3 Selskapets fremlegg
3.1 Forretningsplan og prosjektbeskrivelse
SNSK la 22. mars 2001 frem en forretningsplan hvor det er gitt en omfattende beskrivelse av prosjekt Svea Nord. I planen er også tatt med en beskrivelse av hvorledes prosjektet planlegges finansiert, samt styrets tilrådning.
Forretningsplanen følger som utrykt vedlegg til proposisjonen. I det følgende gis en sammenfatning av den fremlagte planen.
Forretningsmessig mål
Selskapets mål er å produsere og selge kull i et så stort volum og til slike priser at kulldriften blir lønnsom.
Ressursgrunnlag
Utvinnbare kullreserver i Svea Nord-feltets kjerneområde er anslått til 32 mill. tonn kull.
I tillegg antar selskapet at ca. 9 mill. tonn vil kunne utvinnes utenfor kjerneområdet ved bruk av moderne lavstrosseteknologi. En nærmere vurdering vil bli gjennomført når reservene i feltets kjerneområde nærmer seg slutten.
SNSK har anslått at det gjenstår 0,6 mill. tonn utvinnbart kull i Gruve 7. Ifølge selskapet har kullene en meget høy kvalitet med lavt fosfor- og svovelinnhold. Selskapet har senere opplyst at ny teknologi som gjør at svovelinnholdet kan utnyttes tilsier at en større del av allerede avbygde ressurser i Gruve 7 kan ha kommersiell verdi.
Produksjon
Selskapet legger til grunn at det igangsettes regulær produksjonsdrift i Svea Nord i 2. halvår 2001. Driften vil foregå ved at de undersøkelsesstollene som er drevet i randsonen av feltet danner hovedstollsystem i gruven. Produksjonsmetoden vil være strossedrift med helautomatisk longwallstrosse. Årlig produksjonsvolum er satt til i gjennomsnitt 1,2 mill. tonn. Ifølge selskapet forventes et slikt produksjonsnivå å gi tilfredsstillende lønnsomhet for prosjektet. Det er imidlertid nødvendig å ha fleksibilitet for å kunne øke produksjonsvolumet dersom markedssituasjonen skulle tilsi dette for å oppnå en tilstrekkelig robust økonomisk drift.
SNSK legger til grunn et høyere produksjonsnivå enn normalkvantumet de to første årene, henholdsvis 1,9 mill. tonn i 2001 og 1,5 mill. tonn i 2002. Dette vil gi en god utnyttelse av mannskapene i en periode med relativt høy kullpris og høy dollarkurs, og det vil muliggjøre en myk nedbemanning uten bruk av oppsigelser. Samtidig vil det økonomiske fundamentet for selskapet styrkes.
Produkt og marked
Forbruket av kull i Europa utgjør om lag 850 mill. tonn pr. år. Av dette blir rundt 150 mill. tonn dekket ved import. Kullene fra Svea Nord er typiske energikull som er velegnet til produksjon av elektrisk kraft og til sementproduksjon. Dette innebærer at SNSK vurderer kraftmarkedene i Europa som sin markedsplass.
SNSK opplyser at kullene fra Svea Nord er energirike og rene, med et lavt innhold av svovel og aske. Som følge av dette slipper de ved forbrenning ut mindre mengder med miljøskadelige klimagasser enn gjennomsnitts steinkull og adskillig mindre enn ved forbrenning av brunkull.
SNSK har inngått en samarbeidsavtale med det nederlandske kulltradingfirmaet SSM Coal BV om markedsføring og salg av alt kull fra Svea Nord. Avtalen har en varighet på 10 år. SSM har sitt hovedkontor i Rotterdam og er en stor aktør i verdenshandelen med kull. SNSK betaler en kommisjon til SSM på 5 pst. av verdien av kullsalget.
Prisen som SNSK har oppnådd for sitt kullsalg har de senere år variert fra USD 35 pr. tonn til USD 47 pr. tonn. Gjennomsnittsprisen har vært om lag USD 38 pr. tonn.
Investeringer
SNSK har i løpet av 1999 og 2000 bygd ny vei mellom gruveinnslaget i Svea Nord og Svea. Selskapet har også foretatt oppgradering av den samfunnsmessige infrastrukturen i Svea. Dette omfatter bl.a. innkvartering, vannforsyning, drivstoffanlegg, lagerfasiliteter og utlasteranlegg.
Samlede investeringer i anlegg, maskiner og utstyr knyttet til Svea Nord er i forretningsplanen anslått til 30 mill. kroner i 1999, 203 mill. kroner i 2000 og 285 mill. kroner i 2001. De største enkeltinvesteringene er kai-/utlasteranlegg og strosseutrustning.
I tillegg har selskapet lagt inn utstyrsfornyelser med 20 mill. kroner årlig fra 2002.
Bemanning
SNSK hadde 223 fast ansatte ved utgangen av 2000. Planene for Svea Nord innebærer at bemanningen vil bli trappet ned til ca. 130 i 2002 og ca. 100 f.o.m. 2003. Selskapet regner med at nedbemanningen kan gjennomføres uten oppsigelser, ved naturlig avgang, førtidspensjonering og bruk av korttidskontrakter.
I tillegg til bemanningen i gruveselskapet vil om lag 100 arbeidsplasser i det øvrige lokale næringslivet være basert på leveranse av tjenester til SNSK. Dette omfatter blant annet transport, anleggsaktivitet, messedrift og renhold.
Samtlige ansatte i SNSK og deres familier har bolig i Longyearbyen, og regnes som bosatte der. Driften i Svea vil være basert på at gruvepersonellet pendler fra Longyearbyen med fly. Det forutsettes ikke bygging av vei eller kraftlinje til Svea. Skiftordningen er lagt opp slik at pendling til fastlandet ikke blir en naturlig utvikling.
Sikkerhet
Selskapet legger betydelig vekt på at driften legges opp slik at sikkerheten ivaretas på best mulig måte. Arbeidet med å redusere antall ulykker har vært målrettet og skadehyppigheten er kraftig redusert de senere år. Det utarbeides håndbøker for drift av gruven, og gjeldende sikkerhetsregler er absolutte.
Økonomi
Økonomi i gruvedrift er preget av faste kostnader; dette gjelder også prosjekt Svea Nord. Produksjonsvolum har derfor stor betydning for det økonomiske resultatet. SNSKs beregninger viser at produksjon med strosseutrustning er en nødvendig forutsetning for lønnsom drift.
Alt kullsalg skjer med US dollar som oppgjørsvaluta. De siste 10 årene har dollarkursen beveget seg i området mellom NOK 6,50 og NOK 9,00. Selskapets inntekter er dermed utsatt for svingninger i dollarkursen.
I langtidsbudsjettet for Svea Nord har selskapet lagt til grunn en kullpris på USD 38 pr. tonn og en dollarkurs på NOK 7.00. Årlig produksjonsvolum er satt til 1,2 mill. tonn. Videre er det lagt inn en årlig kostnadsvekst på 3 pst. Levetiden for prosjektet er satt til 25 år. Med de nevnte forutsetninger har selskapet beregnet at Svea Nord har en internrente på 27 pst. Dette indikerer muligheter for tilfredsstillende lønnsomhet for prosjektet.
Ifølge selskapets beregninger tåler prosjektet en prisnedgang til USD 32 pr. tonn med en dollarkurs på 7.00 før break even nås. Videre tåler prosjektet en nedgang i dollarkursen til NOK 5,54 med en prisforutsetning på USD 38 før break even nås.
Prosjektets økonomi er meget følsomt for endringer i årlig produksjonsvolum. Dette skyldes at andelen faste kostnader er stor. Kapasiteten for transport og utskipning ligger ifølge selskapet på ca. 2 mill. tonn pr. år. Produksjonskapasiteten vil være høyere dersom antall skift økes.
Selskapet vurderer sikkerhetsmarginene for prosjektets lønnsomhet som tilfredsstillende under forutsetning av at den produksjonskapasiteten som selskapet har kan utnyttes.
Risiko
Selskapet peker i forretningsplanen på flere risikofaktorer som vil kunne påvirke prosjekt Svea Nord. Det knytter seg risiko til gruveproduksjonsprosessen, transport- og skipslastingsprosessen, skipningen og markedet.
Det vil for eksempel kunne inntre avbrudd i produksjonen som følge av større vanninnbrudd, ras i gruva, brann eller sammenbrudd av produksjonsutstyret. Ifølge selskapet er slike forhold kartlagt og analysert under prøvedriftsperioden. Bedriften vil følge opp med regelmessige målinger under driften, og det er iverksatt preventive og avbøtende tiltak.
Ansvarlig for skipningen er Jebsen Management, som har 40 års erfaring i skipningsvirksomhet på Svea og Svalbard. Det brukes to buksérbåter ved de store kullbåtene, og Akselsundet passeres bare i perioder uten tidevannsstrøm. Det er satt opp nye kommunikasjons- og navigasjonsinstallasjoner i seilingsleden. Alle mannskaper trenes i simulator ved Marintek forskningsinstitutt.
Markedsrisikoen knytter seg hovedsakelig til utviklingen av kullprisen og dollarkursen. Avtalen med handels- og distribusjonsselskapet SSM garanterer avsetningen av den tonnasje som er meldt inn året i forveien. Om kullprisen går sterkt ned vil produksjonen ifølge selskapet raskt kunne økes. Kostnadene ved tilleggsproduksjon vil være fordelaktige.
Selskapet er godt dekket ved taps- og avbruddsforsikring. Alt utstyr og alle eiendeler og eiendommer er fullverdiforsikret. Det er også tegnet fullverdi forsikring av all transport på land og sjø. Videre er tegnet avbruddsforsikring for 12 måneders driftsavbrudd.
Gruve 7
I forretningsplanen er det lagt til grunn at Gruve 7 drives videre med en produksjon på 50 - 60 000 tonn pr. år og en bemanning på nærmere 20 ansatte. Med et slikt produksjonsnivå var det antatt at gjenværende reserver i gruva kunne danne grunnlag for drift i ca. 10 år. Nærmere opplysninger om ressursgrunnlaget er gitt i eget avsnitt foran. Det forutsettes at driften er lønnsom.
Gruve 7 har en 10 års leveranseavtale med Longyearbyen Energiverk. Den øvrige tonnasjen leveres til sementindustrien.
Finansiering
SNSK opplyser i forretningsplanen at selskapet har etablert en kassekreditt med limit 190 mill. kroner hos sin bankforbindelse. Banken har pant i selskapets eiendommer og driftsutstyr.
Selskapet har også skaffet til veie finansielle midler gjennom salg av næringseiendommer og næringsaktivitet som selskapet ikke har bruk for i sin kjernevirksomhet. Vel 80 mill. kroner er skaffet til veie gjennom opplåning og pantstillelse i forbindelse med omorganiseringen av Store Norskes Boligstiftelse til et heleid datterselskap av SNSK.
Kapitalbehovet knyttet til gjenværende investeringer i Svea Nord var anslått til 275 mill. kroner. Styret har gått inn for at kapitalbehovet dekkes som følger:
Statlig tilskudd: 75 mill. kroner
Økt aksjekapital/ansvarlig lån: 200 mill. kroner
Til fradrag fra ovennevnte kapitalbehov kommer 75 mill. kroner som ble bevilget som tilskudd ved stortingsvedtak 15. juni 2001, jf. St.prp. nr. 84 og Innst. S. nr. 325 for 2000-2001.
3.2 Styrets tilrådning
Selskapets styre fattet følgende vedtak i møte 23. mars 2001:
Styret går inn for at det etableres permanent drift i Svea med basis i den fremlagte forretningsplan.
Dersom Stortinget skulle vedta at det ikke skal etableres permanent drift, går styret inn for en avviklingsperiode på inntil 5 år. I denne periode skal driften opprettholdes på et nivå som tilsier at statens etableringskostnader i størst mulig grad blir dekket eller gruvevirksomheten blir solgt.
Styret vil ikke foreslå noen endringer av eierstrukturen på nåværende tidspunkt. Dersom dette skulle være ønskelig foreslås at en konkret vurdering først foretas etter at driftssesongen 2001/2002 er avsluttet.
Styret forslår at selskapets behov for kapitalstyrking utover det gjenstående tilskudd på 75 mill. kroner dekkes med en aksjekapitaløkning på 100 mill. kroner og et ansvarlig lån på 100 mill. kroner.»
I protokollen fra styremøtet var blant annet inntatt følgende:
«Styret anser selskapet som et viktig redskap i norsk suverenitetshevdelse på Svalbard. Bemanningen knyttet til kulldriften vil også i fremtiden ligge på rundt 200 ansatte inklusive de tjenester som kjøpes inn. Tradisjonelt har dette hatt stor betydning for stabiliteten i Longyearbyen og for det øvrige næringsliv. Kontrollen over hvordan naturressursene på Svalbard skal utnyttes og forvaltes vurderes også som vesentlig for Norge og selskapet har en viktig rolle også i den sammenheng.»
3.3 Nullalternativet - styrt avvikling
Dersom Stortinget velger å si nei til permanent drift i Svea Nord betyr det etter styrets syn at det må gjennomføres en avvikling av kullvirksomhet i regi av SNSK. Dette innebærer enten en nedleggelse av virksomheten eller at den selges og drives videre under andre eiere.
En eventuell nedleggelse av kulldriften vil få betydelige konsekvenser for lokale samarbeidspartnere, underleverandører og det øvrige lokale næringslivet. De ansatte i SNSK vil miste sitt arbeid og en tredjedel av elev- og barnehagegrunnlaget i Longyearbyen vil falle bort. Ifølge SNSK vil dette føre til at antall innbyggere i Longyearbyen reduseres med om lag 450 personer.
En eventuell avvikling av kulldriften vil måtte skje over tid, og vil kreve tilførsel av økonomiske ressurser. Selskapet går i så fall inn for en avviklingsperiode på inntil 5 år, hvor driften opprettholdes på et nivå som innebærer at selskapets gjeld og statens etableringskostnader i størst mulig grad blir dekket, eller at gruvevirksomheten blir solgt.
Hartmark Consulting AS har på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet vurdert kostnadene ved en eventuell avvikling av kullvirksomheten.
Konsulenten peker på at avviklingskostnadene knyttet til Svea vil bestå av følgende hovedelementer:
Resultat fra driften i avviklingsperioden
Oppgjør av gjenstående forpliktelser
Kostnader knyttet til tilbakeføring av gruveanleggene fra undersøkelsesdriften
En avvikling av Gruve 7 er ikke tatt med i konsulentens vurdering.
Dersom det gjennomføres en styrt avvikling fram til utgangen av 2005, og selskapet kan drive produksjonsdrift med longwallstrosse i hele avviklingsperioden, har Hartmark anslått de samlede avviklingskostnadene til 86 mill. kroner netto. Ved beregningen er det lagt til grunn at gjenværende utstyr og omløpsmidler etter driftsstans kan selges for 350 mill. kroner. Konsulenten understreker at dette er antatte verdier og at feilmarginen kan være betydelig.
En eventuell rask avvikling med stans av all drift fra og med desember 2001 vil gi betydelig høyere avviklingskostnader. Det samme gjelder styrt avvikling frem til 2005 med rom og pillardrift i avviklingsperioden.
Konsulenten konkluderer med at kun avviklingsdrift med longwallstrosse vil gi positiv kontantstrøm og gjeldsreduksjon. Ytterligere ett års drift utover 2005 vil kunne dekke resten av avviklingskostnadene.
Fagforeningene ved SNSK vedtok 6. april 2001 en uttalelse om fortsatt kulldrift i Svea Nord. Videre la Svalbard Arbeiderparti, Svalbard Kristelig Folkeparti, Svalbard Høyre og Tverrpolitisk Fellesliste 21. mai 2001 fram en fellesuttalelse for Nærings- og handelsdepartementet. Uttalelsene oversendes Stortinget som utrykte vedlegg.