St.prp. nr. 2 (2002-2003)

Om samtykke til tiltredelse av Genèveavtalen av 2. juli 1999 til Haagoverenskomsten av 6. november 1925 om internasjonal registrering av design

Til innholdsfortegnelse

6 Andre internasjonale søknadssystemer på immaterialrettens område

Norge er part i konvensjoner om internasjonale søknadssystemer på varemerke- og patentområdet. Disse konvensjonene og søknadsordningene administreres av WIPO.

6.1 Patentsamarbeidskonvensjonen

Patentsamarbeidskonvensjonen (PCT) ble vedtatt i Washington 19. juni 1970. PCT etablerer et system for internasjonale patentsøknader. Norge er blant de omlag 100 statene som er tilsluttet konvensjonen. Den er gjennomført i norsk rett ved lov av 15. desember 1967 nr. 9 om patenter kapittel 3 med forskrifter.

PCT gjør det mulig å levere inn én internasjonal patentsøknad som omfatter flere stater, i stedet for separate søknader til de enkelte statene. Nasjonale patentmyndigheter avgjør om det kan gis patent i den enkelte stat på grunnlag av nasjonal rett.

PCT skiller seg fra Genèveavtalen bl.a. ved at de internasjonale patentsøknadene granskes av en internasjonal nyhetsgranskningsmyndighet. Granskningen kartlegger teknikkens stand på det relevante området. Granskningsrapporten brukes så i den nasjonale søknadsbehandlingen. Granskningen utføres av nasjonale patentmyndigheter og internasjonale organisasjoner som oppfyller bestemte krav til størrelse og kompetanse.

Videre åpner PCT for at søknaden kan undergis en forberedende patenterbarhetsprøving hvis søkeren ber om det. Formålet er å gi en foreløpig - men ikke bindende - vurdering av om oppfinnelsen er patenterbar.

6.2 Madridprotokollen

Protokoll av 27. juni 1989 til overenskomsten av 14. april 1891 om den internasjonale registrering av varemerker (Madridprotokollen) etablerer et system for internasjonal registrering av varemerker. Protokollen er gjennomført i norsk rett ved lov av 3. mars 1961 nr. 4 om varemerker kapittel 9 med forskrifter.

Genèveavtalen bygger i stor grad bygger på Madridprotokollen. I motsetning til under Genèveavtalen må imidlertid en søknad om internasjonal registrering av et varemerke bygge på en nasjonal søknad eller registrering. Den nasjonale registreringsmyndigheten skal sikre at opplysningene i søknaden er i samsvar med den nasjonale søknaden eller registreringen før søknaden oversendes WIPO.

Til forsiden