3 Nytt operahus

3.1 Behovet for nytt operahus

3.1.1 Dagens situasjon

Den Norske Opera holder i dag til i leide lokaler i Folketeaterkvartalet. Siden 1959 har virksomheten vokst fra 79 fast ansatte til 403 årsverk i 1997. 1

Ved hovedscenen i Oslo ble det i 1997 framført 115 forestillinger og 10 konserter. I regi av Riksoperavirksomheten ble det framført 42 forestillinger. Den Norske Opera hadde også tre gjestespill i utlandet. Besøksbelegget ved hovedscenen var i 1997 90 pst.; 95 pst. for operaoppsetningene og 86 pst. for ballettoppsetningene. Dette innebærer at Den Norske Opera hadde 117 203 besøkende ved virksomheten i Oslo i 1997. Riksoperavirksomheten hadde et besøkstall på 15 699 i samme periode. Dertil kom 6 799 besøkende ved gjestespillene i utlandet. I tillegg nådde enkelte av Den Norske Operas oppsetninger et betydelig publikum gjennom TV-overføring. Den Norske Operas offentlige tilskudd i 1997, inklusive Riksoperavirksomheten, utgjorde ca. 160 millioner kroner.

De leide lokalene i Folketeaterkvartalet utgjør tilsammen ca. 17 000 m² brutto, ca. 15 000 m² i selve Folketeaterbygningen og ca. 2 000 m² i tilstøtende bygninger. I tillegg leies prøvelokaler og monteringsarealer flere steder i byen. Lokalene i Folketeaterbygningen er lite hensiktsmessig for operadrift. I 1993 ble det på oppdrag av Kulturdepartementet utarbeidet en tilstandsvurdering med forslag til mulig utbygging og ombygging av Operaens lokaler i Folketeaterkvartalet. Tilstandsvurderingen konkluderte blant annet med at det var behov for utvidelse av sceneområdene, bedring av verkstedene og prøvesalene. Videre ble det påpekt at hovedsalen har begrenset publikumskapasitet (1050 plasser) og at akustikken bør bedres vesentlig, samt at publikumsarealene mangler tilpasning for funksjonshemmede.

Den Norske Operas repertoar er i all hovedsak et tradisjonelt opera- og ballettrepertoar. Det har ikke i særlig grad vært lagt vekt på nyskapende samtidsverk ved Operaen de senere år. Delvis kan dette skyldes mangel på biscene. En biscene gir muligheter til å prøve ut nye ideer i et mindre format for deretter å kunne utvide formatet dersom ideene skulle vise seg å tiltrekke et tilstrekkelig stort publikum. Omfattende bruk av hovedscenen til prøver sammen med mangel på bakscene, sidescener og monteringshall fører blant annet til at antall produksjoner og forestillinger er for få i forhold til potensialet. Resultatet blir et repertoar som gir lite rom for samtidsopera, nyutvikling og nye uttrykksformer innen ballettkunsten, oppsetninger for barn og unge, musikaler og operetter og for gjestespill fra utlandet med mindre det tradisjonelle opera- og ballettrepertoaret skal rammes.

Mangelen på prøvelokaler, garderober, lager, verkstedsplass og monteringshall hemmer produksjonen og er kostnadskrevende. Det må stadig foretas tilpasninger og kompromisser for å tilfredsstille arbeidsmiljøloven og arbeidstilsynets krav.

Salens dårlige akustikk og orkestergravens begrensninger medfører at verkene ikke kommer til sin rett, og publikum får en redusert opplevelse. Salens volum er for lite til at akustikken kan forbedres vesentlig gjennom ombygging.

Den Norske Operas lokaler er i dag lite representative og har adkomst inne i en passasje. Foajéområdet er for lite ved fullt hus. Det er dårlig ventilasjon i lokalene og de er preget av slitasje.

3.1.2 Mål for et nytt operahus

Det kulturpolitiske målet med et nytt operahus er å formidle opera og ballett av høy kvalitet til et bredt publikum, der også nye publikumsgrupper kan nås.

Formidling av opera og ballett til barn og unge skal være en sentral målsetting og må styrkes i et nytt operahus. Høy kvalitet er en forutsetning for all god formidling til barn. Likeledes er det viktig at det legges til rette for medvirkning og egen aktivitet i et samarbeid med profesjonelle utøvere. Erfaringene fra Musikkteatret på Vestbanen og samarbeidet med skoleverket bør derfor bringes videre i arbeidet med et nytt operahus.

Med den basis som et nytt operahus representerer, vil Den Norske Operas Riksoperavirksomhet kunne få ytterligere vekstkraft, utviklingsmuligheter og bedre muligheter til å være støttespiller for det aktive operamiljøet rundt omkring i Norge, se kap. 5.

Nytt operahus gir mulighet til virksomhet som kan nå og engasjere et stort og bredt sammensatt publikum. Det bør være et mål å doble besøkstallet, slik operaene i Helsinki og Gøteborg oppnådde det første året i nytt hus.

Norge har et rikt og blomstrende musikkliv som vekker oppsikt utenfor landets grenser. Skal kunstartene opera og ballett også innta sin naturlige plass i det norske kulturbildet, må Den Norske Opera, på linje med søsterinstitusjoner i nabolandene, få lokaler tilpasset dagens behov. Dette er en forutsetning dersom nye grupper skal nås og nye kunstneriske utfordringer møtes.

Ved valg av lokalisering er det viktig å være bevisst den kjensgjerning at opera og ballett ikke har sterke tradisjoner i Norge. Det er derfor lite som tilsier at et nytt operahus vil fungere som «magnet» i et byrom som ellers ikke har aktivitet. Målet er at Operaen med sin virksomhet skal nå et bredt publikum og nye grupper. Valg av lokalisering og utforming vil dermed være svært viktig også for Operaens muligheter og drift i framtiden.

Bygging av et nytt operahus vil generere aktivitet innenfor mange sektorer. For et nasjonalt og internasjonalt publikum bør Operaen ha en plassering som gir riktige assosiasjoner til vårt kulturliv og den kvalitet vi står for som nasjon. Til denne oppgaven vil det være naturlig at det stilles høye krav til både funksjonelle, tekniske og estetiske løsninger. I planleggingsfasen vil prosjektet reise spennende utfordringer for fagmiljøene. Den ferdige bygning må ha en kvalitet som dokumenterer de statlige mål som er formulert for høy estetisk kvalitet i statens bygg og i det offentlige miljø.

3.2 Dimensjonering

I arbeidet med dimensjonering av et nytt operahus har Statsbygg i samarbeid med Kulturdepartementet og med Den Norske Opera som rådgiver evaluert arealbehovet for et nytt operahus (Alternative rammeprogram for Den Norske Opera, juni 1995). Hagautvalgets rapport om nytt operahus i Oslo fra 1991 og Den Norske Operas arbeid med å fastlegge arealbehovet for et nytt operahus ligger til grunn for rammeprogrammet. Videre har erfaringene fra de relativt nye operahusene i Gøteborg og Helsinki vært viktige referansepunkter i dette arbeidet. Operaen i Gøteborg har et bruttoareal på 30 325 m² og er dimensjonert for 400 ansatte, se figur 3.3. Operaen i Helsinki har et bruttoareal på 40 300 m² og er dimensjonert for 600 ansatte, se figur 3.4. Bastilleoperaen, som sto ferdig i 1989, har et bruttoareal på 112 000 m² og er dimensjonert for 1 300 ansatte. I tillegg disponerer operaene kalde fjernlagre. Til sammenlikning har Den Norske Opera i dag et bruttoareal ca. 17 000 m² i Folketeaterkvartalet, leide prøvelokaler andre steder i Oslo og i tillegg kalde fjernlagre (ca. 4 000 m² netto). Operaen vil også disponere kalde fjernlagre etter innflytting i nytt bygg. Den Norske Opera har i dag ca. 400 årsverk.

Antall ansatte i kunstnerisk, teknisk og administrativ stab, publikumskapasitet på hoved- og biscene, omfang av virksomheten og arkitektonisk ambisjonsnivå er noen av de faktorene som bestemmer størrelsen på et nytt operahus.

Kunstnerisk besetning som kreves for å dekke bredden i opera- og ballettrepertoaret på helårsbasis er for orkesteret inntil 110, kor inntil 70, ballett inntil 70 og i tillegg nødvendig antall sangsolister. Videre kommer teknisk og administrativt personale. At et nytt operahus dimensjoneres for 600 personer betyr ikke at det til en hver tid vil arbeide 600 personer i operahuset. Når de store oppsetningene settes opp kan det være flere personer engasjert, mens de mindre oppsetningene krever færre personer. Det må innarbeides en fleksibilitet i planløsningen som gjør det mulig å ta disse svingningene uten at bygningen framstår som konstant under- eller overdimensjonert.

Operahusets høye kvadratmeterpris tilsier at det må økonomiseres med arealene. Funksjonaliteten er av betydning for driftskostnadene. Det er særlig viktig at scener, sceneområder, store verksteder og montasjehall ligger sammen og på samme plan som de prøvelokalene som skal benytte kulisser. Det bør også være direkte tilknytning til varemottak. God tilgjengelighet mellom kunstnergarderober og scene er viktig. Fleksibilitet i garderobeanlegget i forhold til de forskjellige kunstnergruppene er en arealbesparende faktor.

3.2.1 Beskrivelse av operaens funksjoner

Operaen består av følgende arealkategorier:

A: Publikumsarealer

Vestibyler, foajeer og saler for hovedscene og biscene.

B: Scene og sceneområder

Hovedscene med orkestergrav slik at de fleste typer klassiske og nåtidige opera- og ballettoppsetninger kan framføres.

En biscene for barne- og ungdomsforestillinger, mindre oppsetninger og eksperimentelle produksjoner med forventet smalere publikumsappell. Biscenen anses som et meget viktig virkemiddel for å fremme utviklingen av moderne opera- og ballettkunst i Norge fordi den gir muligheter til å prøve ut ideer i mindre format.

Side-, bak- og underscener er nødvendig for å oppnå god kapasitetsutnyttelse av hovedscene og biscene med hensyn til antall forestillinger og repertoarveksling mellom ulike produksjoner, og benyttes dessuten under forestillingene til skifte av dekorasjoner og for å oppnå spesielle effekter.

Montasjehallen benyttes til montering av alle nye forestillinger og repriser før de settes opp, og til demontering når de er ferdig spilt.

Den interne organiseringen mellom disse rommene er vesentlig for effektiviteten i huset. Størrelsen på arealene samt sceneåpningen er bestemmende for om det er mulig å sette opp de forskjellige typer produksjoner slik de er tenkt med hensyn til størrelse på kulisser, kor, ballett og orkester.

C: Prøvelokaler

Det er behov for mange store og små prøvelokaler for solister, orkester, ballett og kor til individuelle prøver og ensembleprøver. Ballett- og operaproduksjoner bør kunne prøves samtidig i hver sine prøvelokaler med kulisser. To av prøvesalene bør ligge i tilknytning til hovedscenen og ha samme dimensjoner som hovedscenen. Av driftsmessige hensyn bør de største prøvesalene ligge i samme etasje som hovedscenen slik at dekorasjoner kan trekkes direkte inn i prøvesalene.

D: Artistgarderober

Garderober for ensembler og solister. Garderobene benyttes i flere skift og til forskjellige forestillinger, men har skap o.l. til hver person.

E: Garderober for teknisk personale

F: Personalrom

Kantine, solistfoajé med konsentrasjonsrom, oppholdsrom for ensemblene og andre rom forbundet med personalets behov.

G: Administrasjon

All administrasjon og eventuelt bibliotek.

H: Verksteder

Dekorasjons-, kostyme-, skomaker- og parykkverksteder og maleratelier. Her lages alle dekorasjoner, kostymer og annet utstyr til forestillingene. Eksisterende produksjoner vedlikeholdes, monteres og remonteres i forbindelse med oppsetning av repriser. Det er mulig å legge verkstedene utenfor operabygningen, men det er ikke en hensiktsmessig løsning på lang sikt. Selv om det innebærer besparelse i investering i et område med høye tomtekostnader, betyr det stor grad av uhensiktsmessighet ved transport fra verkstedene til operabygningen. En slik løsning nødvendiggjør også bygging av montasjehall både i operahuset og på verkstedene.

I: Magasin og lager

Magasiner er nært knyttet til sceneområdet. Her lagres kulissene til de oppsetninger som vises parallelt innenfor et repertoar (i løpet av en uke/måned). Størrelsen på magasinene (fortrinnsvis i samme høyde som sidescener) har derfor betydning for hvor mange oppsetninger som kan spilles parallelt. Andre lagre er f.eks. kostymelager, rekvisittlager, notearkiv, instrumentlager, materiallager og lager for scenetepper. I tillegg kommer lagre for forestillinger som er pakket ned. Det er i kostnads- og romprogramvurderingen forutsatt at de sistnevnte lagrene etableres eksternt.

J: Øvrige rom

Kontrollrom og andre rom som har tilknytning til scenene/forestillingene.

K: Tekniske rom

Alle nødvendige tekniske rom.

L: Ballettskole

Lokaler for Operaens ballettskole.

3.2.2 Romprogram

Til grunn for kostnadsanslaget for et nytt operahus, jf. kap. 3.3, ligger romprogrammet som vist i tabell 3.1.

Statsbygg, Kulturdepartementet og Den Norske Opera har samarbeidet om utarbeidelsen av romprogram for et nytt operahus. I arbeidet med romprogrammet for et nytt operahus er det tatt utgangspunkt i Den Norske Operas programmål. Disse målene er sammenliknet med de to relativt nye operahusene i Norden, i Helsinki (ferdigstilt 1992) og i Gøteborg (ferdigstilt 1994). Den Norske Operas ønsker er vurdert mot de faktiske arealene i disse nye operahusene og det er vurdert hvorvidt disse arealene er tilstrekkelige i forhold til kravene som stilles. Det er videre gjort en vurdering av effektiviteten og funksjonaliteten i enkeltdelene i disse bygningene. I den endelige vurderingen av romprogrammets størrelse er det lagt vekt på at det her er tale om Norges nasjonalopera og ikke en regionopera, slik tilfellet er for Gøteborgsoperaen.

3.2.3 Vurdering av dimensjonering

Med utgangspunkt i premissene i punkt 3.2.2 har Statsbygg kommet til at et nytt operahus bør ha et bruttoareal på i alt ca. 35 500 m² brutto gulvflate, se tabell 3.1.

Med dette programmet vil et nytt operahus inneholde to saler; en stor sal med plass til 1 400 personer og en liten sal med plass til 400 personer. Nybygget vil være dimensjonert for inntil 600 ansatte fordelt på kunstnerisk, teknisk og administrativ stab, og ha kapasitet til å sette opp inntil 320 forestillinger til sammen på de to scenene hvert år.

3.3 Økonomiske konsekvenser

3.3.1 Innledning

Investeringskostnadenes størrelse ved bygging av en opera bestemmes først og fremst av romprogrammets størrelse. Tomtekostnaden påvirkes av prisen på selve tomta. I Folketeaterkvartalet vil tomteprisen være prisen på de eiendommer som må erverves. Videre påvirkes tomtekostnader blant annet av bygningsvolum, grunnens beskaffenhet og reguleringsmessige bestemmelser og infrastruktur. Der staten selv er eier, blir tomteprisen satt til anslåtte inntekter ved eventuelt salg eller utleie.

En operabygnings kvadratmeterpris påvirkes i noen grad av valgt standard og arealeffektivitet, men det er i hovedsak det totale bruttoarealet sammen med tekniske krav som er avgjørende for samlet byggekostnad. Det arkitektoniske ambisjonsnivået påvirker i mindre grad kostnadene.

Driftskostnadene framkommer som et resultat av bygningens størrelse, funksjonalitet, bemanning og det kunstneriske ambisjonsnivået institusjonen gis rom for å utfolde seg innenfor.

3.3.2 Investeringskostnader

For å komme fram til en gjennomsnittlig kvadratmeterpris for et nytt operahus har Statsbygg vurdert de tre relativt nye operaene i Helsinki, Gøteborg og Paris.

De tre prosjektene har vektlagt forskjellige sider ved operabygningen. I Helsinki er det lagt større vekt på den arkitektoniske siden enn i Gøteborg, hvor det funksjonelle og kunstneriske synes å dominere. I Bastilleoperaen i Paris er det forsøkt å oppnå optimale løsninger både når det gjelder arkitektur, det funksjonelle og det kunstneriske. Mest påfallende i Paris er likevel bygningens størrelse og det store antall ansatte. Dette har resultert i et prosjekt som framstår som noe stort og tungdrevet, men likevel imponerende.

Til tross for ulik vektlegging av arkitektur, funksjonalitet og kunstneriske forhold har de tre operahusene omtrent samme gjennomsnittlige kvadratmeterpris. Det er således selve funksjonen opera som bestemmer kostnadsnivået og i mindre grad arkitektonisk ambisjonsnivå, materialbruk og andre faktorer. Statsbygg har i sammenligningen mellom de tre operahusene justert for betalingstyngdepunkt, valutakurs og antatt prisnivå i landene på de ulike byggetidspunktene. Deretter korrigerte Statsbygg prisene for merverdiavgift, renteinntekter, utendørskostnader og andre kjente faktorer som kunne gi feilaktig sammenligningsgrunnlag.

Forutsatt normale grunnforhold er gjennomsnittlig byggekostnad for nybygg av Statsbygg anslått til ca. 33 000 kroner pr. m² brutto. 2

Dette er beregnet kostnadsanslag pr. 01.01.97. I Bjørvika og på Vestbanen er det kun aktuelt med nybygg. I Folketeaterkvartalet vil det bli en kombinasjon av nybygg, rehabilitering og ombygging av eksisterende lokaler.

Tilleggskostnader er viet spesiell oppmerksomhet i alle alternativene. Disse kan være forbundet med grunnforholdene, ekstra omkostninger for opparbeiding av nærområdene, vanskeligheter knyttet til å bygge inntil eksisterende bygninger og eventuelle merkostnader ved utflytting i byggeperioden. Sistnevnte tilleggskostnad er bare aktuelt ved bygging i Folketeaterkvartalet.

Statsbygg har anslått tomtekostnaden for Vestbanen på bakgrunn av en vurdering av verdi for tilsvarende tomter i området dersom de ble planlagt for kommersielle formål. For Bjørvika er samme prinsippet anvendt, men på grunn av svært høye kostnader forbundet med grunnarbeider er det vanskelig å anslå tomtens verdi. I Folketeaterkvartalet er det tatt utgangspunkt i leiepriser i området for eiendommer som må erverves og eventuelt rives. Disse er regnet om til anslått markedsverdi. Til denne summen er det lagt til kostnader for riving der dette er aktuelt.

Statsbygg har på oppdrag fra Kulturdepartementet utredet kostnader ved de ulike lokaliseringsalternativene og alternative løsninger i Folketeaterkvartalet. Statsbygg har i vedlegg 1 uttalt seg særskilt om kostnadsberegningene og deres usikkerhet. Statsbyggs kostnadsberegninger er i hovedsak basert på erfaring fra bygging av opera i enkelte andre land. Det er ikke gjennomført forprosjekt eller arkitektkonkurranse, og byggingen skal foregå noen år fram i tid. Statsbygg har i vedlegg 1 blant annet uttalt følgende:

«Usikkerheten i kostnadsberegningene knytter seg i hovedsak til følgende punkter:

• Forskjeller i byggemarkedet fra Sverige og Finland da Helsinki- og Gøteborgoperaen ble bygget, til Den Norske Opera skal bygges.

• Ervervskostnader. Gjelder i særlig grad Folketeaterkvartalet, men også Bjørvika-alternativet.

• Rive- og ombyggingskostnadene i Folketeaterkvartalet.

• Grunnarbeidet i Bjørvika.»

Til sammenligning er det i privat byggevirksomhet vanlig å legge inn en sikkerhetsmargin på om lag 10 pst. av kostnaden, selv etter at endelig kostnadsramme er fastsatt.

3.3.3 Finansiering

Følgende alternative finansieringsmuligheter for investeringsutgiftene foreligger:

Alternativ 1: Statsbudsjettfinansiering

Dette alternativet innebærer at prosjektet finansieres ved bevilgninger over Arbeids- og administrasjonsdepartementets (AAD) budsjett. Staten vil stå som eier av bygget, som disponeres av bruker, dvs. Den Norske Opera. Bygget omfattes av den statlige husleieordningen.

Alternativ 2: Lånefinansiering

Dette alternativet innebærer at prosjektet finansieres ved at Den Norske Opera opptar lån i det private kredittmarked eventuelt i Statskassen. For å sikre best mulig lånebetingelser bør det opereres med statsgaranti i det tilfelle at lånet skal opptas på det private kredittmarkedet. Hoveddelen av driftsutgiftene til Den Norske Opera dekkes i dag ved tilskudd fra staten. Bare en mindre del av utgiftene er dekket av egne inntekter, og selskapets muligheter til å betjene renter og avdrag på byggelån er i praksis ikke til stede. Kapitalutgifter må derfor dekkes ved tilskudd fra staten til Den Norske Opera. Kulturdepartementet kan ikke gå inn for denne løsningen.

Alternativ 3: Privatfinansiering

Privatfinansiering av operahuset er et tredje alternativ. Dette vil innebære at en privat utbygger fører opp et operahus og deretter leier bygget ut til staten, eventuelt at staten kjøper bygget etter et visst antall år. Denne løsningen forutsetter at den private utbygger bygger et bygg som møter Operaens behov slik det framkommer i dette dokumentet. Ved privatfinansiering må det antas at utbygger skal ha fortjeneste, noe som vil reflekteres i en høyere pris. Videre vil statens mulighet for styring av prosjektet bli dårligere ved dette alternativet. På denne bakgrunn vil ikke Kulturdepartementet gå inn for en løsning som innebærer at operabygget privatfinansieres.

Den vanlige finansieringsmåten ved bygg som staten skal finansiere er statsbudsjettfinansiering. Denne finansieringsmåten gir mulighet for god styring av byggeprosjektet og av de konsekvenser et nytt bygg vil ha for senere driftsbudsjetter. Operahuset bør derfor finansieres over statsbudsjettet.

Fra og med 1998 budsjetteres alle bevilgninger til statlige byggeprosjekter over AADs budsjett, jf. redegjørelsen i AADs budsjettproposisjon for 1998. I samsvar med dette bør de årlige byggebevilgningene til oppføring av det nye operahuset føres opp på AADs budsjett over kap 2445 Statsbygg. Den Norske Opera vil bli fullt ut kompensert for husleien i de årlige driftstilskuddene. Statsbygg får ansvaret for vedlikehold av bygningen. Et nytt operahus er i norsk sammenheng ikke bare et tilholdssted for en institusjon, men også et signal om et kulturpolitisk løft og en markering av Norge som kulturnasjon. Operahuset vil derfor ha en symboleffekt som går langt utover operafunksjonen og vil være dette århundrets viktigste kulturbyggsatsing. Selv om byggebevilgningene føres opp over AADs budsjett, vil det være Kulturdepartementet som vil forestå de kulturfaglige vurderingene og den kvalitative utformingen av byggeprosjektet. Kulturdepartementet vil lede den styringsgruppen (kontaktgruppen) som vil bli opprettet for prosjektet. Foruten Kulturdepartementet vil styringsgruppen bestå av representanter for Statsbygg, Den Norske Opera og eventuelt AAD. Styringsgruppen vil ha følgende hovedoppgaver:

• godkjenne prosjektet ved avslutning av hver prosjektfase

• ta stilling til nye krav eller endrede forutsetninger for prosjektet, som fører til endringer i areal- eller kostnadsramme

• overordnet oppfølging av prosjektets framdrift og gjennomføring

• godkjenne kunstnerisk utsmykking.

3.3.4 Driftsmessige konsekvenser

Suksess for en opera er knyttet til kunstneriske målsetninger som kvalitet og bredde i repertoaret, antall forestillinger i året, antall nyproduksjoner i året, publikumsoppslutning og anerkjennelse i omgivelsene. Gitt målsetninger i forhold til disse variablene skal driften skje på en økonomisk effektiv måte.

Aktiviteten i et nytt operahus må være større enn aktiviteten ved Den Norske Opera er i dag. I 1997 spilte Den Norske Opera 167 forestillinger og konserter inklusive forestillingene ved Riksoperaen. Riksoperaen framførte 42 forestillinger i 1997. Antall forestillinger i et nytt operahus bør kunne økes til nordisk nivå, dvs. til ca. 300 forestillinger i året samlet for hovedscene og biscene. I tillegg kommer forestillingene i regi av Riksoperaen. Et høyere aktivitetsnivå enn dagens nivå vil bety økning i antall ansatte.

Som konsekvens av større aktivitet vil innflytting i et nytt operahus medføre økt driftstilskudd for Den Norske Opera. Operaen analyserte selv driftskonsekvenser ved et nytt operahus i 1995 og anslo økningen i tilskuddet til ca. 20 millioner kroner ved et driftsmessig minimumsnivå og til ca. 40 millioner kroner ved et driftsmessig normalnivå. Kostnader til husleie vil komme i tillegg. ECON har vurdert Den Norske Operas analyse av driftskonsekvenser ved bygging av et nytt operahus. I tillegg har ECON vurdert et driftsalternativ som er basert på et lavere kunstnerisk ambisjonsnivå enn Operaens forslag til driftsmessig minimumsnivå. Sammendraget i ECONs vurdering av konsekvenser for driftskostnader og inntekter ved ulike driftsalternativer for Den Norske Opera er tatt inn som vedlegg til dette dokumentet, se vedlegg nr. 4.

ECON konkluderer med følgende i sin rapport:

«Begge driftsalternativene som DNO har utarbeidet synes å være realistiske og gjennomførbare. Kostnadsanslagene synes imidlertid å være noe optimistiske, men vi tror at samlet tilskuddsnivå vil ligge innenfor de følsomhetsmarginene som DNO har anslått på 8-9 millioner kroner per år. Usikkerheten er imidlertid stor, spesielt i en overgangsfase til ny driftsskala, og i tilknytning til publikumsoppslutning og inntekter. Med utgangspunkt i sammenligninger med operaene i Helsinki og Göteborg, samt våre beregninger knyttet til et særskilt minimumsalternativ, vurderer vi de nivåene på kostnader og tilskuddsbehov som DNO har beregnet i sine driftsalternativer til å representere omtrent hva det vil koste å drive en opera med angitt størrelse.»

Den Norske Opera har hatt anledning til å uttale seg om rapporten fra ECON og deres merknader er i sin helhet tatt inn som vedlegg til dette dokumentet, se vedlegg nr. 6. Kulturdepartementet vil i denne forbindelse understreke at fastsettelsen av de årlige driftstilskuddene til Den Norske Opera vil bli foretatt i de årlige statsbudsjettene, dvs. ut fra de regler og prinsipper som gjelder for budsjettbehandlingen i staten.

3.3.5 Sammenfatning

Investeringskostnaden for et nytt operahus bestemmes i all hovedsak av byggets størrelse. Effektiv arealutnyttelse er derfor den viktigste kostnadsbegrensende faktor. Den mest effektive arealutnyttelsen vil man få i et nytt bygg. På bakgrunn av de foreliggende tall vil rene byggekostnader for et nytt operahus ligge på ca. 1 170 millioner kroner pr. 01.01.97. Kostnader forbundet med dårlige grunnforhold og ved eiendomserverv kommer i tillegg og er viet særskilt oppmerksomhet i omtalen av de ulike alternativene.

Driftskostnadene påvirkes i hovedsak av tre forhold: kunstnerisk ambisjonsnivå, byggets størrelse og funksjonalitet. Som nevnt vil aktiviteten i et nytt operahus være større enn aktiviteten ved Den Norske Opera er i dag. Antall forestillinger bør som tidligere nevnt kunne økes til ca. 300 forestillinger i året til sammen for hovedscene og biscene. I tillegg kommer forstillingene i regi av Riksoperaen. Høyere aktivitetsnivå fordrer økning i antall ansatte. På bakgrunn av ECONs analyse anslår Kulturdepartementet at det årlige driftstilskuddet til Den Norske Opera vil måtte økes med ca. 40 millioner kroner, eksklusiv husleie, i et nytt bygg dersom et tilsvarende høyere aktivitetsnivå skal nås, se vedlegg nr. 4. Det vil likevel være slik at driftstilskuddets størrelse og tilhørende aktivitetsnivå ved Den Norske Opera vil måtte undelegges en årlig vurdering i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet.

Operahusets funksjonalitet må forventes å bli meget god ved bygging av et nytt bygg. Ved lokalisering i Folketeaterkvartalet vil det måtte forventes høyere driftskostnader på grunn av dårligere funksjonalitet enn for de to andre lokaliseringsalternativene, jf. kap 4.2 Folketeaterkvartalet. I tillegg kommer merkostnader på ca. 50 millioner kroner pr. år i form av økte driftskostnader i byggeperioden (to eller tre år), jf. 4.2.9 og vedlegg nr. 5 fra ECON.

3.4 Framdrift

Statsbygg anslår den totale prosjekterings- og byggetiden for et nytt operahus til i overkant av sju år. Anslaget forutsetter at hverken regulerings-, prosjekterings- eller byggefasen forsinkes av uforutsette problemer hva gjelder regulering, ekspropriasjon, grunnforhold og annet.

På bakgrunn av Norsk veg- og vegtrafikkplan og Stortingets behandling av denne, samt byrådet i Oslos presisering av at finansiering av tunnel- og veganlegg i Bjørvika er statens ansvar, er framdriften for et operahus i Bjørvika meget usikker.

For så vidt angår Folketeaterkvartalet vises til omtale under 4.2.11 hvor det uttales at alternativene i Folketeaterkvartalet krever omfattende eiendomserverv. Dette gjør framdriften for et operahus i Folketeaterkvartalet usikker.

Eiendomsforholdene og grunnforholdene på Vestbanetomta er enkle. Dersom det fattes vedtak i 1998 om bygging av et nytt operahus på Vestbanetomta, kan operahuset stå ferdig i 2005.