6 Departementets merknader
Den norske kullvirksomheten på Svalbard står nå overfor et viktig veiskille. Driften i Svea Vest ble avviklet høsten 2000. Gjenværende utvinnbare reserver i Gruve 7 ved Longyearbyen er små. En langsiktig videreføring av kulldriften vil måtte skje i Svea Nord-feltet. Alternativet er en styrt avvikling av kullvirksomhet i regi av SNSK.
Nærings- og handelsdepartementet viser til at Svea Nord-prosjektet i utgangspunktet dreier seg om å fortsette virksomheten i et område som er preget av mange års gruvedrift. Departementet legger til grunn at en gruvedrift i Svea, i henhold til de planer SNSK har lagt fram, vil kunne gjennomføres på en måte som er fullt forsvarlig og i samsvar med de miljøkrav som vil bli stilt ved videreutvikling av næringsvirksomhet på Svalbard.
Virksomheten til SNSK har i mange år vært et sentralt element i norsk Svalbardpolitikk. Som det tidligere er redegjort for overfor Stortinget, blant annet i St.meld. nr. 9 for 1999-2000 Svalbard, har Longyearbyen i 1990-årene utviklet seg til et sted med et større mangfold av virksomheter og med et langt mer variert næringsliv enn for få år tilbake. Betydningen av kullgruvedriften for å opprettholde norsk bosetning og videreføre sentrale samfunnsfunksjoner i Longyearbyen er redusert.
Det kan likevel ikke herske tvil om at arbeidsplassene knyttet til kullgruvedriften bidrar vesentlig til stabil, helårlig aktivitet og bosetting i Longyearbyen. SNSK gir oppdrag til og danner grunnlag for en betydelig tilknyttet virksomhet. Dersom kullvirksomheten nå lar seg videreføre på en måte som ikke - som i tidligere år - krever årvisse økonomiske bidrag fra staten, må det være grunn til å satse på den. Bedriftsøkonomisk fundert virksomhet er det mest langsiktige og troverdige alternativ for norsk næringsvirksomhet på øygruppen.
Nærings- og handelsdepartementet mener, på grunnlag av forretningsplanen som SNSK har lagt fram, de erfaringer som selskapet har høstet gjennom undersøkelsesdriften og den seneste tids prøvedrift med nytt produksjonsutstyr, samt de vurderinger som Hartmark Consulting har gjennomført, at man må kunne legge til grunn at en fortsatt kullgruvedrift i Svea Nord-feltet vil kunne gjennomføres uten ytterligere statlig støtte. Virksomheten vil kunne gi avkastning på den egenkapital som det er nødvendig å tilføre for å fullfinansiere prosjektet.
SNSK har i dag en aksjekapital på 14,4 mill. kroner, og det er behov for en oppkapitalisering for å styrke likviditetsgrunnlaget og gi selskapet en forsvarlig egenkapital. På bakgrunn av styrets innstilling og beregninger utført av Hartmark Consulting kan kapitalbehovet anslås til 150-200 mill. kroner. Nærings- og handelsdepartementets forslag er en bevilgning der SNSK tilføres 150 mill. kroner i form av aksjekapital.
Det knytter seg økonomisk risiko til all forretningsvirksomhet. Kullgruvedrift i arktiske strøk er intet unntak i så henseende. SNSK har gitt høy prioritet til arbeidet med å avgrense og redusere risikoen innen de aktuelle områdene, og departementet ser det slik at risikoen ligger innenfor forsvarlige rammer.
Videre legger departementet til grunn at sikkerhet og miljøvernhensyn skal ivaretas på en fullgod måte. Den gjennomførte konsekvensutredningen sannsynliggjør at dette er mulig. Departementet forutsetter at permanent drift i Svea-Nord gis en fullstendig behandling av miljøvernmyndighetene på grunnlag av konsekvensutredningen, og at det fastsettes vilkår for driften i tråd med reglene i Svalbardmiljøloven.
Kullselskapets virksomhet bør organiseres slik at den ikke kommer i konflikt med målet om å opprettholde omfanget av villmarkspregede områder på Svalbard. Nærings- og handelsdepartementet forutsetter derfor at virksomheten ikke organiseres på en måte som skaper behov for vei eller kraftlinje mellom Longyearbyen og Svea, eller andre naturinngrep som vil berøre planlagte verneområder. Departementet legger videre til grunn at fortsatt kulldrift med utgangspunkt i Svea ikke er til hinder for at det kan opprettes en nasjonalpark som omfatter blant annet Reindalen i tråd med den verneplanen Sysselmannen for Svalbard har utarbeidet.
Innenfor disse rammene bør det være en forutsetning at kullselskapets virksomhet organiseres slik at den fortsatt bidrar vesentlig til stabil, helårig aktivitet og bosetting i Longyearbyen.
Nærings- og handelsdepartementet er ellers enig med SNSKs styre i at dersom det ikke skulle vise seg mulig å få tilfredsstillende økonomiske resultater fra virksomheten i Svea Nord, må selskapet vurdere å avvikle gruvedriften. Dersom en slik situasjon skulle inntreffe, vil staten som eier måtte foreta en grundig og helhetlig vurdering av hvorledes norske interesser på Svalbard best kan ivaretas, også i forhold til Svalbardtraktatens bestemmelser.
Et eventuelt nei til kullproduksjon i Svea Nord vil bety en styrt avvikling av kullvirksomhet i regi av SNSK. Styret går i så fall inn for en avviklingsperiode på inntil 5 år hvor driften opprettholdes på et nivå som innebærer at selskapets gjeld og statens etableringskostnader i størst mulig grad blir dekket; eller at gruvevirksomheten blir solgt.
Etter departementets syn må det i utgangspunktet legges til grunn at en eventuell avvikling av gruvevirksomheten i regi av SNSK vil måtte skje på en måte som er økonomisk og gruveteknisk forsvarlig.
Et opphør av norsk gruvevirksomhet på Svalbard vil imidlertid reise en rekke problemstillinger som vil måtte utredes nærmere, dersom dette blir aktuelt.
Nærings- og handelsdepartementet foreslår at Svea Nord gruva skilles ut og etableres som et heleid datterselskap av SNSK. Det nye selskapet (foreløpig benevnt Svea Nord Gruva AS - SNG) vil gjennom kjøps- og leieavtaler med SNSK kunne få tilgang til de eiendeler (anlegg, maskiner, utstyr, grunnarealer og utmålsrettigheter) som er nødvendig for en langsiktig kullgruvevirksomhet i Svea-området. Videre går departementet inn for at SNG overtar SNSKs gjeld og panteforpliktelser knyttet til gruvevirksomheten i Svea. SNSK vil måtte avklare de nærmere vilkår for dette med sin bankforbindelse - SpareBank1 Nord-Norge.
Det forutsettes at eventuell fremtidig pant i eiendom og utmål kan begrenses til Sveaområdet, dvs. gnr. 12 Indre Lågfjord. Ved en eventuell privat deltakelse i gruvevirksomheten vil spørsmålene rundt avtaleforhold og pantsetting av eiendommene måtte vurderes på nytt.
Morselskapet SNSK forutsettes i fremtiden ikke å ha adgang til å ta opp lån ut over en begrenset driftskreditt. Beløpets størrelse fastsettes årlig i St.prp. nr. 1. Videre skal selskapet ikke ha anledning til å stille garantier overfor andre selskaper. Pantet i boligselskapet i Longyearbyen forutsettes imidlertid opprettholdt.
Forslaget om bevilgning på 150 mill. kroner til SNSK gjelder innskudd av ny aksjekapital i SNG.
En slik selskapsmessig organisering vil etter departementets syn gi et klarere regnskapsmessige grunnlag for en fortløpende vurdering av utviklingen og økonomien ved gruvedriften i Svea.
Nærings- og handelsdepartementet legger til grunn at SNSK stiller krav om utbytte og eventuelt konsernbidrag fra datterselskapet SNG. Utbyttet bør begrenses til statens innlånsrente på innskutt aksjekapital på 150 mill. kroner. I praksis betyr dette utbytte på opp til ca. 10 mill. kroner. Hvis overskuddet skulle bli mindre enn 10 mill. kroner etter skatt, settes utbyttet til 75 pst. av overskuddet. Ved underskudd betaler selskapet ikke utbytte.
Det forutsettes at SNSK gjennom å motta utbytte fra datterselskapet SNG vil gå med overskudd. Noe av utbyttet fra SNG vil måtte brukes til å dekke kostnader i SNSK knyttet til administrasjon i Longyearbyen, utmålsavgifter, undersøkelsesprogram utenfor Svea, med videre. Det legges til grunn at kostnadene til morselskapet SNSK vil bli beskjedne, og at driften av Gruve 7 skal gå i balanse. Staten vil få sitt utbytte fra SNSK, som er et aksjeselskap med flere aksjonærer, og vil ikke kunne ta ut mer i utbytte enn styret foreslår eller godtar. Av morselskapets overskudd forventes det at 50 pst. utdeles som utbytte.
En positiv beslutning om drift i Svea Nord vil, med de nåværende anslag for utvinnbare reserver og produksjonsvolumer, tilsi en tidshorisont på 20-30 år for virksomheten i Svea. Det må imidlertid være en klar forutsetning i denne sammenheng at det ikke fastsettes begrensninger i årlig produksjons- eller skipningsvolum som vanskeliggjør økonomisk forsvarlig drift. Selskapet må ha fleksibilitet til å kunne tilpasse produksjons- og skipningsvolumer innenfor de til enhver tid gjeldende økonomiske rammevilkår.
I områdene omkring Svea er det for øvrig indikasjoner på andre kullforekomster av Svea Nords karakter. Ifølge SNSK vil disse forekomstene kunne utvinnes etter en satelittmodell fra det allerede utbygde infrastruktursystemet i Svea. SNSK har planlagt et undersøkelsesprogram som vil kunne øke selskapets reservegrunnlag betydelig. Enkelte av disse forekomstene befinner seg innenfor eller i umiddelbar nærhet av planlagte verneområder. Det forutsettes at eventuell framtidig utvinning av andre kullforekomster organiseres på en måte som ikke skaper behov for inngrep i planlagte verneområder. Departementet anser således ikke at indikasjoner på kullforekomster innenfor planlagte verneområder er til hinder for at disse kan opprettes i tråd med den verneplanen Sysselmannen har utarbeidet.
Med hoveddelen av gruvevirksomheten skilt ut i datterselskapet SNG vil SNSK konsentrere sin øvrige virksomhet rundt Longyearbyen, og utvikling av selskapets eiendommer og andre bergrettigheter på Svalbard.
SNSK vil også forvalte en betydelig boligmasse og andre anlegg i Longyearbyen, og for øvrig forvalte de økonomiske interesser knyttet til selskapets øvrige eiendommer på Svalbard. Samlet sett vil således også den gjenværende del av SNSK kunne være viktig for å fremme en helhetlig norsk Svalbard-politikk.
Etter en samlet vurdering foreslår Nærings- og handelsdepartementet at SNSK igangsetter drift i Svea Nord-feltet på Svalbard etter det opplegg som er skissert i selskapets forretningsplan og som er omtalt i proposisjonen, jf. forslag til vedtak II. Departementet foreslår at virksomheten i Svea Nord skilles ut, som det fremgår av proposisjonen, i et eget aksjeselskap og at det bevilges 150 mill. kroner som aksjekapital i selskapet, jf. Forslag til vedtak I.