659

64

3 557

2 581

976

146 595

161 545

107 060

65

3 719

2 676

1 043

144 657

159 581

106 366

66

3 493

2 539

954

145 200

160 103

105 538

671

272

212

60

146 751

158 379

105 667

I alt

16 044

11 584

4 460

146 527

161 684

107 160

herav 64-67 år

11 041

8 008

3 033

145 505

160 347

106 315

Overgangen fra AFP til alderspensjon skjer måneden etter at pensjonisten fyller 67 år.

Antall AFP-pensjonister i privat sektor økte fra 15 365 til 16 044 fra 2001 til 2002. AFP-pensjonistene i 2002 fordelte seg med ca. 14 700 innen LO/NHO-ordningene, vel 800 innen bank- og finansnæringen, og om lag 480 personer fra NAVO.

I 2002 var gjennomsnittlig årlig pensjon for alle AFP-pensjonister i privat sektor om lag 146 500 kroner. Gjennomsnittlig pensjon er betydelig høyere for menn enn for kvinner. Ved utgangen av 2002 var den gjennomsnittlige pensjonsgraden 95,3 pst. for aldersgruppen 62-67 år og 95,6 pst. for aldersgruppen 64-67 år. 18,1 pst. av alle AFP-pensjonistene hadde redusert pensjon på grunn av kombinasjon av arbeid og pensjon. Ved utgangen av 2001 var den samme andelen på 19,6 pst.

Antall pensjonister med AFP under kap. 0666 AFP post 70 (privat sektor, 64-67 år) Statstilskudd pr. 31. desember 2002 og endring fra året før. Menn og kvinner 1998-2002

Antall

Pst.vis endring fra året før

År

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

1998

6 919

5 128

1 791

20,5

20,1

21,9

1999

7 783

5 766

2 017

12,5

12,4

12,6

2000

9 247

6 778

2 465

18,9

17,6

22,2

2001

10 235

7 434

2 801

10,7

9,7

13,6

2002

11 041

8 008

3 033

7,9

7,7

8,3

Fra 2001 til 2002 økte antallet AFP-pensjonister i alderen 64-67 år i privat sektor med 7,9 pst. til 11 041 personer. Antall personer i befolkningen i samme aldersgruppe økte med 3,6 pst. i samme tidsrom. I tidligere år har det vært en sterkere økning i antall AFP-pensjonister under kap. 0666. Dette skyldes bl.a. utbygging av ordningen og regelendringer som nedsettelse av pensjonsalderen (sist i 1998 til 62 år).

Antall nye pensjonister ,etter alder på pensjoneringstidspunktet, pr. år totalt (offentlig og privat sektor 62-67 år)

År

62 år

63 år

64 år

65 år

66 år

67 år

Totalt

1998

5 161

3 348

2 393

1 560

603

24

13 089

1999

5 529

1 471

1 388

1 234

461

14

10 097

2000

7 215

1 778

1 404

1 273

412

8

12 090

2001

5 279

702

613

727

283

8

7 612

2002

5 551

1 102

652

724

226

9

8 264

Fra og med 1998 kunne en ta ut AFP-pensjon ved alder 62 år. I 2002 var om lag 67 pst. av de nye AFP-pensjonistene 62 år ved pensjoneringstidspunktet. Antallet nye AFP-pensjonister er bl.a. påvirket av at befolkningen i alderen 62-67 år økte i årene 2000-2002. Ved utgangen av 2002 var om lag 11 pst. av 62-åringene og om lag 23 pst. av 66-åringene AFP-pensjonister. I 2000 var 14,9 pst. av 62-åringene AFP-pensjonister. Denne høye andelen nye pensjonister i 2000 skyldtes mest sannsynlig at pensjonistene tilpasset pensjoneringstidspunktet i forhold til de nye reglene om kombinasjon av pensjon og arbeidsinntekt.

Antall nye AFP-pensjonister under kap. 0666 AFP post 70 Statstilskudd i løpet av året og prosentvis endring fra året før. Menn og kvinner 1998-2002

Antall

Pst.vis endring fra året før

År

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

1998

3 268

2 409

859

11,8

8,7

21,3

1999

3 412

2 511

901

4,4

4,2

4,9

2000

4 146

3 001

1 145

21,5

19,5

27,1

2001

3 892

2 814

1 078

-6,1

-6,2

-5,9

2002

4 048

2 937

1 111

4,0

4,4

3,1

Antall nye pensjonister under kap. 0666 har vært forholdsvis stabilt de to siste årene. Økningen fra 1999 til 2000, har som nevnt overfor, sammenheng med at reglene for kombinasjon av pensjon og arbeidsinntekt ble endret.

Sysselsetting i aldersgruppen 60-66 år

Sysselsettingen i aldersgruppen 60-66 år var i 2002 på 49 pst. For aldersgruppen 60-64 år var sysselsettingsprosenten i 2002 på 54,8 pst. (tall fra AKU/SSB).

Utfordringer og hovedprioriteringer

Som følge av befolkningsutviklingen, med et økende antall yrkesaktive i alderen 62-67 år, er det grunn til å forvente en sterk økning i antall AFP-pensjonister i årene fremover. Ifølge SSB's befolkningsfremskrivninger pr 2002, vil antall personer i AFP-alder øke med over 50 pst. i perioden fra utgangen av 2002 til utgangen av 2010. Den største økningen antas å inntreffe i årene 2006-2009.

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

Antall personer i befolkningen i AFP-alder pr. 31.12.

187 905

195 160

204 747

218 582

233 537

255 390

270 814

280 932

Den langsiktige trenden både for kvinner og menn peker i retning av tidligere avgang fra arbeidslivet, noe som bl.a. kan illustreres ved utviklingen i den forventede pensjoneringsalderen de siste årene. Den forventede pensjoneringsalderen basert på pensjoneringsmønsteret i 2002 var på 60,6 år. Beregninger fra Rikstrygdeverket viser at AFP-ordningen medfører at den forventede pensjoneringsalderen er om lag 0,6 år lavere enn det den ville ha vært uten denne muligheten til tidlig avgang. Utviklingen i forventet pensjoneringsalder er omtalt under kap. 2670 Alderdom. Den fallende yrkesdeltagelsen for personer over 60 år over tid og lavere gjennomsnittlig pensjoneringsalder er en samfunnsøkonomisk utfordring.

Ett av hovedmålene i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, er å stimulere eldre arbeidstakere til å fortsette lenger i arbeidslivet, og på den måten øke den reelle pensjoneringsalderen. Et konkret virkemiddel er innføring av redusert arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 62 år.

Pensjonskommisjonen

Pensjonskommisjonen ble nedsatt våren 2001, bl.a. for å vurdere utviklingen av tidligpensjoneringen og behovet for slike ordninger i framtiden. Kommisjonen skal avveie hensynet til valgfrihet med hensyn til pensjoneringstidspunkt, samtidig som rettighetene sikres for arbeidstakere som har behov for å trappe ned eller slutte. Pensjonskommisjonen avgav i september 2001 en foreløpig rapport om mål, prinsipper og veivalg for pensjonssystemet. Kommisjonen gikk her inn for at det blir adgang til fleksibel alderspensjon mellom for eksempel 62 og 70 år for alle som tilfredsstiller bestemte krav om tidligere yrkesdekning og pensjonsopptjening, og at forholdet mellom en slik allmenn, fleksibel pensjonsordning og dagens ordninger med AFP bør vurderes i samråd med partene i arbeidslivet. Se også omtalen i kap. 2670 Alderdom.

Departementet vil følge med på utviklingen i inntekt og levekår blant AFP-pensjonister gjennom årlig sosial rapportering fra Statistisk sentralbyrå.

Budsjettforslag for 2004

Avkorting av AFP-pensjon mot gavepensjon

Det foreslås at avtalefestet pensjon med statstilskudd skal avkortes krone for krone mot gavepensjon fra arbeidsgiveren. Endringen foreslås iverksatt fra 1. januar 2004. Tilsvarende bestemmelser er innført for dagpenger under arbeidsløshet fra desember 1994 og for uførepensjon fra folketrygden fra 1. mai 1997.

Bakgrunnen for forslaget er å begrense tidligpensjonering. Enkelte arbeidsgivere bruker førtidspensjonering som virkemiddel i forbindelse med nedbemanning og omorganisering av arbeidsstokken. Dette er i strid med målsettingen, bl.a. i Intensjonsavtalen, om å forhindre utstøting av eldre fra arbeidslivet. Dessuten er det ønskelig å få ordningen bedre i samsvar med hensikten bak AFP-ordningen, som var å gi slitne arbeidstakere mulighet til frivillig å fratre noe tidligere.

For 2004 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig pensjonsnivå på 153 250 kroner (ekskl. AFP-tillegget). Gjennomsnittlig antall pensjonister som staten gir tilskudd for er beregnet til 11 410 personer.

Det er lagt inn en økning på 3 mill. kroner, i forbindelse med effekten av å oppjustere grunnpensjonen for gifte og samboende pensjonister, fra 1,6G til 1,65G, mens det er lagt inn en reduksjon på 7 mill. kroner i forbindelse med endring i reglene for avkorting mot gavepensjon.

Det foreslås bevilget 700 mill. kroner i statstilskudd til avtalefestet pensjon i privat sektor for 2004.

Programkategori 09.70 Eldre og funksjonshemmede

Utgifter under programkategori 09.70 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

0670

Tiltak for eldre

50 831

0673

Tiltak for funksjonshemmede

1 219 301

0674

Handlingsplan for funksjonshemmede

73 041

0675

Tiltak for eldre og funksjonshemmede

150 652

0676

Kompetansesentra for funksjonshemmede

63 540

Sum kategori 09.70

1 557 365

Utgifter under programkategori 09.70 fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

01-23

Statens egne driftsutgifter

114 892

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

29 400

60-69

Overføringer til kommuneforvaltningen

1 091 952

70-89

Andre overføringer

321 121

Sum kategori 09.70

1 557 365

Kapittel- og poststrukturen i budsjettet er fra 2003 endret slik at tidligere programkategori 09.70 Eldre og funksjonshemmede er lagt inn under programkategori 09.20 Tiltak for eldre, funksjonshemmede, rusmiddelmisbrukere m.v.

Kap. 0670 Tiltak for eldre

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

61

Tilskudd til omsorgstjenester , kan overføres

39 031

70

Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner m.m.

6 000

72

Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med særskilte behov

5 800

Sum kap. 0670

50 831

  • Overført fra 2002 til 2003:

  • Post 61: 3 435 000 kroner til kap. 621, post 60

Post 61 Tilskudd til omsorgstjenester, post 70 Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner og post 72 Tilskudd til opphold i institusjoner for eldre med særskilte behov

Fra 2003 er bevilgningsforslagene ført opp under kap. 621 Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet, postene 60, 74 og 76.

Kap. 0673 Tiltak for funksjonshemmede

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

01

Driftsutgifter

11 200

60

Tilskudd til driftsomlegging

31 895

61

Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming

888 432

62

Tilskudd til utskriving av unge funksjonshemmede , kan overføres

39 162

65

Prøveløslatelse , kan overføres

48 352

71

Tilskudd til Landsbystiftelsen

52 900

72

Tiltak for døvblinde

44 500

73

Tilskudd til likemannsarbeid

13 162

75

Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner

89 698

Sum kap. 0673

1 219 301

  • Overført fra 2002 til 2003:

  • Post 01: 591 000 kroner til kap. 621, post 21

  • Post 62: 25 000 kroner til kap. 620, post 21

  • Post 65: 3 873 000 kroner til kap. 620, post 60

Post 01 Driftsutgifter, post 60 Tilskudd til driftsomlegging og post 61 Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming

Fra 2003 er bevilgningsforslagene ført opp under kap. 621 Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet, postene 21, 61 og 73.

Post 62 Tilskudd til utskriving av unge funksjonshemmede, kan overføres.

Bevilgningen er ikke videreført etter 2002.

Post 65 Prøveløslatelse m.v., kan overføres

Fra 2003 er bevilgningsforslaget ført opp under kap. 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.v., post 60 Prøveløslatelse, og er foreslått overført Justisdepartementet fra 2004.

Post 71 Tilskudd til Landsbystiftelsen, post 72 Tiltak for døvblinde, post 73 Tilskudd til likemannsarbeid og post 75 Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner

Fra 2003 er bevilgningsforslagene ført opp under kap. 621 Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet, postene 72, 73 og 74.

Kap. 0674 Handlingsplan for funksjonshemmede

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

21

Spesielle driftsutgifter , kan overføres

27 961

60

Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede

45 080

Sum kap. 0674

73 041

  • Overført fra 2002 til 2003:

  • Post 21: 6 357 000 kroner

Post 60 Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede

Fra 2003 er bevilgningsforslaget ført opp under kap. 621 Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet, post 66.

Kap. 0675 Tiltak for eldre og funksjonshemmede

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

01

Driftsutgifter

11 438

21

Spesielle driftsutgifter

41 250

50

Norges forskningsråd

29 400

70

Tilskudd til spesielle formål

14 148

71

Tilskudd til frivillighetssentraler

54 416

Sum kap. 0675

150 652

  • Overført fra 2002 til 2003:

  • Post 01: 608 000 kroner til kap. 621, post 21

  • Post 21: 2 105 000 kroner til kap. 621, post 21

Post 01 Driftsutgifter, post 21 Spesielle driftsutgifter, post 50 Norges forskningsråd og post 70 Tilskudd til spesielle formål

Fra 2003 er bevilgningsforslagene ført opp under kap. 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.v., postene 21 og 50 og kap. 621 Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet, postene 21 og 71.

Kap. 0676 Kompetansesentra for funksjonshemmede

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

01

Driftsutgifter

6 943

21

Nasjonalt kompetansenettverk for autisme

16 100

70

Kompetansesentra m.m.

40 497

Sum kap. 0676

63 540

  • Overført fra 2002 til 2003:

  • Post 01: 87 000 kroner til kap. 621, post 21

Post 01 Driftsutgifter, post 21 Nasjonalt kompetansenettverk for autisme og post 70 Kompetansesentral m.m.

Fra 2003 er bevilgningsforslagene ført opp under kap. 621 Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet, postene 21 og 75.

Programområde 29 Folketrygden

Programkategori 29.10 Administrasjon

Utgifter under programkategori 29.10 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

2600

Trygdeetaten

4 767 118

4 872 800

4 935 700

1,3

2603

Trygderetten

45 970

45 300

48 350

6,7

Sum kategori 29.10

4 813 088

4 918 100

4 984 050

1,3

Programkategori 29.10 består av administrasjonsutgifter for Trygdeetaten og Trygderetten. Det gjelder utgifter til lønn, varer/tjenester, spesielle driftsutgifter og større nyanskaffelser. Videre omfattes tilskudd til Senter for seniorplanlegging og Norsk Fangeregister.

Utgifter under programkategori 29.10 fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

01-23

Statens egne driftsutgifter

4 645 977

4 772 500

4 835 550

1,3

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

158 111

142 200

145 000

2,0

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

5 800

70-89

Andre overføringer

3 200

3 400

3 500

2,9

Sum kategori 29.10

4 813 088

4 918 100

4 984 050

1,3

Kap. 2600 Trygdeetaten

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

01

Driftsutgifter

4 572 891

4 717 700

4 772 900

21

Spesielle driftsutgifter

27 116

9 500

14 300

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold , kan overføres

158 111

142 200

145 000

50

Norges forskningsråd

5 800

70

Tilskudd

3 200

3 400

3 500

Sum kap 2600

4 767 118

4 872 800

4 935 700

  • Overført fra 2002 til 2003:

  • Post 01: 184 779 000 kroner

  • Post 21: 1 370 000 kroner

  • Post 45: 20 313 000 kroner

1. Formål og hovedprioriteringer

Formålet med folketrygden er å:

  • Gi økonomisk trygghet

  • Bidra til utjevning av inntekt og levekår

  • Bidra til hjelp til selvhjelp

Trygdeetatens viktigste oppgave er å sikre enkeltmenneskers rettigheter gjennom forvaltning av trygdelovene. Som forvalter av folketrygden og andre regelverk og ordninger, har trygdeetaten viktige oppgaver i å gjennomføre vedtatte tiltak, utrede effekter av ordninger og regelverk, og å bidra til å forenkle regelverket. Et overordnet mål i folketrygden er å gi hjelp til selvhjelp, slik at enkelte kan forsørge seg selv ved eget arbeid. I tillegg til folketrygden administrerer etaten også andre sosiale overføringsordninger som barnetrygden, kontantstøtten, krigspensjon og barnebidrag.

2. Resultatrapport 2002

I 2002 har det vært særlig fokus på et inkluderende arbeidsliv, oppfølging av sykmeldte, brukerorientering og fornyelse av trygdeetatens virksomhet.

Trygdeetaten har i de senere år i økende grad utviklet seg fra å drive tradisjonell regelverksforvaltning til også å drive tjenesteutøvelse med økt vekt på rådgivning og veiledning, koordinering av tjenester og individuell oppfølging over tid.

2.1 Service og samarbeid

2.1.1 Utvikling i saksmengde

Den totale saksmengden i 2002 for trygdeetaten var 6 638 000 saker, mot 6 156 704 saker i 2001. Dette tilsvarer en vekst i saksmengden på 7,8 pst. Utviklingen i saksmengde i etaten må imidlertid først og fremst ses i sammenheng med at trygdeetaten ivaretar nye funksjoner.

2.1.2 Inkluderende arbeidsliv

Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv

Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom myndighetene og partene i arbeidslivet 3. oktober 2001. De operative målene er:

  • Å redusere sykefraværet med 20 pst. for hele avtaleperioden

  • Å få tilsatt langt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne.

  • Å øke den reelle pensjoneringsalderen

Som et ledd i oppfølgingen av Intensjonsavtalen er trygdeetatens arbeidslivssentre etablert i hvert fylke. Enkeltvirksomheter kan her inngå samarbeidsavtale, og bli godkjent som inkluderende arbeidslivsvirksomheter (IA-virksomheter). Trygdeetatens hovedansvar er å bistå bedriftene med rådgivning i forhold til bedriftsintern oppfølging av arbeidstakerne, samt tilby ulike virkemidler som støtter opp under virksomhetens arbeid med å redusere sykefraværet og å hindre utstøting fra arbeidslivet. Ved utgangen av 2002 hadde 2 252 virksomheter inngått samarbeidsavtale. Dette omfatter nær 30 pst. av arbeidstakerne. Pr. 5. september jobber 44,7 pst. av alle arbeidstakere i IA-bedrifter. Resultatene i ECON-rapport (2003-047) «Inkluderende arbeidslivsvirksomheter - plass til alle» tyder på at virksomhetene mener at det å være IA-virksomhet har gitt dem et verktøy for å jobbe med sykefraværet som gir gode forutsetninger for å lykkes. ECON-rapporten tyder videre på at virksomhetene i liten grad har fokus på de to andre viktige målene i avtalen.

Tiltak i Intensjonsavtalen

Tidlig og god oppfølging er viktig for å forebygge langtidsfravær og utstøting fra arbeidslivet. Dette setter krav til at virkemidlene utløses raskt og effektivt. De enkelte IA-virksomhetene har en fast kontaktperson på arbeidslivssenteret som kan veilede og gi tilsagn om bruk av virkemidler.

Det er viktig å stimulere til at aktive virkemidler erstatter passive stønader. I 2002 benyttet hver tredje person (31 pst.) som mottok sykepenger fra Folketrygden, seg av aktiv sykmelding eller graderte sykepenger. Andelen på aktiv sykmelding i forhold til totalt antall sykmeldte økte med 12 pst. fra 2001 til 2002.

Et av Intensjonsavtalens virkemidler er tilretteleggingstilskuddet. Dette skal kompensere for arbeidsgivers merinnsats/merutgifter i forbindelse med konkrete tilretteleggingstiltak. Tilretteleggingstilskuddet kan ytes til personer som er sykmeldte eller mottar rehabiliteringspenger, eller brukes forebyggende overfor personer som står i fare for å bli sykmeldt. Etter en noe treg start økte bruken av tilretteleggingstilskuddet betydelig mot slutten av 2002. Totalt 1 850 personer hadde pr. 31.desember 2002 fått tilrettelagt arbeidsplassen ved bruk av ordningen. Veksten har fortsatt også i 2003, slik at bevilgede midler var brukt opp i første halvår. Ordningen ble tilført 50 mill. kroner fra Aetat og videreført i 2. halvår.

Kjøp av helsetjenester

I forbindelse med Intensjonsavtalen ble ordningen Kjøp av helsetjenester for sykmeldte utvidet. Sommeren 2002 ble utvidelsen gjennomført på følgende tre områder:

  • Kjøp av rene utredninger (spesialistutredninger)

  • Kjøp av behandlinger for personer med lettere psykiske lidelser

  • Kjøp av noe større operasjoner (dagkirurgisk eller ved kortvarig innleggelse)

Høsten 2002 ble det også åpnet for kjøp av utredning, behandlings- og opptreningsopplegg, for personer med sammensatte lidelser, som forsøk i fire fylker. Om lag 13 000 sykmeldte fikk i 2002 et tilbud gjennom ordningen. Tilsvarende antall i 2001 var 7 100. Det er fortsatt behandling av enklere lidelser som dominerer i ordningen.

Kjøp av helsetjenester i utlandet - pasientbroen

Prosjektet fikk henvist og utredet/behandlet om lag 5 700 pasienter i år 2002. Disse fordeler seg på de ulike regionale helseforetak på følgende måte:

Helseregion Øst

2 129

Helseregion Sør

1 328

Helseregion Midt-Norge

1 218

Helseregion Vest

823

Helseregion Nord

225

Sum

5 723

Det var stor variasjon i diagnoser mellom disse pasientene, men store grupper befant seg innen ortopedi, plastikk-kirurgi og generell kirurgi.

En nylig gjennomført behandlerundersøkelse blant 3400 av pasientene behandlet i utlandet, viser at pasientene er svært godt fornøyd med tilbudet de har fått.

Individuell oppfølging

Det ble i 2002 lagt en strategi for å gjøre oppfølgingen av sykmeldte mer behovsrettet og mindre rutinepreget. Det er et mål å øke innsatsen ut mot arbeidsgivere, leger og andre samarbeidspartnere. Utgangspunktet er at trygdeetatens oppgave skal være å understøtte det arbeidet som skjer på den enkelte arbeidsplass.

Økt deltakelse i arbeidslivet for personer med helsesvikt - reaktivisering av uførepensjonister

Det har i 2002 vært stor aktivitet i forhold til reaktivisering av uførepensjonister. Flere fylker har opprettet nettverksgrupper for de som ønsker å øke arbeidsinnsatsen. Ved utgangen av 2002 hadde trygdeetaten hatt samtaler med 12 500 uførepensjonister. Over 4 000 uførepensjonister har sagt at de vil forsøke å komme tilbake i arbeid. Ved utgangen av juni 2003 hadde 2700 kommet tilbake i arbeid, eller økt sin arbeidsinnsats.

Seniorpolitikk i arbeidslivet

Senter for seniorpolitikk (SSP) er en viktig samarbeidspartner for myndighetene når det gjelder sentrale spørsmål og utfordringer som eldre arbeidstakere står overfor i arbeidslivet. Et sentralt mål for senterets virksomhet er å motvirke for tidlig avgang fra arbeidslivet. Senteret tok i 1999 initiativ til et «Nasjonalt krafttak for seniorpolitikk i arbeidslivet». Målet er bl.a. innsats mot utstøting av eldre arbeidstakere og etablering av samarbeid om seniorpolitikk.

2.1.3 Brukerorientering og oppgavekvalitet

Trygdeetaten skal sikre at vedtak fattes med god kvalitet, slik at de som fyller vilkårene får sin ytelse til rett tid og riktig utmålt. God brukermedvirkning skal sikres i den enkelte sak.

Brukermedvirkning

Individuelle serviceavtaler

Evaluering av forsøksordningen med bruk av individuelle serviceavtaler er gjennomført. Ordningen innebærer at bruker trekkes mer aktivt inn i saksbehandlingen ved at han/hun, i større grad enn tidligere, selv må ta ansvar for å belyse og dokumentere sin sak. Gevinsten er kortere saksbehandlingstid. Resultatene viser at både brukere og saksbehandlere er fornøyde med denne ordningen. Brukermedvirkning med serviceavtaler innføres ved alle trygdekontor på aktuelle saksområder.

Enslige forsørgere og unge etterlatte

Arbeidet med å følge opp enslige forsørgere og unge etterlatte, etter omleggingen av stønadsordningen i 1998, viser positive resultater, og andelen enslige forsørgere i jobb, utdanning eller aktiv arbeidssøking har økt. Aktiv brukermedvirkning og motivasjonskurs har vært viktige virkemidler. Det er utarbeidet bedre oppfølgingsrutiner, med spesiell satsing på grupper som har særlig behov for oppfølging. Brukermedvirkningsordningen er trappet ned i de fleste fylker, som følge av endringer i stønadsgruppen og at det er langt færre brukere enn tidligere.

Bedre oppgavekvalitet - rett ytelse til rett tid

Svartider

Etaten har i hovedsak overholdt målsettingen for svartider. Syv fylker har, på enkelte stønadsområder, lengre svartid enn forutsatt normtid. Dette gjelder først og fremst saksområdene: grunnstønad, hjelpestønad, uførepensjon, bilstønad og barnebidrag. En rekke tiltak er iverksatt for å øke måloppnåelsen på disse områdene.

Kvalitet i uførepensjonssaker

Det er i 2002 gjennomført en oppfølgingsundersøkelse, i forhold til en tidligere undersøkelse, av kvaliteten på saksbehandlingen i uførepensjonssaker. Den nye undersøkelsen viser at kvaliteten i dokumentasjonen i uførepensjonssaker har blitt bedre.

Saksbehandling av sykepengesaker

Det er gjennomført ulike tiltak på sykepengeområdet. Tiltakene omfatter bl.a. kompetansehevingstiltak for saksbehandlerne for å sikre kvaliteten på fastsetting av sykepengegrunnlaget, automatiserte utbetalinger av sykepenger og elektronisk innsending av sykmeldinger.

Pensjonsberegning

Det er gjennomført en kvalitetsundersøkelse på pensjonsområdet i 2002. Undersøkelsen viser at kvaliteten på alderspensjonssaker i all hovedsak er god. Det er avdekket utfordringer i forhold til å sikre god kvalitet på et mindre antall saker hvor stønadsmottaker har bodd i utlandet. Undersøkelsen viser også at saksbehandlernes bruk av kvalitetsstandard for beregning og utbetaling av pensjon i det daglige arbeidet ikke er som forventet. Det er iverksatt kompetanseutvikling på utenlandsområdet. Kvalitetsstandarden er revidert og etaten har høy fokus på videre bruk.

Hjelpestønadssaker

Det er utarbeidet kvalitetskriterier på området. Det er gjennomført kvalitetsundersøkelser i fylkene som viser at saksbehandlingen er forbedret i forhold til tidligere undersøkelser, men det er fortsatt forskjeller imellom fylkene.

EØS-saker

Etaten har gjennomført ulike opplæringstiltak på EØS-området. I fylkene er det opprettet faglige nettverk. I 2002 ble det også igangsatt et utdanningstilbud på høgskole/universitetsnivå i internasjonal trygd, i samarbeid med trygdeetaten i Sverige.

Korrekte oppgjør med behandlere

Oppgjørskontroll basert på risikovurderinger og fastsatt kontrollstrategi ble innført i 2002. Elektronisk oppgjørskontroll får anvendelse på nye områder:

  • Private laboratorier og røntgeninstitutter: Lab/røntgen og medisinsk utstyr utbetales via kontrollprogrammene LABRØNK og APOK.

  • Apotek og bandasjister (APOK) og ortopediske verksteder (ORTOK): Kontrollprogrammene ORTOK og APOK ble ikke gjennomført etter planen i 2002, men iverksettes i løpet av 2003.

Sikre et godt innkrevingsresultat på området underholdsbidrag

Etaten har nådd målene i forhold til samtlige resultatkrav på bidragsinnkreving innenlands. Resultatene var ikke like gode for innkreving i utlandet. Det forventes imidlertid en vesentlig resultatforbedring ved at innkreving i Norden er overført til Trygdeetatens innkrevingssentral. Differansen mellom utlagt forskudd/overgangsstønad og innkrevd refusjon økte likevel med 16 mill. kroner fra 2001 til 2002. Dette skyldes flere faktorer. Økt arbeidsledighet, gjeldsbyrde og konkurser kan være noe av forklaringen. Flere mottakere av bidragsforskudd uten at det er refusjonsgrunnlag i saken, som følge av at bidraget er fastsatt til null eller lavere enn forskuddsatsen, er en annen forklaring. I tillegg vil enkelte av refusjonsinntektene komme inn i det etterfølgende regnskapsåret, noe som kan gi tilfeldige svingninger.»

Sikre rask og rimelig pengeformidling på bidragsområdet

Trygdeetaten har gjennom flere år arbeidet med en «kontokampanje», hvor målet er at flest mulig utbetalinger skal gå direkte inn på konto. I 2002 ble det fokusert på bidragsmottakere, og pr. 31.12.02 var det kun 420 bidragsmottakere som fikk utbetalingskort.

Nye regler for beregning av barnebidrag

Innføring av nye bidragsregler er en omfattende reform. Prosjektet gjennomføres i to faser. I fase 1 er målet å gjennomføre nødvendige tiltak slik at trygdeetaten kan forvalte nytt bidragsregelverk med god kvalitet fra ikrafttredelsestidspunktet 01.10.03. I fase 2 skal det utvikles en helt ny IT-løsning på bidragsområdet. Forberedelsene til iverksetting av ny bidragsordning har derfor vært et sentralt satsningsområde for etaten i 2002 og 2003.

Hjelpemidler og hjelpemiddelformidling

Alle hjelpemiddelsentralene har informert kommunene om muligheten til å bruke individuelle planer i arbeidet med formidling av hjelpemidler. Indikasjonene viser at bruken av individuelle planer er økende. De fleste planlagte opplæringstiltak er gjennomført. Til sammen er ca. 500 ulike kurs/samlinger gjennomført i hele landet.

Brukerundersøkelser viser at ca. 80 pst. av brukerne er ganske eller svært fornøyde med tjenestene fra hjelpemiddelsentralene. Alle fylkene er nå med i prosjekt «Mer effektiv hjelpemiddelforvaltning» (MEHF). Resultatene viser at stadig flere fylker innfrir målkravene til kortere ventetid på service/reparasjon av hjelpemidler, kortere leveringstider for hjelpemidler og økt gjenbruk av hjelpemidler.

Det er gjennomført anbud på flere hjelpemiddelområder. Det er også foretatt prisjusteringer av noen inngåtte kontrakter, og det er gjennomført justeringer for endringer i valuta. For de fleste anbud har prisene endret seg lite.

Det har bl.a. vært gjennomført avtaler med ortopediske verksteder etter forhandlinger, og flere faste priser har blitt etablert. Forberedelser til oppgjørssystem (ORTOK) er utført i 2002.

Trygdeetaten har igangsatt et forsøk på området ved de 4 største hjelpemiddelsentralene.

Forebygging/forhindring av trygdemisbruk

Dette har vært et prioritert område også i 2002. Antall saker hvor det foreligger mistanke om straffbare forhold viser en fortsatt kraftig økning. Rikstrygdeverkets etterkontroll av om lag 800 uførepensjonssaker hvor det mistenkes at leger har utstedt legeerklæringer på fiktivt grunnlag, har pr. 31.desember 2002 resultert i at 35 uførepensjoner er brakt til opphør. Oppfølgingen av disse sakene har også fått konsekvenser for de legene som var involvert. Leveattestkontrollen ble sluttført i 2002. Dette resulterte i at 101 pensjoner ble stoppet. Videre har trygdeetaten intensivert samarbeidet med andre instanser, særlig skatteetaten, fylkeslegene, politiet og Arbeidstilsynet. Det er utviklet retningslinjer for samarbeid med Helsetilsynet.

Andre kompetanseutviklingstiltak i regi av trygdeetaten

Trygdeetaten har etablert et kompetansestyre, som har representanter fra alle nivå i etaten og som virker som et rådgivende organ for trygdeetatens ledelse. Det er bl.a. gjennomført følgende konkrete kompetansetiltak:

  • Det er utarbeidet planer for å anskaffe et IT-basert kompetansekartleggings- og planleggingssystem

  • Det er gjennomført ca. 500 opplæringstiltak for trygdeetatens samarbeidspartnere i løpet av 2002

  • Utvikling av elektroniske opplæringstiltak på Pensjonsområdet, Infotrygd og i bruk av ny IT-plattform for etaten

  • Samarbeid med fire regionale høgskoler er videreført og det er utviklet i alt 9 ulike vekttallsmoduler i velferdsfag

  • I forbindelse med IA-arbeidet er det gjennomført fagutviklingsprogram for medarbeidere i arbeidslivssentrene, trygdekontorene og hjelpemiddelsentralene

2.1.4 Forenkling og fornyelse

Det er utarbeidet et forenklingsprogram i trygdeetaten som støtter opp under Regjeringens arbeid for å fornye offentlig sektor.

Individuell oppfølging av sykmeldte

Det er etablert en forsøksordning med unntak fra reglene om 12-ukersvedtak og bortfall av obligatorisk legeerklæring etter åtte uker. Dette bidrar til at Trygdeetaten i større grad kan dreie arbeidet fra rutinepregede oppgaver til mer individuell oppfølging. Forsøksordningen trådte i kraft 1. mars 2003.

Legemiddelområdet

Det er vedtatt endret organisering av legemiddelområdet. Fagansvaret er lagt til fem legemiddelkontor, ett i hver helseregion. Fylkestrygdekontoret i det fylket hvor legemiddelkontoret ligger, er klageinstans. Rikstrygdeverket gjennomfører et fagutviklingsprogram i forbindelse med en trinnvis innfasing av den nye organiseringen.

Døgnåpen forvaltning

Serviceberegning (beregning av framtidig pensjon) på internett ble tatt i bruk høsten 2002. Det ble også gjennomført et pilotforsøk med «call-senter» i ti kommuner i Nordland, med sikte på å øke kvaliteten, effektiviteten og tilgjengeligheten på etatens telefonitjenester (og e-post). Prosjektet videreføres ved at det etableres et kundesenter for hele fylket i 2003.

Ny internettportal er publisert, og det er laget kravspesifikasjon for en framtidig web-løsning for Arbeidsgiver-/Arbeidstakerregisteret.

Offentlige servicekontorer

I 2002 og 2003 er det arbeidet med å tilrettelegge Infotrygd for å åpne for andre etaters ansatte. Løsningen vil være til stor hjelp i forhold til enklere og raskere saksbehandling og bedre kvalitet i ytelsene overfor brukerne.

Trygdeetaten var ved slutten av 2002 involvert i 28 servicekontorer, mens om lag 100 kontorer var under planlegging.

Utvikling av bedre IT-systemer

De konkrete resultatene av dette arbeidet i 2002 var blant andre:

  • Trygdeetatens Persondatasystem (TPS) ble satt i produksjon og skal på sikt bli kilde for personopplysninger til alle etatens systemer

  • Bedre kommunikasjon med etatens eksterne samarbeidspartnere (Soneinndelingsprosjektet)

  • Et pilotprosjekt på opprettelse og drift av kundesenter for etaten

  • Nye internettsider med serviceberegning av pensjoner

  • Pilotdrift av elektronisk innsending av sykmeldinger

  • Aktiviteter som er nødvendig for at neste fase i moderniseringsarbeidet skal kunne planlegges og startes med tilstrekkelig trygghet

  • Aktiviteter i tilknytning til den nye bidragsordningen (bl.a. ny brevmodul og løsninger for omregning av bidrag)

  • Det er utarbeidet ny rutine for helsetjenester for mer enhetlig og effektiv saksbehandling på området

  • Utvikling av en midlertidig løsning for Arbeidslivssentrene

Andre krav - Tilbakebetalingskrav

Det er utarbeidet en prosjektskisse for innføring av ny innkrevingsreskontro. Prosjektet har som mål å sikre en mer effektiv innkreving av feilutbetalinger på grunn av feil opplysninger fra den trygdede, sikre bedre rapportering og oversikt over kravene og avlaste trygdekontorene.

3. Satsingsområder og resultatmål

3.1 Innledning

I 2004 vil etaten ha følgende hovedsatsingsområder:

  • Flere i arbeid og færre på trygd gjennom et inkluderende arbeidsliv

  • Brukerorientering og serviceutvikling

  • Forenkling og modernisering

  • Kvalitets- og kompetanseutvikling

3.2 Inkluderende arbeidsliv

Regjeringen ønsker å videreføre arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv. En partssammensatt gruppe vil legge frem en samlet evalueringsrapport. På bakgrunn av denne vil Regjeringen i samarbeid med partene drøfte det videre arbeidet for et inkluderende arbeidsliv. Parallelt med evalueringen som skal skje høsten 2003, har Regjeringen og avtalens øvrige parter tatt initiativ til en gjennomgang av virkemidlene i avtalen. Dette arbeidet kan påvirke i hvilken form IA-avtalen eventuelt videreføres, og om det blir behov for å komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004. I forbindelse med evalueringen av avtalen er det foretatt en studie av prosesser og handlinger i arbeidslivet og i trygdeetaten, som følge av Intensjonsavtalen (ECON- rapport 95/2002 og 047/2003). Undersøkelsene viser at arbeidslivssentrene langt på vei oppfyller sin rolle overfor arbeidslivet, men det pekes også på enkelte utfordringer videre. Det er stadig et mål å rekruttere nye IA- virksomheter, men vel så viktig er det å sikre virksomheter som allerede har tegnet avtale en god oppfølging. For å sikre best mulig oppfølging og informasjon til den enkelte virksomheten må arbeidslivssentrene arbeide videre med å utvikle bransjekunnskap. Videre er det viktig å sikre god kompetanseoverføring til virksomhetene, slik at virksomhetene etter hvert blir «selvhjulpne». Begge ECON rapportene viser for øvrig at hovedfokus så langt har vært på å redusere sykefraværet.

Det viktig å styrke fokus på delmål 2 og 3 i avtalen, særlig arbeidet med å rekruttere flere personer med redusert funksjonsevne til arbeidslivet. Arbeidslivssentrenes tilbud i forhold til disse delmålene skal videreutvikles i samarbeid med intensjonsavtalens parter.

Satsingsområder for IA i 2004

Funksjonsvurdering - muligheter fremfor begrensninger

I tråd med Intensjonsavtalen, vil det være økt fokus på bruk av funksjonsvurderinger som verktøy i arbeidet med å forebygge sykefravær og hindre utstøting fra arbeidslivet. Trygdeetaten utarbeider et enkelt funksjonsvurderingsverktøy som arbeidsgiver og arbeidstaker kan benytte i IA- arbeidet. Videre vil trygdeetaten samarbeide med ulike opptreningsinstitusjoner, for bl.a. å få utført tverrfaglig funksjonsvurderinger for personer med sammensatte lidelser. Det gjenstår imidlertid et betydelig utviklingsarbeid på dette område. Departementet har derfor satt i gang et større forsknings- og utviklingsprosjekt ved Universitetet i Oslo, som skal ta for seg ulike sider ved funksjonsvurdering som metode og verktøy. Prosjektet er nærmere omtalt under punkt 3.6 Forsknings- og utviklingsarbeid på trygdesektoren. Det gjøres også forsøk og utviklingsarbeid på funksjonsvurderinger i Aetat. Det er viktig at arbeidet framover på dette området, samordnes på en slik måte at funksjonsvurderinger blir et godt verktøy i arbeidet med å nå målene i Intensjonsavtalen.

Sammenheng i offentlige virkemidler i IA-arbeidet

Intensjonsavtalens virkemidler i forhold til de sykdomsrelaterte ytelsene, vil bli vurdert med hensyn til hva som fremmer aktiv deltakelse og med tanke på forenkling og harmonisering. Det er nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe som skal vurdere virkemiddelbruken.

Helhetlig tilnærming til IA-avtalens delmål

I samarbeid med Intensjonsavtalens parter må det fortsatt arbeides for en helhetlig tilnærming til avtalens tre mål. Det er særlig behov for forsterket innsats for å inkludere flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne. Dette skjer bl.a. gjennom et fagutviklingsprogram for arbeidslivssentrene og hjelpemiddelsentralene rettet mot delmål 2 - Rehabiliteringsprogrammet.

Arbeidet med å reaktivisere uførepensjonister er en viktig del av satsningen i forhold til delmål 2. Arbeidet med reaktivisering av uførepensjonister vil i 2004 også omfatte oppfølging av personer som blir innvilget tidsbegrenset uførestønad. Sosialdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil sette i gang evaluering av reaktiviseringsarbeidet høsten 2003.

Individuell oppfølging

Individuell oppfølging har vært et tema for kompetanseoppbyggingen i trygdeetaten i 2003. Det er gjennomført et fagutviklingsprogram rettet mot 2100 ansatte på trygdekontorene, som jobber med oppfølging av personer som mottar sykdomsrelaterte trygdeytelser.

Fra 1. mars 2003 er det innført en ettårig forsøksordning, hvor det gjøres visse unntak fra reglene om 12-ukersvedtak og obligatorisk legeerklæring etter åtte uker. Formålet med forsøksordningen er å legge til rette for en mer individuell og brukerorientert oppfølging.

Tidsbegrenset uførestønad

Ordningen med tidsbegrenset uførestønad blir iverksatt 1. januar 2004, jfr. Ot.prp. nr. 102 (2001-2002) og Innst. O. nr. 86 (2002-2003) Tidsbegrenset uførestønad skal ytes når det er en mulighet for at stønadsmottakeren helt eller delvis kan komme tilbake i arbeid. Målet er at flest mulig av de som mottar tidsbegrenset uførestønad skal komme tilbake i arbeid gjennom oppfølging i stønadsperioden og tilrettelegginger i form av attføringstiltak ved revurdering av stønaden. Det forventes at antallet som har behov for varig uførepensjon reduseres. I stønadsperioden skal stønadsmottakeren stimuleres til å forsøke seg i arbeid.

Oppfølgingen av den enkelte stønadsmottaker i stønadsperioden og revurdering etter 1-4 år vil kreve økte ressurser i trygdeetaten. Videre vil en del stønadsmottakere, i forbindelse med tilbakeføring til arbeid, ha behov for bistand fra Aetat.

3.3 Brukerretting og serviceutvikling

Det legges vekt på å sikre god brukermedvirkning, kvalitet og allsidighet i møtene med brukerne. Trygdeetaten satser på å utvikle rådgiver/kontaktpersonrollen. Det er et mål at brukerne skal merke dette i form av et mer helhetlig og bedre koordinert tjenestetilbud i form av:

  • Bedre brukertilfredshet

  • God brukermedvirkning i mottak, saksutredning og rehabilitering/oppfølging

  • Korte svartider (uten restanser) og svar på dagen der det er mulig

  • Serviceverter i stedet for skranker og kølapper

  • Rådgivere/kontaktpersoner med bred faglig innsikt og evne til helhetlig brukertilnærming

  • Nye møtepunkter med brukerne herunder kundesentra (ny telefontjeneste) og filialer for eksempel på større sykehus

Brukermedvirkning på hjelpemiddelområdet

Det vil bli arbeidet videre med brukermedvirkning og kvalitet på hjelpemiddelområdet. Prosjektet «Oppgaveløsning og aktiv brukermedvirkning på hjelpemiddelområdet» går gjennom oppgaveløsningen i 4 store hjelpemiddelsentraler og ulike metodeforsøk blir prøvd ut. Brukerorganisasjonene deltar aktivt i prosjektet. Målet er å få felles forståelse av verdigrunnlag, innhold og praktisering av individuell brukermedvirkning, større fleksibilitet i formidlingsprosessen i forhold til brukernes behov og raskere levering av hjelpemidler. Kunnskap og erfaring fra gjennomgangen, vil bli brakt inn i læringsprosesser overfor øvrige hjelpemiddelsentraler. Det vil bli utprøvd bl.a. en mer direkte tilgang til formidlere på sentralene, sammen med representanter på kommunenivå.

3.4 Forenkling, fornyelse og modernisering

Gjennomgang av trygdeetatens oppgaveløsning og -fordeling

Trygdeetaten startet i 2002 en gjennomgang av sin oppgaveløsning og oppgavefordeling. Gjennomgangen bygger på et brukerrettet verdigrunnlag og tar utgangspunkt i målet om å sikre brukerne en helhetlig behandling og god kvalitet i sine møter med det lokale trygdekontoret. Målet med gjennomgangen er å utvikle løsninger som sikrer:

  • god kvalitet i oppgaveløsningen

  • god brukermedvirkning

  • gode forutsetninger for å takle omstillinger

  • grunnlag for å kunne flytte ressurser fra administrasjon til tjenesteyting

Oppgavegjennomgangen har konsekvenser for alle etatens tre nivåer. Enhetene vil i økt grad utvikles og løse oppgaver ved å trekke på ressurser og kompetanse fra andre enheter. Spisskompetanse skal finnes nærmere det lokale trygdekontoret. Det er undertegnet en egen utviklingsavtale mellom Rikstrygdeverket og de tilsattes organisasjoner. Denne vil ligge til grunn for fylkesvise utviklingsavtaler og for fylkesvise gjennomføringsplaner. Som et ledd i oppgavegjennomgangen, er det iverksatt et prøveprosjekt med regionalisering av klage- og ankebehandlingen.

Offentlige servicekontorer

Trygdeetaten vil delta aktivt i arbeidet med å etablere offentlige servicekontorer. Trygdeetaten vil også, i samarbeid med andre statsetater og kommuner, delta i forsøksprosjekter i tilknytning til utviklingsarbeidet i forbindelse med samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. Utbetaling av sosialhjelpsutbetalinger gjennom trygdeetatens utbetalingssystemer er under utprøving i to forsøksprosjekter.

Utvikling på hjelpemiddelområdet

Oppgavegjennomgangen på hjelpemiddelområdet tar sikte på en mer differensiert formidlingsprosess, med utgangspunkt i den enkelte brukers behov, jf. punkt 3.3. Det arbeides også med å sikre bedre kvalitet på området på bredere basis. Dette for å sikre:

  • utvikling av hjelpemiddelsentralene som kompetansesentra overfor kommunene

  • utvikle tilbudet om akutt reparasjon

  • gode prosedyrer i hjelpemiddelsentralene

  • mer effektiv hjelpemiddelformidling

Kundesenter (call-senter)

Trygdeetaten prøvde ut løsning med kundesenter (call-senter) for 11 trygdekontorer i Nordland i 2002. I løpet av 2003 vil kundesenteret dekke hele fylket, og i løpet av 1. halvår 2004 vil etaten vurdere kundesenterløsning for hele trygdeetaten.

Europeisk helsetjenestekort

Det skal innføres et europeisk helsetjenestekort, som skal brukes for å dokumentere rett til medisinsk behandling under opphold i andre medlemsstater. Kortet skal erstatte visse E-blanketter som benyttes i dag (i første omgang E-111) og det skal etter planen tas i bruk 1. juni 2004. Et helsetjenestekort som kan benyttes i alle EØS-land vil innebære en vesentlig forenkling både for brukere, tjenesteytere og de myndigheter som administrerer ordningene. Rikstrygdeverket arbeider med å innføre det nye kortet i Norge samtidig med øvrige EØS-land.

Utvikling av bedre IT-systemer

  • Moderniseringen av etatens store saksbehandlingssystemer videreføres i planperioden 2003-2005, men sees i sammenheng med det pågående arbeidet med samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. Gjennomføring av nødvendige strukturelle endringer vil bli videreført. Etter hvert som dette blir gjort, vil stadig mer av IT-arbeidet dreie seg om modernisering av systemenes funksjonelle innhold.

  • Første fase i arbeidet med iverksetting av ny bidragslov, med utarbeiding av midlertidig IT-løsning for iverksetting av nytt regelverk, er en hovedaktivitet inntil iverksettingsdatoen 01.10.03. Fase 2 i prosessen, med utvikling av en fullverdig systemteknisk løsning for bidragsområdet, er noe utsatt, og vil bli igangsatt først i 2004.

  • I løpet av høsten 2003 vil etaten ha utviklet en egen løsning for elektronisk innsending av sykmeldinger og legeattester som benytter høyeste sikkerhetsnivå ved bruk av en PKI-løsning (Public Key Infrastructure).

  • Trygdeetaten vil i 2004 forsette å inngå avtaler om at arbeidsgivere som benytter lønns- og personalsystemer kan innrapportere disse opplysningene til A/A-registeret elektronisk. I tillegg vil etaten tilby en internettløsning for de arbeidsgiverne som ikke benytter personal- og lønnssystemer. Hensikten er å forenkle samhandlingen mellom arbeidsgivere og trygdeetaten, og å bidra til at næringslivets arbeid med rapporteringer til myndighetene reduseres.

  • Etaten vil i de kommende årene utvikle og modernisere systemene for kontroll av oppgjør med behandlere, apoteker, røntgenlaboratorier og ortopediske verksteder. Det er igangsatt egne prosjekter som i løpet av planperioden vil utvikle elektroniske løsninger for henholdsvis oppgjør med apoteker og mottak og kontroll av behandleroppgjør. Prosjektene er planlagt avsluttet henholdsvis i 2003 og 2005.

3.5 Kvalitets- og kompetanseutvikling

Kvalitetsoppfølging

Tiltak for kvalitetsutvikling vil bl.a. skje gjennom:

  • Risikovurdering av stønadsområder

  • Løpende kvalitetsundersøkelser og oppfølging av undersøkelser gjennom tiltaksplaner

  • Videreutvikling og oppfølging av etablerte kvalitetsstandarder

  • Kvalitet i saksbehandlingen med spesiell vekt på begrunnelser i vedtak

  • Styrking og utvikling av fagnettverk

  • Forsøk med regionalisering av behandlingen av klage- og ankesaker

  • Nettbaserte fagopplæringsprogrammer

  • Organisasjonsendring på oppgjørsområdet, med utvikling av ny kontrollmetodikk

  • Oppfølging av ekstraordinære kontrolltiltak for tilskuddene til poliklinikk og privat og offentlig laboratorium- og røntgenvirksomhet jfr. St. prp. nr. 65 (2002-2003)

Kompetanseutvikling

Trygdeetaten har i samarbeid med høgskolene i Agder, Tromsø, Nord-Trøndelag og Oslo utviklet velferdsstudier. Studiene har en helhetlig, tverrfaglig og tverretatlig tilnærming. I løpet av 2004 tas det sikte på å tilby opplæringstiltak med deltakere fra alle velferdsetatene.

3.6 Forsknings- og utviklingsarbeid på trygdesektoren

Det vises også til kap. 620 Utredningsvirksomhet, forskning med mer, postene 21 Spesielle driftsutgifter og 50 Norges forskningsråd.

Sosialdepartementet vil fortsette satsingen på langsiktig oppbygging av kompentanse og miljøer som kan bidra med forskningsbasert kunnskap på det trygdepolitiske området.

Sosialdepartementet har gitt Universitet i Oslo, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, i oppdrag å undersøke behandlers oppgaver knyttet til bruk av funksjonsvurderinger. Prosjektets formål er å kritisk vurdere og systematisere kunnskap om funksjonsvurdering, samt deretter å skape et bedre grunnlag for funksjonsbaserte oppfølgingstiltak blant sykmeldte og mer pålitelig grunnlag for vurdering av rett til uførepensjon. Dette er et omfattende prosjekt som først vil avsluttes i år 2006.

Sosialdepartementet har i samarbeid med Arbeids- og administrasjonsdepartementet tatt initiativ til en evaluering av trygdeetatens og Aetats innsats for å få uførepensjonister tilbake i arbeid. Evalueringen vil bli iverksatt høsten 2003. I evalueringen vil en se nærmere på hvordan arbeidet har vært organisert i de to etatene, hvilke virkemidler som har vært benyttet og i hvilken grad uførepensjonister kommer tilbake i arbeid på heltid eller deltid. Uførepensjonistenes egne erfaringer vil være en sentral del av evalueringen.

3.7 Andre viktige satsningsområder

Legemiddelområdet

Trygdeetaten skal gjennomføre tilsyn og kontroll av legenes forskrivning av legemidler på blå resept og skal gjennomføre prisforhandlinger på dietetiske næringsmidler, jfr. omtale under kap. 2751 post 70 i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Helsedepartementet.

Akutt reparasjon av hjelpemidler

Alle hjelpemiddelsentraler har rutiner for å imøtekomme brukere som har behov for akutt-reparasjoner. Disse rutinene vurderes fortløpende.

De fleste hjelpemiddelsentralene har inngått avtaler med serviceverksteder om øyeblikkelig reparasjon av bestemte hjelpemidler for brukere med slike behov, for at de skal imøtekomme problemet for brukerne vedrørende sen reparasjon.

Hjelpemidler for barn

Satsningsområder i 2004 innen hjelpemidler for barn er å:

  • Utvikle hjelpemiddelsentralens kompetanse når det gjelder hjelpemidler for barn

  • Bistå førstelinjetjenestens med kompetanse i formidlingsarbeidet

4. Budsjettforslaget for 2004

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 4 772,9 mill. kroner for 2004. For 2003 er det bevilget 4 717,7 mill. kroner, det vil si en økning på 55,2 mill. kroner.

Antall årsverk var i følge det sentrale tjenestemannsregisteret 7 575 pr. 1. mars 2002 og 7 952 pr. 1. mars 2003.

Videreføring av tiltak, justeringer med videre

Pris- og lønnsjustering

Det er for 2004 i alt innarbeidet 37,4 mill. kroner til prisjustering inklusiv prisjustering av bevilgningene til kjøp av helsetjenester, mer effektiv hjelpemiddelformidling og nytt bidragsregelverk.

Kjøp av helsetjenester for sykmeldte

For 2003 er det bevilget 112,5 mill. kroner til kjøp av helsetjenester for sykmeldte. I tillegg er det i samsvar med St.prp. nr. 65 (2002-2003) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden (Revidert nasjonalbudsjett), satt av 10,5 mill. kroner til CatoSenteret.

For 2004 foreslås bevilgningen til kjøp av helsetjenester økt med 2 mill. kroner til 114,5 mill. kroner.

Tilskudd til CatoSenteret

For 2004 foreslås bevilget 10,5 mill. kroner som tilskudd til CatoSenteret. Tilskuddet skal nyttes til arbeidet med å få sykmeldte med sammensatte lidelser tilbake i arbeid. CatoSenteret får også tilskudd over Helsedepartementets budsjett. Det vil bli vurdert å samle tilskuddene til CatoSenteret under Helsedepartementets budsjett. Sosialdepartementet vil i tilleggsnummer til St.prp. nr. 1 (2003-2004) eller i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett til våren vurdere å fremme forslag om en eventuell overføring av bevilgningen til Helsedepartementets budsjett.

Prosjekt «Mer effektiv hjelpemiddelforvaltning»

Bevilgningen for 2003 på 395 mill. kroner er prisjustert. Det foreslås bevilget 400 mill. kroner for 2004.

Nytt bidragsregelverk

Det er bevilget 150 mill. kroner for 2003 til dekning av utgifter knyttet til innføring av nytt bidragsregelverk. Utgiftene skal dekke Rikstrygdeverkets administrative kostnader samt kostnader knyttet til moderniseringstiltak på IT-området. For 2004 foreslås bevilget 112 mill. kroner.

Reduserte gebyrinntekter ved fastsettelse og endring av barnebidrag

I forbindelse med innføring av nytt bidragsregelverk, ble det vedtatt en ordning der partene i bidragssakene betaler et gebyr ved offentlig fastsettelse og endring av barnebidrag. Ordningen ble iverksatt fra 1. juni 2002. Det er forutsatt at disse gebyrinntektene skal dekke deler av trygdeetatens administrative utgifter knyttet til denne ordningen. Gebyrinntektene inntektsføres på kap. 5701, post 06. For 2004 er anslaget for inntektene redusert med 20 mill. kroner til 15 mill. kroner. Utgiftene under kap. 2600, post 01 foreslås redusert med tilsvarende beløp. Bevilgningen under post 01 Driftsutgifter, kan overskrides tilsvarende eventuelle merinntekter under kap. 5701, post 06 Gebyrinntekter, ved fastsettelse av bidrag.

Nye regler for uførepensjon

Det er vedtatt nye regler for uførepensjon, som skal tre i kraft fra 1.januar 2004, jf. omtale under kap. 2655. I 2003 ble det bevilget 9 mill. kroner i administrative kostnader til det forberedende arbeidet. I tillegg foreslås det å øke bevilgningen med 41 mill. kroner til 50 mill. kroner i 2004, som en del av en opptrapping til 100 mill. kroner jfr. Ot.prp. nr 102 (2001-2002) Om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover.

Økt premieinnskudd i Statens Pensjonskasse

I Revidert nasjonalbudsjett 2003 ble bevilgningen økt med 84 mill. kroner i forbindelse med økt premieinnskudd i Statens Pensjonskasse. Bevilgningen foreslås videreført i 2004.

Kompensasjon til Nordsjødykkere

Kompensasjonsordningen for tidligere Nordsjødykkere, som ble vedtatt i behandlingen av Revidert budsjett 2000, fases ut i 2004. Bevilgningen foreslås redusert med 7 mill. kroner.

Samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 65 Revidert nasjonalbudsjett ble det vedtatt å styrke kap. 620, post 21 med 7,4 mill. kroner i forbindelse med planlegging og utredning av samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten, mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 2600 Trygdeetaten, post 01 Driftsutgifter. Det foreslås at reduksjonen videreføres i 2004. Se også omtale under kap. 620, post 21

Arbeids- og utdanningsreiser for personer med nedsatt funksjonsevne

Forslag om et forsøk med arbeids- og utdanningsreiser for personer med nedsatt funksjonsevne startet opp 1.august 2001, som et ettårig forsøk. Det ble senere vedtatt å forlenge forsøket ut 2003. Nordlandsforskning evaluerer forsøket og vil ha en evalueringsrapport ferdig høsten 2003. Denne vil ligge til grunn for vurderingen av den fremtidige utformingen av ordningen. Foreløpig legges det til grunn at ordningen videreføres i 2004. Det foreslås videreført 5,5 mill. kroner i 2004.

Oppheving av taket på tolketimer i arbeidslivet for hørselshemmede og døvblinde

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003 ble det vedtatt å oppheve taket på tolketimer i arbeidslivet for hørselshemmede og døvblinde. For 2004 legges det inn en helårsvirkning av endringen. Bevilgningen under posten foreslås økt med 4,8 mill. kroner. Jfr. omtale under kap. 2661, post 73.

Nye tiltak for 2004

Etablering av hvilende hjemmevakt for å sørge for akutt reparasjon av hjelpemidler ved hjelpemiddelsentraler

For at hjelpemiddelsentralene skal imøtekomme behov for akutt reparasjon av hjelpemidler, foreslås det å innføre hvilende hjemmevakt for de sentralene der dette kan vise seg formålstjenlig. Merutgiftene er beregnet til 3,5 mill. kroner.

Fjerntolking for hørselshemmede knyttet til arbeidsplassen - Videofon

Prosjektet «Fjerntolking for døve knyttet til arbeidsplassen» har dokumentert effektiviseringsgevinster ved fjerntolking. Fjerntolking vil være et supplement, med sin rekkevidde og evne til å dekke spontane behov, og øke brukernes tilgang på tolk i arbeidslivet. Reisetiden blir redusert og tolketjenesten kan betjene flere oppdrag enn før. Fjerntolking er med på å bygge ned barrierer for døve i forhold til å beholde og skaffe seg arbeid.

Det foreslås å igangsette et prosjekt som kan dokumentere betydningen av et dette tilbudet for trygdeetaten. Det foreslås bevilget 1,5 mill. kroner til gjennomføringen.

Økte utgifter til overtids- og reisekostnader for tolker ved hjelpemiddelsentralene

Utgiftene til overtid og reisekostnader for tolketjenesten øker i sin helhet. På grunn av mangel på tolker og økt behov for tolkehjelp øker utgiftene til overtid og reisekostnader. Sosialdepartementet foreslår at bevilgningen forhøyes med 7,1 mill. kroner for 2004.

Flytting av ansvar for syketransport og transport av helsepersonell fra trygdeetaten til de regionale helseforetakene og kommunene

Det vises til Ot.prp. 66 (2002-2003) Om lov om endringer i spesialisthelsetjenesten med mer, der det er foreslått å overføre finansieringsansvaret for syketransport og reiseutgifter for helsepersonell fra Trygdeetaten til de regionale helseforetakene (RHF) og kommunene. Med forbehold om Stortingets vedtak vil ansvarsoverføringen skje fra 1.januar 2004. Se også omtale under kap. 732, postene 70 og 80 i St.prp. 1 (2003-2004) Helsedepartementet.

Det anslåtte ressursbehovet som foreslås overført til RHF utgjør, for ansatte på kjørekontorene og transportkonsulenter, administrasjonsutgifter til oppgjør med transportører samt saksbehandling, til sammen 119,3 mill. kroner. Det foreslås i tillegg overført 2 mill. kroner til administrasjonsutgifter knyttet til transport av helsepersonell til kommunene. Det er knyttet usikkerhet til størrelsen på administrasjonsutgiftene som foreslås overført fra kap. 2600, post 01. Dette vil bli vurdert på nytt og en vil eventuelt komme tilbake til Stortinget med saken.

Administrasjonsutgiftene til trygdeetaten i 2004, på 85,3 mill. kroner i tilknytning til oppgjør med transportører og saksbehandling, vil inngå i en ordning der RHF kjøper administrative tjenester fra trygdeetaten. Disse midlene tilbakeføres til trygdeetaten i form av inntekter for salg av tjenester.

Sosialdepartementet forslår at det under kap. 5701 Diverse inntekter, ny post 7 føres opp inntekter på 85,3 mill. kroner og at tilsvarende beløp føres opp på utgiftssiden under kap. 2600, post 01. Helseforetakene skal betale merverdiavgift av beløpet.

Kontroll og tilsyn av forskriving av blåresept

Det foreslås 4,5 mill. kroner til tilsyn og kontroll av legenes forskrivning av legemidler på blå resept, og 0,5 mill. kroner til gjennomføring av prisforhandlinger på dietetiske legemidler, jf. omtale under kap. 2751, post 70 i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Helsedepartementet.

Elektronisk samhandling - gevinstrealisering

I forbindelse med Trygdeetatens arbeid med innføring av elektronisk innsending og kontroll av sykmeldinger, foreslås bevilgningen redusert med 10,6 mill. kroner tilsvarende anslått effektiviseringsgevinst.

Disse midlene er overført til Sosial- og helsedirektoratet og skal benyttes til arbeid knyttet til oppkobling av legene mot helsenett og videreutvikling av elektronisk signatur (PKI). For nærmere omtale vises det til kap. 720, post 21 i St.prp. 1 (2003-2004) Helsedepartementet.

Omlegging av arbeidsgiveravgiften i tiltakssonen i Nord-Troms og Finmark

I forbindelse med Regjeringens forslag om å redusere arbeidsgiveravgiften for statsansatte fra 14,1 pst. til 0 pst. i tiltakssonen i Nord-Troms og Finmark, er det anslått at Trygdeetaten vil få en innsparing på 7,5 mill. kroner. Posten foreslås derfor redusert med dette beløpet.

Avvikling av el-avgiften for all produksjonsvirksomhet fra 1. januar 2004

Avviklingen av el-avgiften vil også omfatte offentlig sektor. Bevilgningen foreslås redusert med 11,1 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen under posten omfatter utgifter knyttet til forsøksvirksomhet i trygdeetaten og administrative utgifter til Idèbanken for sykefraværsarbeid. De administrative utgiftene til Idèbanken anslås til 3 mill. kroner.

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 65 Revidert nasjonalbudsjett 2003, ble det vedtatt å overføre 4,4 mill. kroner fra kap. 620, post 21 til styrking av forsøksvirksomheten og til dekning av de administrative utgiftene til Idèbanken for sykefraværsarbeid. Disse midlene foreslås videreført fra 2004. Det foreslås bevilget 14,3 mill. kroner, inkludert 0,4 mill. kroner i prisjustering.

Post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold

Det foreslås at bevilgningen for 2003 videreføres, i tillegg til en prisjustering på 2,8 mill. kroner. Det foreslås bevilget 145 mill. kroner for 2004.

Post 70 Tilskudd

Posten omfatter tilskudd til Senter for seniorpolitikk og tilskudd til Norsk Fangeregister.

Senter for seniorpolitikk

Formålet med bevilgningen til Senter for seniorpolitikk er primært å motvirke for tidlig avgang fra arbeidslivet. Det foreslås bevilget 3,2 mill. kroner til Senter for seniorpolitikk i 2004. Midlene benyttes til administrative utgifter til senteret, finansiering av kurs og informasjonsarbeid, samt til forsknings- og utviklingsarbeid på feltet.

Norsk Fangeregister

Norsk Fangeregister har de seneste årene fått tilskudd til arbeidet med en tysk erstatningsordning til tidligere slave- og tvangsarbeidere under andre verdenskrig. Arbeidet vil i det vesentligste være avsluttet i 2004. Tilskuddet går i hovedsak til kontorhold, sekretærhjelp og reiser. Det foreslås at Norsk Fangeregister gis et tilskudd på 265 000 kroner for 2004 til dette arbeidet.

Det foreslås en samlet bevilgning på 3,5 mill. kroner i 2004.

Kap. 2603 Trygderetten

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

01

Driftsutgifter

44 252

43 300

46 300

21

Klagenemnd for utenlandsbehandling

1 718

2 000

2 050

Sum kap 2603

45 970

45 300

48 350

  • Det er overført fra 2002 til 2003:

  • Post 01: 2 101 000 kroner

  • Post 21: 95 000 kroner

1. Formål og hovedprioriteringer

Trygderetten skal treffe avgjørelser om enkeltpersoners rettigheter og plikter etter lov om folketrygd med flere, se lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten.

Trygderettens avgjørelser kan bringes inn for de ordinære domstolene innenfor en frist på 6 måneder, med lagmannsretten som første instans. Denne adgangen gjelder både den private parten og trygdeetaten.

Trygderetten har følgende hovedmål:

  • Å behandle og avgjøre sakene som kommer inn på en rettssikker måte slik at de vilkårene som stilles til behandlingen i lov om anke til Trygderetten oppfylles

  • Å avsi kjennelser som er i overensstemmelse med de lover og regler som gjelder

  • Å avsi kjennelser som er retningsgivende for trygdeforvaltningen og andre rettsanvendere på trygde- og pensjonsrettens område

  • Å avgjøre sakene innen «rimelig» tid

  • Å behandle og avgjøre sakene på en slik måte at det gir tillit

Klagenemnd for bidrag til behandling i utlandet

Klagenemnda skal avgjøre klager på Rikstrygdeverkets vedtak om medisinsk behandling i utlandet. Virksomheten er regulert i folketrygdloven § 5-22 og forskrift av 14.januar 1999 om bidrag til behandling i utlandet og om klagenemnd for bidrag til behandling i utlandet. Nemnda har vært i virksomhet siden 1.januar 1999. Klagenemnda har fem medlemmer, fem varamedlemmer og et sekretariat med to ansatte. Vedtak er endelige og kan kun overprøves ved domstolene.

Statens helsepersonellnemnd

Statens helsepersonell- og apotekklagenemnd er et uavhengig klageorgan for klager mot vedtak fattet av Statens Helsetilsyn og Statens autorisasjonskontor og for klager mot vedtak fattet etter visse bestemmelser i apotekloven. Statens helsepersonellnemnd finansieres over Helsedepartementets budsjett.

2. Resultatrapport

Sakstilgangen til Trygderetten har vist en klart stigende tendens de siste årene. Sammenlignet med 2001 da Trygderetten hadde en nesten rekordhøy saksinngang innebar 2002 en utflating og liten nedgang i antall saker.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2002 var på 4,75 måneder. Dette er én måned lenger enn året før. Økningen i saksbehandlingstiden må knyttes til målet om å øke andelen grunngitte kjennelser. Andelen grunngitte kjennelser utgjorde 27,5 pst. av sakene i 2001, mens den i 2002 økte til nesten 37 pst. Det er også slik at det i forenklede kjennelser gis en kort tilleggsmerknad der det går frem hva retten har lagt hovedvekt på i sin kjennelse. Ca. 75 pst. av sakene ble behandlet innen 6 måneder. Det var ingen saker med saksbehandlingstid lengre enn et år.

Andelen saker som ble opphevet eller omgjort til gunst for den ankende part økte fra 2001 til 2002, fra vel 18 pst. i 2001 til 23,6 pst. i 2002. Økningen skjedde særlig innenfor uførepensjonsområdet. Her økte andelen fra 18 pst. i 2001 til 26 pst. i 2002. Det antas at denne økningen bl.a. henger sammen med noe ulik oppfatning i trygdeetaten og Trygderetten om praktisering av kravet om gjennomgått attføring før tilståelse av uførepensjon. Videre har det vært en viss økning i antallet saker som oppheves og hjemvises til ny behandling i trygdeetaten på grunn av mangelfulle opplysninger. Også dette påvirker gunstprosenten.

Sakstilgang, avgang og restanser 1. januar 1998 - 31. desember 2002

1998

1999

2000

2001

2002

Innkomne saker

3 861

5 257

5 589

6 184

5 447

Avgjorte saker

4 048

5 308

5 573

5 761

5 324

Restanser

1 535

1 444

1 500

1 943

2 077

Klagenemnd for bidrag til behandling i utlandet

Klagenemndas viktigste mål i 2002 har vært å fatte vedtak som er forståelige for dem det gjelder, holde en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på to måneder samt å behandle like saker likt. Klagenemnda har i 2002 i all hovedsak hatt god måloppnåelse på disse områdene. Antall innkomne saker i 2002 var 51, mens antall behandlede saker var 55 hvor av 3 ble innvilget og 52 avslått.

3. Utfordringer og hovedprioriteringer

Saksinngangen i 2004 ser ut til å bli høy. Utviklingen i første halvår 2003 der saksinngangen tilsvarer en årlig inngang på om lag 6 700 saker, viser at restansene øker. Dette har skjedd til tross for produksjonsvekst første halvår 2003. Dette betyr vesentlige utfordringer for Trygderetten både når det gjelder saksbehandlingstid og arbeid med kvalitetshevende tiltak. Når det gjelder effektivisering og kvalitetsutvikling foreslås enkelte endringer i trygderettsloven i 2004 med dette som mål. Hensikten vil bl.a. være å sikre en best mulig forberedelse av sakene i trygdeetaten. Videre foreslås at ordningen med forenklede kjennelser legges om, slik at grunngiving ikke lengre skal kunne sløyfes helt. I stedet gis adgang til å avsi en kjennelse der det er tilstrekkelig med en kort beskrivelse av hva saken gjelder og en kort grunngiving for resultatet. Samtidig gis de vanlige reglene om rettens sammensetning anvendelse, slik at den enkelte rett vil kunne settes med to medlemmer også i disse sakene.

Trygderettens fremtidige oppgaver

I kjølvannet av utredningsarbeidet om en samordning av trygde-, arbeidsmarkeds- og sosialetaten vil det bli foretatt en nærmere vurdering av anke/klageapparatets utforming, herunder en vurdering av Trygderettens fremtidige rolle og oppgaver.

3.1 Satsingsområder og mål for 2004

Trygderetten har følgende mål og satsningsområder for 2004:

  • 70 pst. av sakene skal være behandlet innen seks måneder

  • Gjennomsnittlig saksbehandlingstid bør ikke overstige 5 måneder

  • Ingen saksbehandlingstid skal være lengre enn 12 måneder

  • Andelen kjennelser med utførlig grunngiving bør være minst 35 pst.

  • Det vektlegges å treffe retningsgivende kjennelser

  • Det bør gjennomføres tiltak for kvalitetssikring og praksiskoordinering

Klagenemnda for utenlandsbehandling har følgende mål i 2004:

  • Godt pedagogisk utformede vedtak

  • Å holde en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på to måneder

  • Å behandle like saker likt

4. Budsjettforslaget for 2004

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en styrking av saksbehandlingskapasiteten til arbeid med kvalitetsfremmende tiltak og til punktlighet i saksbehandlingen. Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 46,3 mill. kroner for 2004.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Budsjettet for klagenemnda for utenlandsbehandling er forutsatt å dekke utgifter til sekretariatet med to årsverk, årlige nemndsmøter samt drifts- og administrasjonsutgifter.

Det foreslås bevilget 2,050 mill. kroner i 2004.

Kap. 5702 Trygderetten

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

02

Oppdragsinntekter

3 710

16

Refusjon fødselspenger

229

18

Refusjon av sykepenger

1 028

Sum kap 5702

4 967

Bevilgningen under kap. 2603 Trygderetten, post 01 Driftsutgifter kan overskrides med tilsvarende beløp som inntektene under postene 02, 16 og 18 utgjør.

Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom, uførhet og rehabilitering

Utgifter under programkategori 29.50 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

2650

Sykepenger

26 133 128

29 305 000

29 729 700

1,4

2652

Medisinsk rehabilitering m.v.

7 560 000

8 812 000

16,6

2655

Uførepensjon

37 610 000

40 690 000

8,2

Sum kategori 29.50

26 133 128

74 475 000

79 231 700

6,4

Utgifter under programkategori 29.50 fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

70-89

Andre overføringer

26 133 128

74 475 000

79 231 700

6,4

Sum kategori 29.50

26 133 128

74 475 000

79 231 700

6,4

Kategorien omfatter utgifter til sykepenger, medisinsk rehabilitering og ytelser til uføre. Under sykepenger inngår sykepenger ved egen sykdom, omsorgspenger ved barns sykdom og ved barnepassers sykdom, pleiepenger ved barns og nære pårørendes sykdom, og opplæringspenger. I sykepengekapitlet inngår også utgifter til tilretteleggingstilskudd og refusjon bedriftshelsetjeneste. Ytelsene gis til arbeidstakere, arbeidsledige, frilansere og selvstendig næringsdrivende (med unntak av omsorgspenger som ikke gis til frilansere og selvstendig næringsdrivende), etter reglene i folketrygdlovens kapitler 8 og 9. Under medisinsk rehabilitering inngår rehabiliteringspenger etter folketrygdlovens kapittel 10. Under ytelser til uføre inngår tidsbegrenset uførestønad, uførepensjon, foreløpig uførestønad og menerstatning ved yrkesskade etter folketrygdlovens kapittel 12 og 13.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Flere i arbeid og færre på trygd

Regjeringens utgangspunkt for velferdspolitikken er ønsket om flere i arbeid og færre på trygd. Samtidig er det viktig at de som opplever svikt i arbeidsevnen sikres økonomisk og sosial trygghet. Trygdeetaten forvalter en rekke ulike virkemidler som skal sikre disse målene. Undersøkelser viser at opprettholdelse av en tilknytning til arbeidslivet virker positivt i forhold til å komme tilbake til arbeid. Regjeringen vil derfor fortsatt satse på mest mulig aktive arbeidsrettede tiltak fremfor passive trygdeytelser.

Siden andre halvdel av 1990-tallet har det vært en betydelig økning i sykefraværet og antall nye uførepensjonister, samtidig som flere har forlatt arbeidsstyrken som følge av tidligpensjonering gjennom AFP. Hver femte person i yrkesaktiv alder står nå utenfor arbeidsmarkedet på grunn av helsesvikt. Figuren foran viser utviklingen på områdene sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger og uførepensjon i årene 1998-2002. Utviklingen bidrar til å svekke tilgangen på arbeidskraft og til tapt verdiskapning. At flest mulig deltar i verdiskapningen er viktig både for den enkelte og for samfunnet. For den enkelte innebærer deltakelse i arbeidslivet høyere inntekt, sosial tilhørighet og en opplevelse av å være til nytte. For samfunnet er høy yrkesdeltakelse viktig for å sikre nødvendig verdiskapning, redusere skatte- og avgiftstrykket og videreutvikle velferdstjenester.

Figur 14.4 Antall mottakere av sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger1 
 og uførepensjon pr. 31.12.1999-2002

Figur 14.4 Antall mottakere av sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger1 og uførepensjon pr. 31.12.1999-2002

1 Antall mottakere av attføringspenger i 2000 og i 2001 er beregnede tall.

Kilde: Rikstrygdeverket når det gjelder antall mottakere av sykepenger, rehabiliteringspenger og uførepensjon, Arbeidsdirektoratet når det gjelder antall mottakere av attføringspenger.

Riktig ytelse med fokus på brukerens behov

Mange stønadsmottakere beveger seg mellom de ulike ordningene, hvor utviklingen på ett stønadsområde har betydning for utviklingen på andre. Derfor må også de ulike stønadsordningene sees i sammenheng. En viktig utfordring i oppfølgingen av personer på de ulike ordningene er at man har en helhetstenkning i forhold til behov for bistand, veiledning og behandling med utgangspunkt i den enkeltes funksjon og muligheter. En stor utfordring er grensedragningene mellom de ulike ytelsene og å gi brukerne riktig ytelse med utgangspunkt i deres individuelle behov. Dette blir ikke minst viktig i forhold til innføring av tidsbegrenset uførestønad.

Regjeringen vil fortsette innsatsen for å begrense sykefraværet. Tiltak for å hindre utviklingen av langvarige sykefravær og tiltak for å opprettholde sykmeldtes tilknytning til arbeidslivet vil prioriteres. En lengre periode med sykefravær kan for mange være starten på en trygdekarriere med overgang til varige stønadsordninger. Tiltak for å forebygge og redusere sykefraværet er derfor viktig også for å redusere forbruket av andre stønadsytelser, samtidig som individuell oppfølging med tiltak tidlig i sykdomsfasen må prioriteres.

For å følge opp målsettingen om mest mulig aktive tiltak fremfor passive ytelser har trygdeetaten lagt stor vekt på å endre sin arbeidsform i tråd med dette. Det er i 2003 satt i verk en omfattende opplæring i etaten for å sikre en mer aktiv oppfølging hvor den enkeltes muligheter settes i fokus. Gjennom målrettet og individuell oppfølging vil trygdeetaten bidra til å forebygge utstøting fra arbeidslivet og redusere antallet personer på passive ytelser.

Veksten på sykepengeområdet fra slutten av 90-tallet har gitt en økning i antallet som har brukt opp sine sykepengerettigheter. Dette har bidratt til den betydelige økningen i antall personer som mottar rehabiliterings- og attføringspenger. Disse vil uten god oppfølging kunne ende som uføre. Rehabiliteringspenger gis som hovedregel i ett år med mulighet for forlengelse etter særskilte unntaksbestemmelser. De siste årene har det vært en økning i bruken av unntaksbestemmelsen, slik at mange går på denne ytelsen lengre. Denne utviklingen ønsker Regjeringen å snu. Langvarig mottak av sykepenger og rehabiliteringspenger vil kunne redusere en persons mestringsevne. Det er derfor viktig med god og målrettet oppfølging og tidlig vurdering av behovet for yrkesrettede attføringstiltak slik at vedkommende raskest mulig kan komme tilbake i arbeid.

Det legges sterk vekt på at attføring skal være forsøkt før uførepensjon tilstås, og trygdeetaten har i tråd med føringer i revidert nasjonalbudsjett for 2000 skjerpet praktiseringen av regelverket.

Det er kommet færre nye uførepensjonister til de siste årene, men det totale antall uførepensjonister øker fortsatt fordi det er flere som kommer inn i ordningen enn som går ut av den. Den demografiske utviklingen i de nærmeste årene er isolert sett forventet å gi en økning i antall uføre.

Stortinget har for å markere at uførhet ikke alltid er en livslang tilstand, innført en ordning med tidsbegrenset uførestønad (Ot.prp. nr. 102 (2001-2002) og Innst. O. nr. 86 (2002-2003)) med virkning fra 1. januar 2004. Innføringen av tidsbegrenset uførestønad underbygger intensjonen om å forhindre varig utstøting fra arbeidslivet. Ytelsen skal ikke tilstås for mer enn inntil fire år om gangen. Det er viktig å fokusere på den enkelte uføres muligheter for helt eller delvis å gå tilbake til arbeidslivet. Den enkelte skal allerede ved innvilgelsen bli forberedt på at det forventes aktivitet og innsats med dette mål for øyet. Det er i Ot.prp. nr. 102 (2001-2002) anslått at rundt 40 pst. av nye uføre vil få slik stønad.

Gjennom å legge forholdene til rette for et arbeidsliv som inkluderer alle som vil og kan arbeide, vil Regjeringen stimulere til arbeid fremfor passiv mottakelse av stønader. Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv som ble inngått mellom myndighetene og partene i arbeidslivet 3. oktober 2001 står sentralt i dette arbeidet.

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv

Målet med Intensjonsavtalen er å redusere sykefraværet og bruken av uførepensjon, samt ta bedre i bruk eldre arbeidstakeres ressurser og arbeidskraft i arbeidslivet. Dette forutsetter innsats og samarbeid fra mange instanser. Det er et viktig prinsipp at arbeidsplassen skal fungere som arena for dette arbeidet. Arbeidsgiver og arbeidstaker skal være hovedaktører, mens det offentlige skal støtte opp om den innsatsen som skjer på arbeidsplassen. Avtalen har et klart fokus på forebygging og tilrettelegging, og forplikter så vel arbeidsgivere som arbeidstakere i IA-virksomhetene til å gjøre en aktiv innsats for et mer inkluderende arbeidsliv.

Analyser gjennomført våren 2003, viser at IA-virksomheter som tegnet avtale i løpet av 1. halvår 2002, hadde en nedgang i det legemeldte sykefraværet fra 4. kvartal 2001 til 4. kvartal 2002. Tilsvarende utvikling registreres for denne gruppen for perioden 1. kvartal 2002 til 1. kvartal 2003. Det har ikke vært økning i det totale fraværet fra 1. kvartal 2002 til 1. kvartal 2003.

Økt fokus på funksjonsvurderinger, hvor det legges vekt på den enkeltes muligheter og potensiale, er et viktig skritt i retning av et mer inkluderende arbeidsliv. Trygdeetaten har videre en rekke ulike virkemidler, som skal benyttes konstruktivt som støtte i oppfølgingsarbeidet på arbeidsplassen. Det er viktig at Aetat og trygdeetaten fortsatt harmoniserer sine mål og prioriteringssignaler i forhold til sine felles brukergrupper. Begge etater har ansvar for å gi den enkelte bruker relevante tilbud slik at vedkommende raskest mulig kan komme tilbake i arbeid.

Arbeidet med å bistå uførepensjonister tilbake til arbeid inngår som en del av intensjonsavtalen. Ved utgangen av juni 2003 hadde om lag 2 700 uføre kommet tilbake til arbeid eller økt arbeidsinnsatsen som følge av fellessatsingen mellom trygdeetaten og Aetat. Dette reaktiviseringsarbeidet vil fortsette i 2004. Høsten 2003 vil Regjeringen sette i gang en evaluering av reaktiviseringsprosjektet.

Intensjonsavtalen evalueres høsten 2003. Evalueringen gjøres av en gruppe sammensatt av myndighetene og partene i arbeidslivet. Evalueringsarbeidet består av flere elementer. I tillegg til nasjonal sykefraværsstatistikk og annen registerdata fra Statistisk sentralbyrå, Rikstrygdeverket og Aetat er det gjennomført forskningsbaserte kvalitative studier av prosesser og handlinger i arbeidslivet som følge av Intensjonsavtalen. Til sammen skal de ulike elementene utgjøre en helhetlig evalueringsrapport som skal danne grunnlaget for det videre samarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. I tilknytning til evalueringen er det også satt ned en partssammensatt arbeidsgruppe som skal vurdere virkemidlene i IA- avtalen. Gruppens arbeid skal være ferdig medio desember 2003.

På bakgrunn av evalueringsrapporten, vil Regjeringen i samarbeid med partene drøfte det videre arbeidet for et inkluderende arbeidsliv. Parallelt med evalueringen som skal skje høsten 2003, har Regjeringen og avtalens øvrige parter tatt initiativ til en gjennomgang av virkemidlene i avtalen. Dette arbeidet kan påvirke i hvilken form IA-avtalen eventuelt videreføres, og om det blir behov for å komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004.

Kap. 2650 Sykepenger

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

70

Sykepenger for arbeidstakere m.v. , overslagsbevilgning

23 325 004

25 780 000

25 940 000

71

Sykepenger for selvstendige , overslagsbevilgning

1 609 630

1 780 000

1 900 000

72

Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m. , overslagsbevilgning

280 000

400 000

73

Tilretteleggingstilskudd

36 707

104 000

107 700

74

Refusjon bedriftshelsetjenester

21 000

22 000

75

Feriepenger av sykepenger , overslagsbevilgning

1 161 787

1 340 000

1 360 000

Sum kap 2650

26 133 128

29 305 000

29 729 700

Plantall - Sykepenger

Post

2002

20032

2004

70

Antall sysselsatte1 lønnstakere (gj.snitt i året)

2 118 000

2 105 000

2 105 000

Sykepenger pr. sysselsatt refundert av folketrygden (5 dagers uke)

13,5

13,8

13,9

71

Antall selvstendig næringsdrivende (gjennomsnitt i året)

154 000

153 400

153 400

Sysselsettingstallene er hentet fra Arbeidskraftundersøkelsen

Plantallene er de sist oppdaterte tall for 2003, og kan derfor avvike fra plantallene i St.prp. nr. 1 (2002-2003).

1 Innledning

Formålet med folketrygdens sykepengeordning er å sikre inntekt ved egen sykdom. I tillegg gis det omsorgspenger ved barns og barnepassers sykdom, pleiepenger ved barns og andre nære pårørendes sykdom, og opplæringspenger.

2 Hovedtrekkene i regelverket

Sykepenger

Retten til sykepenger er betinget av at vedkommende er arbeidsufør, og at funksjonsnedsettelsen klart skyldes sykdom. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale, økonomiske eller andre livsproblemer gir ikke rett til sykepenger.

Arbeidsuførheten må dokumenteres med legeerklæring (sykmeldingsattest). Fra 1. juli 2002 kreves det at legen gir en nærmere vurdering av arbeidstakerens funksjonsevne, og denne skal være utgangspunktet for vurdering av arbeidsuførhet.

Folketrygden yter sykepenger i opptil 248 dager til arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilansere. I de tilfeller trygden yter sykepenger fra første dag, dekker trygden sykepenger i opptil 260 dager, det vil si ett år.

Arbeidstakere

Ved beregning av sykepenger for arbeidstakere legges vanligvis til grunn den gjennomsnittlige arbeidsinntekten de siste fire uker før arbeidsuførheten inntraff. Arbeidstakere får et kompensasjonsnivå på 100 pst. av inntektsgrunnlaget fra første dag, begrenset oppad til 6 ganger grunnbeløpet.

Arbeidsgiver plikter å betale sykepenger til arbeidstaker i de første 16 kalenderdager etter at arbeidsuførheten har inntrådt (arbeidsgiverperioden). Etter søknad kan trygden dekke sykepengeutgiftene i arbeidsgiverperioden for kronisk syke arbeidstakere. Fra 1. april 2002 kan trygden også dekke sykepengeutgiftene i arbeidsgiverperioden ved svangerskapsrelatert sykefravær dersom den gravide ikke kan omplasseres til annet arbeid i virksomheten.

Ved delvis arbeidsuførhet kan det ytes graderte sykepenger. Det kan også ytes sykepenger ved arbeidstrening, såkalt aktiv sykmelding.

Selvstendig næringsdrivende

Selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger fra 17. dag med et kompensasjonsnivå på 65 pst. av inntektsgrunnlaget på grunnlag av den pensjonsgivende årsinntekt. De har adgang til å tegne tilleggsforsikring etter ulike alternativer når det gjelder kompensasjonsnivå og ventetid. Forsikringsordningen skal være selvfinansierende.

Det gjelder spesielle regler for jordbrukere og reindriftsutøvere, fiskere og fangstmenn, og frilansere.

Yrkesaktive som midlertidig er ute av arbeid

Yrkesaktive som på sykmeldingstidspunktet midlertidig har vært ute av arbeid mindre enn tre måneder (omfatter enkelte vikarer, personer i overgang fra en stilling til en annen med videre) har rett til sykepenger med et kompensasjonsnivå på 65 pst. fra 15. dag på grunnlag av den pensjonsgivende årsinntekt.

Personer med dagpenger under arbeidsløshet eller ventelønn m.v.

Dersom arbeidsuførhet oppstår i perioder hvor det ytes bl.a. dagpenger under arbeidsledighet eller ventelønn fra Statens Pensjonskasse, kan det ytes sykepenger.

Fra 1. januar 2002 er det innført sykepengerettigheter til overtallige/oppsagte uten arbeidsplikt, som er innvilget ventelønn eller vartpenger, når slike ytelser ikke kommer til utbetaling fordi vedkommende ikke er arbeidsfør. Bestemmelsen gjelder tilfeller hvor det er gitt etterlønn fra arbeidsgiver og vedkommende har påfølgende rett til ventelønn eller vartpenger.

Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom

Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom ytes etter folketrygdloven kapittel 9. Omsorgs, pleie- og opplæringspenger beregnes på samme måte som sykepenger.

Omsorgspenger

Arbeidstakere som har omsorg for barn under 12 år, har rett til omsorgspenger fra arbeidsgiver i inntil 10 dager pr. kalenderår, eller 15 dager hvis de har mer enn to barn. Arbeidstakere med kronisk syke eller funksjonshemmede barn under 18 år, har rett til omsorgspenger i 20 dager. Enslige forsørgere har rett til hhv. 20, 30 eller 40 dager. Omsorgspenger utover 10 dager til den enkelte arbeidstaker, får arbeidsgiver refundert av folketrygden. Bestemmelsene gjelder både ved barns og barnepassers sykdom.

Pleiepenger og opplæringspenger

Til en person som har omsorgen for barn under 12 år som er eller har vært innlagt i helseinstitusjon på grunn av mindre alvorlig sykdom, yter trygden pleiepenger fra åttende dag regnet fra innleggelsen. Etter at barnet er utskrevet, er det et vilkår at barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til barnet fyller 18 år.

Til en person som har omsorg for barn under 18 år, med en livstruende eller svært alvorlig sykdom eller skade, ytes det pleiepenger hvis vedkommende, av hensyn til barnet, må oppholde seg i helseinstitusjon mens barnet er innlagt, eller må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en eller begge foreldrene. Til en person som har omsorg for en psykisk utviklingshemmet person, som har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, ytes det pleiepenger uten hensyn til aldersgrensen på 18 år.

Til en person med omsorg for et funksjonshemmet eller langvarig sykt barn, som deltar på opplæring ved en godkjent helseinstitusjon eller foreldrekurs ved et godkjent offentlig kompetansesenter, ytes det opplæringspenger.

Pleie- og opplæringspenger ytes så lenge det er nødvendig av hensyn til barnet. Ytelsene gis med den prosentsats av sykepengegrunnlaget som gjelder ved egen sykdom.

En person som pleier en nær pårørende i hjemmet i livets sluttfase, har rett til pleiepenger fra trygden. Pleiepenger gis i inntil 20 dager for hver pasient.

Tilretteleggingstilskuddet

Tilretteleggingstilskuddet skal bidra til å stimulere arbeidsgivere til å legge til rette for at arbeidstakere som på grunn av sykdom, skade eller lyte har redusert arbeidsevne, kan bevare tilhørigheten til arbeidsplassen. Tilskuddet skal kompensere for virksomhetens merutgifter/merinnsats i forbindelse med et konkret tilretteleggingstiltak. Målet er å redusere sykefraværet, opprettholde arbeidsforholdet og hindre utstøting.

Tilskuddet kan ytes ved igangsetting og gjennomføring av tiltak i form av utprøving, tilrettelegging, opplæring eller arbeidstrening. Tilrettelegging må være nødvendig og hensiktsmessig for å redusere arbeidstakerens sykmeldingsperiode, forebygge fremtidig sykefravær, eller for at arbeidstakeren skal kunne beholde arbeidet. Tilskuddet skal ikke brukes til kjøp av gjenstander.

Arbeidsgiver og arbeidstaker skal i fellesskap utarbeide en individuell oppfølgingsplan som bl.a. skal inneholde en beskrivelse av aktuelle tilretteleggingstiltak.

Det kan ytes tilskudd i en tidsbegrenset periode på opptil 12 uker. Perioden kan forlenges inntil 36 uker dersom det er nødvendig og hensiktmessig for at arbeidstakeren skal kunne beholde arbeidet.

Midlene som var bevilget til tilretteleggingstilskuddet, ble brukt opp 1. halvår 2003. Ordningen ble tilført 50 mill. kroner fra Aetat og videreført i 2. halvår.

Honorar til bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten i IA-virksomhetene har fra 1. juli 2002 fått honorar for arbeidet med å tilbakeføre sykmeldte og uførepensjonister til arbeid. Ordningen skal bidra til at sykmeldte arbeidstakere og personer med redusert funksjonsevne, som har behov for tilrettelegging av fysisk/ergonomisk, organisatorisk og psykososial art, kan komme i arbeid med faglig bistand fra bedriftshelsetjenesten.

Feriepenger

Trygden yter feriepenger av sykepenger til arbeidstakere for de første 48 sykepengedagene i opptjeningsåret. Trygden yter også feriepenger av opplæringspenger og pleiepenger. Av samlet utbetaling av opplæringspenger og pleiepenger i et kalenderår ytes det feriepenger for de første ukene.

3 Resultatrapport 2002

Utgiftsutvikling

Folketrygdens utgifter til sykepenger i 2002 var på 26 133 mill. kroner Det er en økning på 10,3 pst. i forhold til 2001 (løpende kroner).

Arbeidstakere

Sykepengeutgifter på post 70 Arbeidstakere m.v. etter formål

     

(i mill. kr)

2001

2002

Endring i pst.

Sykepenger ved egen sykdom etter arbeidsgiverperioden

20 246,2

22 288,2

10,1

Sykepenger til frilansere m.m.

140,7

156,0

10,9

Sykepenger til arbeidsledige

356,9

387,6

8,6

Refusjon for ordningene for

- arbeidsgivere med få ansatte

30,7

29,9

-2,6

- langvarig, kronisk syke

173,8

206,3

18,7

- Tilskudd ved arbeidsreiser

3,0

3,6

20,0

- Gravide

5,7

-

Stønad ved barn og andre pårørendes sykdom

- Omsorgspenger ved barn og barnepassers sykdom

5,7

6,2

8,8

- Pleie og opplæringspenger ved barns sykdom

210,0

240,0

14,3

Pleiepenger ved pleie av nær pårørende

1,9

2,0

5,3

Sum

21 168,9

23 325,5

10,2

De totale utgiftene til sykepenger for arbeidstakere (post 70) ble på 23 326 mill. kroner i 2002. Det utgjør en vekst på 10,2 pst. (løpende kroner) sammenlignet med 2001. Veksten i utgiftene var sterk i de to første kvartalene i 2002, mens den flatet noe ut i siste halvår. Utflatingen antas å ha en sammenheng med nedgangskonjunkturen i arbeidsmarkedet og arbeidet med intensjonsavtalen.

Selvstendige næringsdrivende

Utgiftene til sykepenger til selvstendig næringsdrivende (post 71) ble på 1 610 mill. kroner. Dette gir en vekst i utgiftene på post 71 på 9,6 pst. i 2002. Økt ventetid for sykepenger fra 14 til 16 kalenderdager for selvstendig næringsdrivende antas å ha redusert tallet på sykepengedager med ca. 2 pst.

Folketrygdens utgifter i 2001 og 2002 for ulike grupper selvstendig næringsdrivende

2001

2002

Endring i pst.

Uten tilleggstrygd

282,0

317,7

12,7

Jordbrukere med kollektiv tilleggstrygd

284,5

292,0

2,6

Fiskere og fangstmenn med kollektiv tilleggstrygd

336,3

370,2

10,0

Frivillig tilleggstrygd:

- 65 pst. dekning f.o.m. 1. dag

12,4

14,6

17,7

- 100 pst. dekning f.o.m. 17. dag1

460,0

522,2

13,5

- 100 pst. dekning f.o.m. 1. dag unntatt jordbrukere

89,8

89,0

-0,8

- Jordbrukere med 100 pst. dekning f.o.m. 1. dag1

3,9

3,9

0

Sum

1 468,9

1 609,6

9,6

1 Før 1.1. 2002 ble det utbetalt sykepenger f.o.m. 15. dag

Virkemidler i Intensjonsavtalen

I forbindelse med Intensjonsavtalen ble det igangsatt en rekke virkemidler for å oppnå målene i avtalen. Alle tiltakene startet opp i løpet av 2002. Pr. 5. september 2003 jobber 44,7 pst. av alle arbeidstakere i IA-bedrifter.

De totale utgiftene på post 73 Tilretteleggingstilskudd var om lag 37 mill. kroner i 2002. Av dette ble 21 mill. kroner brukt til tiltaket tilretteleggingstilskudd (iverksatt med virkning fra 22. mars 2002), mens 16 mill. kroner var utgifter til Aetats tiltak Bedriftsintern attføring.

Til honorartakst til bedriftshelsetjenesten med virkning 1. juli 2002 ble det brukt 614 000 kroner dette året. Utgiftene ble postert på kap. 2790 Andre helsetiltak, post 71 Refusjon bedriftshelsetjenester. Det var først mot slutten av året at bruken av tiltakene tok seg opp og de viste en kraftig vekst ved overgangen til 2003.

Det er også satt et økt fokus på bruken av aktiv sykmelding. Bedrifter som inngår IA-avtale får mulighet til å bruke dette virkemiddelet uten forhåndsgodkjenning. I 2002 var andelen sykmeldte som gikk på aktiv sykmelding, på 9,4 pst. mot 8,4 pst. i 2001.

IA-bedriftene fikk fra januar 2002 utvidet rett til bruk av egenmelding. Gjennom 2002 har det legemeldte fraværet vist en avtakende vekst, mens det egenmeldte fraværet har vist litt økning. Det vises for øvrig til kap. 2600 Trygdeetaten.

Rapportering på hovedmål og resultatindikatorer:

For 2002 rapporteres det på følgende hovedmål og resultatindikatorer:

Hovedmål

Resultatindikatorer

Bidra til å redusere sykefraværet

Antall sykepengedager betalt av folketrygden pr. sysselsatt

Sykefraværsprosenten

Sykepengedager pr. person

Stimulere til inntektsgivende arbeid

Andel sykmeldte på aktive tiltak

Andel sykmeldte med overgang til uføre og rehabilitering

Kjøp av helsetjenester

Personer med oppbrukt sykepengerett

Bidra til å redusere sykefraværet

Antall sykepengedager betalt av folketrygden pr. sysselsatt

I 2002 var det 13,5 sykepengedager pr. sysselsatt totalt. Det er en økning på 4,7 pst. fra 2001. For kvinner var det 16,7 sykepengedager pr. sysselsatt, mens det var 10,6 sykepengedager for menn.

Figur 14.5 Sykepengedager betalt av folketrygden pr. sysselsatt

Figur 14.5 Sykepengedager betalt av folketrygden pr. sysselsatt

1 På grunn av omlegging av datasystemer mangler det data for årene 1985 og 1986

Kilde: Rikstrygdeverket

Forskning viser en sammenheng mellom sykefravær og konjunkturer i økonomien. Før nedgangskonjunkturen i norsk økonomi, som startet ved årsskiftet 1988/1989, var det høy sysselsetting og høyt nivå på gjennomsnittlig antall sykepengedager pr. sysselsatt. Under nedgangskonjunkturen frem til 1994 gikk gjennomsnittlig antall sykepengedager pr. sysselsatt tilbake. Rundt 1994 gikk økonomien over i en oppgangskonjunktur, sysselsettingen økte og fra da av har vi sett en kontinuerlig vekst i gjennomsnittlig antall sykepengedager pr. sysselsatt.

Analyser viser at demografiske forhold også har betydning for sykefraværsutviklingen. I følge beregninger gjennomført av Rikstrygdeverket kan om lag 30 pst. av veksten i antall sykepengedager betalt av folketrygden i 2002, forklares ut fra endringer i aldersammensetning og sysselsetting.

Sykefraværsprosenten

Sykefraværsprosenten viser antall dagsverk som er tapt på grunn av sykefravær i pst. av alle avtalte dagsverk for arbeidstakere. Ser vi på det totale sykefraværet (legemeldt og egenmeldt), økte sykefraværsprosenten med 0,3 prosentpoeng fra 7,5 pst. i 4. kvartal 2001 til 7,8 pst. i 4. kvartal 2002. Dette innebærer en økning på om lag 4 pst. i denne perioden.

4. kvartal 2001

4. kvartal 2002

Totalt

7,5

7,81

Legemeldt

6,7

6,9

Egenmeldt

0,8

1,0

Menn

Totalt

6,1

6,5

Legemeldt

5,4

5,6

Egenmeldt

0,7

0,9

Kvinner

Totalt

9,3

9,5

Legemeldt

8,4

8,4

Egenmeldt

0,9

1,1

1 På grunn av avrundinger blir sum fravær 7,8 pst.

Kilde: Sentral sykefraværsstatistikk som utarbeides i samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Rikstrygdeverket og publiseres en gang hvert kvartal. Det lages ikke statistikk på årsbasis, derfor er tall for 4. kvartal benyttet. Det er viktig å være klar over at dette ikke vil være representativt for alle kvartalene, pga. sesongvariasjoner. Statistikken omfatter fravær for alle arbeidstakere.

Det totale sykefraværet har i første halvår 2003 steget i overkant av 0,2 prosentpoeng til 7,9 pst. sammenlignet med første halvår 2002. Dette tilsvarer en økning på 3 pst. i denne perioden.

Sykefravær etter kjønn og alder

Sykefraværet for kvinner er fortsatt høyere enn for menn. For 4. kvartal 2002 var sykefraværet 9,5 pst. for kvinner, mens det i samme perioden var 6,5 pst. for menn. De over 60 år har størst sykefravær, men veksten i sykefraværet for denne har avtatt.

Ett utviklingstrekk er at kvinner på 30-34 år har kommet opp på et legemeldt fraværsnivå på 9,1 pst., som er høyere enn for aldersgruppen 40-54 år. En forklaring til dette kan være at stadig flere kvinner får barn i 30-års alderen, og at mange får økt sykefravær i svangerskapsperioden. Tar man hensyn til det svangerskapsrelaterte fraværet, reduseres forskjellen mellom kvinner og menn i aldersgruppen 20-34 år med 55 pst.

Sykefravær etter næring

Det kan se ut som det er i ferd med å skje en næringsvridning i sykefraværet. Av de store næringsgruppene ligger varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet lavest med et sykefravær på 7,3 pst. Helse- og sosialyrkene har hatt stor vekst i sykefraværet tidligere. De ligger fortsatt på et høyt nivå, men veksten har flatet ut. Fra 4. kvartal 2001 til 4. kvartal 2002 lå sykefraværsprosenten stabilt på 10,2 pst. I bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting stiger derimot sykefraværet sterkt. Sykefraværet i bygg og anlegg steg fra 7,6 pst. til 8,2 pst. fra 4. kvartal 2001 til 4. kvartal 2002, mens det i foretningsmessig tjenesteyting steg fra 5,8 pst. til 6,4 pst. Økningen i sykefraværet i disse næringene kan ha sammenheng med endringer i arbeidsmarkedet. Historisk er det sammenheng mellom sykefravær og arbeidsledighet, men årsaksammenhengene er sammensatte. Dette gjelder særlig i en situasjon hvor det har vært et skifte i økonomien til økende arbeidsledighet.

Diagnose

Diagnosebildet er stabilt. I underkant av 46 pst. av alle sykepengetilfellene har en diagnose knyttet til muskel- og skjelettlidelser første halvår 2002. Den nest største diagnosegruppen er psykiske lidelser som også er den diagnosegruppen med størst vekst.

Sykepengedager pr. person som mottok sykepenger fra folketrygden

I 2002 var det i gjennomsnitt 64,6 sykepengedager betalt av folketrygden pr. person. Det er omtrent like mange sykepengedager for kvinner som for menn. Tilsvarende tall for 2001 var 63,4 sykepengedager pr. person.

Stimulere til inntektsgivende arbeid

Andel sykmeldte på aktive tiltak

Virkemidler i sykepengeperioden for å få sykmeldte tilbake i arbeid forventes å ha en positiv effekt. I 2002 hadde 31,3 pst. av de sykmeldte arbeidstakerne vært på aktiv sykmelding og/eller graderte sykepenger. Tilsvarende tall for 2001 var 30,9 pst.

Andel sykmeldte med overgang til uføre og rehabilitering

Av de personer som brukte opp sykepengeretten i 2002, gikk 15 pst. rett over til uførepensjon/foreløpig uførepensjon og 53 pst. gikk videre på rehabiliteringspenger.

Andel sykmeldte med oppbrukt sykepengerett i 2002 med direkte overgang til rehabiliteringspenger og uførepensjon

Personer med oppbrukt sykepengerett

59 242

100 pst.

Direkte overgang til uførepensjon

8 608

15 pst.

Direkte overgang til rehabiliteringspenger

31 279

53 pst.

Kjøp av helsetjenester

Totalt fikk vel 13 000 sykmeldte et tilbud gjennom ordningen Kjøp av helsetjenester i 2002. Det har vært en betydelig vekst i ordningen fra 2001 til 2002. Til dels skyldes dette at ordningen ble utvidet til flere pasientgrupper i 2002, i forbindelse med Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Samtidig har det vært en klar vekst innenfor ordningens opprinnelige målgruppe (sykmeldte med enklere lidelser). Trygdeetatens mål er at 60 pst. av de opererte skal være friskmeldt innen 14 uker etter henvisning. I 2002 var friskmeldingsgraden på landsbasis i underkant av 58 pst. for operasjoner med henvisning.

Oppbrukt sykepengerett

Personer som har brukt opp sykepengeretten gjennom ett eller flere sykepengetilfeller i perioden 2000-2002

2000

2001

2002

Personer med oppbrukt sykepengerett

Antall

Pst.

Antall

Pst.

Antall

Pst.

1 sykepengetilfelle

24 201

42

26 211

46

27 845

47

2 eller flere sykepengetilfeller

34 110

58

31 214

54

31 397

53

I alt

58 311

100

57 425

100

59 242

100

Fra midten av 1990-tallet var det en klar økning i antall personer som brukte opp sykepengeretten fra år til år. Tallene for de siste 3 årene tyder imidlertid på at antall personer som har brukt opp sykepengeretten holder seg stabilt i underkant av 60 000.

4 Utfordringer og hovedprioriteringer

Oppfølging av Intensjonsavtalen

Oppfølging av intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv står sentralt i Regjeringens arbeid for å redusere sykefraværet og forhindre varig utstøting fra arbeidslivet. Intensjonsavtalen retter et klart fokus på forebygging, funksjonsevne og tilrettelegging. Arbeidsplassen er hovedarena i arbeidet, hvor målsettingen er å finne løsninger på den enkelte arbeidsplass. Regjeringen fortsetter arbeidet sammen med partene i arbeidslivet for å redusere sykefraværet. Den siste utviklingen i sykefraværet viser en utflating totalt sett, samt en nedgang i enkelte sektorer. Særlig er utviklingen positiv i IA- virksomhetene. Det er derfor viktig å fortsette arbeidet med å rekruttere og å følge opp IA- virksomheter.

Funksjonsvurderinger

Arbeidet med å snu tilvante holdninger og endre fokus i arbeidet med sykmeldte er en av de viktigste ufordringene i tiden fremover. Fokus på funksjon fremfor sykdom handler om å se på muligheter fremfor begrensninger. Dette er en ny tilnærming som vil kreve tid å få gjennomslag for hos så vel primærleger som for den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver. Når det gjelder utviklingsarbeid på dette området, vises til kap. 2600 Trygdeetaten pkt 3.2.

Nylig gjennomførte endringer i arbeidsmiljøloven, tydeliggjør og presiserer arbeidsgivers plikt til forebyggende arbeid for å forhindre sykefravær og utstøting, samt individuell tilrettelegging for den enkelte sykmeldte. Samtidig er det innført en bestemmelse om arbeidstakers plikt til medvirkning i dette arbeidet.

Aktiv sykmelding

Det har vært et viktig mål å få flere arbeidstakere over på aktiv sykmelding. Dette har man lykkes godt med, og pr. 2. kvartal 2003 var 11,1 pst. av de sykmeldte på aktiv sykmelding. Aktiv sykmelding er et godt virkemiddel for å sikre den sykmeldte kontakt med arbeidsplassen i sykdomsperioden. Den sterke veksten i bruken av ordningen og det faktum at aktiv sykmelding så langt ikke ser ut til å ha ført til kortere sykmeldingsperioder, gjør imidlertid at trygdeetaten fremover vil gå grundig inn i bruken for å hindre at overgang til arbeid utsettes unødig.

Bruken av aktiv sykmelding evalueres og vurderes i forbindelse med evalueringen av Intensjonsavtalen.

Forsøksvirksomhet

Forsøksvirksomheten som trygdeetat og arbeidslivet samarbeider om med sikte på å forebygge og redusere sykefraværet videreføres frem til og med 2006. Det vises til omtale under kap. 2600 Trygdeetaten.

5 Budsjettforslag for 2004

Krav om sterkere tilknytning til arbeidslivet for å få rett til sykepenger

Regjeringen foreslår å endre vilkårene for rett til sykepenger, slik at ordningen målrettes mer mot de grupper som har en stabil tilknytning til arbeidslivet.

For å få rett til sykepenger er det i dag et krav om at medlemmet må ha vært i arbeid i minst to uker umiddelbart før han eller hun ble arbeidsufør (opptjeningstid). Ved midlertidig opphør av yrkesaktivitet gis det sykepenger (som hovedregel 65 pst.) dersom vedkommende har vært ute av inntektsgivende arbeid i mindre enn tre måneder på sykmeldingstidspunktet.

Det foreslås at opptjeningstiden økes fra to til fire uker. Videre foreslås at det ikke gis sykepenger til yrkesaktive som har vært midlertidig ute av arbeidslivet i mer enn en måned på sykmeldingstidspunktet. Samtidig foreslås det at retten til sykepenger opprettholdes ved avbrudd i etterutdanning og ved sykmelding i etterlønnsperioder hvis vedkommende har rett til dagpenger.

Årlige mindreutgifter ved å øke opptjeningstiden til fire uker er anslått til 50 mill. kroner. Årlige mindreutgifter ved å redusere perioden hvor det kan gis sykepenger i inaktive perioder, samtidig som retten til sykepenger utvides under etterutdanning og i etterlønnsperioder, er anslått til 40 mill. kroner. Samlet innsparing ved tiltakene utgjør dermed 90 mill. kroner.

Krav til tidlig vurdering av behov for yrkesrettet attføring

For å fremme rask tilbakevending til arbeid etter en sykdomsperiode foreslår Regjeringen å innføre en plikt fra 1. januar 2004 til å vurdere yrkesrettet attføring så tidlig som mulig, og senest ved utløp av sykepengeperioden, samt å foreta en ny vurdering senest etter at en har mottatt rehabiliteringspenger i 6 måneder.

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv.

I budsjettforslaget for 2004 er det lagt til grunn en negativ vekst i sysselsettingen på om lag 1 pst. fra 2002 til 2003 og en nullvekst i sysselsettingen fra 2003 til 2004. Videre er det lagt til grunn en økning i sykepengegrunnlaget på 5,5 pst. i 2003 og 4 pst. i 2004. Sykefraværstilbøyeligheten forutsettes økt med 2,5 pst. i 2003 og 1,0 pst. i 2004. Anslaget for 2004 bygger på at det forventes effekter av arbeidet med Intensjonsavtalen.

Det foreslås bevilget 25 940 mill. kroner for 2004.

Post 71 Sykepenger for selvstendige

Det er lagt til grunn en negativ vekst i antall selvstendig næringsdrivende på om lag 1 pst. fra 2002 til 2003 og nullvekst fra 2003 til 2004. Det er videre lagt til grunn en økning i sykepengegrunnlaget på 7 pst. i 2003 og 4 pst. i 2004. Sykefraværstilbøyeligheten er forutsatt økt med 4,0 pst. i 2003 og 3,0 pst. i 2004.

Det foreslås bevilget 1 900 mill. kroner for 2004.

Post 72 Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m.

Det foreslås bevilget 400 mill. kroner for 2004.

Post 73 Tilretteleggingstilskudd

Tilretteleggingstilskuddet er et viktig virkemiddel i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv for å redusere sykefraværet og hindre utstøting av arbeidstakere. I 2. halvår 2003 har den formelle vedtaksmyndigheten ligget i Aetat. Fra 1. januar 2004 videreføres ordningen i trygdeetaten med bare mindre justeringer i gjeldende regelverk.

Intensjonsavtalen skal evalueres høsten 2003. I den forbindelse vil det også bli foretatt en nærmere gjennomgang av de ulike virkemidlene knyttet til avtalen. Det iverksettes en særskilt gjennomgang av ordningen med tilretteleggingstilskudd som legges frem for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for 2004.

Regjeringen vil komme tilbake med en vurdering av ordningens utforming og eventuelle behov for tilleggsbevilgninger i Revidert nasjonalbudsjett for 2004.

Det foreslås bevilget 107,7 mill. kroner for 2004.

Post 74 Refusjon bedriftshelsetjenester

Det foreslås bevilget 22 mill. kroner for 2004.

Post 75 Feriepenger av sykepenger

Det foreslås bevilget 1 360 mill. kroner for 2004.

Kap. 2652 Medisinsk rehabilitering m.v.

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

70

Rehabiliteringspenger , overslagsbevilgning

7 560 000

8 512 000

71

Legeerklæringer , overslagsbevilgning

300 000

Sum kap 2652

7 560 000

8 812 000

Plantall - rehabiliteringspenger

Post

20021

2002

2003

70

Antall stønadsdager ( i 1 000)

13 150

15 400

16 600

1 Tallene er de sist oppdaterte plantall for 2002 og kan derfor avvike fra plantallene i St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Innledning

Rehabiliteringspenger skal på samme måte som sykepenger sikre inntekt ved svikt i arbeids- og inntektsevnen. De andre stønadsordningene under folketrygdlovens kapittel 10 Medisinsk rehabilitering skal gi kompensasjon for ekstrautgifter og bidra til hjelp til selvhjelp, se kap. 2661.

Hovedtrekk ved regelverket

Rehabiliteringspenger under aktiv behandling

Rehabiliteringspenger kan gis ved fortsatt arbeidsuførhet der sykepengeretten er oppbrukt. Videre kan ytelsen gis til personer uten sykepengerett som har vært sammenhengende minst 50 pst. arbeidsuføre i 52 uker. Med virkning fra 1. januar 2002 kan rehabiliteringspenger også gis studenter under 26 år med alvorlig og varig sykdom som har vært sammenhengende arbeidsuføre i 20 uker. Fra 1. juli 2003 kan det gis reisetilskudd til undervisningsstedet i stedet for rehabiliteringspenger.

Arbeidsuførheten må være nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte, og det må foregå aktiv behandling med utsikt til bedring av arbeidsevnen. I andre tilfeller må vedkommende være under tidsbegrenset aktivisering eller arbeidstrening hos en arbeidsgiver.

Ytelsen kan som hovedregel kun gis for ett år, men kan i unntakstilfeller gis for et lengre tidsrom. Fra 1. januar 2001 ble vedlikeholdsbehandling, egentrening og mestringstiltak omfattet av unntaksreglene.

I forbindelse med tilbakeføring til arbeid kan ytelsen graderes ned til 20 pst. Fra 1. juli 2003 ble perioden hvor ytelsen kan gis med 20 pst. utvidet fra 6 til 12 måneder.

Aldersgrensen for rett til rehabiliteringspenger under aktiv behandling er 18 år.

Rehabiliteringspenger i påvente av attføring

Rehabiliteringspenger kan gis i inntil 8 uker i forbindelse med overgang til Aetat for yrkesrettet attføring. Aldersgrensen for denne ytelsen er 19 år.

Beregning av rehabiliteringspenger

Beregningsreglene for rehabiliteringspenger ble endret med virkning fra 1. januar 2002. Rehabiliteringspenger beregnes på grunnlag av pensjonsgivende inntekt det siste året, eller gjennomsnittet av de tre siste årene før det året arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten. Pensjonsgivende inntekter over 6 G regnes ikke med i grunnlaget. Ytelsen gis med 66 pst. av beregningsgrunnlaget. Fra 1. januar 2004 er minste årlige ytelse hevet fra 1.6 G til 1,8 G. Det gis barnetillegg for forsørgede barn. Rehabiliteringspenger er en dagytelse og gis for fem dager i uken.

Resultatrapport

Utgiftsutviklingen

Folketrygdens samlede utgifter til rehabiliteringspenger var 6 288 mill. kroner i 2002. Det var en økning i utgiftene målt i fast G på 22,6 pst. fra 2001 til 2002. Det har vært en økning i utgiftene siden 1998 på mellom 7,2 pst. og 22,6 pst. målt i fast G.

Det er to hovedforhold som har medvirket til den sterke økningen i utgifter fra 2001 til 2002, en omlegging av beregningsregler for rehabiliteringspenger og en økning i antall rehabiliteringspengemottakere. En beregning foretatt på grunnlag av regnskapstall og statistikk for 2002, viser at omleggingen av beregningsreglene førte til en vekst i utgifter på om lag 10 pst. i 2002, mens veksten i antall mottakere i perioden 2001-2002 førte til en økning i utgifter på om lag 12 pst. Utviklingen i antall mottakere av rehabiliteringspenger, har nær sammenheng med utviklingen på sykepenger, attføringspenger og uførepensjon.

Utviklingen i antall rehabiliteringspengemottakere

Antall mottakere av rehabiliteringspenger i desember1 1999-2002

Antall

Antall

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

1999

33 968

13 689

20 279

2000

39 696

16 138

23 558

16,9

17,9

16,2

20012

45 856

18 300

27 556

15,5

13,4

17,0

2002

52 778

20 876

31 902

15,1

14,1

15,8

Fra og med 2002 omfatter antall mottakere alle som mottok rehabiliteringspenger i desember (løpende og avsluttede saker med utbetaling i desember). Tidligere omfattet tallene bare de som var løpende ved utgangen av måneden. Alle tall i tabellen er oppdatert i forhold til ny definering.

Omfatter tall pr. november 2001.

Det har vært en sterk vekst i antall nye rehabiliteringspengemottakere de senere årene. Antall personer som mottar rehabiliteringspenger er fortsatt høyt, bl.a. som følge av et stabilt høyt antall langtidssykmeldte som har brukt opp sykepengerettigheten, og utvidelsen av unntaksbestemmelsene pr. 1. januar 2001. Over 60 pst. av de som starter med rehabiliteringspenger kommer fra sykepenger. Samtidig har avgangen fra rehabiliteringspenger til uførepensjonsordningen vært redusert. Dette skyldes bl.a. utvidelsen av unntaksbestemmelsen pr. 1. januar 2001, og at kravet til attføring før uførepensjonering er innskjerpet. Det har ført til at mange personer blir værende på rehabiliteringspenger eller henvist til yrkesrettet attføring. For en del av disse lykkes ikke attføring og de kommer tilbake på rehabiliteringspenger før de eventuelt søker om uførepensjon. I desember 2002 mottok omlag 52 800 personer rehabiliteringspenger. Andelen kvinner og menn var henholdsvis 60,4 pst. og 39,6 pst. Samlet sett økte antall mottakere med om lag 15 pst. i forhold til samme tidspunkt i 2001.

Rapportering på mål og indikatorer:

For 2002 rapporteres det på følgende hovedmål og resultatindikatorer:

Hovedmål

Resultatindikatorer

Sikre inntekt ved lengre arbeidsuførhet som følge av sykdom, skade eller lyte

  • Andel rehabiliteringspengemottakere fordelt etter størrelsen på ytelsen

Stimulere til inntektsgivende arbeid

  • Andel rehabiliteringspengemottakere med et aktivt arbeidsforhold

  • Andel rehabiliteringspengemottakere med (direkte) overgang til uførepensjon)

  • Andel rehabiliteringspengemottakere på «aktive tiltak». Aktivisering og arbeidstrening, i ventetid før yrkesrettet attføring. Andel med graderte rehabiliteringspenger

  • Andel personer med avbrudd under yrkesrettet attføring og tilbakefall til rehabiliteringspenger

Sikre inntekt ved lengre arbeidsuførhet som følge av skade eller lyte

Rehabiliteringspengemottakere fordelt etter størrelsen på rehabiliteringspengeytelse etter nye beregningsregler 1 pr. 31.12.02. Prosentfordeling

Ytelsesnivå i grunnbeløp desember 2002 omregnet til årsbeløp

Kroner

Antall i alt Prosent

Kvinner

Prosent

Menn

Prosent

Antall i alt

25 527

14 256

11 271

Gjennomsnittlig ytelse, kroner

144 560

131 040

161 980

Under 1,6G

Under 86 672

2,2

3,2

1,0

1,6G

86 672

23,5

27,8

18,0

>1,6G2,4G

86 672-129 000

16,2

21,4

9,6

2,4G

129 000-130 500

2,7

2,9

2,4

>2,4G=3,4G

130 500-184 200

27,3

28,8

25,4

>3,4G

184 200 og over

28,1

15,9

43,7

I alt prosent

100

100

100

Omfatter personer etter faktisk rehabiliteringspengeytelse og rehabiliteringspengegrad pr. 31. desember 2002. Tallene omfatter bare personer med ytelse etter nye beregningsregler med en rehabiliteringspengegrad på 100 pst. Gruppen med ytelse under 1.6 G vil bl.a. omfatte personer innlagt i institusjon.

Tabellen viser gjennomsnittlig utbetalt ytelse til rehabiliteringspengemottakere i desember 2002 (omregnet til årsbeløp). Gjennomsnittlig utbetalt ytelse var på 144 560 kroner. Menn hadde en gjennomsnittlig ytelse på om lag 162 000 kroner, mens gjennomsnittlig ytelse for kvinner var om lag 131 000 kroner. Menn utgjør en betydelig høyere andel enn kvinner av mottakerne med de høyeste utbetalte ytelsene. Dette har bl.a. sammenheng med at kvinner i større utstrekning enn menn har vært i deltidsarbeid.

Stimulere til inntektsgivende arbeid

Andel rehabiliteringspengemottakere med overgang til aktivt arbeidsforhold etter opphør av rehabiliteringspengeperioden. 1.-3. kvartal 2001 og 1.-3. kvartal 2002.

År

I alt avgang

Aktivt arbeidsforhold

Ikke aktivt arbeidsforhold

Menn

Andel med aktivt arbeidsforhold

Kvinner

Andel med aktivt arbeidsforhold

1.-3. kvartal 20011

38 791

33,2

66,8

17 421

29,8

21 370

35,9

1.-3. kvartal 2002

47 417

34,3

65,7

20 747

29,8

26 670

38,0

Gjenfunnet i arbeidsgiver- /arbeidstakeregisteret med et aktivt arbeidsforhold 2 kvartaler etter opphør av rehabiliteringspengeperioden.

De fleste av dem som mottar rehabiliteringspenger har hatt en forutgående periode med sykepenger. Tabellen viser at om lag 34 pst. av de som avsluttet rehabiliteringspengeperioden i 1.-3. kvartal 2002 gikk over i et aktivt arbeidsforhold. Dette er en svak økning i forhold til tilsvarende 1.-3. kvartal 2001. Det er relativt store forskjeller i andelen med et registrert aktivt arbeidsforhold når en sammenlikner menn og kvinner. Andelen kvinner med overgang til et aktivt arbeidsforhold er om lag 38 pst., mens tilsvarende tall for menn er om lag 30 pst. Forskjellen har sammenheng med at kvinner i større utstrekning mottar graderte rehabiliteringspenger (i deltidsstilling).

Utviklingen i antall rehabiliteringspengemottakere under «aktive tiltak» pr. 31.121 (arbeidstrening, graderte rehabiliteringspenger og rehabiliteringspenger i ventetid)

År

I alt

Antall med arbeidstrening

Pst.andel

Antall med gradert rehabilitering

Pst.andel

Antall med rehab.penger i ventetid før attføringstiltak

Pst.andel

1999

33 968

1 111

3,3

7 515

22,1

2 681

7,9

2000

39 696

1 475

3,7

8 820

22,2

3 336

8,4

20012

45 856

1 878

4,1

10 377

22,6

3 841

8,4

2002

52 778

2 082

3,9

10 001

18,93

2 769

5,2

En person kan være registrert med flere aktive tiltak i tabellen. En kan derfor ikke summere andelen under ulike aktive tiltak.

Omfatter tall pr. november 2001.

Tall for andel med graderte ytelser er ikke sammenlignbare med tidligere år. Etter nye beregningsregler fastsettes denne ytelsen i forhold til tidligere inntektsgrunnlag. En person som tidligere fikk graderte rehabiliteringspenger vil således etter nye beregningsregler kunne motta en 100 pst. rehabiliteringspengeytelse.

Andelen med «aktive tiltak» viser etter økende trend i perioden 1999-2001 en nedgang i 2002. Fra 2001 til 2002 viser tabellen en gjennomgående nedgang i andelen personer både på arbeidstrening, graderte rehabiliteringspenger og andelen med rehabiliteringspenger i ventetid før tiltak.

Avsluttede rehabiliteringspengemottakere med overgang til uførepensjon1 innen 3 måneder etter opphør. 1999-2002

Avsluttede mottakere 1.-3. kvartal

Overgang til uførepensjon

Pst.andel med overgang

Pst.andel kvinner

Pst.andel menn

1999

27 317

8 313

30,4

32,4

27,9

2000

29 317

8 075

27,6

29,6

25,2

2001

32 267

7 768

24,1

25,5

22,3

2002

33 206

7 829

23,6

24,9

21,9

Omfatter personer med overgang til hel eller delvis uførepensjon, eller foreløpig uførestønad innen 3 måneder etter opphør av rehabiliteringspengeperioden.

Andelen avsluttede rehabiliteringspengemottakere med direkte overgang til uførepensjon viser i perioden 1999-2002 en nedadgående tendens for hele perioden. Således hadde 23,6 pst. av alle mottakere direkte overgang til uførepensjon mot 30,4 pst. i 1999. Utviklingen har bl.a. sammenheng med innskjerping av attføringsvilkåret i uføresaker og at flere henvises til Aetat for å få vurdert/prøvd yrkesrettet attføring, samt liberalisering av bruken av unntaksbestemmelsen som åpner for at ytelsen kan gis over lengre perioder.

Utviklingen i antall rehabiliteringspengemottakere med avbrudd under yrkesrettet attføring og tilbakefall til rehabiliteringspenger. 31.12.1

År

Avbrudd yrkesrettet attføring Antall menn og kvinner

Pst.andel

Tilbakefall2 Menn og kvinner

Pst.andel

1999

1 242

3,7

2 428

7,1

2000

1 906

4,8

2 621

6,6

2001

2 446

5,3

2 655

5,8

2002

3 628

6,9

2 097

4,0

Fra om med 2002 omfatter antall mottakere alle som mottok rehabiliteringspenger i desember (løpende og avsluttende tilfeller med utbetaling i desember). Tidligere omfattet tallene bare de som var løpende ved utgangen av måneden. Alle tall i tabellen er oppdatert i forhold til ny definering.

Antall rehabiliteringspengemottakere som tidligere har mottatt rehabiliteringspenger og som igjen blir syke når de er kommet over i arbeid og som ikke har opparbeidet rett til sykepenger.

Antall som gjennomgår yrkesrettet attføring, men som på nytt faller tilbake på rehabiliteringspenger på grunn av sykdom, viser en økende tendens i perioden 1999-2002. Fra 2001 til 2002 økte andelen med avbrudd under yrkesrettet attføring fra 5,3 pst. til 6,9 pst. Veksten har sammenheng med at det i forbindelse med innskjerping av attføringskravet i 2000 er blitt sendt mange saker over til Aetat for utprøving av yrkesrettet attføring i 2001 og 2002. Erfaringsmessig vil en del av disse få avbrudd under yrkesrettet attføring og på nytt gå tilbake til rehabiliteringspenger.

Andelen rehabiliteringspengemottakere med tilbakefall fra arbeid viser i perioden 2001-2002 en nedgang fra 5,8 pst. av alle rehabiliteringspengemottakere i 2001 til 4,0 pst. i 2002.

Utfordringer og hovedprioriteringer for 2004

Rehabiliteringspenger

Utviklingen på rehabiliteringspengeområdet har nær sammenheng med utviklingen på sykepengeområdet. Fraværsnivået vil trolig være høyt også i årene fremover, men det forventes en noe lavere vekstrate. Dette vil føre til et høyt antall personer på rehabiliteringspenger. Det er en stor utfordring å få flest mulig av disse tilbake i arbeid.

Rehabiliteringspenger gis som hovedregel i ett år, men gjennom de siste årene har det vært en økning i bruken av unntaksbestemmelsen som åpner for at ytelsen kan gis over lengre perioder. Denne utviklingen ønsker Regjeringen å snu. En lang periode på rehabiliteringspenger kan virke passiviserende og gi den enkelte bruker redusert mestringsevne. Det er igangsatt flere utvalgsundersøkelser knyttet til rehabiliteringspenger for å få et godt grunnlag for det videre arbeidet med å få flere tilbake i arbeid eller over på aktive tiltak.

Det viktigste tiltaket for å redusere antall personer på rehabiliteringspenger og hindre tilgangen til varig uførepensjon, er å sørge for en individuell oppfølging fra tidlig i sykepengefasen. En slik oppfølging må innebære motivasjon og veiledning med mål om å få flest mulig over på en mer aktiv ytelse. Det bør utarbeides en individuell plan, der det fremgår hva som er målet med den behandling/rehabilitering som skjer, og hvilke tiltak som må settes inn for å nå disse målene.

Der bedriftsrettede tiltak ikke fører frem, eller ikke er mulig, må yrkesrettet attføring vurderes så tidlig som mulig. Departementet vil derfor foreslå en lovendring hvor det i Folketrygdlovens kapittel 8 sykepenger og kapittel 10 rehabilitering mv. lovfestes en plikt til å vurdere yrkesrettet attføring så tidlig som mulig.

Fra og med 1. januar 2004 vil uførepensjonsordningen deles i en tidsbegrenset uførestønad og en varig uførepensjon. Tidsbegrenset uførestønad skal gis der den framtidige arbeidsevnen er usikker, og det ikke lenger foregår aktiv behandling som vil bedre arbeidsevnen. En del av de personer som i dag mottar rehabiliteringspenger, vil sannsynlig fylle vilkårene for rett til tidsbegrenset uførestønad. Det er viktig at det trekkes opp et klart grensesnitt mellom disse to ytelsene.

Tverretatlig samarbeid om rehabilitering og attføring

En helhetlig rehabilitering forutsetter at flere aktører deltar, samordner sin innsats og bidrar med sine virkemidler. Det arbeides aktivt med å styrke det tverretatlige samarbeidet i forhold til personer med et sammensatt hjelpebehov.

Et best mulig samarbeid mellom trygdeetat og Aetat om rehabilitering og yrkesrettet attføring, er en viktig målsetting for at flest mulig skal komme tilbake i arbeid.

Et annet viktig område for samarbeid er trygdeetatens samarbeid med kommunene om formidling av tjenester og kompetanse på hjelpemiddelområdet.

Økt vekt på vurdering av funksjonsevne er en viktig del av rehabiliteringsarbeidet. Det skal legges vekt på brukerens muligheter og potensiale, og hvilke tiltak som må settes i verk slik at vedkommende kan forbli i, eller komme tilbake i arbeid.

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, har som mål å redusere sykefravær og uførepensjonering. Dersom dette arbeidet lykkes og det gir seg utslag i en reduksjon i sykefravær, som varer 52 uker, er det grunn til å anta at tilstrømmingen til rehabiliteringspenger vil bli redusert.

Budsjettforslag for 2004

Post 70 Rehabiliteringspenger

For 2004 foreslås følgende endringer:

Tidsbegrensning av perioden hvor det kan gis rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelser

Rehabiliteringspenger gis som hovedregel i ett år, med mulighet for forlengelse etter særskilte unntaksbestemmelser. De siste årene har det vært en økning i bruken av unntaksbestemmelsen, slik at mange går på denne ytelsen lengre. Det foreslås å innføre en tidsbegrensning for hvor lenge man kan motta rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelser, slik at ytelsen ikke kan gis sammenhengende i mer enn to år. Tidsbegrensningen skal ikke gjelde ved meget alvorlige sykdomstilstander eller større skader hvor den medisinske behandlingen tar lengre tid.

Unntaksregler

Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene:

  1. Ved meget alvorlige sykdomstilstander eller større skader hvor den medisinske behandlingen tar lengre tid.

  2. for rusmiddelmisbrukere som oppholder seg eller er under ettervern ved behandlingsinstitusjoner som står på fylkeskommunens helse- og sosialplan, og hvor behandlingen og rehabiliteringen strekker seg over flere år.

  3. Ved andre sykdomstilstander når medlemmet etter 52 uker fortsatt er under et aktivt behandlings- eller rehabiliteringsopplegg som gir mulighet for bedring av arbeidsevnen. Vedlikeholdsbehandling, egentrening, mestringstiltak likestilles med aktiv behandling når det ikke finnes andre behandlingstilbud og det er utsikt til bedring av arbeidsevnen på noe lengre sikt. Det skal foreligge en erklæring fra spesialist, med beskrivelse av behandlingsopplegg, egentrening mv., prognose og mulig tidsangivelse for sannsynlig bedring av arbeidsevnen.

  4. i ventetid på behandling hos spesialist, ved sykehus eller rehabiliteringsinstitusjon og det ikke fremstår som hensiktsmessig å sette inn andre tiltak i venteperioden.

  5. under aktivisering og arbeidstrening som nevnt i § 3.

Det foreslås reduksjoner i bevilgningen på 210 mill. kroner.

Krav til tidlig vurdering av behov for yrkesrettet attføring

For å fremme rask tilbakevending til arbeid etter en sykdomsperiode foreslår Regjeringen å innføre en plikt fra 1. januar 2004, til å vurdere yrkesrettet attføring så tidlig som mulig og senest ved utløp av sykepengeperioden. Det foreslås at det foretas en ny vurdering, senest etter at en har mottatt rehabiliteringspenger i 6 måneder.

Vedtaksmyndighet for yrkesrettet attføring samles i Aetat

I dag fatter trygdeetaten vedtak om en person oppfyller de medisinske vilkårene for attføring, mens Aetat fatter vedtak om et konkret attføringstiltak er nødvendig og hensiktsmessig. For å forenkle saksbehandlingen og redusere ventetiden i overføringsperioden mellom de to etatene, foreslår Regjeringen å samle myndigheten til å fatte vedtak om en person har rett til yrkesrettet attføring, og hvilket tiltak som skal iverksettes, i Aetat med virkning fra 1. juli 2004.

Heving av minsteytelse fra 1,6 G til 1,8 G

I forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 102 (2001-2002) tidsbegrenset uførestønad, ble det vedtatt at minsteytelse i alle tre ordningene; rehabiliterings- og attføringspengeordningen og tidsbegrenset uførestønad skal være 1,8 G.

Budsjettforslag for post 70

Det foreslås bevilget 8 512 mill. kroner i 2004.

Post 71 Legeerklæringer mv

Utgifter til legeerklæringer foreslås flyttet fra henholdsvis kap. 2711, post 70 Refusjon spesialisthjelp og kap. 2755, post 70 Refusjon allmennlegehjelp under programområde 30 Helsevern under Helsedepartementets del av trygdebudsjettet.

Budsjettforslag for post 71

Det foreslås bevilget 300 mill. kroner i 2004.

Kap. 2655 Uførhet

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

70

Grunnpensjon , overslagsbevilgning

14 500 000

15 330 000

71

Tilleggspensjon , overslagsbevilgning

21 100 000

22 696 000

72

Særtillegg , overslagsbevilgning

1 300 000

1 356 000

73

Foreløpig uførestønad , overslagsbevilgning

350 000

262 000

74

Tidsbegrenset uførestønad , overslagsbevilgning

170 000

853 000

75

Menerstatning ved yrkesskade , overslagsbevilgning

115 000

121 000

76

Yrkesskadetrygd gml. Lovgivning , overslagsbevilgning

75 000

72 000

Sum kap 2655

37 610 000

40 690 000

For 2003 er det foreslått endringer i kapittel- og poststrukturen under Folketrygdens områder. Kap. 2655 er nyopprettet og det foreslås at div. poster fra tidligere kap. 2660 Uførhet, kap. 2662 Yrkesskadetrygd gml. lovgivning og kap. 2663 Medisinsk rehabilitering m.v. flyttes hit. Følgende kapitler/poster er foreslått overført:

(i 1 000 kr)

Poster under nytt kap. 2655

Tidligere kap./poster

Regnskap 2002

70

Grunnpensjon

2660/70 Grunnpensjon

13 940 000

71

Tilleggspensjon

2660/71 Tilleggspensjon

20 386 000

72

Særtillegg

2660/72 Særtillegg

1 336 000

73

Foreløpig uførestønad

2663/72 Foreløpig uførestønad

301 000

74

Tidsbegrenset uførestønad

Nyopprettet post fra 2004

75

Menerstatning ved yrkesskade

2660/75 Menerstatning ved yrkesskade

107 000

76

Yrkesskadetrygd gammel lovgivning

2662/70 Pensjoner

77 000

Sum:

36 147 000

Plantall - uførhet

2002

2003

2004

Antall uførepensjonister med grunnpensjon pr. 31.12

292 224

300 224

296 224

Antall uførepensjonister med tilleggspensjon pr. 31.12

281 294

289 985

287 600

Antall uførepensjonister med særtillegg pr. 31.12

60 264

61 013

59 452

Antall stønadsmottakere med tidsbegrenset uførestønad pr. 31.12

11 300

Gjennomsnittlig pensjon i alt, inkl. etterbet. Kroner

123 490

130 330

134 900

Gjennomsnittlig grunnpensjon, inkl. etterbet. Kroner

48 270

48 030

47 890

Gjennomsnittlig tilleggspensjon, inkl. etterbet. Kroner

73 440

77 210

78 600

Gjennomsnittlig særtillegg, inkl. etterbet. Kroner

22 080

21 930

21 450

Gjennomsnittlig tidsbegrenset uførestønad

144 340

Tallene for 2003 er justert for antall stønadsmottagere på tidsbegrenset uførestønad

Plantall - yrkesskadepensjoner (post 70 yrkesskadetrygd, gml. lovgivning)

2001

2002

2003

Antall uførepensjonister pr. 31.12

2 005

1 900

1 800

Antall enkepensjonister pr. 31.12

883

800

750

Gjennomsnittlig pensjon - uførepensjonister

24 000

26 000

28 000

Gjennomsnittlig pensjon - enkepensjonister

26 400

28 800

30 000

Innledning

Formålet med uførepensjon er å sikre inntekt for personer som har fått sin inntektsevne eller arbeidsevne varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte.

Fra 1. januar 2004 blir det iverksatt en ordning med tidsbegrenset uførestønad, jfr. Ot.prp. nr. 102 (2001-2002) Om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover og Innst. O. nr. 86 (2002-2003). Ved å innføre en tidsbegrenset uførestønad blir det markert at uføre ikke alltid skal ha en varig ytelse, og at stønadsmottakeren skal stimuleres til å forsøke seg i arbeid i stønadsperioden. Tidsbegrenset uførestønad skal ytes når det er en viss mulighet for at stønadsmottakeren kan komme tilbake i arbeid helt eller delvis. Til tross for en reduksjon i antall nye uførepensjonister i perioden 2000-2002, har det vært en tydelig vekst i antall uførepensjonister da antall nye uførepensjonister er høyere enn antallet som forlater ordningen. Med den nye ordningen ønsker Regjeringen å forebygge varig uførhet og redusere antallet nye uførepensjonister. Målet er at flest mulig av dem som mottar tidsbegrenset uførestønad skal komme tilbake i arbeid gjennom oppfølging i stønadsperioden og gjennom tilrettelegging i form av attføringstiltak ved revurdering av stønaden.

Hovedtrekkene ved regelverket

Ytelser ved uførhet fastsettes etter bestemmelsene i folketrygdloven kapittel 12 om tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon og kapittel 13 om yrkesskadedekning. Ytelsen tidsbegrenset uførestønad er en ny ytelse som innføres som et alternativ til uførepensjon fra 1. januar 2004.

Tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon skal sikre inntekt for personer som har fått sin inntekts- eller arbeidsevne varig nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte. I loven stilles det i alt fem vilkår, som alle må være oppfylt, for at tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon kan innvilges. Vilkårene er knyttet til alder, botid i Norge, medisinske forhold, attføring og nedsatt arbeids- eller inntektsevne.

Ved delvis uførhet blir ytelsene redusert forholdsmessig. Ved fastsetting av uføregraden, tas det hensyn til all pensjonsgivende inntekt som vedkommende fortsatt har.

Når det har gått ett år siden tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon ble innvilget, kan mottakeren ha en friinntekt, det vil si en årlig pensjonsgivende inntekt på inntil ett grunnbeløp, uten at uføregraden endres. Personer med politiske tillitsverv, verv i frivillige organisasjoner og personer som har omsorgslønn fra kommunen, er unntatt fra bestemmelsen om ett års ventetid. Personer som har graderte ytelser kan ha friinntekt i tillegg til den inntekten som ble forutsatt ut fra restinntektsevnen. Det er i Statsbudsjettet for 2002 vedtatt innført et stønadstak med virkning fra 1. januar 2004, slik at summen av ytelse og arbeidsinntekt ikke skal utgjøre mer enn vedkommendes tidligere inntekt.

Hvis arbeidsinntekten øker slik at uføregraden blir satt ned, beholder vedkommende retten til å få tilbake den tidligere innvilgede ytelsen i en periode uten at vilkårene for retten til ytelsen må vurderes på nytt (hvilende rett). For tidsbegrenset uførestønad beholdes denne retten ut den stønadsperioden som er innvilget. For uførepensjon beholdes pensjonsretten i en periode på 3 år. Ved utvidelse av arbeidsinnsatsen, kan det gis tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon med en uføregrad ned til 20 pst.

Hvis uførheten skyldes yrkesskade, ytes tidsbegrenset uførestønad, som innføres 1. januar 2004, og uførepensjon med visse særfordeler. Ytelsene kan gis ved uføregrader ned til 30 pst., og den årlige arbeidsinntekten på skadetidspunktet anvendes i beregningen dersom det gir en høyere ytelse enn en beregning etter vanlige regler. Det skal ikke tas hensyn til vilkår om opptjeningstid før uførheten, og retten til innvilget ytelse beholdes uavkortet ved flytting til utlandet.

Tidsbegrenset uførestønad

Tidsbegrenset uførestønad innføres 1. januar 2004. Dersom det etter en helhetsvurdering er sannsynlig at inntektsevnen etter en tid kan bedres, skal det gis tidsbegrenset uførestønad, ikke uførepensjon.

Tidsbegrenset uførestønad, jfr. Ot.prp. nr. 102 Om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover, skal gis for en periode på ett til fire år, og skal revurderes før periodens utløp. Det skal, i samarbeid med brukeren, lages en individuell plan for oppfølging i stønadsperioden som skal følges opp av trygdekontoret.

Tidsbegrenset uførestønad beregnes på samme måte som rehabiliteringspenger. En full ytelse gis med 66 pst. av beregningsgrunnlaget. Beregningsgrunnlaget er pensjonsgivende inntekt året før uførheten oppstod, eller gjennomsnittet for de siste tre år hvis dette blir høyere. Minste årlige ytelse er 1,8 ganger grunnbeløpet. For en person som blir ufør før fylte 26 år, på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, såkalt unge uføre, er minsteytelsen 2,4 ganger grunnbeløpet fra fylte 20 år. Til tidsbegrenset uførestønad gis det barnetillegg på 17 kroner pr. forsørgede barn pr. dag. Ytelsen skattlegges på samme måte som rehabiliteringspenger, med unntak av at det gis særfradrag for uførhet.

I seks fylker skal det iverksettes en forsøksordning der uføre kan få innvilget tidsbegrenset uførestønad etter en uføregrad på henholdsvis 30 pst. eller 40 pst.

Uførepensjon

Uførepensjon skal fra 1. januar 2004 bare gis dersom det ikke er utsikt til bedring av inntektsevnen. Fra samme tidspunkt, er regelen om at uførhetsvurderingen av deltidsarbeidende også skal ta hensyn til evnen til å utføre arbeid i hjemmet, opphevet.

I september 2001 ble det iverksatt en forsøksordning med nye regler for inntektsprøving av uførepensjon ved reaktivisering av uførepensjonister. Forsøksordningen gjelder frem til 1. januar 2005, og omfatter personer som har hatt uførepensjon i minst ett år. Disse reglene gjør det mer lønnsomt for uførepensjonister å kombinere arbeid og pensjon, ved at friinntekten omgjøres til et fribeløp som ikke regnes med når ny uføregrad fastsettes. Ved utvidelse av arbeidsinnsatsen kan det også etter denne forskriften gis uførepensjon med uføregrad ned til 20 pst.

Uførepensjonen beregnes etter folketrygdens regler for pensjonsberegning, og full uførepensjon skal utgjøre det vedkommende ville ha fått i alderspensjon. Hvis uførepensjonisten også har rett til pensjon til gjenlevende ektefelle, beregnes pensjonen etter særlige regler hvor det tas hensyn til avdødes pensjonsopptjening. Det ytes forsørgingstillegg til pensjonist som forsørger ektefelle eller barn under 18 år. Forsørgingstillegget er inntektsprøvd.

Foreløpig uførestønad

Foreløpig uførestønad er en midlertidig ytelse som kan innvilges i ventetiden når en person har søkt om uførepensjon, og det er sannsynlig at uførepensjon blir innvilget. Ytelsen beregnes på samme måte som uførepensjon.

Menerstatning

Når en yrkesskade fører til en varig medisinsk invaliditet på minst 15 pst. ytes menerstatning, som skal erstatte ikke-økonomisk tap. Høyeste årlige menerstatning svarer til ž av folketrygdens grunnbeløp og løper så lenge den yrkesskadde lever. Menerstatningen er skattefri. Dersom den skadde ønsker det, skal kapitalverdien av erstatningen utbetales som et engangsbeløp.

Yrkesskadetrygd, gammel lovgivning

Ytelser etter lov av 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd, gis til skadetilfeller som er inntruffet før 1. januar 1971. Utgiftene dekkes av folketrygden - jf. lov om yrkesskadetrygd § 26. Pensjoner etter lov om yrkesskadetrygd blir samordnet med andre pensjons- og trygdeytelser som pensjonisten mottar.

Utgiftsutviklingen

Fra 2001 til 2002 økte utgiftene til uførepensjon med 3 060 mill. kroner, til 35 662 mill. kroner. Dette er en økning på 9,4 pst. i løpende kroner. Korrigert for endring i G er økningen på 3,9 pst.

Forklaringen på denne relativt sterke økningen er todelt. I tillegg til rene kostnadsdrivende faktorer er det gjennomført tekniske endringer i løpet av året. Økningen i G var høyere i 2002 (økning på 5,5 pst.) enn i 2001 (økning på 4,6 pst.). Grunnbeløpet har ikke hatt en slik økning siden 1998. Andre kostnadsdrivende faktorer er økningen i antall uførepensjonister. Dessuten er pensjonsopptjeningen høyere blant de nye uførepensjonistene enn blant dem som går ut av ordningen. De tekniske endringene som bidro til å øke utgiftene til uførepensjon skyldes at rehabiliteringspenger og attføringspenger ble omgjort til pensjonsgivende inntekt, med virkning fra 1.januar 2002. Når det senere ble innvilget uførepensjon, medførte dette betydelige omposteringer fra disse områdene til uførepensjon på anslagsvis 450 mill. kroner.

Utvikling i antall uførepensjonister

Antall uførepensjonister ved utgangen av året og prosentvis endring fra året før. 1998-2002

Antall uførepensjonister

Prosentvis endring fra året før

År

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

1998

258 103

111 164

146 939

4,7

4,0

5,2

1999

269 840

115 347

154 493

4,5

3,8

5,1

2000

279 573

119 160

160 413

3,6

3,3

3,8

2001

285 364

121 309

164 055

2,1

1,8

2,3

2002

292 224

124 241

167 983

2,4

2,4

2,4

Fra 1998 til 2002 økte antall uførepensjonister med vel 34 100 personer. Dette tilsvarer en økning på i overkant av 13 pst. Det har vært en økning for begge kjønn, men veksten har vært sterkest for kvinner. Andelen kvinner blant uførepensjonistene var 57,5 pst. ved utgangen av 2002.

Sannsynligheten for å bli ufør øker med økende alder. Beregninger foretatt av Rikstrygdeverket indikerer at om lag halvparten av økningen i antall uførepensjonister fra 1998 til 2002 har sammenheng med endret alderssammensetning i befolkningen. Dette skyldes at de store etterkrigskullene er kommet i en alder hvor sannsynligheten for å bli ufør øker betraktelig, samtidig som små mellomkrigskull går over til alderspensjon fra uførepensjon.

Andel uførepensjonister etter alder og kjønn i forhold til befolkningen i samme aldersgruppe 1998 -2002 i pst.

Menn

I alt

19-24 år

25-34 år

35-44 år

45-54 år

55-59 år

60-64 år

65-66 år

1998

7,7

0,9

2,0

4,4

8,9

17,3

31,3

41,5

2001

8,4

0,9

2,1

4,6

9,6

17,2

31,7

40,3

2002

8,5

0,9

2,1

4,6

9,6

17,5

31,4

39,5

Kvinner

I alt

19-24 år

25-34 år

35-44 år

45-54 år

55-59 år

60-64 år

65-66 år

1998

10,5

0,7

2,1

6,0

14,1

25,4

37,7

43,9

2001

11,7

0,8

2,2

6,3

14,7

26,4

39,7

46,3

2002

11,9

0,8

2,2

6,2

14,8

26,7

39,7

46,4

Det har vært en svakt synkende andel uførepensjonister blant menn i alderen 65-66 år. Dette må sees i sammenheng med veksten i antall AFP-pensjonister i denne perioden. For kvinner i samme aldersgruppe har det vært en økende andel uførepensjonister fra 1998 til 2002.

Nær to tredjedeler av alle uførepensjonister har en diagnose innenfor sykdommer i skjelett-/muskelsystemet og bindevev eller psykiske lidelser.

Antall nye uførepensjonister i løpet av året og prosentvis endring fra året før. 1998-2002

Antall nye uførepensjonister

Prosentvis endring fra året før

År

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

1998

33 290

14 881

18 409

17,4

12,8

21,4

2001

25 296

11 607

13 689

-14,8

-14,2

-15,2

2002

26 798

12 403

14 395

5,9

6,7

5,1

Etter en periode frem til 1999, med en høy tilstrømning av nye uførepensjonister har økningen avtatt frem til 2001. Siste år registreres igjen en viss økning. Hovedårsaken til nedgangen i antall nye uførepensjonister i 2000 og 2001 er redusert søknadsinngang kombinert med en høyere avslagsprosent. Det registreres også en viss økning i antall saker som ikke er ferdigbehandlet, restansene økte med 1500 saker i 2001 og 1000 saker i 2002. En årsak til den sterke nedgangen i tilstrømningen i 2001 ligger i det skjerpede kravet fra myndighetene om at yrkesrettet attføring skal være forsøkt før uførepensjon tilstås. I en del saker kan nok dette bety en utsettelse av søknaden om uførepensjon og slik bidra til å forklare noe av økningen i 2002.

Søknader om uførepensjon og avslagsfrekvens. 1998-2002

Søknader registrert i trygdekontor1

Antall avslag

Avslagsprosent2

1998

36 786

6 448

15,7

2001

35 119

8 192

23,8

2002

36 484

7 924

21,9

1 Antall søknader er her justert for antall søknader som er registrert som henlagt/bortfalt i trygdekontorene. Søknader henlegges/bortfalles bl.a. pga. feil eller at den trekkes tilbake.

2 Avslagsprosent beregnes på grunnlag av behandlede saker.

I perioden 1998 til 2002 observeres det en nedgang i antall nye uførepensjonister sett i forhold til befolkningen 1 i samme alder. Nedgangen er høyere for kvinner enn for menn, hhv 19,5 pst. og 14,7 pst.

Utviklingen i andre ytelser, som sykepenger, rehabilitering og yrkesrettet attføring, har betydning for uførepensjonsområdet. Antall sykepengedager pr. sysselsatt har økt i perioden frem til og med 2002. Det har vært små endringer i antall personer som har brukt opp sine sykepengerettigheter samtidig som det i de siste årene har vært en sterk økning i antall personer som mottar attføringspenger og rehabiliteringspenger. Forklaringen på dette har sammenheng med skjerpingen av attføringskravet før uførepensjonering. Fra 2000 er praktiseringen av attføringskravet i uførepensjonsordningen innskjerpet for søkere under 35 år og for søkere under 45 år med muskel- og skjelettlidelser eller lettere psykiske lidelser. Nedgangen i antall nye uførepensjonister i 2000 og 2001 kan derfor bl.a. forklares med at flere kanaliseres til arbeid via attføring. For noen vil imidlertid ikke attføring føre frem. Det skjerpede kravet til attføring vil for disse kun bety en forsinket overgang til uførepensjon.

Rapportering på hovedmål og indikatorer:

Resultatrapport 2002

For 2002 ble det rapportert etter følgende hovedmål, med tilhørende resultatindikatorer:

Hovedmål

Resultatindikatorer

Sikre inntekt ved uførhet

  • Andel uførepensjonister fordelt etter størrelse på pensjon

Stimulere til inntektsgivende arbeid

  • Andel med gradert pensjon

  • Antall som benytter seg av «frys-ordningen»

  • Antall reaktiviserte uførepensjonister

  • Antall uførepensjonister som går ned i uføregrad

  • Andel uførepensjonister med lønnsinntekt

Sikre inntekt ved uførhet

Andel uførepensjonister fordelt etter størrelse på pensjon.

Nærmere 40 pst. av uførepensjonistene mottar en pensjon på under 100 000 kroner. Blant disse har i overkant av 50 pst. en uføregrad på 100. Halvparten av alle uførepensjonister mottar over 120 000 kroner i pensjon.

Uførepensjonister fordelt etter uføregrad og pensjonsutbetaling1. 2002

Pensjonsutbetaling (kroner)

Uføregrad

Prosent

Under 100 000

100 000-120 000

120 000-140 000

Over 140 000

Under 50

100,0 %

99,2 %

0,2 %

0,3 %

0,3 %

50

100,0 %

95,3 %

3,6 %

0,7 %

0,4 %

51-69

100,0 %

81,2 %

13,8 %

4,2 %

0,9 %

70-99

100,0 %

70,2 %

13,4 %

8,6 %

7,8 %

100

100,0 %

25,4 %

11,8 %

30,3 %

32,5 %

Alle

100,0 %

38,2 %

10,9 %

24,7 %

26,3 %

Pensjonsutgifter innbefatter her grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg.

Stimulere til inntektsgivende arbeid

Andel uførepensjonister med gradert uførepensjon

Andel uførepensjonister med gradert pensjon, totalt og blant nye uførepensjonister, fordelt på kjønn. 1998-2002.

Alle uførepensjonister

Nye uførepensjonister

År

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

1998

21,3

13,4

27,3

32,5

22,3

40,8

1999

21,2

13,5

27,0

32,8

22,8

40,8

2000

21,0

13,6

26,6

33,0

23,0

41,1

2001

20,9

13,6

26,3

33,4

23,4

41,9

2002

20,9

13,9

26,1

32,7

23,1

41,0

Siden 1998 har det vært en svak reduksjon i andelen med gradert uførepensjon, men med noe forskjellig utvikling mellom kjønnene. Andelen med gradert pensjon blant menn har gått opp, mens den er redusert blant kvinner. Samtidig er det slik at det har vært en svak økning i andelen med gradert pensjon blant de nye uførepensjonistene. Blant alle med gradert uførepensjon utgjør kvinner 72 pst. Dette har sammenheng med at kvinner i større grad enn menn jobber deltid.

Blant de nye uførepensjonistene er gjennomsnittlig uføregrad omtrent 86 pst. Omtrent 66 pst. av de nye uførepensjonistene er kvinner.

Antall som benytter seg av «frys-ordningen»

Ordningen med hvilende pensjonsrett, frysordningen, ble utvidet fra ett til tre år i 1997. Siden den gang har bruken økt gradvis. I løpet av 2002 benyttet 1100 seg av denne ordningen. Dette innebærer omtrent en dobling av antall personer fra 1998 til 2002. Gjennom hele perioden har det vært en noe større andel kvinner enn menn som har benyttet seg av denne muligheten når de har forsøkt seg i arbeidslivet.

Antall uførepensjonister som benytter seg av «frys-ordningen», fordelt på kjønn. 1998-2002

Alle uførepensjonister

År

I alt

Menn

Kvinner

1998

630

293

337

1999

761

321

440

2000

983

461

522

2001

900

391

509

2002

1 104

498

606

Antall reaktiviserte uførepensjonister

Omlag 1 900 uførepensjonister har i løpet av 2002 kommet i arbeid på heltid, deltid eller trappet opp arbeidsinnsatsen. Trygdekontorene har det siste året vært i kontakt med over 12 000 uførepensjonister, for å drøfte mulighetene for å komme tilbake i arbeid, eller trappe opp arbeidsinnsatsen. Rundt 4000 har sagt at de ønsker å prøve seg i arbeidslivet, mens om lag 2500 har behov for bistand fra Aetat på veien tilbake til arbeid.

Arbeidet med reaktivisering av uførepensjonister er en oppfølging av Utjamningsmeldinga (St. meld. 50 (1998-1999)) og Sandmanutvalgets utredning (NOU 2000:27). Arbeidet ble satt i gang som et samarbeidsprosjekt mellom Aetat og Trygdeetaten. Etter hvert har prosjektet blitt et virkemiddel i intensjonsavtalen.

Antall uførepensjonister som går ned i uføregrad

Det er en svært liten andel av uførepensjonistene som reduserer sin uføregrad i løpet av et år. I 2002 gjaldt dette 1215 personer, eller 0,4 pst. av det totale antall uførepensjonister. Tilsvarende var det i 2001 0,3 pst. av uførepensjonistene som reduserte sin uføregrad. Denne moderate økningen må ses i sammenheng med reaktiviseringsarbeidet.

Antall uførepensjonister som har redusert sin uføregrad i løpet av 2002

Ny uføregrad

Gammel uføregrad

Antall

Under 50

50

51-99

Under 50

6

6

0

0

50

112

112

0

0

51-79

88

17

35

36

80-99

62

2

12

48

100

947

41

91

815

I alt

1 215

178

138

899

Andel uførepensjonister med lønnsinntekt

Av uførepensjonistene med hel uførepensjon i 2001, hadde 26 pst. en lønnsinntekt ved siden av pensjonen (pensjonsgivende inntekt for arbeidstakere). Det har vært en markert økning siden 1997, både for kvinner og menn. Årsaken til økningen i arbeidsdeltagelsen kan være at motivasjonen til å arbeide er større når inntektsgrensen øker, jf økningen av friintekten fra G til 1 G i 1997. Samtidig som det kan være lettere å finne arbeid når stillingsandelen blir noe større.

Andel av dem som har hatt hel uførepensjon hele året og som har hatt arbeidsinntekt i samme år. 1997-2001

Kvinner og menn

Kvinner

Menn

Inntekt >0

Inntekt > G

Inntekt >0

Inntekt > G

Inntekt >0

Inntekt > G

1997

21,3

0,9

18,7

0,7

24,2

1,2

2000

25,1

2,2

23,0

1,9

27,5

2,6

2001

26,0

2,4

23,9

2,1

28,6

2,8

Uførepensjonister med grunn-/hjelpestønad

Når det gjelder uførepensjonister som også mottar grunnstønad har det vært en stabil situasjon fra 1998 til 2002. Dvs. at i overkant av 18 pst. av uførepensjonistene også mottar grunnstønad. Det har vært en nedadgående utvikling angående uførepensjonister med hjelpestønad. I 1998 mottok over 11 pst. hjelpestønad i tillegg til uførepensjon, mens andelen i 2002 kun var i overkant av 9 pst.

Foreløpig uførestønad

Det har vært en nedgang i bruken av foreløpig uførestønad fra 1998 til og med 2001, noe som må ses i sammenheng med nedkortingen av saksbehandlingstiden for uførepensjonssaker i denne perioden.

I løpet av 2002 økte utgiftene til foreløpig uførestønad med ca 39 pst. justert for endring i G. Antall mottakere av foreløpig uførestønad ved utgangen av 2002 var 2 210 personer, en økning på 5,3 pst. i forhold til 2001.

Yrkesskadetrygd, gammel lovgivning

Ved utgangen av 2002 var det 1900 uførepensjonister og 800 enkepensjonister. De aller fleste uførepensjonistene hadde en uføregrad på 100 pst. (ca 97 pst.).

Yrkesskadetrygden har avtakende betydning fordi den bare omfatter skader som er inntruffet før 1971. Avgang av stønadsmottakere skjer ved død eller ved hel utløsning av pensjonene. I perioden 1990 til 2002 har avgangen vært omlag 200 personer pr. år. Utgiftene i yrkesskadetrygden for 2002 fordelte seg slik: Uførepensjon ca. 52 mill. kroner og enkepensjon ca. 25 mill. kroner.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Innføringen av en tidsbegrenset uførestønad skal bidra til å forebygge varig uførhet og redusere antallet nye uføre gjennom oppfølging i stønadsperioden og tilrettelegging i form av attføringstiltak. Ved revurdering av stønadene er målet at flest mulig skal komme tilbake i arbeid på heltid eller deltid.

En utfordring i forbindelse med innføring av tidsbegrenset uførestønad, er å få til en god kvalitetsmessig og individuell oppfølging, i samarbeid med brukeren.

Det er viktig at planene som er lagt, blir fulgt opp med konkrete tiltak og at brukerens muligheter i arbeidslivet blir utprøvd, dersom varig uførepensjonering skal unngås og målet om tilbakeføring til arbeid skal nås.

En annen utfordring er grensedragningen mellom rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad.

De siste års økning i antall personer som går ut sykmeldingsperioden har ført til økt press på rehabiliterings- og attføringsordningene. Dette kan også føre til økt press på uføreordningene. Det er en utfordring å sikre at flest mulig går tilbake til arbeidslivet fremfor overgang til en av uføreordningene.

Den demografiske utviklingen med en befolkningsvekst i aldersgrupper med høy uføretilbøyelighet, vil isolert sett gi en økning i antall uføre de nærmeste årene. Hovedutfordringen er fortsatt å redusere tilgangen, slik at veksten i antall uføre avtar.

Tilbake til arbeid - reaktivisering av uførepensjonister

I prosjektet «Tilbake til arbeid» får uførepensjonister med motivasjon og arbeidsevne, bistand fra trygdeetaten og Aetat til å komme tilbake til arbeidslivet. Det ble i 2001 satt i gang et arbeid i hele landet der en rekke uførepensjonister under 50 år blir innkalt til samtale på trygdekontoret, for å drøfte muligheter for å komme tilbake til arbeid, eventuelt til å øke arbeidsinnsatsen. Arbeidet med reaktivisering av uførepensjonister er nå ett av tiltakene i Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv. Erfaringene trygdeetaten har gjort gjennom dette arbeidet bl.a. i forhold til tett oppfølging av den enkelte med motivasjon og veiledning, skal brukes i etatens oppfølgingsarbeid over hele helseaksen.

Ett av hovedmålene for Intensjonsavtalen er å rekruttere flere personer med redusert funksjonsevne i arbeidslivet, og på den måten forhindre varig uførepensjonering.

Intensjonsavtalen skal evalueres høsten 2003. I den forbindelse er det foretatt en kvalitativ evaluering av prosesser og handlinger i et utvalg inkluderende arbeidslivsvirksomheter (ECON-rapport 047/2003). Rapporten tyder på at virkemidlene og prinsippene i Intensjonsavtalen kan være nyttige i forhold til sykefraværsarbeidet, men ikke like egnet når det gjelder rekruttering av personer med redusert funksjonsevne. Mange virksomheter kan ha vanskeligheter med å fastsette mål på dette området, særlig i en tid hvor arbeidsmarkedet er preget av omstillinger. Dette er en utfordring det må jobbes videre med både i arbeidslivet og fra myndighetenes side.

Det er viktig å fokusere på den enkelte uføres muligheter for helt eller delvis å gå tilbake til arbeidslivet. Dersom bedring i helsetilstand, arbeidsmarked eller andre forhold fører til at den uføres inntektsevne øker, må forholdene legges til rette slik at denne kan utnyttes. Avgangen fra uføreordningene vil påvirkes av de resultatene som oppnås i oppfølging av personer med tidsbegrenset uførestønad og i reaktiviseringsarbeidet. Dette arbeidet har blitt en viktig del av intensjonsavtalen gjennom målet om å sysselsette flere yrkeshemmede.

Hittil har 2 700 kommet i arbeid på deltid/heltid eller trappet opp arbeidsinnsatsen. For mange er det å komme tilbake til arbeid en krevende prosess, og flere har behov for bistand fra Aetat for å komme inn på arbeidsmarkedet. Mange av uførepensjonistene har ytterligere behov for flere samtaler med trygdeetaten/Aetat før de kan ta en beslutning.

Budsjettforslag for 2004

Forslag om endringer i uførepensjonsordningen - innføring av tidsbegrenset uførestønad

I Ot.prp. nr. 102 (2001-2002) ble det foreslått å dele uførepensjonen i en tidsbegrenset og en varig uførepensjon. Stortinget behandlet forslaget i vårsesjonen 2004, og vedtok å iverksette innføringen av tidsbegrenset uførestønad fra og med 1. januar 2004.

Endring i regelverket for etterbetaling av uførepensjon

Det foreslås at det ikke skal etterbetales uførepensjon for tidsrom hvor det er utbetalt rehabiliteringspenger, attføringspenger eller tidsbegrenset uførepensjon. Forslaget vil medføre mindreutgifter de første årene. Etter hvert som en stadig større del av avregningsperioden vil falle inn under tidsrom hvor det er utbetalt rehabiliterings- eller attføringspenger, etter nye beregningsregler, vil endringen bli kostnadsnøytral siden brutto uførepensjon ofte vil være en lavere ytelse sammenlignet med korttidsytelsene. Mindreutgiftene for 2004 anslås til 95 mill. kroner.

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 15 330 mill. kroner i 2004.

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 22 696 mill. kroner i 2004.

Post 72 Særtilleg, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 1 356 mill. kroner i 2004.

Post 73 Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 262 mill. kroner i 2004.

Post 74 Tidsbegrenset uførestønad

Det foreslås bevilget 853 mill. kroner i 2004.

Post 75 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 121 mill. kroner i 2004.

Post 76 Yrkesskadetrygd gml. Lovgivning, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 72 mill. kroner i 2004.

Programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne m.v.

Utgifter under programkategori 29.60 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

2660

Uførhet

38 592 819

2661

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler m.v.

7 294 000

7 735 700

6,1

2662

Yrkesskadetrygd, gml. lovgivning

76 854

2663

Medisinsk rehabilitering m.v.

10 861 697

Sum kategori 29.60

49 531 370

7 294 000

7 735 700

6,1

Utgifter under programkategori 29.60 fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

70-89

Andre overføringer

49 531 370

7 294 000

7 735 700

6,1

Sum kategori 29.60

49 531 370

7 294 000

7 735 700

6,1

I 2003 er det foretatt følgende endringer i kapittel- og poststrukturen i proposisjonen.

Kap. 2660 opphørte og postene 70-72 og 76 ble overført til nytt kap. 2655. Post 74 Grunnstønad og post 75 Hjelpestønad ble overført til nytt kap. 2661 Grunnstønad og hjelpestønad, hjelpemidler m.v.

Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler m.v.

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

70

Grunnstønad , overslagsbevilgning

1 430 000

1 447 000

71

Hjelpestønad , overslagsbevilgning

1 540 000

1 556 000

73

Hjelpemidler m.v. under arbeid og utdanning

112 000

137 700

74

Tilskudd til biler

722 000

955 000

75

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

2 527 000

2 551 000

76

Bedring av funksjonsevnen, andre formål

59 000

64 000

77

Ortopediske hjelpemidler

551 000

633 000

78

Høreapparater

353 000

392 000

Sum kap 2661

7 294 000

7 735 700

I 2003 er det foretatt endringer i kapittel- og poststrukturen i proposisjonen. Kap. 2661 er nyopprettet og diverse poster fra tidligere kap. 2660 Uførhet og kap. 2663 Medisinsk rehabilitering med videre er flyttet hit. Følgende kapitler/poster er overført:

(i 1000 kr)

Poster under nytt kap. 2661

Tidligere kap./poster

Regnskap 2002

70

Grunnstønad

2660/74 Grunnstønad

1 364 902

71

Hjelpestønad

2660/75 Hjelpestønad

1 458 324

73

Hjelpemidler mv under arbeid eller utdanning

2663/73 Attføringshjelp

81 885

74

Tilskudd til biler

2663/74 Tilskudd til biler

797 072

75

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

2663/75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

2 452 901

76

Bedring av funksjonsevnen, andre formål

2663/76 Bedring av funksjonsevnen, andre formål

47 551

77

Ortopediske hjelpemidler

2663/77 Ortopediske hjelpemidler

562 702

78

Høreapparater

2663/79 Høreapparater

330 302

Sum:

7 095 639

Innledning

Fra 2004 foreslår Regjeringen å målrette hjelpemiddelområdet på en bedre måte via omprioriteringer slik at det ikke lenger gis stønad til enkelte hjelpemidler som er blitt vanlige også for funksjonsfriske. Dette er hjelpemidler som ikke er laget spesielt for personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen satser på å styrke nye områder som for eksempel lydbokspiller til erstatning for kassettspillere.

Hjelpemiddelsentralene skal bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne får løst sine praktiske oppgaver i hjem, skole, arbeid og i dagliglivet. Virkemidlene for dette er hjelpemidler, ergonomiske tiltak, lese- og sekretærhjelp og tolketjeneste.

Aktiv brukermedvirkning er i fokus på hjelpemiddelområdet. Brukernes behov og ønsker må være en viktig premiss for valg av løsning. Dette stiller formidlingssystemet overfor store utfordringer i oppgaveløsningen. Det er behov for å differensiere saksgangen på hjelpemiddelområdet. Samtidig som det må legges opp til effektiv saksflyt i enkle saker, må det være rom for å gå i dybden i kompliserte saker og i større grad involvere brukerne.

På området «Barn og hjelpemidler» er det i 2002 nedsatt en egen faggruppe i Rikstrygdeverket. Det er behov for å rette fokus mot å forbedre tjenestene kvalitativt, korte ned ventetiden og skape bedre forutsigbarhet i kontakten med brukerne og brukerorganisasjonene. I arbeidet for å nå disse målene vil bruk av individuelle planer være et viktig virkemiddel.

Tilrettelegging med hjelpemidler er et prioritert område som skal fremme likestilling og deltakelse for personer med funksjonsnedsettelser når det gjelder arbeid og utdanning. For å redusere saksbehandlingstiden på området, ble vedtaksmyndigheten flyttet fra trygdekontoret til hjelpemiddelsentralen fra 1. januar 2003. Ved å samle kompetansen om hjelpemidler og ergonomiske tiltak til ett sted i hvert fylke, forventer vi økt kompetanse og raskere saksbehandling. Fra 2003 er det etablert et landsomfattende forsøk der arbeidsgivers økonomiske ansvar for hjelpemidler bortfaller helt i IA-virksomheter. Regjeringen foreslår fra 1. januar 2004 å gjøre denne regelen gjeldende for alle bedrifter.

Det kan gis rente- og avdragsfrie lån til anskaffelse av bil og bilutstyr som har avgjørende betydning for vedkommendes arbeidsmuligheter og alminnelige funksjonsevne. Fra 1. april ble det innført en kostnadsnøytral forenkling av bilstønadsordningen. Ordningen går ut på at personer som kan bruke vanlig bil, får et tilskudd til selv å kjøpe bil. De som må ha spesialbiler, får dekke utgifter til bil gjennom trygdeetaten slik som tidligere, men etter noe gunstigere kriterier.

For grunn- og hjelpestønad har det vært en årlig økning i satsene. For barn under 18 år er det også åpnet for å yte forhøyede satser når behovet tilsier det, og når dette gir barnet bedre mulighet til å bli boende hjemme.

Post 70 Grunnstønad

Hovedtrekkene i regelverket

Grunnstønad

Formålet med grunnstønaden er å gi økonomisk kompensasjon til personer for visse ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Grunnstønad kan gis til ekstrautgifter til følgende formål:

  • drift av tekniske hjelpemidler

  • transport, herunder drift av brukerens bil

  • hold av førerhund

  • teksttelefon og i særlige tilfeller til vanlig telefon

  • bruk av proteser og støttebandasjer o.l.

  • fordyret kosthold ved diett.

  • slitasje på klær og sengetøy

Stortinget fastsetter satsene for grunnstønad. Fra 1. januar 2003 er de årlige satsene for grunnstønad: Sats 1: kroner 6 540, sats 2: kroner 9 996, sats 3: kroner 13 140, sats 4: kroner 19 332, sats 5: kroner 26 208 og sats 6: kroner 32 748.

For å få rett til grunnstønad må størrelsen på ekstrautgiftene minst være like store som den satsen som blir gitt. Det gjelder ingen generell aldersgrense for grunnstønad, unntatt for grunnstønad til transport. Det gis ikke grunnstønad til dette formål hvis det ekstra transportbehovet først oppstår etter fylte 70 år.

Resultatrapport

Antall grunnstønadsmottakere

Antall grunnstønadsmottakere etter alder og kjønn 1998, 2001 og pr. 31. desember 2002

Antall kvinner

Endring, pst.

Antall menn

Endring, pst.

Alder

1998

2001

2002

1998-2002

1998

2001

2002

1998-2002

I alt

74 869

75 905

76 244

1,8

55 119

56 256

56 693

2,9

0-17 år

7 375

7 082

7 051

- 4,4

10 270

10 243

10 331

0,6

18-29 år

5 518

5 154

5 177

- 6,2

5 274

5 218

5 311

0,7

30-49 år

17 983

18 854

18 980

5,5

13 481

14 003

14 115

4,7

50-66 år

20 577

22 494

23 002

11,8

13 673

14 766

15 130

10,7

67-79 år

17 136

15 894

15 527

- 9,4

10 218

9 695

9 414

- 7,9

80 år og eldre

6 280

6 427

6 507

3,6

2 203

2 331

2 392

8,6

Sats 1, 2

59 129

53 139

52 353

- 11,5

39 209

36 562

36 433

- 7,1

Sats 3, 4, 5, 6

15 740

22 766

23 891

51,8

15 910

19 694

20 260

27,3

Ved utgangen av 2002 mottok til sammen 132 937 personer grunnstønad. I løpet av de fem siste årene økte antall stønadsmottakere med 2 949, en økning på 2,3 pst. Fra 2001 til 2002 var vekstraten 0,6 pst. Av stønadsmottakerne i 2002 var i alt 57 pst. kvinner og 43 pst. menn. De siste årene har omlag 40 pst. av grunnstønadsmottakere hatt uførepensjon.

Til sammen 88 786 personer, 52 353 kvinner og 36 433 menn, mottok en av de to laveste satsene ved utgangen av 2002. Dette var 915 færre (1,0 pst.) enn året før. I alt 44 151 personer mottok sats 3 eller en høyere sats, hvilket innebar en økning på 4,0 pst. i forhold til utgangen av 2001. Omlag 54 pst. av de som mottar de høyeste satsene er kvinner.

Grunnstønad - tilgang av nye stønadsmottakere 1998, 2001 og 2002

Antall kvinner

Endring, pst.

Antall menn

Endring, pst.

Alder

1998

2001

2002

1998-2002

1998

2001

2002

1998-2002

I alt

3 646

3 676

3 609

- 1,0

3 148

3 443

3 432

9,0

0-17 år

741

770

785

5,9

1 028

1 287

1 307

27,1

18-29 år

311

316

343

10,3

232

230

251

8,2

30-49 år

1 054

1 074

1 084

2,8

742

700

730

- 1,6

50-66 år

1 099

1 098

1 024

- 6,8

768

832

823

7,2

67-79 år

366

352

321

- 12,3

334

355

280

- 16,2

80 år og eldre

75

66

52

- 30,7

44

39

41

- 6,8

Sats 1, 2

3 112

2 624

2 542

- 18,3

2 572

2 622

2 585

0,5

Sats 3, 4, 5, 6

534

1 052

1 067

99,8

573

821

847

47,8

I løpet av 2002 ble i alt 7 041 nye personer tilkjent grunnstønad. Nær 36 pst. hadde uførepensjon. De fleste av de nye grunnstønadsmottakerne, omlag 73 pst. ble tilkjent satsene 1 eller 2. For gruppen uføre over 17 år var det i alt 75 pst. som mottok en av de to laveste satsene.

Nesten 30 pst. av kvinnene og 25 pst. av mennene mottok sats 3 eller høyere sats. Fem år tidligere var de tilsvarende andelene 14,6 pst. blant kvinnene og 18,2 pst. blant mennene. Denne utviklingen blant de nye grunnstønadsmottakerne har særlig hatt sammenheng med oppjusteringen av beregningsgrunnlaget for merutgifter til diett for personer med visse kostholdssykdommer.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Dokumentasjon og kvalitet i saksbehandlingen

En undersøkelse på grunnstønadsområdet har vist at det ligger utfordringer i forhold til å sørge for tilstrekkelig dokumentasjon i sakene, samt et forbedringspotensiale i forhold til kvaliteten i saksbehandlingen. På bakgrunn av undersøkelsen, ble det i 2002 utarbeidet en handlingsplan som bl.a. la opp til en regionalisering/sentralisering av saksbehandlingen for å styrke fagkompetansen og fagmiljøet, samt sikre nødvendig likebehandling. Andre relevante tiltak er etablering av faste arenaer for jevnlig kompetanseoppbygging, samt fokusering på brukermedvirkning i saksbehandlingen.

Utfordringer og hovedprioritering for 2004 vil være å følge opp tiltak som ble startet opp i 2002 og 2003 og som kan sikre nødvendig likebehandling, kompetanseoppbygging og styrke brukermedvirkning i saksbehandlingen.

Budsjettforslag for 2004

Det foreslås bevilget 1,447 mill. kroner for 2004.

Det foreslås at satsene for 2004 holdes nominelt uendret.

Post 71 Hjelpestønad

Hovedtrekkene i regelverket

Hjelpestønad

Formålet med hjelpestønad er å gi økonomisk kompensasjon for særskilt tilsyn eller pleie på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Rett til hjelpestønad til tilsyn og pleie forutsetter at det foreligger et privat pleieforhold. Pleie som utføres av de kommunale hjemmetjenestene gir ikke rett til hjelpestønad, selv om det betales egenandel for tjenesten. Det er et vilkår for rett til hjelpestønad, at hjelpebehovet er så stort at det svarer til et økonomisk vederlag på størrelse med den fastsatte hjelpestønadssatsen. Det er ikke noe krav om at det må foreligge utgifter til leid hjelp, fordi det som oftest er familiemedlemmer som utfører pleien i hjemmet. Det forutsettes imidlertid at familiemedlemmer i samme husstand yter noe hjelp uten økonomisk kompensasjon.

For blinde og sterkt svaksynte, gis det hjelpestønad uten noen nærmere individuell prøving av om vilkårene er oppfylt. Det er ingen aldersgrense for hjelpestønad til særskilt tilsyn og pleie. Hjelpestønad til barn gis dersom de har et pleie- og omsorgsbehov utover det friske barn på samme alder har.

Stortinget fastsetter satsene for hjelpestønad. Ordinær hjelpestønad sats 1 er fra 1. januar 2003, 11 724 kroner pr. år. Hjelpestønad til hjelp i huset opphørte for nye søkere fra 1. januar 1992. De som oppbærer denne ytelsen får 10 896 kroner pr. år fra 1. januar 2003.

Forhøyet hjelpestønad til barn og unge

Forhøyet hjelpestønad kan gis til barn og unge under 18 år som har vesentlig større behov for tilsyn, pleie og annen hjelp enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad, sats 1.

Hjelpebehovet må være så stort at det svarer til et økonomisk vederlag på størrelse med den fastsatte og forhøyde hjelpestønadssatsen. Det er et vilkår at stønaden gir barnet eller ungdommen bedre muligheter til å bli boende hjemme. Dette innebærer ikke at brukeren må bo hjemme hele tiden. Dersom barnet eller ungdommen for eksempel bor delvis hjemme og delvis i offentlig omsorgsbolig, kan den forhøyede hjelpestønaden gis med lavere sats i den utstrekning det foreligger et privat pleieforhold.

Fra 1. januar 2003 er de årlige satsene for forhøyet hjelpestønad for sats 2 lik 23 448 kroner, for sats 3 lik 46 896 kroner og for sats 4 lik 70 344 kroner.

Resultatrapport

Antall hjelpestønadsmottakere

Hjelpestønadsmottakere etter alder og kjønn 1998, 2001 og 2002 pr. 31. desember

Antall kvinner

Endring, pst.

Antall menn

Endring, pst.

Alder

1998

2001

2002

1998-2002

1998

2001

2002

1998-2002

I alt

55 893

53 311

52 309

- 6,4

33 298

36 483

37 362

12,2

0-17 år

9 248

10 958

11 299

22,2

14 846

17 977

18 869

27,1

18-29 år

2 273

2 365

2 447

7,7

3 090

3 252

3 417

10,6

30-49 år

7 411

6 483

6 235

- 15,9

4 752

4 910

4 872

2,5

50-66 år

11 737

11 063

10 837

- 7,7

4 332

4 522

4 576

5,6

67-79 år

17 175

13 584

12 394

- 27,8

4 509

3 988

3 793

- 15,9

80 år og eldre

8 049

8 858

9 097

13,0

1 769

1 834

1 835

3,7

Ikke forhøyet sats

51 145

47 478

46 201

- 9,7

25 508

26 650

26 806

5,1

Forhøyet sats

4 748

5 833

6 108

28 ,6

7 790

9 833

10 556

35,5

Ved utgangen av 2002 mottok til sammen 89 671 personer hjelpestønad, hvorav det i alt var 52 309 kvinner og 37 362 menn. Fra 1998 til 2002 lå antallet stønadsmottakere relativt stabilt, med en økning på 0,5 pst. Kvinneandelen ble imidlertid redusert med 5 pst. fra ca. 63 pst. i 1998 til 58 pst. i 2002. I alt 31 pst. mottok uførepensjon i 2002.

Blant de 16 664 stønadsmottakerne som ved utgangen av 2002 mottok forhøyet hjelpestønad, var det i alt 6 108 kvinner og 10 556 menn. Fem år tidligere var det tilsvarende antallet 11 805 personer. Økningen har dermed vært på 41 pst. I hele femårsperioden har det vært en spesielt sterk økning i tallet på barn og unge med forhøyet hjelpestønad. Bedret informasjon om ordningen kan være en medvirkende årsak til denne utviklingen.

Tilgang av nye hjelpestønadsmottakere 1998, 2001 og 2002

Antall kvinner

Endring, pst.

Antall menn

Endring, pst.

Alder

1998

2001

2002

1998-2002

1998

2001

2002

1998-2002

I alt

2 692

2 909

2 696

0,1

3 572

3 931

3 954

10,7

0-17 år

1 356

1 507

1 389

2,4

2 311

2 575

2 661

15,1

18-29 år

54

89

93

72,2

77

109

148

92,2

30-49 år

148

168

196

32,4

144

170

137

- 4,9

50-66 år

296

288

278

- 6,1

289

316

292

1,0

67-79 år

378

393

329

- 13,0

482

449

449

- 6,8

80 år og eldre

460

464

411

- 10,7

269

312

267

- 0,7

Ikke forhøyet sats

2 223

2 319

2 107

- 5,2

2 724

2 825

2 752

1,0

Forhøyet sats

469

590

589

25,6

848

1 106

1 202

41,7

I alt 6 650 nye personer ble i løpet av 2002 tilkjent hjelpestønad, 204 færre enn tilgangen for 2000. Dette tilsvarer en nedgang på 3 pst. Blant nye stønadsmottakere er det en overvekt av menn, særlig unge menn.

De nye hjelpestønadsmottakerne blir tilkjent noe høyere stønader enn tidligere. Antallet med forhøyet hjelpestønad økte med 17 pst. fra 2000 til 2002. I samme periode ble antallet nye mottakere av ordinær hjelpestønad redusert med 8,8 pst.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Handlingsplanen på hjelpestønadsområdet, som ble utarbeidet i 2001, er gjennomført. I likhet med grunnstønadsområdet er det foretatt regionalisering/sentralisering av saksbehandlingen på området. Et av de siste tiltakene, som var fylkesvise kvalitetsundersøkelser på området, ble gjennomført i første halvdel 2002. Undersøkelsene viser at saksbehandlingen stort sett er forbedret, men at det likevel er et forbedringspotensial. De enkelte fylkene har etter undersøkelsene laget sine egne handlingsplaner for ytterligere forbedringstiltak etter behov.

Omsorgslønn og hjelpestønad dekker i stor grad de samme behovene og kan erstatte eller supplere hverandre. Mye tilsier derfor at ansvaret for disse tjenestene og stønadene bør ligge på det samme forvaltningsnivået.

Regjeringen tar i St.meld. nr. 45 Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene opp forholdet mellom ordningene hjelpestønad og omsorgslønn. Regjeringen ønsker en mer helhetlig gjennomgang av det gjeldende regelverket og virkemiddelapparatet, med sikte på å gi det en utforming som i større grad sikrer at det er i samsvar med målene i velferdspolitikken. Regjeringen ønsker derfor å komme tilbake med en vurdering av hjelpestønaden og omsorgslønna i sammenheng med en slik samlet vurdering av velferdsordningen.

Integrering av kjønns- og likestillings- perspektivet i utvalgte budsjettområder

I april 2002 vedtak Stortinget en revidert likestillingslov. Det heter bl.a. at offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling på alle samfunnsområder. Sosialdepartementet har i denne forbindelse foretatt en gjennomgang av ordningene Stønad til enslig mor og far jfr. budsjettområde 29.80 Forsørgertap og eneomsorg for barn, og ordningen med omsorgslønn og hjelpestønad

Omsorgslønn og hjelpestønad

Kommunene har, etter sosialtjenesteloven § 4-2 bokstav e, plikt til å ha en ordning med omsorgslønn til «personer som har særskilt tyngende omsorgsarbeid». I rundskriv I-42/98 gir departementet særskilte merknader om omsorgslønn som en veiledning til kommunene. Ordningen gjelder både ektefelle og andre frivillige omsorgsytere uten omsorgsplikt og foreldre som har omsorgsplikt for sine mindreårige barn. Kommunen kan ikke avslå en søknad om omsorgslønn fordi den ikke har en slik ordning. Den enkelte søker har likevel ikke noe rettighetskrav på omsorgslønn.

I følge KOSTRA-tall var det på landsplan 6 286 pårørende som mottok omsorgslønn eller lønn som hjemmehjelp (skilles ikke i statistikken) pr. 31. desember 2001. Halvparten av mottakerne av omsorgslønn er i følge kommuneundersøkelsen i 2002, foreldre med funksjonshemmede barn. Ektefeller er den andre betydelige kategorien av omsorgsmottakere. Til sammen utgjør de to nevnte kategorier 80 pst. av omsorgslønnsmottakerne. Kartleggingsundersøkelsen 2 viser en nedgang på 9 pst. fra 1996 til 2001 blant de eldste omsorgsmottakerne som omfattes av ordningen. Undersøkelsen tyder på at det har vært en økning av utgiftene til omsorgslønn. Kommunerapporten 2002 anslår beløp på landsnivå for 2002 til 390 mill. kroner mot anslått 120 mill. kroner i faktiske utgifter i 1995.

Hjelpestønad skal kompensere for et særskilt pleie- og tilsynsbehov som følge av sykdom, skade eller lyte, jf. Folketrygdloven § 6-1, jf. §§ 6-4 og 6-5. Det kreves individuelle vurdering som i stor utstrekning er basert på skjønn. Det er personer med nedsatt funksjonsevne som i stor utstrekning får utbetalt stønaden. For mindreårige er det foreldrene eller verge som disponerer pengene. Formålet er at den som yter pleie- og tilsyn skal få godtgjørelse fra mottaker av hjelpestønaden. Stønaden skal ikke kompensere for inntektsbortfallet hos omsorgspersonene. I følge folketrygdloven § 6-4 sjette ledd skal hjelpestønad anvendes dersom det samtidig kan være adgang til omsorgslønn. Hjelpestønad ytes til medlem av folketrygden som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, har behov for særskilt tilsyn og pleie. Hjelpestønad gis bare dersom det foreligger privat pleieforhold. Stortinget fastsetter satsene for hjelpestønad. Dersom det kan være adgang til både hjelpestønad og kommunal omsorgslønn, anvendes hjelpestønad først. Kommunen kan ta hensyn til hjelpstønad ved tildeling og utmåling av omsorgslønn.

Statistikk fra Rikstrygdeverket viser at det i 2002 var 89 770 mottakere av hjelpstønad. Dette antallet har vært stabilt siden 1997, mens andelen kvinner har gått ned og andelen menn har økt. Antall mottakere i aldergruppene mellom 30 og 79 år har gått noe ned. Antall brukere over 80 år har økt med 8,4 pst. Den største økningen har vært mottakere 0-15 år med 25 pst., fra 20 814 til 25 978 mottakere. Overslagsbevilgningen til hjelpstønad på statsbudsjettet er på 1,450 milliarder kroner.

Funksjonshemmede barn og ungdom under 18 år som har et betydelig behov for ekstra tilsyn og pleie, kan få forhøyet hjelpestønad. Det er en forutsetning at barnet/ungdommen har en varig lidelse og et betydelig større behov for tilsyn og pleie enn det som gir rett til ordinær hjelpestønad. Stønaden må dessuten gi barnet/ungdommen økte muligheter for å bli boende hjemme. Det er den totale arbeidsbelastningen for den som utfører pleien som er avgjørende for retten til forhøyet hjelpestønad. Forhøyet hjelpestønad kan for øvrig gis sammen med offentlige avlastningstiltak. Forhøyet hjelpestønad utgjør 2, 4 eller 6 ganger ordinær hjelpestønad som i mai 2003 utgjorde kr 11 724.

Konsekvenser for tiltaket - for henholdsvis kvinner og menn

Ordningen med lønn til omsorgsyter viser at man har ønsket å oppvurdere det ubetalte omsorgsarbeidet, samtidig som man er samlet i synet på familiens og de nære nettverkenes betydning i omsorgspolitikken 3. Omsorgslønnsordningen støtter det ubetalte omsorgsarbeidet, samtidig som ordningen knytter foreldre med funksjonshemmede barn til hjemmet og til et familieliv som er sentrert rundt den omsorgstrengende. Forskning viser at der en av foreldrene reduserer sin yrkesaktivitet av hensyn til deres funksjonshemmede barn, er det hovedsakelig mødrene som gjør det. Størrelsen på omsorgslønn er så lav at den sjelden kompenserer fult ut for inntekstbortfall og redusert karriereutvikling. Omsorgslønn blir mer et tegn på anerkjennelse enn lønn. Ettersom mødrene i de fleste tilfellene er de med lavest inntekt er det sannsynlig at dette skyldtes en økonomisk prioritering. I de tilfeller hvor omsorgsmottakerne er ektefeller, er 40 pst. av mottakerne menn 4.

Vurdering av utfordringen og målet

I den videre oppfølgingen av omsorgslønn og hjelpestønadsordningen vil Regjeringen legge vekt på å se hvordan en kan motvirke at ordningene befester tradisjonelle kjønnsroller.

Tiltak for å utjevne uønsket ulikhet

Regjeringen la fram St.meld. nr. 45 (2002-2003) Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstjenestenevåren 2003. I stortingsmeldingen er det lagt opp til en videre gjennomgang av ordningene med omsorgslønn og hjelpestønad.

Budsjettforslag for 2004

Det foreslås bevilget 1,556 mill. kroner for 2004.

Det foreslås at satsene for 2004 holdes nominelt uendret.

Post 73 Hjelpemidler med videre under arbeid eller utdanning

Hovedtrekkene i regelverket

Formålet med tilrettelegging i arbeid og utdanning, er å fremme mulighetene til yrkesaktivitet/utdanning og hindre utstøtning fra arbeidslivet.

Tilrettelegging i arbeid og utdanning kan omfatte ulike virkemidler og tiltak, og krever ofte innsats fra mange aktører som må ta sitt ansvar for at målene skal nås. Trygdeetaten gir stønad til:

  • Hjelpemidler, ombygging av maskiner og fysisk tilrettelegging på arbeidsplassen

  • Hjelpemidler i forbindelse med høyere utdanning og i yrkesmessig attføring

  • Lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte i arbeid og i utdanning

  • Tolkehjelp for hørselshemmede i arbeid og i utdanning

  • Tolke- og ledsagerhjelp til døvblinde i arbeid og i utdanning

  • Stønad til eget erverv (dekking av utgifter ved reise, flytting m.v.)

Resultatrapport

Utgiftene på denne posten var samlet på 81,9 mill. kroner i 2002. I 2001 var utgiftene på 81,1 mill. kroner. Av de ulike enkeltstønadene på denne posten, er det hjelpemidler og tilrettelegging på arbeidsplass som er størst, med ca. 45 mill. kroner både i 2001 og 2002.

Tolkehjelp for hørselshemmede og døvblinde i arbeid og utdanning representerer i 2002 en utgift på 28,3 mill. kroner. I 2001 var dette 25,3 mill. kroner. Det er en økning på 12 pst. Lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte er i 2002 på 4,2 mill. kroner. Det er en økning på 5,2 pst.

Stønad til eget erverv gikk ned fra 5,8 mill. kroner til 2,8 mill. kroner fra 2001 til 2002. Utgiftene til andre formål på denne posten er relativt stabile.

I 2002 fikk ca. 450 personer stønad til kjøretøy i forbindelse med utdanning og arbeid, mot omlag 600 i 2001. Nedgangen skyldes bl.a. forlenget gjenanskaffelsestid i 2002.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Arbeid med et mer inkluderende arbeidsliv (IA) har medført økt oppmerksomhet mot tilrettelegging ved bruk av hjelpemidler. Etter hvert som flere bedrifter inngår IA-avtale, avdekkes det i større grad behov for tilrettelegging. Det må derfor forventes en økning i utgiftene på dette området.

Følgende tiltak blir gjennomført for å stimulere til tilrettelegging på arbeidsplassen:

  • Hjelpemiddelsentralene og arbeidslivssentrene gjennomgår et utviklingsprogram i 2003 som skal føre til at flere personer med nedsatt funksjonsevne kommer i arbeid.

  • Kontaktpersonene i arbeidslivssentrene skal kunne gi tilsagn om hjelpemidler på arbeidsplassen, og trekke inn hjelpemiddelsentralene i vurderingen av ergonomiske tiltak.

  • Det etableres en nasjonal faggruppe i Rikstrygdeverket på området arbeidsplasstilrettelegging. Faggruppen skal bidra til å utvikle kompetanse om utredning, tilpasning og utprøving i forhold til brukernes funksjon/behov, og bygge opp erfaring med mulige løsninger og produkter. Faggruppen skal samle, systematisere og dokumentere erfaringer og utvikle metodikk på området, spre kunnskap i formidlingssystemet og bidra til et mer likeverdig tilbud til brukere uavhengig av bosted.

Budsjettforslag 2004

Bortfall av arbeidsgivers egenandel på G for hjelpemidler på arbeidsplassen

Etter dagens ordning må arbeidsgiver dekke utgiftene på inntil 1/2 G til hjelpemidler for en arbeidstaker som har vært ansatt mer enn 6 måneder og som trenger dette for å kunne beholde høvelig arbeid. Det medfører vanskeligheter for arbeidssøkende med nedsatt funksjonsevne, at en potensiell arbeidsgiver må påregne disse utgiftene. Dette forholdet kan være utslagsgivende for at det ikke blir noen ansettelse.

Det foreslås derfor at arbeidsgivers egenandel på G fjernes. Det forutsettes at arbeidsgiver fortsatt har ansvar for vanlig kontorutstyr, innredning og lignende som det må forventes at arbeidsgiver dekker i forbindelse med modernisering og tilrettelegging for alle arbeidstakere.

Det antas at tiltaket kan stimulere til at flere arbeidsgivere vil ansette personer med nedsatt funksjonsevne. Videre vil det stimulere arbeidsgivere til å finne ordninger slik at arbeidstakere som har nedsatt funksjonsevne kan fortsette i arbeid.

NOU 2001:22, Fra bruker til borger, foreslår å oppheve bedriftenes egenandel på G på hjelpemidler ved tilrettelegging av arbeidsplassen. Tiltaket er omtalt i St.meld. nr. 40 for 2002-2003, Nedbygging av funksjonshemmende barrierer, og følges opp i budsjettforslaget for 2004.

Merutgiftene til dette tiltaket anslås til 15 mill. kroner i 2004 og bevilgningen på posten foreslås økt med 15 mill. kroner.

Oppheving av taket på tolketimer i arbeidslivet for hørselshemmede og døvblinde

Taket på tolketimer i arbeidslivet ble vedtatt opphevet i Revidert nasjonalbudsjett for 2003.

Totalkostnaden er beregnet til 7,6 mill. kroner. Kap. 2600 Trygdeetaten foreslås økt med 4,8 mill. kroner i 2004. Merutgiftene til tolketjenester over stønadsbudsjettet er tilsvarende beregnet til 2,8 mill. kroner. Forslaget er en oppfølging av tilrådingen i St.meld. nr. 40 for 2002 - 2003, Nedbygging av funksjonshemmende barrierer.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 2,8 mill. kroner til oppheving av taket på tolketimer.

Sammendrag kap. 2661, post 74

Det foreslås bevilget 137,7 mill. kroner på posten for 2004.

Post 74 Stønad til bil

Hovedtrekkene i regelverket

Med virkning fra 1. april 2003 ble reglene for stønad til bil endret. Stønad til bil kan gis til anskaffelse og gjenanskaffelse av motorkjøretøy og utstyr som har avgjørende betydning for brukerens arbeidsmuligheter, jamfør folketrygdloven § 10-5, eller dersom personer med nedsatt funksjonsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte har vesentlig innskrenket alminnelig funksjonsevne, jamfør folketrygdloven § 10-6.

Det kan gis stønad i form av et tilskudd til vanlige personbiler (gruppe 1) begrenset oppad til 128 400 kroner.

Dersom personer med nedsatt funksjonsevne har behov for en spesialtilpasset kassebil (gruppe 2), kan det gis stønad i form av et rente- og avdragsfritt lån. For å få stønad til en bil i gruppe 2, må en være avhengig av rullestol som skal fraktes inn i bilen på rampe eller heis. Dersom en får stønad til en bil i gruppe 2, vil stønaden som hovedregel gis til en hensiktsmessig brukt bil, alternativt til en ny bil innenfor de biltypene Rikstrygdeverket har inngått en avtale om. Dersom en får stønad til en bil i gruppe 1, vil brukeren fritt kunne velge bil selv. Brukeren må selv bære ansvaret for at bilen er hensiktsmessig ut brukstiden, og at den kan tilpasses med eventuelt nødvendig spesialutstyr.

Stønad til bil i gruppe 1 skal behovsprøves mot brukerens inntekt. For gruppe 2 vil det være slik at det kun er 150 000 kroner av bilprisen som behovsprøves mot brukerens inntekt. Bilpris utover dette gis i sin helhet som et rente- og avdragsfritt lån.

Dersom brukerens inntekt er under 3 G, vil brukeren få full stønad. Ved inntekt mellom 3 G og 6 G reduseres lånet, og ved inntekt over 6 G vil medlemmene ikke få tilskudd til gruppe 1 bil. Egenandelen ved gruppe 2 bil vil da være 150 000 kroner. Ved inntektsutmålingen tas det hensyn til ektefelles inntekt og forsørgelsesbyrde for barn under 18 år.

Stønad til bil i gruppe 1, gir brukeren rett til selv å bestemme hva slags motorkjøretøy som anskaffes, brukeren eier selv bilen og restverdien tilfaller brukeren etter 11 år. Dersom det er gitt stønad til bil for å bedre brukerens arbeidsmuligheter, kan det gis stønad til ny bil etter 8 år, dersom bilen har gått minst 150 000 km. I andre tilfeller må brukeren ha hatt bilen i 11 år før det kan gis stønad til en ny bil, med mindre helsemessige endringer gjør det nødvendig med ny bil.

For medlemmer med stønad til bil i gruppe 2, vil de nye reglene medføre høyere stønad og redusert belastning på familieøkonomien.

Det kan gis tilskudd til spesialutstyr til, og tilpasning av, biler uten økonomisk behovsprøving, og det kan gis behovsprøvd stønad til kjøreopplæring.

Resultatrapport

Utgiftene til stønad til bil med videre var på 797 mill. kroner i 2002, mot 830 mill. kroner i 2001. Utgiftene har med andre ord gått ned med 4 pst. fra 2001 til 2002. Gjenanskaffelsestiden ble utvidet fra 9 til 10 år fra 1. januar 2002, og dette medførte en viss reduksjon i utgifter i 2002.

Antall personer som har fått stønad til kjøretøy og til spesialutstyr, fordelt på attføringshjelp og bedring av funksjonsevnen

Attføringshjelp

Bedring av funksjonsevnen

År

Kjøretøy

Utstyr

Kjøretøy

Utstyr

1998

610

690

2 690

3 000

1999

700

750

3 050

3 680

2000

590

760

2 830

3 760

2001

600

760

2 740

3 820

2002

450

700

2 550

4 140

Antall med lån til bil til attføringsformål har gått noe ned i 2002. For lån til kjøretøy til bedring av funksjonsevnen har det vært en nedgang de tre siste årene.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Den nye bilstønadsordningen fra 1. april 2003, innebærer at brukere som får stønad til bil i gruppe 1 fritt kan velge hvilken bil de ønsker. Det er viktig å sørge for at disse brukerne får tilstrekkelig informasjon til å velge rett bil, både av hensyn til seg selv og av hensyn til behovet for å holde utgiftene til spesialutstyr under kontroll. Det vil prioriteres å utarbeide godt informasjonsmateriale, samt sørge for opplæring av kommunehelsetjenesten slik at de vil stå bedre rustet til å møte disse brukerne.

Et annet sentralt moment ved den nye bilstønadsordningen er at personer med stønad til bil i gruppe 1 skal oppleve en økt grad av brukermedvirkning. Det vil bli foretatt brukerundersøkelser som kan si noe om brukertilfredsheten har økt.

Et tredje sentralt poeng er at den nye bilstønadsordningen innebærer en overføring av administrative og økonomiske ressurser fra gruppe 1 til gruppe 2. Det vil være nødvendig og hensiktsmessig å foreta en undersøkelse i løpet av 2004 som kan vise om dette har økt brukertilfredsheten til personer som har fått stønad til bil i gruppe 2, samt hvordan dette har innvirkning på arbeidsbelastning og arbeidsmåter ved hjelpemiddelsentralene.

Budsjettforslag for 2004

Det foreslås at tilskuddet til vanlige personbiler (gruppe 1) settes til 130 300 kroner for 2004.

Det foreslås bevilget 955 mill. kroner på post 74 i 2004.

Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

Hovedtrekkene i regelverket

Personer som på grunn av sykdom, skade eller lyte har vesentlig og varig innskrenket alminnelig funksjonsevne, har rett til stønad i den utstrekning det anses nødvendig og hensiktsmessig, for å bedre vedkommendes evne til å klare dagliglivets gjøremål eller for at vedkommende kan motta pleie i hjemmet (jf. folketrygdloven § 10-6).

Folketrygden kan bl.a. yte stønad til:

  • Hjelpemidler til bruk i dagliglivet, i barnehagen, i grunnskolen, i den videregående skole og i lærlingeordninger

  • Utstyr til trening, stimulering og aktivisering av barn og unge under 26 år

  • Datautstyr

  • Skolehjelpemidler

  • Motorkjøretøy og andre transportmidler

  • Rullestol

Fra og med 1997 har folketrygden finansieringsansvaret for skolehjelpemidler. Folketrygden yter ikke stønad til læremidler herunder pedagogisk programvare. Til personer under 26 år kan det ytes stønad til hjelpemidler til trening, stimulering og aktivisering for å opprettholde eller bedre funksjonsevnen. Slik stønad kan også ytes til spesial- eller ekstrautstyr i forbindelse med lek- og sportsaktiviteter.

Det ytes ikke stønad til vanlig sports- og konkurranseutstyr og hjelpemidler i hjemmet (hvite- og brunevarer og alminnelig kjøkkenutstyr) som vanligvis også brukes av personer som ikke har nedsatt funksjonsevne. Fra 1. januar 2003 ble det innført et tak for stønad til standard datautstyr. Dette var på 12 000 kroner for stønad til stasjonær datautstyr og på 15 000 kroner til bærbart datautstyr. Fra 1. september 2003 er det vedtatt å redusere satsene til inntil 7 500 kroner for stasjonært datautstyr og inntil 9 000 kroner for bærbart datautstyr.

Det gis stønad til seksualtekniske hjelpemidler til personer med dårlig eller ingen seksuell fungering på grunn av sykdom, skade eller lyte. Det er en forutsetning at brukeren har gjennomgått en grundig medisinsk utredning som konkluderer med at videre medisinsk behandling ikke vil bedre funksjonsevnen.

Behandlingshjelpemidlene etter folketrygden § 10-7 ble overført til de regionale helseforetakene med virkning fra 1. januar 2003.

Resultatrapport

Utgiftene til hjelpemidler økte med 5,2 pst. nominelt fra 2001 til 2002. Fra 2000 til 2001 var det derimot en svak nedgang.

Utgifter til hjelpemidler i løpende og faste kroner (mill. kroner) og kroner pr. innbygger, 1998-2002

1998

1999

2000

2001

2002

Utgifter i løpende kroner

2 022

2 205

2 454

2 331

2 453

Utgifter i faste 2002 kroner1

2 226

2 373

2 561

2 361

2 453

Utgifter pr. innbygger, løpende kroner

407

533

548

515

539

Beløpene er omregnet til faste kroner med hjelp av konsumprisindeksen.

Noen av de større hjelpemiddelgruppene har følgende økning i 2002 i forhold til i 2001:

  • Behandlings- og treningshjelpemidler, 28,5 pst.

  • Elektriske rullestoler, 19,1 pst.

  • Manuelle rullestoler, 12,3 pst.

  • Optiske og elektronoptiske hjelpemidler, 12,1 pst.

  • Telefon- og lydforsterkningshjelpemidler, 15,0 pst.

  • Datautstyr, 6,3 pst.

  • Reservedeler, 7,2 pst.

I 2002 var antall betjente brukere på 161 817 personer, en økning på over 7 000 fra året før. Det er en stor vekst i antall brukere fra 7 til 19 år, noe som bl.a. er knyttet til folketrygdens ansvar for skolehjelpemidler.

Andelen mottakere over 70 år ligger på rundt 60 pst. av det totale antall. Det satses i stor grad på hjemmebasert omsorg i egne boliger framfor institusjoner. Dermed blir også behovet for hjelpemidler større. En økning på dette området vil kunne bidra til lavere utgifter til institusjonsbasert pleie og omsorg. Den teknologiske utviklingen gjør at hjelpemidlene løser stadig nye problemer, og at eksisterende hjelpemidler forbedres.

Hjelpemiddelsentralene gjennomførte over 550 ulike kurs og opplæringstiltak overfor kommunene i 2002, noe som bedrer tilgjengeligheten til hjelpemidler og bidrar til at flere brukere får tilgang til hjelpemidler. Det har vært arbeidet systematisk med å utvikle prisforhandlingsområdet for hjelpemidler de senere år. Det gjennomføres innkjøp gjennom sentrale anbudsinnhentinger innenfor 80 pst. av utgiftene til hjelpemidler. De resterende 20 pst. av utgiftene gjelder i hovedsak rimeligere hjelpemidler. Disse representerer i antall omlag 50 pst. av hjelpemidlene. Det gjennomføres anbud på de fleste store områdene som en videreføring av tidligere avtaler. Det har vært oppnådd en prisreduksjon på mellom 15 og 20 pst. gjennom anbudene.

For 2002 rapporteres det på følgende hovedmål og resultatindikatorer:

Hovedmål

Resultatindikatorer

Personer med nedsatt funksjonsevne skal ha mulighet for full samfunnsdeltakelse og likestilling

  • Ventetid på hjelpemidler

  • Andel barn, andel i yrkesaktiv alder og andel over 70 år som får hjelpemidler

  • Antall brukere med hjelpemidler integrert i individuell plan

  • Antall klagesaker

Hjelpemiddelformidling til barn og unge skal prioriteres

  • Antall barn med hjelpemidler integrert i individuell plan

Personer med nedsatt funksjonsevne skal ha mulighet for full samfunnsdeltakelse og likestilling

Ventetid på hjelpemidler:

For vel 90 pst. av hjelpemiddelsakene foreligger vedtak i løpet av en måned.

I 2002 ble 77,9 pst. av hjelpemiddelsakene som gjaldt lagervare levert innen to uker, og 76,3 pst. av hjelpemiddelsakene som gjaldt skaffevare ble levert innen fem uker. Det er litt lavere enn opprinnelig målsetting, men en klar forbedring fra 2001.

Andel barn, andel i yrkesaktiv alder og andel over 70 år som får hjelpemidler:

Antall betjente brukere pr. år ved hjelpemiddelsentralene, og prosentvis fordeling på aldersgrupper

1998

2001

2002

Aldersgruppe

Antall

Pst.andel

Antall

Pst.andel

Antall

Pst.andel

0-19 år

14 621

10,7

17 301

11,3

19 282

12,0

20-69 år

38 314

28,1

43 264

28,3

45 630

28,5

70 år og over

83 582

61,2

92 030

60,3

95 299

59,5

Totalt

136 517

100,0

152 595

100,0

160 2111

100,0

I 2002 er det 1 606 brukere som ikke er registrert med alder.

Antall brukere med hjelpemidler integrert i individuell plan:

I 2002 var det registrert 228 brukere som hadde hjelpemidler integrert i individuell plan.

Antall klagesaker

Det er i 2002 registrert 2 093 klagesaker på hjelpemidler mot 1 887 i 2001.

Antall barn med hjelpemidler integrert i individuell plan

I 2002 var det registrert 151 barn som hadde hjelpemidler integrert i individuell plan.

Den prosentvise andel av barn og ungdom som får hjelpemidler, har økt. Økningen i andel av barn og ungdom som får hjelpemidler, kan tyde på at innsatsen på området, har effekt.

I tillegg viser tilgangen på nye mottakere av grunnstønad en sterk økning i yngre årsklasser.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Utgiftene på hjelpemiddelområdet forventes å stige fordi den teknologiske utviklingen gjør at det kommer hjelpemidler på stadig nye områder. Forventet økning i antall personer i de høyeste aldersklassene vil også bidra til at antall hjelpemiddelbrukere øker. Eksisterende produkter blir forbedret, og nye tekniske muligheter fører til at en del produkter blir umoderne, som igjen vanskeliggjør en ytterligere økning i gjenbruksandelen. Videre vil det være behov for å fortsatt vurdere om det bør gis stønad til hjelpemidler, som ikke lages spesielt for funksjonshemmede, og som har blitt vanlige også for funksjonsfriske. Midlene bør heller omprioriteres til nye og moderne hjelpemidler som er mer formålstjenlig for bruker.

Det er en målsetting at tjenestetilbudet til brukerne skal være enhetlig nasjonalt og tjenesten skal være helhetlig for den enkelte bruker. Arbeidet med å styrke den faglige kompetansen ved hjelpemiddelsentralene vil bli videreført i 2004. Det er opprettet to nye nasjonale faggrupper på hjelpemiddelområdet som hjelpemiddelsentralene skal prioritere spesielt i 2004; Barn og hjelpemidler og Arbeidsplasshjelpemidler. Fra før er det etablert slike nasjonale faggrupper på sittestillinger, bolig og IKT-syn. Gruppene skal bidra til å utvikle kompetanse om utredning, tilpassing og utprøving i forhold til brukerens funksjon/behov, og bygge opp erfaring med mulige løsninger og produkter. Gruppene skal samle, systematisere og dokumentere erfaringer og utvikle metodikk på sine områder, spre kunnskap i formidlingssystemet, og bidra til mer likeverdig tilbud til brukere uavhengig av bosted. Målsettingen er at en slik kompetanseheving skal bidra til å sikre brukernes muligheter for reell deltakelse og et fullverdig liv.

Rikstrygdeverkets landsdekkende tjenester på hjelpemiddelområdet bistår hjelpemiddelsentralene i kompliserte saker. De skal utvikle spisskompetanse på sine områder og bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne får økt mulighet til deltagelse i samfunnet. Disse er SUITE og NONITE (data og kommunikasjon), LDB (landsdekkende tjenester for døvblinde) og LBS (landsdekkende bilsenter).

Det er fra sommeren 2002 etablert en bestillingsordning hvor kommunene kan bestille rimelige hjelpemidler til brukere som er ferdig utredet. Hensikten er en samordning av tiltak, hvor flere offentlige instanser har delansvar, for å unngå dobbeltarbeid. Ordningen vil bidra til raskere levering av enkle hjelpemidler, mindre ressursbruk til administrasjon og distribusjon av enkle hjelpemidler og mer tid til kompetansekrevende rådgivnings- og formidlingssaker. Ordningen omfatter enkle hjelpemidler etter folketrygdloven § 10-6, med verdi inntil 10 pst. av G (ca kr 5000) innenfor en liste av prisforhandlede produkter eller klart definerbare hjelpemiddelgrupper. Bestillingsordningen vil i løpet av 2004 bli evaluert.

I 2000 ble det iverksatt en ordning med reparasjon ved akutt behov for enkelte brukere. Ordningen er nå evaluert, og det foreligger en rapport som viste at ikke alle fylkene hadde etablert en fullt ut tilfredsstillende ordning.

Etter evalueringen ble det gjennomført tiltak høsten 2002, og disse tiltakene ble fulgt opp vinteren 2003. Alle fylker har nå etablert avtaler. For å forbedre tilbudet om akutt reparasjon foreslås det fra 2004 å innføre hvilende hjemmevakt for de sentralene der dette har vist seg lønnsomt og formålstjenlig. Pr. 30. juni 2003 har 613 brukere en ordning med reparasjon av hjelpemidler ved akutt behov. I løpet av 2002 ble alle fylker inkludert i prosjektet «Mer effektiv hjelpemiddelforvaltning» (MEHF). Prosjektet er en ordning hvor det overføres midler fra stønadsbudsjettet til driftsbudsjettet slik at trygdeetaten selv kan utføre tjenester i tilknytning til formidling, gjenbruk og vedlikehold av hjelpemidler. MEHF skal avsluttes i desember 2003 og blir da en fast ordning. Prosjektet vil i løpet av 2003 gjennomgå en evaluering.

Det er en utfordring fortsatt å effektivisere, forenkle og rasjonalisere forvaltningen av hjelpemidler. Prosjektet «Ny Applikasjon på Hjelpemiddelområdet» (NAPH) skal fullføres i januar 2005 og har som målsetting å øke produktiviteten. Arbeidsprosessene skal forbedres og i større grad bli understøttet av IT-systemet, noe som vil være med på å sikre brukerne mer helhetlige og tilgjengelige tjenester.

Budsjettforslag 2004

Lydbokspiller til erstatning for kassettspillere

I forbindelse med budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) fra sosialkomiteen til Stortinget uttalte komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti at de er kjent med at det er vanskelig å få godkjent nytt utstyr for blinde og døvblinde. Disse medlemmene henstiller til Regjeringen å gå gjennom godkjenningsreglene for nytt digitalt utstyr, slik at dette kan tas i bruk.

Kassettspiller har siden tidlig på 1970-tallet vært godkjent som leseteknisk hjelpemiddel for blinde og svaksynte. Utviklingen går raskt, og i løpet av kort tid vil det ikke produseres litteratur og informasjon til blinde- og synshemmede på tradisjonelle kassetter.

Daisy-systemet (Digitalt Audiobasert Informasjonssystem) er valgt som arvtaker for Compact-kassetten når det gjelder informasjons- og kulturformidling til synshemmede. Systemet består av dataprogram som gjør det mulig å lagre lydinnspillinger digitalt. Videreformidling til synshemmede skjer på CD-plater. Det kan komprimeres opptil 50 timer innlest lyd på en CD-plate. Manøvreringsmulighetene og lyden er bedre enn på andre system. Internasjonalt satses det på dette systemet. Det betyr at norske synshemmede kan låne fag- og skjønnlitteratur fra utlandet i dette formatet. Huseby Kompetansesenter produserer nå fagstoff kun i dette formatet.

Daisy-systemet forutsetter at den synshemmede enten har tilgang til datautstyr eller særskilt avspillingsutstyr (Daisy-spillere) for å kunne høre slike innspillinger.

Det foreslås at lydboksspillere for synshemmede skal kunne gis etter folketrygdens kapittel 10 på samme vilkår som kassettspillere hittil er gitt.

Merkostnadene er anslått til 4 mill. kroner.

Reservebriller for barn

Med hjemmel i folketrygdloven § 10-7 gis det stønad til briller til personer med nærmere angitte øyesykdommer.

Det foreslås at det kan gis stønad til reservebriller for barn og ungdom under 18 år med spesialtilpassede briller som krever lang reparasjonstid. Denne gruppen kan i dag risikere å måtte klare seg uten briller i lengre perioder.

Det forutsettes at det gis stønad til reservebriller kun i de tilfeller der dette er helt nødvendig.

Merkostnadene er anslått til 1 mill. kroner.

Hjelpemidler som det ikke lenger skal gis stønad til

Det foreslås visse innstramninger knyttet til stønad til enkelte hjelpemidler som er blitt relativt billige og som også er vanlige for befolkningen som helhet. Dette gjøres også for å styrke andre tiltak og derigjennom målrette ordningene bedre. Dette gjelder stønad til telefoner med spesialfunksjoner, til ergometersykler og andre treningssykler, brødskjæremaskiner, elektriske boksåpnere, blandebatterier og hendelkraner, utskiftning av badekar til ordinært dusjkabinett og garasjeportåpnere. Bevilgningen foreslås redusert med 15,8 mill. kroner.

Redusert stønad til standard datamaskiner

Stortinget har i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 74 (2002-2003) vedtatt at stønaden til standard datamaskin skal reduseres. Fra september 2003 er den nye satsen for stasjonært utstyr 7 500 kroner og for bærbart datautstyr 9 000 kroner. Bevilgningen reduseres med 62 mill. kroner i 2004.

Sammendrag kap. 2661, post 75

Det foreslås bevilget 2 551 mill. kroner på post 75 for 2004.

Post 76 Bedring av funksjonsevnen, andre formål

Hovedtrekkene i regelverket

Denne posten omfatter stønad til:

  • Grunnmønster til søm av klær

  • Stønad til førerhund

  • Stønad til tolkehjelp for hørselshemmede

  • Stønad til tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde

  • Tilpasningskurs for døvblinde, døve og sterkt tunghørte

  • Stønad til lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte

Stønad til grunnmønster til søm av klær til personer med nedsatt funksjonsevne, kan gis til medlemmer av folketrygden som har sterk avvikende kroppsform, og derfor ikke kan bruke konfeksjonssydde klær. Førerhund er et tilbud til personer som ikke har brukbart gangsyn. Stønad til tolkehjelp for hørselshemmede, herunder skrivetolking, kan dekkes for at den hørselshemmede skal kunne fungere i dagliglivet. Stønad til tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde kan dekkes for at den døvblinde skal kunne fungere i dagliglivet. Stønad til lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte kan dekkes for at den blinde eller svaksynte skal kunne delta i organisasjonsvirksomhet, politisk eller sosialt arbeid, eller for å kunne fungere i dagliglivet.

For personer som har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte (§ 10-6), kan det også ytes tilskudd til visse opplæringstiltak, som tilpasningskurs for syns- og hørselshemmede og deres pårørende, samt opphold på folkehøyskole.

Resultatrapport

Totalt var utgiftene 47,6 mill. kroner i 2002. Det har vært en økning på 10,3 pst. fra 2001.

De største enkeltutgiftene er knyttet til førerhunder, tolkehjelp og tilpasningskurs.

Utgiftene til tolkehjelp for hørselshemmede og døvblinde, til bedring av funksjonsevnen, gikk opp fra 13 mill. kroner i 2001 til 14 mill. kroner i 2002. Det har vært gjennomført fagutviklingsprogram på tolkeområdet. Økt fokus på dette området er en medvirkende årsak til nedgangen i utgiftene, på tross av at det er for få tolker ansatt på hjelpemiddelsentralene, til å dekke etterspørselen etter tolkehjelp. Frilanstolker må avlaste ansatte tolker på hjelpemiddelsentralene.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Det kan ytes stønad til opplæring ved tilpasningskurs som er godkjent av Sosialdepartementet. Formålet med opplæringen er å styrke personer med nedsatt funksjonsevne sin evne til å klare seg i dagliglivet.

Sosialdepartementet har pr. 1. juni 2003 godkjent tilpasningskurs for døvblinde på Eikholt senter for døvblinde, for døve og sterkt tunghørte på Ål folkehøyskole, for blinde og svaksynte på Evenes kurs- og konferansesenter, Hurdalsenteret for blinde og svaksynte og Solvik kurs- og aktivitetssenter.

Det er flere instanser som i dag gir tilbud om tilpasningskurs for disse gruppene. Rikstrygdeverket skal vurdere denne ordningen. Det er behov for å utrede hvilke departementer som har ansvar for hvilke opplæringstiltak og å vurdere tilbudet om stønad til slike tilpasningskurs.

Budsjettforslag for 2004

Det foreslås bevilget 64 mill. kroner på post 76 i 2004.

Post 77 Ortopediske hjelpemidler

Hovedtrekkene i regelverket

Utgiftene til ortopediske hjelpemidler, brystprotese, øyeprotese, ansiktsdefektprotese og parykk dekkes med hjemmel i folketrygdloven § 10-7. Ortopediske hjelpemidler omfatter proteser, ortoser og ortopedisk fottøy. Ortoser er betegnelsen på produktgrupper som støtteskinner, støttekorsetter og fotsenger. For ortopediske hjelpemidler er hovedregelen at den legen som rekvirerer hjelpemidlet skal ha relevant spesialistgodkjenning.

Ved kjøp av spesialsydd ortopedisk fottøy er det en egenbetaling på 600 kroner pr. par. For barn under 10 år er egenbetalingen 350 kroner pr. par. Ved kjøp av fabrikkmessig framstilt ortopedisk fottøy, er det fra 1. januar 2003 innført en ordning der trygden yter et stønadsbeløp på 1300 kroner. Det overskytende må betales av brukeren selv. For fotsenger er egenbetalingen 200 kroner pr. enhet (400 kroner pr. par). Diabetespasienter, med behov for forebygging og behandling av sår på føttene, betaler egenandel for kun ett par fotsenger i året. Øvrige anskaffelser samme år dekkes fullt ut.

Utgifter til nødvendig vedlikehold av ortopediske hjelpemidler dekkes fullt ut.

Trygden yter bare godtgjørelse for ortopediske hjelpemidler, levert fra ortopediske verksteder, som Rikstrygdeverket har inngått leverings- og prisavtaler med.

Det ytes full godtgjørelse for utgifter til brystprotese, ansiktsdefektprotese og øyeprotese.

Det ytes godtgjørelse for utgifter til anskaffelse og gjenanskaffelse av parykk eller hodeplagg i stedet for parykk til den som på grunn av sykdom eller behandling for sykdom helt eller delvis har mistet håret. Det kan som hovedregel ytes stønad med opptil 4 250 kroner pr. kalenderår.

Resultatrapport

Det ble i 2002 inngått avtale med 23 ortopediske verksteder for tilvirkning og levering av ortopediske hjelpemidler, dvs. proteser, ortoser og fottøy. Unntak er individuelt produsert ortopedisk fottøy, som det etter anbudskonkurranse i 2000 ble inngått 2-årskontrakter for.

Regnskapsførte utgifter til ortopediske hjelpemidler var i 2001 på 479,3 mill. kroner. I 2002 var utgiftene på 562,7 mill. kroner. Over en periode på fem år (1998-2002) har regnskapsførte utgifter økt med ca. 50 pst. Fra 2001 til 2002 var utgiftsveksten på 17,5 pst. Det har vært en utgiftsvekst selv om det har vært iverksatt tiltak for å holde prisene nede. Mellom 2001 og 2002 observeres en utgiftsvekst for alle produktområder, men økningen var sterkest for ortoser og fottøy. Ser vi på de enkelte typestørrelsenes andel av totalutgiftene er forholdet stabilt fra 2001 til 2002.

Regnskapsførte utgifter til ulike typer av ortopediske hjelpemidler med videre 2001-2002. Mill. kroner

Typer ortopediske hjelpemidler

2001

2002

Prosentandel 2001

Prosentandel 2002

Endring i pst

Proteser

130,9

153,2

27,3

27,2

17,1

Ortoser1

144,8

175,7

30,2

31,2

21,3

Fottøy

148,1

175,0

30,8

31,1

18,2

Andre typer2

56,1

59,1

11,7

10,5

5,3

Sum alle grupper

479,1

563,0

100,0

100,0

17,3

Avregning

0,6

0,3
Totalt utgifter 479,3 562,7

1 Ortopedisk støttebandasje/ korsett og fotsenger

2 Parykker, ansiktsdefektprotese, øyeprotese, brystprotese

Utgiftsveksten henger først og fremst sammen med to faktorer: Brukerbehov (antall produserte hjelpemidler) og materialkostnader. Over tid observeres en økning i den generelle produksjonen av ortopediske hjelpemidler. Det vil si at det er en svak nedgang i produksjonen av proteser, mens det er en sterk vekst for ortoser og fottøy. Data over materialkostnader viser også en sterk generell vekst grunnet bruk av nye typer materialer. Splittes veksten opp, observeres en sterk vekst for ortoser og proteser, men for fottøy har nivået på materialkostnadene avtatt.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Et elektronisk program for kontroll av regninger fra ortopediske verksteder (ORTOK) er under implementering. Programmet vil kontrollere kalkylene og formelle forhold ved hver enkelt regning, og vil kunne gi en detaljert og nøyaktig statistikk til bl.a. stikkprøvekontroller.

Tilbudet av nye typer høyteknologiske produkter, med elektronisk styring av ledd, titanlegeringer og komposittmaterialer, øker stadig. Det er nå også mulig å få arm- og benproteser med samme kosmetiske kvalitet som ansiktsdefektproteser. Siden loven krever at et ortopedisk hjelpemiddel skal være nødvendig og hensiktsmessig, har trygdekontorene en utfordring i det å sette en entydig grense for hva som er nødvendige og hensiktsmessige ortopediske hjelpemidler.

Regnskapsutviklingen viser en vesentlig kostnadsvekst fra 2000 til 2002. Dette førte til at bestillingsordningen ble reversert og at hjemmelen for stønad til spesialsko til fotsenger ble fjernet fra 1. januar 2003. Når trygdekontorene nå igjen har begynt å fatte vedtak om stønad til ortopediske hjelpemidler, blir det viktig å sørge for at personer med reelt og legitimt behov for ortopediske hjelpemidler, får den stønad de har krav på, samtidig som kostnadsutviklingen holdes under kontroll.

Budsjettforslag for 2004

Stønad til spesialbrystholder for personer som bruker brystprotese

Trygden yter stønad til full dekning av utgifter til brystprotese. Det ytes ikke stønad til spesialbrystholder for personer som bruker protese.

For mange kvinner er bruk av spesialbrystholder en viktig forutsetning for god tilpasning av protesen.

Det foreslås at brystamputerte kvinner med brystprotese kan få full dekning av utgiftene til en spesialbrystholder i etterkant av brystoperasjon. Det foretas om lag 1450 slike operasjoner årlig og en spesialbrystholder koster omlag 700 kroner.

Merutgiftene anslås til 1 mill. kroner.

Stønad til parykk

Trygden yter stønad til anskaffelse av parykk, eller hodeplagg i stedet for parykk, for personer som helt eller delvis har mistet håret på grunn av sykdom eller behandling for sykdom.

Det kan som hovedregel ytes stønad med opptil 4 250 kroner pr. kalenderår.

Stønaden foreslås økt til 4 550 kroner. Merutgiftene er beregnet til 1,5 mill. kroner pr. år.

Sammendrag kap. 2661, post 77

Det foreslås bevilget 633 mill. kroner på post 77 i 2004.

Post 78 Høreapparater

Hovedtrekk i regelverket

Formålet med stønadsordningen er å bidra til å bedre den alminnelige funksjonsevnen for personer med nedsatt hørsel.

Trygden yter stønad til anskaffelse av høreapparat, til personer som har et hørselstap av et slikt omfang at høreapparat er av vesentlig betydning for hørselsfunksjonen. Trygden dekker også nødvendige utgifter til reparasjon av høreapparater som det er gitt stønad til. For barn og ungdom under 18 år dekkes også utgifter til service. Helseforetakene har det økonomiske og administrative ansvaret for formidling av høreapparater.

Det ble i 1995 innført en prisgrense på høreapparater, der trygden refunderer opptil et visst beløp pr. apparat. Brukere som ønsker et dyrere apparat må selv betale det som overstiger prisgrensen. For analoge høreapparater ble prisgrensen satt til 3 400 kroner for apparat uten propp og 3 700 kroner for apparat med propp. Det kan gjøres unntak fra prisgrensen når det av medisinske grunner er behov for et dyrere apparat.

Siden 1996 har det vært høreapparater med digital teknologi på markedet. Disse er dyrere enn analoge apparater, men gir for mange en klart bedre effekt. Markedet for høreapparater, er som følge av dette endret, og de fleste apparatene som nå omsettes er digitale. Prisgrensen på digitale høreapparater er satt til 5 400 kroner. Bestemmelsen om at prisgrensen kan fravikes når medisinske hensyn tilsier det, gjelder ikke for digitale høreapparater.

Barn og unge under 18 år får dekket fullt ut utgifter til høreapparat, uavhengig av om høreapparatet er analogt eller digitalt.

Fra 2001 ytes det ved hørselstap, som skyldes godkjent yrkesskade, stønad til full dekning av nødvendige utgifter til hensiktsmessig analogt eller digitalt høreapparat, uten hensyn til prisgrensene.

Resultatrapport

Det ble i 2002 inngått avtale med 12 leverandører av høreapparater. Avtalene omfatter 143 forskjellige høreapparater. Kontraktsperioden for salg og reparasjon av høreapparater er 2 år.

Utgiftene til høreapparater var i 2002 på ca. 330 mill. kroner. Det var en økning på 17 pst. fra 2001. I 2002 ble det innkjøpt 49 937 høreapparater gjennom folketrygden, mot 49 293 i 2001. Den sterke økningen i totalkostnadene skyldes kjøp av dyrere apparater enn i 2001. Det har også vært en økning i reparasjonskostnadene.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Helsedepartementet, Sosialdepartementet og Rikstrygdeverket gjennomfører et felles prosjekt for å gjennomgå høreapparatformidlingen i Norge. Prosjektet peker foreløpig på en lang rekke utfordringer og anbefalte prioriteringer på området, bl.a.:

  • Ansvars- og oppgavefordelingen mellom de ulike aktører og etater må klargjøres og struktureres.

  • Økonomistyringen må bedres og effektiviseres.

Det foregår en rask videreutvikling av de digitale høreapparatene. Det kommer stadig nye modeller. Høreapparatene vil i større og større grad kunne programmeres etter brukerens individuelle behov. Det vil bety at brukere kan få omprogrammert sitt høreapparat i stedet for å bytte det ut med en ny type apparat.

Budsjettforslag 2004

Reservehøreapparat for barn

Det foreslås at det kan gis stønad til reservehøreapparat for barn og ungdom under 18 år med spesialtilpasset høreapparat som krever lang reparasjonstid. Denne gruppen kan i dag risikere å måtte klare seg uten høreapparat i lengre perioder.

Det skal være et vilkår at brukeren er funksjonelt døv uten høreapparat. Merutgiftene vil utgjøre 1,5 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 392 mill. kroner på post 78 for 2004.

Programkategori 29.70 Alderdom

Utgifter under programkategori 29.70 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

2670

Alderdom

72 685 408

74 655 000

79 330 000

6,3

Sum kategori 29.70

72 685 408

74 655 000

79 330 000

6,3

Utgifter under programkategori 29.70 fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

70-89

Andre overføringer

72 685 408

74 655 000

79 330 000

6,3

Sum kategori 29.70

72 685 408

74 655 000

79 330 000

6,3

Kap. 2670 Alderdom

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

70

Grunnpensjon , overslagsbevilgning

28 961 487

29 715 000

31 496 000

71

Tilleggspensjon , overslagsbevilgning

38 194 621

39 700 000

42 729 000

72

Ventetillegg , overslagsbevilgning

166 570

140 000

120 000

73

Særtillegg , overslagsbevilgning

5 362 730

5 100 000

4 985 000

Sum kap 2670

72 685 408

74 655 000

79 330 000

Plantall - alderspensjonister - gjennomsnittlige pensjoner m.v.:

2002

20031

2004

Antall alderspensjonister med grunnpensjon pr. 31.12.

624 054

622 056

602 207

Antall alderspensjonister med tilleggspensjon pr. 31.12

557 820

558 480

560 705

Antall alderspensjonister med ventetillegg pr. 31.12.

15 644

12 702

10 141

Antall alderspensjonister med særtillegg pr. 31.12.

217 862

208 483

200 456

Gjennomsnittlig pensjon i alt, inklusive etterbetalinger, kroner

116 241

124 116

127 699

Gjennomsnittlig grunnpensjon, inklusive etterbetalinger, kroner

46 315

49 307

50 288

Gjennomsnittlig tilleggspensjon, inklusive etterbetalinger, kroner

68 693

73 714

76 368

Gjennomsnittlig ventetillegg, inklusive etterbetalinger, kroner

9 807

10 310

10 476

Gjennomsnittlig særtillegg, inklusive etterbetalinger, kroner

24 151

24 659

24 422

Tallene er de siste oppdaterte plantallene for 2003, og kan derfor avvike fra plantallene i St. prp. nr. 1 (2002-2003).

Innledning

Formålet med folketrygdens alderspensjon er å sikre inntekt for personer som har fylt 67 år.

Folketrygden gir en grunnsikring i form av grunnpensjon og særtillegg (minstepensjon), og en viss standardsikring i forhold til tidligere arbeidsinntekt gjennom tilleggspensjonen. Det skjer en omfordeling fra bl.a. høyinntektsgrupper til lavinntektsgrupper og fra yrkesaktive til ikke-yrkesaktive.

Hovedtrekk i regelverket

Alderspensjonen kan bestå av følgende komponenter:

  • grunnpensjon

  • tilleggspensjon

  • særtillegg

  • forsørgingstillegg for ektefelle og barn

  • ventetillegg

Alderspensjon til personer mellom 67 og 70 år, reduseres eller faller bort, dersom vedkommende har en årlig arbeidsinntekt/pensjonsgivende inntekt som overstiger to ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Arbeidsinntekt over 1 G gir fortsatt pensjonsopptjening til og med det året en fyller 69 år.

Grunnpensjon

Grunnpensjonen fastsettes uavhengig av tidligere inntekt. For en enslig pensjonist utgjør grunnpensjonen 100 pst. av folketrygdens grunnbeløp ved 40 års trygdetid (vanligvis botid i Norge). For å få rett til grunnpensjon kreves det at vedkommende har minst tre års trygdetid. Ved kortere trygdetid enn 40 år reduseres grunnpensjonen forholdsmessig.

Grunnpensjonen til gifte pensjonister ble satt opp fra 75 til 80 pst. av grunnbeløpet pr. pensjonist fra 1. mai 2003. I forbindelse med budsjettet for 2003 ble regjeringspartiene og Fremskrittspartiet enige om en videre opptrapping til 82,5 pst. i 2004 og 85 pst. i 2005. Samboere som har vært gift med hverandre, har/har hatt felles barn eller har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene, og registrerte partnere, får grunnpensjon på samme nivå som gifte.

Tilleggspensjon

Tilleggspensjonen står i et visst forhold til den pensjonsgivende inntekten vedkommende har hatt som yrkesaktiv. Opptjeningstiden for full tilleggspensjon er 40 år. Det er bare personer som er født i 1940 eller senere som kan oppnå 40 års opptjeningstid innen de fyller 67 år. For personer som var over 30 år da folketrygdloven trådte i kraft er det gitt særskilte regler om kortere opptjeningstid (overkompensasjon).

Gjenlevende ektefelle er berettiget til det høyeste beløpet av egenopptjent tilleggspensjon og et beløp som tilsvarer 55 pst. av summen av egen og avdødes tilleggspensjon.

Særtillegg

Det ytes et særtillegg til pensjonister som ikke har rett til tilleggspensjon eller som har tilleggspensjon som er mindre enn særtillegget. Særtillegget faller bort i den utstrekning det ytes tilleggspensjon eller ventetillegg av tilleggspensjon. Personer som får særtillegg (fullt tillegg er 79,33 pst. av G) regnes som minstepensjonister.

En minstepensjonist som forsørger ektefelle over 60 år får samme særtillegg som ektepar med minstepensjon (158,66 pst. av G). Reglene for ektefeller gjelder også for samboere som tidligere har vært gift med hverandre eller har felles barn.

Forsørgingstillegg for ektefelle og barn

Til alderspensjonist som forsørger ektefelle/samboer/partner kan det ytes ektefelletillegg som utgjør 50 pst. av pensjonistens grunnpensjon. Ektefelletillegget er inntektsprøvd. Til alderspensjonist som forsørger barn under 18 år ytes det inntektsprøvd barnetillegg.

Ventetillegg

Fra 1. januar 1973 til ordningen opphørte 1. april 1984 ble det opptjent et ventetillegg for den som ikke tok ut hel alderspensjon mellom 67 og 70 år.

Resultatrapport

Utgiftsutviklingen

År

Løpende kroner (mill. kroner)

Endring (mill. kroner)

Endring (pst. vis)

2002 kroner1 (mill. kroner)

Endring (mill. kroner)

Endring (pst. vis)

1998

58 529

5 196

9,7

70 152

2 555

3,8

1999

62 307

3 778

6,5

71 447

1 295

1,9

2000

65 347

3 040

4,9

71 906

459

0,6

2001

68 698

3 351

5,1

72 268

362

0,5

2002

72 685

3 987

5,8

72 685

417

0,6

Utgifter i 2002 kroner er deflatert med gjennomsnittlig grunnbeløp for 2002 = 53 233 kroner.

Fra 2001 til 2002 økte utgiftene til alderspensjon med 5,8 pst. Regnet i fast grunnbeløp var økningen 0,6 pst. Dersom en spalter utgiftene, økte utgiftene til grunnpensjon med 4,5 pst. og tilleggspensjonen på 8,1 pst., mens utgiftene til særtillegget viste en nedgang på 1,8 pst. Gjennomsnittlig grunnbeløp økte med 5,2 pst. Hovedårsaken til at utgiftene til tilleggspensjon økte mer enn grunnbeløpet, er at folketrygdens tilleggspensjonssystem fortsatt er under oppbygging. Først med kullet som blir 67 år i 2007, er det mulig å gå av med full pensjonsopptjening (40 år) ved fylte 67 år. Stadig høyere opptjening av tilleggspensjon innebærer at færre blir minstepensjonister, noe som er bakgrunnen for at utgiftene til særtillegg går ned.

Alderspensjonister pr. 31. desember 1998-2002, og endring fra foregående år

År

I alt

Minstepensjonister

Minstepensjonister i prosent av alle alderspensjonister

Antall

Endring

Antall

Endring

I alt

Menn

Kvinner

1998

630 526

2 279

259 060

24 922

41,1

15,0

59,1

1999

631 220

694

248 149

- 10 911

39,3

13,7

57,0

2000

628 890

-2 330

237 222

-10 927

37,7

12,7

55,1

2001

626 578

-2 312

226 262

-10 960

36,1

11,8

53,1

2002

624 054

-2 524

217 862

-8 400

34,9

11,0

51,6

Antallet alderspensjonister har gått ned de siste årene. Andelen minstepensjonister har falt fra om lag 41 pst. til 35 pst. siden 1998. Dette skyldes at en stadig høyere andel av de nye pensjonistene har opparbeidet seg tilleggspensjon. Det er fortsatt en høyere andel kvinner enn menn med minstepensjon. Dette skyldes at kvinnene gjennomgående har hatt en lavere yrkestilknytning og lavere inntekt. Blant kvinner som blir alderspensjonister er det stadig flere som har vært yrkesaktive. Andelen minstepensjonister blant kvinner forventes derfor å minke ytterligere i årene fremover.

Rapportering på hovedmål og resultatindikatorer:

For 2002 rapporteres det på følgende hovedmål og resultatindikatorer:

Hovedmål

Resultatindikatorer

Sikre rimelig inntekt ved alderdom for personer som ikke forventes å forsørge seg selv

  • Utvikling i sammensetning av alderspensjonisters inntekt

  • Utviklingen av gjennomsnittspensjon og gjennomsnittlig minstepensjon

  • Utviklingen av gjennomsnittspensjon for nye alderspensjonister

Sikre alderspensjonister en rimelig inntektsutvikling

  • Grunnbeløpsøkning sammenliknet med lønnsvekst

Stimulere til yrkesdeltakelse mellom 67 og 70 år

  • Andel alderspensjonister under 70 år med pensjonsgivende inntekt

Øke gjennomsnittsalder ved pensjonering

  • Utviklingen i forventet pensjoneringsalder (alder, uføre, AFP)

  • Nye alderspensjonister med tidligere uførepensjon eller AFP

Sikre rimelig inntekt ved alderdom for personer som ikke forventes å forsørge seg selv.

Sammensetning av alderspensjonistenes inntekt. Gjennomsnitt 1997-2001. Faste 2001-kroner1

1997

1998

1999

2000

2001

Totalt:

Samlet inntekt2

142 044

150 876

158 959

165 471

168 300

Alderspensjon

92 806

99 461

103 706

106 124

108 800

Tjenestepensjon

24 785

25 979

27 095

28 025

29 200

Annen inntekt3

24 452

25 436

28 158

31 322

30 300

Kvinner:

Samlet inntekt2

114 035

123 918

131 120

135 076

139 200

Alderspensjon

80 914

87 612

91 593

93 451

95 500

Tjenestepensjon

17 672

18 588

19 551

20 504

21 600

Annen inntekt3

15 449

17 718

19 976

21 122

22 100

Menn:

Samlet inntekt2

183 167

190 225

199 549

209 673

210 500

Alderspensjon

110 367

116 853

121 344

124 567

128 100

Tjenestepensjon

35 011

36 632

38 040

38 947

40 200

Annen inntekt3

37 789

36 741

40 165

46 159

42 100

1 Beløpene er deflatert med konsumprisindeksen.

2 Samlet inntekt er summen av yrkesinntekt, kapitalinntekt og overføringer.

3 Annen inntekt er kapitalinntekt, yrkesinntekt, andre overføringer med mer.

Kilde: Statistisk sentralbyrå. Inntektsstatistikk for personer og familier.

Pensjonistenes inntekter har økt i forhold til konsumprisindeksen i perioden. Sammensetningen av inntekter, bl.a. hvor stor del som skyldes alderspensjon fra folketrygden, har imidlertid vært stabil.

I 2001 var om lag 65 pst. av alderspensjonistenes samlede inntekter alderspensjon fra folketrygden, mens tjenestepensjon utgjorde i gjennomsnitt om lag 17 pst. av samlet inntekt. For menn utgjorde pensjonene samlet 80 pst. av inntekten, og for kvinner om lag 84 pst.

Utvikling i gjennomsnittlig pensjon og gjennomsnittlig minstepensjon, 2002 kroner1

Alderspensjon

Minstepensjon

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

1998

103 600

121 300

91 300

79 800

80 000

79 800

1999

106 700

125 400

93 800

80 800

79 900

81 000

2000

108 800

128 100

95 300

81 000

78 900

81 300

2001

111 400

131 400

97 400

81 500

78 000

82 000

2002

116 700

138 000

101 800

83 700

78 600

84 500

1 Beløpene er deflatert med konsumprisindeksen.

Gjennomsnittlig alderspensjon, regnet i faste 2002 priser, økte med 12,7 pst. fra 1998 til 2002. Økningen skyldes dels økningen i grunnbeløpet, men også at pensjonssystemet fortsatt er under oppbygning. I tillegg er det flere med tilleggspensjon. Økningen var større for menn enn for kvinner, henholdsvis 13,8 og 11,5 pst. Etter 2007 antas det at kvinner etter hvert vil få en høyere prosentvis økning enn menn. Dette skyldes omsorgspoeng og økende yrkesdeltakelse.

Fra 1. mai 2003 utgjør den årlige minstepensjonen 101 964 kroner for enslige, 90 600 kroner for minstepensjonist gift eller samboende med minstepensjonist, og 87 564 kroner for minstepensjonist gift med tilleggspensjonist. For enslige personer som tok ut alderspensjon fra 1. mai 2003, og er født i 1936, var høyest oppnåelig pensjon 247 092 kroner på årsbasis.

Siden 1967 har minstepensjonene økt mer enn pensjoner med tilleggspensjon. Dette skyldes innføringen og senere den gradvise opptrappingen av særtillegget. Den siste økningen, som skjedde i 1998, var spesielt stor.

Utvikling i gjennomsnittspensjon for nye alderspensjonister1, og andel minstepensjonister av disse

Gjennomsnittlig alderspensjon for nye alderspensjonister, 2002 kroner2

Andel minstepensjonister av de nye alderspensjonistene, prosent.

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

1998

110 800

133 200

91 000

29,5

7,5

48,8

1999

114 100

136 600

93 800

28,7

7,2

48,2

2000

115 800

139 400

94 200

28,9

7,5

48,4

2001

118 100

141 400

97 000

27,0

6,7

45,5

2002

123 500

148 600

101 100

26,7

6,5

44,7

1 67-åringer

2 Beløpene er deflatert med konsumprisindeksen.

Fra 1998 til 2002 har gjennomsnittlig alderspensjon for de nye pensjonistene, regnet i faste priser, økt med 11,5 pst.-11,6 pst. for menn og 11,1 pst. for kvinner. Dette skyldes, som tidligere nevnt, at tilleggspensjonssystemet er under oppbygging.

Undersøkelser i SSB viser at alderspensjonister har hatt en betydelig inntektsvekst i løpet av 1990-årene (SSB-rapport 20/2002). Andelen alderspensjonister i lavinntektsgruppen (inntekt under 50 pst. av medianinntekten) har blitt redusert i perioden, men andelen med vedvarende lav inntekt er forholdsvis høy sammenlignet med andre grupper. Blant alderspensjonister med vedvarende lav inntekt, er enslige, eldre kvinner med minstepensjon overrepresentert.

Sikre alderspensjonister en rimelig inntektsutvikling

Inntektsutviklingen for alderspensjonister og lønnstakere, prosentvis økning.

1999

2000

2001

2002

Gjennomsnitt 1999-2002

Gjennomsnitt 2000-2002

Folketrygdpensjon

  • Grunnbeløp

4,5

4,2

4,6

5,2

4,6

4,7

  • Minstepensjon for enslige

7,6

4,2

4,6

5,2

5,4

4,7

  • Minstepensjon for ektepar

8,1

4,2

4,6

5,2

5,5

4,7

Lønnstakere

4,9

4,5

4,8

5,7

5,0

5,0

Kilde: St.prp.nr.72 (2001-2002). Om trygdeoppgjøret 2002 og St.meld.nr.2 Revidert nasjonalbudsjett 2003

Som det fremgår av tabellen har grunnbeløpet økt noe mindre enn inntekten for lønnstakerne i årene 1999-2002. Minstepensjonen har imidlertid i perioden sett under ett økt mer enn inntekten for de yrkesaktive. Dette skyldes at satsene for særtillegget ble økt vesentlig fra 1. mai 1998. Denne økningen fikk full årsvirkning fra og med 1999.

Stortinget vedtok 28. mai 2003 endringer i retningslinjene for reguleringen av grunnbeløpet. Bl.a. fremgår det av retningslinjene at siktemålet med reguleringen skal være å gi pensjonister med pensjon fra folketrygden en inntektsutvikling minst på linje med utviklingen for yrkesaktive. Til grunn for reguleringen skal ligge ventet inntektsutvikling i alt for lønnstakere i reguleringsåret etter justering av grunnbeløpet for avvik mellom ventet og reell lønnsøkning siste år. De nye retningslinjene ble lagt til grunn for reguleringen fra 1. mai 2003. Ved reguleringen ble det gitt kompensasjon for etterslep fram til 2001 på 0,6 pst. og for etterslep i perioden fra 2001 til 2002 på 0,5 pst.

Stimulere til yrkesdeltakelse mellom 67 og 70 år

Yrkesaktivitet for befolkningen i alder 68-691 år

Antall

Andel yrkesaktive, pst.2

Gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt for de yrkesaktive

1998

69 420

28,4

1,16

1999

68 791

29,1

1,12

2000

67 488

29,6

1,15

2001

64 982

30,0

1,21

1 Bare de personene som er fylt 68 år har hatt mulighet for å være alderspensjonist hele året.

2 Yrkesaktive er definert som personer med pensjonsgivende inntekt høyere enn null.

Med virkning fra 2002 ble fribeløpet for arbeidsinntekt ved siden av alderspensjonen økt fra en til to ganger grunnbeløpet. Fra 2001 til 2002 økte andelen med full alderspensjon (68- og 69-åringene) fra 94,6 til 96,0 pst., mens andelen med redusert alderspensjon falt fra 3,8 til 2,6 pst. Dette antas å være en følge av fribeløpshevingen. Gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt, for pensjonister med redusert pensjon, har vært om lag 3,2 ganger grunnbeløpet.

Øke gjennomsnittsalder ved pensjonering

Forventet pensjoneringsalder, alderspensjon, uførepensjon og AFP

Ved fylte 18 år

Ved fylte 50 år

I alt

Menn

Kvinner

I alt

Menn

Kvinner

1995

60,9

61,2

60,5

64,1

64,1

64,2

1998

58,8

59,3

58,3

62,6

62,7

62,5

2001

60,8

61,1

60,4

63,5

63,6

63,4

2002

60,6

60,9

60,2

63,4

63,4

63,3

Forventet pensjoneringsalder i et gitt år, er definert som den alderen en tilfeldig valgt person forventes å bli pensjonert, gitt pensjoneringsmønsteret i observasjonsåret. Tabellen viser utviklingen i forventet pensjoneringsalder fra 1995 for 18 åringer og 50 åringer når en ser bort fra unge uføre. Det har vært en svak reduksjon i forventet pensjoneringsalder for 18 åringer. For 50 åringer, som gir det beste bildet i denne sammenhengen, er det en klar nedgang i forventet pensjoneringsalder fra 1995 til 2002. Året 1998 skiller seg ut med en spesielt lav forventet pensjoneringsalder. Dette skyldtes høy tilgang til uførepensjon samtidig som tilgangen til AFP også var meget høy fordi pensjonsalderen ble satt ned til 62 år.

Andel nye alderspensjonister mellom 67 og 70 år med forutgående uførepensjon eller AFP pr 31. desember 1998-2002

År

Antall nye alderspensjonister

Andel med forutgående uførepensjon, pst.

Andel med forutgående AFP, pst.

1998

36 207

42,7

13,0

2001

32 849

43,3

18,3

2002

33 186

43,3

20,0

Blant de nye alderspensjonistene i 2002, hadde hele 63,3 pst. vært AFP- eller uførepensjonister før de ble alderspensjonister. Fra 1998 til 2002 har andelen nye alderspensjonister, som har vært AFP- eller uførepensjonister, økt med 7,6 prosentpoeng. Dette bekrefter tendensen til økt tidligpensjonering. Andelen som har vært uførepensjonister har endret seg lite, så økningen skyldes hovedsakelig AFP-ordningen.

Utfordringer og hovedprioriteringer

Utviklingen i antall eldre

I dag går omlag 38 pst. av folketrygdens utgifter til alderspensjoner. Utgiftene forventes å øke på sikt. Mens antallet alderspensjonister i dag svarer til 21 pst. av befolkningen i yrkesaktiv alder, viser framskrivninger at andelen kan øke til 40 pst. i 2050. I de siste årene har vi hatt en svak nedgang i antall alderspensjonister. I følge Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivninger kan vi vente oss et relativt stabilt antall de neste to årene, og deretter en økning som blir meget sterk fra ca. 2010. Nedgangen og utflatingen frem mot 2005 er en følge av at de små mellomkrigskullene går over på alderspensjon. Veksten i antall alderspensjonister fra 2010 skyldes at de store etterkrigskullene vil være i ferd med å gå over på alderspensjon. I 2010 forventer vi at antallet alderspensjonister vil ligge på ca. 650 000 personer og øke til omlag 860 000 pensjonister i 2020. Denne utviklingen vil føre til en kraftig årlig vekst i folketrygdens utgifter til alderspensjon.

Rikstrygdeverkets framskrivninger tilsier en økning i gjennomsnittlig pensjon i fast grunnbeløp på omlag 28 pst. de neste 30 årene. Gjennomsnittlig tilleggspensjon vil fortsette å øke. 2007 er det første året de nye pensjonistene kan ha opparbeidet full pensjonsopptjening (40 år fra 1967). Kvinners yrkesdeltakelse har økt betraktelig de siste årene. Dette fører til at kvinner opparbeider seg høyere pensjonsrettigheter. Dette vil gradvis og over tid bidra til færre minstepensjonister og en høyere gjennomsnittlig tilleggspensjon. Utgiftene til alderspensjon vil således øke både som følge av at det blir flere eldre og som følge av høyere pensjonsopptjening.

Alderspensjonister er en av gruppene SSB vil analysere i sin årlige sosiale rapportering til departementet. Utviklingen i inntekt er en viktig indikator i rapporteringen.

Pensjoneringsalder

Den fallende yrkesdeltagelsen for personer over 60 år, og lavere gjennomsnittlig pensjoneringsalder, er en samfunnsøkonomisk utfordring. Ett av hovedmålene for Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, er å stimulere eldre arbeidstakere, også personer som har fylt 67 år, til å fortsette lenger i arbeidslivet, og på den måten øke den reelle pensjoneringsalderen.

Pensjonskommisjonen

Pensjonskommisjonen ble nedsatt våren 2001. Mandatet er å avklare hovedmål og prinsipper for et samlet pensjonssystem. Kommisjonen avgav en foreløpig rapport i september 2002 om mål og prinsipper for pensjonssystemet. I rapporten skisseres to mulige veivalg for et fremtidig pensjonssystem. En hovedretning er å gi en lik statlig basispensjon basert på botid til alle pensjonistene, mens standardsikring i forhold til tidligere inntekt sikres gjennom tjenestepensjon og individuelle ordninger. Den andre hovedretningen er en modernisert folketrygd der sammenhengen mellom arbeidsinntekt og pensjon styrkes.

Pensjonskommisjonen går, i den foreløpige rapporten, inn for en fleksibel alderspensjon mellom for eksempel 62 og 70 år. Videre foreslås at det etableres en fondsløsning for deler av pensjonsforpliktelsen i en modernisert folketrygd.

Kommisjonens endelig rapport skulle etter mandatet avgis 1. oktober 2003, men kommisjonen har fått innvilget utsettelse til 15. desember 2003.

Budsjettforslag for 2004

Post 70 Grunnpensjon

Ved beregning av pensjonsutgiftene er det lagt til grunn at det totale antall pensjonister vil utgjøre om lag 600 000 personer ved utgangen av 2004 og gjennomsnittlig grunnpensjon i 2004 vil utgjøre 50 288 kroner.

Det foreslås en opptrapping av grunnpensjon for gifte og samboende pensjonister fra 1,6 G til 1,65 G (fra 0,8 G til 0,825 G pr. person). Opptrappingen er beregnet til 336 mill. kroner i 2004. Beløpet er fordelt mellom alderspensjonister under kap. 2670, uførepensjon, under kap. 2655 og AFP-pensjonister under kap. 666, med henholdsvis 254 mill. kroner, 79 mill. kroner og 3 mill. kroner.

Det foreslås bevilget 31 496 mill. kroner for 2004.

Post 71 Tilleggspensjon

Andelen alderspensjonister med tilleggspensjon, av samlet antall alderspensjonister, antas å bli om lag 90 pst. ved utgangen av 2004. Gjennomsnittlig tilleggspensjon ventes å bli 76 368 kroner. Antall tilleggspensjonister og utgiftene til tilleggspensjon er beregnet på grunnlag av prognosen over utviklingen i antall alderspensjonister, statistikk over gjennomsnittlig tilleggspensjon etter alder og kjønn, og statistikk over opptjening av pensjonspoeng i de ulike aldersklasser.

Det foreslås bevilget 42 729 mill. kroner for 2004.

Post 72 Ventetillegg

Antallet personer med ventetillegg er avtakende. Utgiftene er beregnet på grunnlag av antall personer med ventetillegg pr. 31. desember 2002 og forventet levealder.

Det foreslås bevilget 120 mill. kroner for 2004.

Post 73 Særtillegg

Utgiftene er beregnet på grunnlag av antatt utvikling i antall alderspensjonister, plantallene for antall tilleggspensjonister i budsjettperioden og fordelingen av alderspensjonistenes tilleggspensjoner pr. 31. desember 2002.

Andelen alderspensjonister med særtillegg, av samlet antall alderspensjonister, ventes å bli om lag 30 pst. ved utgangen av 2004. Gjennomsnittlig særtillegg ventes å bli kroner 24 422 i 2004.

Det foreslås bevilget 4 985 mill. kroner for 2004.

Programkategori 29.80 Forsørgertap og eneomsorg for barn m.v.

Utgifter under programkategori 29.80 fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

2680

Etterlatte

2 265 262

2 287 000

2 309 000

1,0

2683

Stønad til enslig mor eller far (jfr. kap. 5701)

4 569 543

4 617 500

4 295 500

-7,0

2686

Gravferdsstønad

241 754

93 000

96 000

3,2

Sum kategori 29.80

7 076 559

6 997 500

6 700 500

-4,2

Utgifter under programkategori 29.80 fordelt på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

Pst. endr. 03/04

70-89

Andre overføringer

7 076 559

6 997 500

6 700 500

-4,2

Sum kategori 29.80

7 076 559

6 997 500

6 700 500

-4,2

Programkategori 29.80 omfatter kapitlene 2680 Etterlatte, 2683 Stønad til enslig mor eller far og 2686 Gravferdsstønad.

Kapitlet omfatter pensjon til gjenlevende ektefeller, tidligere familiepleiere og barn som har mistet en eller begge foreldre. Gjenlevende ektefeller som er uføre er tatt med under kap. 2660 Uførhet, og gjenlevende over 67 år under kap. 2670 Alderdom.

Kap. 2680 Etterlatte

 

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2002

Saldert budsjett 2003

Forslag 2004

70

Grunnpensjon , overslagsbevilgning

1 176 256

1 190 000

1 200 000

71

Tilleggspensjon , overslagsbevilgning

1 009 140

1 015 000

1 030 000

72

Særtillegg , overslagsbevilgning

64 718

64 000

62 000

74

Utdanningsstønad

2 110

3 000

2 500

75

Stønad til barnetilsyn , overslagsbevilgning

13 038

15 000

14 500

Sum kap 2680

2 265 262

2 287 000

2 309 000

Antall stønadsmottakere og gjennomsnittlig pensjon/stønad for gjenlevende

2002

20031

2004

Antall gjenlevende med grunnpensjon pr. 31.12

25 914

25 400

25 000

Antall gjenlevende med tilleggspensjon pr. 31.12

25 132

24 625

24 250

Antall gjenlevende med særtillegg pr. 31.12

4 502

4 275

4 125

Antall gjenlevende med stønad til barnetilsyn pr. 31.12

650

650

650

Gjennomsnittlig pensjon i alt, kroner

73 812

76 522

77 249

Gjennomsnittlig grunnpensjon i alt, kroner

33 560

34 700

34 975

Gjennomsnittlig tilleggspensjon i alt, kroner

39 411

41 000

41 500

Gjennomsnittlig særtillegg, kroner

11 570

12 075

12 175

Gjennomsnittlig stønad til barnetilsyn, kroner

20 000

21 800

22 300

Tallene er de siste oppdaterte plantall for 2003 og kan derfor avvike fra plantallene i St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Plantall tidligere familiepleiere

2002

20031

2004

Antall pensjonister pr. 31.12.

223

200

190

Gjennomsnittlig pensjon i alt, kroner

89 004

102 325

104 960

Gjennomsnittlig grunnpensjon, kroner

49 710

58 475

59 210

Gjennomsnittlig særtillegg, kroner

39 294

43 850

45 750

Tallene er de siste oppdaterte plantall for 2003 og kan derfor avvike fra plantallene i St. prp. nr. 1 (2002-2003).

Plantall barnepensjon

2002

20031

2004

Antall barnepensjonister pr. 31.12

14 092

14 090

14 090

Gjennomsnittlig pensjon

20 046

21 290

21 600

1 Tallene er de siste oppdaterte plantall for 2003 og kan derfor avvike fra plantallene i St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Innledning

Formålet med folketrygdens ytelser til gjenlevende ektefeller under 67 år, er å sikre inntekt og bidra til hjelp til selvhjelp når forsørgeren dør, dersom den gjenlevende ikke er i stand til å forsørge seg selv og eventuelle barn. Pensjon og overgangsstønad er inntektsprøvd. Det vil si at ytelsen blir redusert på grunnlag av faktisk og forventet inntekt.

Formålet med pensjon, eller overgangsstønad til enslige som har vært familiepleiere, er å sikre inntekt for personer som ikke kan forsørge seg selv etter at pleieforholdet er opphørt. Formålet med barnepensjon er å sikre inntekt for barn når en eller begge foreldre er døde.

Hovedtrekk ved regelverket

Gjenlevende ektefelle

Ytelser til gjenlevende ektefelle gis etter bestemmelser i folketrygdloven kapittel 17. Det stilles krav til avdødes medlemskap i trygden forut for dødsfallet. Videre må enten ekteskapet ha vart i minst 5 år, ektefellene ha eller ha hatt felles barn, eller den gjenlevende må ha hatt omsorgen for den avdødes barn da dødsfallet inntraff.

En gjenlevende ektefelles rett til ytelse faller bort når vedkommende får rett til uførepensjon, AFP eller fyller 67 år og får rett til egen alderspensjon.

En skilt ektefelle, som ikke har inngått nytt ekteskap før den tidligere ektefellens død, har på nærmere vilkår rett til ytelser som gjenlevende skilt ektefelle. Samboere, som tidligere har vært gift med hverandre eller som har eller har hatt felles barn, likestilles med ektefeller i forhold til bestemmelsene for gjenlevende ektefeller. Det samme gjelder registrerte partnere.

Pensjon til gjenlevende ektefelle

Pensjon til gjenlevende ektefelle består av grunnpensjon og tilleggspensjon og/eller særtillegg. Full grunnpensjon tilsvarer folketrygdens grunnbeløp. Grunnpensjonen blir avkortet dersom avdødes trygdetid er kortere enn 40 år. En eventuell tilleggspensjon skal utgjøre 55 pst. av den tilleggspensjon den avdøde hadde eller ville ha hatt som alders- eller uførepensjonist. Det ytes særtillegg når den avdøde ektefellen ikke har kunnet tjene opp tilleggspensjon som minst svarer til særtillegget. Dersom den gjenlevende har, eller kan forventes å få, en årlig arbeidsinntekt som er større enn 50 pst. av grunnbeløpet, skal pensjonen reduseres med et beløp som svarer til 40 pst. av den overskytende inntekten. Det skal som hovedregellegges til grunn at en gjenlevende ektefelle under 55 år kan forventes å få en årlig arbeidsinntekt på minst to ganger folketrygdens grunnbeløp.

Overgangsstønad til gjenlevende ektefelle

Overgangsstønad kan ytes til gjenlevende ektefelle, som ikke har pensjonsrett, og som enten er i en omstillingsfase etter dødsfallet, er under nødvendig utdanning eller har omsorg for små barn. Overgangsstønaden er en midlertidig ytelse som beregnes på samme måte som pensjon til gjenlevende ektefelle.

Andre ytelser til gjenlevende

Det kan gis stønad til nødvendig utdanning, stønad til barnetilsyn samt tilskudd til flytting for å komme i arbeid. Ytelsene gis etter de samme regler som for enslig mor eller far, se kap. 2683.

Tidligere familiepleiere

En ugift person under 67 år, som i minst fem år har hatt nødvendig tilsyn og pleie av foreldre eller annen nærstående, kan etter nærmere vilkår gis pensjon eller overgangsstønad når pleieforholdet er opphørt. Ytelser til tidligere familiepleiere gis etter folketrygdloven kapittel 16. Full årlig pensjon svarer til folketrygdens minstepensjon for enslige (grunnbeløpet og særtillegget), men blir avkortet dersom familiepleierens trygdetid er mindre enn 40 år. Pensjonen reduseres på samme måte som for gjenlevende ektefelle, på grunnlag av den inntekt familiepleieren har eller kan forventes å få. Overgangsstønad er en midlertidig ytelse og beregnes på samme måte som pensjon.

Det kan på nærmere vilkår gis stønad til utdanning samt tilskudd til dekning av flytteutgifter. Stønadene gis etter de samme regler som gjelder for enslig mor eller far, se kap. 2683.

Barnepensjon

Barnepensjon gis til barn og, unge under 18 år, som har mistet en eller begge foreldre. Barnepensjon ytes med 40 pst. av grunnbeløpet for første barn og 25 pst. av grunnbeløpet for hvert av de øvrige barna.

Er begge foreldrene døde, får det eldste barnet like stor pensjon som den av foreldrene som ville fått størst pensjon som gjenlevende ektefelle. Det nest eldste barnet får 40 pst. av grunnbeløpet og de øvrige barna 25 pst. av grunnbeløpet. Barnepensjon blir avkortet dersom den avdødes trygdetid er kortere enn 40 år. Den samlede pensjonen deles likt mellom barna. Barnepensjon gis som hovedregel til barnet fyller 18 år, men dersom begge foreldrene er døde, og barnet er under utdanning, gis pensjon inntil det fyller 20 år.

Ved død som skyldes yrkesskade kan pensjon gis til barnet fyller 21 år.

Resultatrapport

Utgiftsutviklingen

I nominelle beløp har utgiftene over kap. 2680 økt med 5,4 pst. i perioden 1998-2002. I faste kroner har det imidlertid vært en nedgang i utgiftene på 12 pst. i løpet av samme periode. Denne utviklingen henger sammen med reduksjonen i antall gjenlevende ektefeller med pensjon, se nærmere nedenfor. I tillegg har gjennomsnittlig grunnpensjon gått ned, først og fremst på grunn av økende yrkesaktivitet blant gjenlevende ektefeller.

Antall stønadsmottakere

Gjenlevende ektefeller med pensjon pr. 31.12. og endring fra foregående år. 1998-2002

Med grunnpensjon

Med særtillegg

Med tilleggspensjon

År

Antall personer

Endring

Antall personer

Endring

Antall personer

Endring

1998

29 288

-668

5 921

2 118

28 361

- 679

1999

28 034

- 1 254

5 327

- 594

27 233

- 1 128

2000

27 087

- 947

4 955

- 372

26 302

- 931

2001

26 511

- 576

4 714

- 241

25 706

- 596

2002

25 914

- 597

4 502

- 212

25 132

- 574

De fleste gjenlevende ektefeller med pensjon er kvinner. Vel tre av fire enker under 67 år mottar pensjon eller overgangsstønad. Antall gjenlevende ektefeller med pensjon har gått jevnt ned de siste årene. Dette skyldes bl.a. at dødeligheten i aldersgruppene under 67 år er blitt redusert, særlig blant menn, og at det dermed har blitt færre enker. Den økende yrkesaktiviteten blant kvinner påvirker også utviklingen i antall gjenlevende ektefeller som får utbetalt pensjon, da pensjonen avkortes mot inntekt og vil over visse inntektsnivåer falle helt bort. Økningen i antall AFP- og uførepensjonister kan være en tilleggsforklaring på nedgangen i antall stønadsmottakere

Tidligere familiepleiere

Antall familiepleiere har gått ned fra 329 til 223 personer i perioden 1998 -2002. Denne nedgangen henger trolig sammen med at yrkesaktiviteten hos kvinner har økt sterkt og at det er blitt mindre vanlig å bruke sitt yrkesaktive liv til å pleie foreldre eller nære slektninger. Gjennomsnittsalderen er høy blant de tidligere familiepleierne. I 2002 var nesten 60 pst. over 60 år. Mens avgangen har vært relativt stabilt på mellom 40 og 50 personer de senere årene, har antall nye tidligere familiepleiere gått ned fra 19 til 10 personer i perioden 1999 -2002.

Barnepensjon

Barnepensjonister pr. 31. desember. 1998-2002

1998

1999

2000

2001

2002

Endring 1998-2002 i pst.

Antall i alt

13 594

13 777

14 074

14 316

14 275

5,0

Begge foreldre døde

231

230

260

244

265

14,7

Antall barnepensjonister utgjør ca. 1,3 pst. av alle barn 0-17 år. Det er om lag 1,4 barn pr. barnekull som har mistet en av foreldrene og rundt 1,2 barn pr. barnekull som har mistet begge. Antallet i sistnevnte gruppe har de siste årene utgjort i underkant av 2 pst. av alle barnepensjonistene. De viktigste faktorene som påvirker antallet barnepensjonister, er dødelighet for personer med barn i den aktuelle aldersklassen og antall barn pr. barnekull ved avgang og tilgang av barnepensjonister.

Rapportering på hovedmål og indikatorer.

For 2002 rapporteres det på følgende mål og indikatorer for gjenlevende ektefeller

Hovedmål

Resultatindikatorer

Sikre rimelig inntekt

  • Andelen gjenlevende totalt og under 55 år som er i arbeid eller under utdanning

  • Antall gjenlevende med stønad til barnetilsyn

  • Sammensetningen av inntekten for stønadsmottakerne

Stimulere til inntektsgivende arbeid.

Gjenlevende ektefeller med pensjon/overgangsstønad/stønad til barnetilsyn totalt og under 55 år. Andel under utdanning eller med redusert pensjon pga fradrag for arbeidsinntekt. 1998-2002

<

I alt

Under 55 år