St.prp. nr. 48 (2007-2008)

Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

Til innholdsfortegnelse

1 Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

1.1 Forsvarets formål og funksjon

Forsvaret er statens maktapparat for å kunne ivareta Norges sikkerhet mot eksterne trusler. Militærmakt er ett av flere virkemidler en suveren stat har til å verne om sine interesser, sikre nasjonal selvstendighet og politisk handlefrihet.

Forsvarets grunnleggende funksjon er å beskytte og ivareta Norges sikkerhet, interesser og verdier. Dette innebærer at Forsvaret må være i stand til å ivareta et bredt spekter av oppgaver på en troverdig måte. Forsvaret skal, sammen med våre allierte, bidra til å forsvare Norges suverenitet og territorielle integritet, og bidra til å forsvare og håndheve Norges suverene rettigheter. Forsvaret skal utøve norsk myndighet innenfor definerte områder, og bidra til å forebygge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser i Norge og norske nærområder. Videre skal Forsvaret bidra til kollektivt forsvar og flernasjonal krisehåndtering, og til arbeidet for internasjonal fred og sikkerhet innenfor rammen av folkeretten og FN-pakten. Forsvaret skal også bidra til å ivareta samfunnssikkerheten, noe som har blitt stadig viktigere med et endret trusselbilde.

Norge trenger et forsvar for å bidra til å ivareta det grunnleggende og tidløse ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk må videre ta utgangspunkt i de verdier og interesser vi ønsker å sikre. Disse verdier innebærer at staten og dens innbyggere kan videreutvikle rettsstaten, folkestyret og sikre lov og orden, menneskerettigheter og trygghet. Samfunnet må kunne verne om og beskytte seg i forhold til alvorlige trusler mot disse verdiene.

Forsvarets mest sentrale rolle er å bidra til å forebygge og håndtere sikkerhetsutfordringer mot Norge og i norske nærområder, og derigjennom bidra til å sikre stabilitet og en utvikling i tråd med norske interesser. I en globalisert verden må Forsvaret utføre dette arbeidet både hjemme og ute. En videreføring av et velfungerende demokratisk samfunn, samt evne til en bærekraftig og miljøbevisst verdiskapning, forutsetter en stabil og fredelig utvikling. Et troverdig forsvar er statens mest grunnleggende virkemiddel for å sikre fred og stabilitet. Et endret trusselbilde har ikke endret dette grunnleggende forhold. Til tross for at Forsvaret har vært gjenstand for betydelige endringer, har Norge fortsatt behov for et relevant og troverdig militært forsvar, tilpasset en ny tid med nye utfordringer.

Norge er, som en integrert del av det internasjonale samfunn, nødt til å ivareta sine interesser i et samvirke med andre, i en større helhet. Norsk sikkerhet påvirkes sterkt av utviklingen i våre omgivelser, regionalt og globalt. Løsninger på de aller fleste sikkerhetsutfordringer kan bare skapes gjennom et nært samarbeid med andre. Verdien av å kunne leve i fred og frihet er utgangspunktet for vårt ønske om å bidra aktivt til å opprettholde og utvikle en internasjonal rettsorden, forsvare menneskerettigheter og styrke det mellomstatlige samarbeidet. Også i dette perspektivet spiller Forsvaret en helt sentral rolle. Både som et virkemiddel for å underbygge Norges troverdighet gjennom å bidra til å møte felles utfordringer som det internasjonale samfunn står overfor, men også for å sikre Norge innflytelse, politisk handlingsrom og støtte fra andre dersom behovet skulle oppstå. Et moderne og fleksibelt innsatsforsvar som bidrar til å møte felles utfordringer internasjonalt, underbygger også Norges troverdighet og gjennomslagskraft på andre områder og i et bredere perspektiv, og som en relevant aktør internasjonalt. Troverdige og relevante styrkebidrag, gir ikke minst for mindre land som Norge, også en påvirkningskraft i internasjonal politikk. I en globalisert verden er tydelige bidrag til arbeidet for internasjonal fred og sikkerhet, synliggjort gjennom solidaritet, byrdefordeling og evne til å ivareta våre forpliktelser, derfor ikke et supplement til den nasjonale sikkerhets- og forsvarspolitikken. Det er en avgjørende forutsetning for å verne om viktige verdier, samtidig som vi ivaretar norske interesser på en helhetlig og effektiv måte.

Staten har mange virkemidler for å sikre norske verdier og interesser. Ulike utfordringer krever ulike virkemidler. I arbeidet for internasjonal fred og sikkerhet er både politiske, militære, utviklingsmessige og humanitære virkemidler nødvendige. For å ivareta norske sikkerhetsinteresser og internasjonal fred og stabilitet, må Forsvaret derfor både ses og anvendes i en nær sammenheng med andre sikkerhetspolitiske virkemidler. En god utnyttelse av samfunnets ressurser tilsier et nært samarbeid mellom militær og sivil side. I mange tilfeller vil Forsvaret ikke inneha den dominerende rolle, men allikevel være en viktig medspiller.

Forsvaret må være integrert i det norske samfunnet. Dette er viktig for å sikre en bred forankring og bidra til forutsigbarhet for Forsvarets virksomhet. Samfunnet må ha tillit til at ressursene innenfor forsvarssektoren brukes til fellesskapets beste.

Regjeringen legger vekt på at militærmaktens rolle først og fremst er å bidra til å skape et grunnlag for å etablere og gjennomføre politiske løsninger. Regjeringens politiske plattform reflekterer en langsiktig ambisjon knyttet til utviklingen av Forsvaret i et større bilde, der økt vekt på samfunnssikkerhet og behovet for å se bruk av militærmakt i sammenheng med andre virkemidler står sentralt. Innenfor denne rammen vil regjeringen legge vekt på å videreutvikle et moderne og fleksibelt innsatsforsvar som kan ivareta Norges sikkerhet, interesser og verdier i en omskiftelig verden.

1.2 Moderniseringen av Forsvaret

Moderniseringen av forsvarssektoren har vært helt nødvendig for å sikre Norge et tidsriktig og effektivt forsvar. Etter slutten på den kalde krigen har det norske forsvaret gjennomgått en betydelig utvikling i takt med et endret trusselbilde og endringer i Forsvarets øvrige rammebetingelser.

1.2.1 1990-tallet: Nedbygging og omstillingsforsøk

I lys av blant annet anbefalingene fra Forsvarskommisjonen av 1990, ble det påbegynt et arbeid med betydelige endringer i Forsvarets struktur og organisasjon. Dette arbeidet ble videreført gjennom 90-tallet, med fokus på reduksjoner i Forsvarets struktur, endringer i organisasjons- og styringsformer og innsparinger i drift- og vedlikehold. På slutten av tiåret måtte man likevel konstatere at Forsvaret sto overfor to grunnleggende ubalanser: mellom ressursbehov og ressurstilførsel og mellom Forsvarets innretning og de oppgaver Forsvaret var forutsatt å løse. Dette var bakgrunnen for den omleggings- og moderniseringsprosessen som ble påbegynt av Stoltenberg I-regjeringen i 2001, med fokus på å endre Forsvarets grunnleggende innretning og skape en mer bærekraftig langsiktig balanse mellom oppgaver, ambisjonsnivå og ressurstilgang.

1.2.2 2001-2008: Omlegging og modernisering

Siden 2001, da Stoltenberg I-regjeringen la frem St.prp. nr. 45 (2000-2001), har Forsvaret vært gjennom en omfattende omleggings- og moderniseringsprosess som fortsatt pågår. Gjennom denne prosessen har det skjedd store endringer, både i Forsvarets oppgaver, struktur og innretning. Omstillingen har vært utfordrende, både for sektoren som helhet og for personellet. Samtidig er Forsvarets operative evne og relevans forbedret. Forsvaret har utviklet relevante styrkebidrag som holder en høy internasjonal standard.

Det er skapt en bedre balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressursnivå. En rekke nye militære kapasiteter er tilført forsvarsstrukturen. Dette har gitt en økt evne til å utføre oppdrag både hjemme og ute. Det er gjennomført en lang rekke organisatoriske endringer som har bidratt til en mer effektiv virksomhet. Forsvarets eiendomsmasse er betydelig redusert i omfang. Personellstrukturen har vært og er i vesentlig endring, både kompetanse- og bemanningsmessig. I sum har dette muliggjort en sterkere prioritering av den operative virksomheten og tilførsel av nytt og moderne materiell til forsvarsstrukturen.

Samtidig har det vært gjennomført store reformer innenfor personellområdet, med innføring av avdelingsbefalsordningen, innkalling til frivillig sesjon for kvinner, endringer i beordringsplikten og nye utdanningsordninger bedre tilpasset det sivile utdanningssystemet.

Vesentlige reformer er også gjennomført på forvaltnings-, regnskaps- og styringsområdet. Hovedmålsettingene har vært å styrke forsvarssektorens evne til helhetlig og langsiktig styring, og til å gjennomføre og følge opp politiske vedtak. Etablering av den integrerte strategiske ledelsen og innføring av nye styringssystemer og verktøy har vært sentrale tiltak i dette arbeidet. Disse tiltakene har gitt gode resultater.

1.2.2.1 Nærmere om utviklingen i perioden 2005-2008

Det omstillings- og moderniseringsarbeidet som ble iverksatt gjennom langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2002–2005, jf. Innst. S. nr. 342 (2000–2001) og St.prp. nr. 45 (2000–2001), har blitt videreført gjennom langtidsplanen for inneværende planperiode (2005–2008). Denne ble behandlet av Stortinget våren 2004, jf. Innst. S. nr. 234 (2003–2004) og St.prp. nr. 42 (2003–2004).

Omstillingen og moderniseringen i inneværende periode (2005-2008) er i stor grad blitt fulgt opp i henhold til forutsetningene. For perioden sett som helhet har bevilgningsforutsetningene vært oppfylt med 98 %, noe som er langt bedre enn i tidligere perioder. Nye og relevante kapasiteter har blitt tilført sektoren, samtidig som en rekke eksisterende kapasiteter har blitt styrket og forbedret. Hæren er under oppbygging etter flere år med omfattende endringer og nedbygging av den mobiliseringsbaserte strukturen. Omfattende investeringer er gjort i sjøforsvarsstrukturen, og med blant annet de nye fregattene på plass vil det norske Sjøforsvaret ha en svært høy kvalitet. De senere års betydelige modernisering av F-16 kampflyene med tilhørende systemer gjør at kampflyvåpenet i dag er meget moderne. Samtidig vil kampflyflåten på mellomlang sikt nå slutten av sin levetid og være moden for utskiftning. Heimevernets omfattende kvalitetsreform har bidratt til at Heimevernet er meget kompetent og godt utrustet til å utføre sine oppgaver.

Det har vært lagt vekt på å videreutvikle en personellstruktur med en mer hensiktsmessig kompetanse-, grads- og aldersprofil, bedre tilpasset Forsvarets behov.

De mest sentrale økonomisk-administrative mål for perioden ser i stor grad ut til å bli nådd. Budsjettet for 2008 bygger på at anslagsvis 85 % (2,2 mrd. kroner) av de 2,6 mrd. kroner som planmessig skulle frigjøres innenfor årlig drift, blir realisert innen utgangen av 2008. Av dette står Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) for den klart største andelen.

Samtidig gjenstår det utfordringer, både av operativ, strukturell, personellmessig og økonomisk-administrativ karakter. På enkelte områder er forsvarsstrukturen i dag på et minimumsnivå, med en begrenset dybde og utholdenhet. For perioden sett under ett vil det være investert for om lag 4 mrd. kroner mindre i nytt materiell enn opprinnelig planlagt. I tillegg har det årlige øvingsnivået for de operative enhetene i lange perioder måttet reduseres til et lavere nivå enn forutsatt. Forsvarets bruk av EBA (eiendom, bygg og anlegg) vil ved utgangen av 2008 trolig også ligge noe høyere enn det som var forutsatt. I St.prp. nr. 42 (2003–2004) ble det lagt til grunn at det samlede antall årsverk i Forsvaret skulle være på rundt 15 000 ved utgangen av 2008. Det anslås at Forsvaret ved utgangen av 2008 vil ha en organisasjon på i overkant av 16 000 årsverk, jf. også omtale av årsverksutviklingen i St. prp. nr. 1 (2007-2008). Dette skyldes blant annet at strukturens behov for årsverk, for å sikre de nødvendige leveranser, har vært større enn forutsatt.

1.2.3 Konsekvenser for perioden 2009-2012 og på lengre sikt

Omstillingen av forsvarssektoren fra 2001 og frem til i dag har skapt et godt grunnlag for å utvikle Forsvaret videre, både i perioden 2009-2012 og på lengre sikt.

Med denne langtidsplanen bringes omstillingen over i en ny fase med vekt på kontinuerlig utvikling og tilpasning til endringer i behov og rammebetingelser.

Selv om mye er oppnådd i arbeidet med å modernisere Forsvaret, gjenstår det fortsatt krevende utfordringer, ikke minst i et langsiktig perspektiv. Dette gjelder fremfor alt behovet for å sikre og ytterligere styrke balansen mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstilgang, samt behovet for å skape mest mulig forutsigbare og robuste rammer for den videre utviklingen av Forsvaret.

Flere av Forsvarets sentrale materiellsystemer når slutten av sin operative levetid i perioden frem mot 2020. Dette innebærer nødvendige prioriteringer og store investeringer. Samtidig vil Forsvaret bli stilt overfor økte krav og utfordringer knyttet til summen av de oppgaver som skal løses hjemme og ute. Å styrke Forsvarets evne til kontinuerlig forbedring og utvikling er derfor viktig.

En annen helt sentral utfordring er evnen til å rekruttere og beholde tilstrekkelig personell med riktig kompetanse. Dette er en avgjørende forutsetning for at forsvarssektoren skal kunne løse pålagte oppgaver på en effektiv og troverdig måte, og for at organisasjonen skal ha nødvendig fleksibilitet til å kunne tilpasse seg endringer i en omskiftelig verden.

Den videre utviklingen av forsvarssektoren må derfor være en kontinuerlig prosess. Dette vil være avgjørende for å sikre at Norge har et forsvar som er best mulig tilpasset det rådende sikkerhetsbildet og som samtidig innrettes for å ta høyde for nye utviklingstrekk i et langsiktig perspektiv.

1.3 Regjeringens hovedprioriteringer for perioden 2009-2012 og videre fremover

Regjeringen ønsker å videreføre utviklingen av Forsvaret med utgangspunkt i de overordnede forsvarspolitiske hovedprioriteringer det har vært bred politisk enighet om på Stortinget og de prioriteringer som er lagt til grunn i Soria Moria-erklæringen.

Forsvarsevne og nordområdene

Regjeringen legger vekt på å styrke Forsvarets evne til å utføre de grunnleggende nasjonale oppgavene, med fokus på tilstedeværelse og suverenitetshevdelse i nord. Regjeringen ser nordområdene som Norges viktigste strategiske satsningsområde i årene som kommer. Dette skal også reflekteres i den videre utviklingen av Forsvaret.

Norge har et tydelig og konkret behov for en troverdig forsvars- og krisehåndteringsevne, som også er tilpasset og underbygger NATOs evne til å ivareta vår grunnleggende sikkerhet. Behovet springer ut fra Norges geopolitiske plassering og strategiske interesser knyttet til ressursforvaltingen i våre nærområder. Denne dimensjonen ved vår sikkerhetspolitiske situasjon skiller oss fra mange av våre allierte og partnere, som i stor grad kan rendyrke sine forsvar mot internasjonal innsats.

Forsvarets konfliktforebyggende rolle

Regjeringen legger stor vekt på Forsvarets konfliktforebyggende rolle. Forsvaret skal være et virkemiddel for å bidra til en stabil og fredelig utvikling både nasjonalt og internasjonalt. Forsvaret vil i mange tilfeller være et virkemiddel for å bidra til å opprettholde stabilitet og medvirke til at Norges sikkerhetspolitiske rammebetingelser utvikles i en ønskelig retning. Dette vil ofte være den primære hensikten med anvendelse av militære styrker, enten det gjelder myndighetsutøvelse, suverenitetshevdelse eller episode- og krisehåndtering hjemme og ute. Relevant militær tilstedeværelse for å ivareta politisk handlefrihet, som ikke bidrar til utilsiktet eskalering og som samtidig skaper en tilstrekkelig konfliktforebyggende effekt, er sentralt i denne forbindelse.

Internasjonalt samarbeid om fred, sikkerhet og forsvar

Nasjonale behov, og NATOs grunnleggende fellesbehov knyttet til forsvaret av medlemslandene, må være utgangspunktet for utviklingen av Forsvarets militære kapasiteter. Samtidig må det tilstrebes at den forsvarsstrukturen som utvikles er relevant og anvendbar også internasjonalt.

Norge har verken en evne til, eller et mål om, alene å kunne forsvare seg mot mer omfattende trusler mot egen sikkerhet. Norges forsvars- og krisehåndteringsevne avhenger av støtte fra allierte dersom situasjonen skulle eskalere til et nivå vi selv ikke kan håndtere. I et endret sikkerhetsbilde ivaretas også nasjonale sikkerhetsinteresser gjennom flernasjonal krisehåndtering og militær innsats langt fra norske nærområder. Et vesentlig element i ivaretakelsen av Norges nasjonale sikkerhetsbehov er derfor å bidra til å dekke NATOs grunnleggende fellesbehov, og å bidra med relevante og etterspurte kapasiteter til FN. Regjeringen legger derfor vekt på å styrke den norske deltakelsen i FNs fredsoperative arbeid, og at det anlegges en helhetlig tilnærming til arbeidet med å møte internasjonale utfordringer der politiske, militære, humanitære og utviklingsmessige virkemidler ses i sammenheng.

Flernasjonalt forsvarssamarbeid vil i fremtiden bli enda viktigere med tanke på å kunne opprettholde en bærekraftig og robust nasjonal forsvarsevne. Slikt samarbeid vil være spesielt viktig for mindre nasjoner som Norge. Regjeringen ønsker derfor å ha en aktiv og bred tilnærming til arbeidet med å videreutvikle konkrete samarbeidsløsninger med nære allierte og partnere.

Effektivt sivilt-militært samarbeid

I arbeidet med å forebygge og møte de sikkerhetsutfordringer Norge vil kunne bli stilt overfor, må det tilstrebes en helhetlig tilnærming til bruken av militære og sivile virkemidler. En klar rolleforståelse der de ulike virkemidler ses i sammenheng er viktig i denne forbindelse. Videre må det tilstrebes en tilnærming der bidrag fra ulike myndigheter er gjensidig forsterkende elementer i en samlet innsats. Regjeringen legger økt vekt på samfunnssikkerhet, og vil arbeide for at Forsvaret som ett av flere sikkerhetspolitiske virkemidler er mest mulig relevant i forhold til de reelle sikkerhetsutfordringer Norge vil kunne bli stilt overfor i fremtiden.

Folkeforankring, forsvarsevne og forsvarsvilje

Regjeringen ønsker et forsvar med solid forankring i samfunnet. Forsvarets innretning og virksomhet står i et gjensidig påvirkningsforhold til utviklingen i og forventningene fra det sivile samfunn. Dette må reflekteres i den videre utviklingen av Forsvaret.

Forsvarsevne og forsvarsvilje henger i denne forbindelse nært sammen. Forsvaret må oppfattes som relevant og troverdig, både av Norges omgivelser og av det norske samfunnet. Det er bred støtte i befolkningen til at Norge skal ha et militært forsvar. Denne støtten må kontinuerlig bekreftes og vedlikeholdes gjennom å sikre en bred forankring av Forsvaret som en integrert del av samfunnet og ved å skape tillit til at ressursene brukes til fellesskapets beste. Dette stiller høye krav til den videre utvikling og modernisering av Forsvaret, og til kommunikasjon, dialog og åpenhet rundt Forsvarets virksomhet.

Verneplikten som et fundament for Forsvaret

Regjeringen vil opprettholde den allmenne verneplikten som et fundament for Forsvarets virksomhet, tilpasset en ny tid og Forsvarets behov. Verneplikten må utgjøre et viktig premiss for den videre utviklingen av Forsvaret. Foruten å bidra til å sikre en nødvendig forankring av Forsvaret i den norske befolkningen, er verneplikten avgjørende for å sikre Forsvaret personell med rett kompetanse. Førstegangstjenesten må derfor utvikles kontinuerlig slik at den har høy kvalitet og et meningsfullt innhold. Derfor er det avgjørende at førstegangstjenesten har en sentral rolle også ut over det å sørge for rekruttering til Forsvaret.

Mangfold og kompetanse

Forsvaret skal være en inkluderende arbeidsplass som gjenspeiler det mangfold som preger det norske samfunn for øvrig. Forsvaret er også en kompetanseintensiv organisasjon. En sentral utfordring er derfor å rekruttere og beholde tilstrekkelig personell med rett kompetanse til sivile og militære stillinger fra alle deler av befolkningen. Dette gjelder ikke minst i dagens stramme arbeidsmarked. Regjeringen legger derfor særlig vekt på tiltak som kan bidra til å ivareta og videreutvikle den avgjørende ressurs forsvarssektorens personell representerer. Den personellpolitiske dimensjonen må utgjøre en sentral del av langtidsplanleggingen. Regjeringen legger videre stor vekt på å øke andelen kvinner i Forsvaret.

Nasjonalt og internasjonalt industrisamarbeid

Regjeringen vil arbeide ut fra målsettingen om å utvikle samarbeidet mellom Forsvaret og industrien, i lys av den vekt regjeringen legger på nasjonalt og internasjonalt forsvarsmateriellsamarbeid. Med utgangspunkt i Forsvarets behov og strategien for næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser, vil regjeringen legge til rette for et styrket strategisk partnerskap mellom Forsvaret og industrien.

Fortsatt modernisering

Regjeringen vil ha et moderne forsvar med evne til å møte nye sikkerhetsutfordringer. Utviklingen i Norges sikkerhetspolitiske omgivelser understreker behovet for et moderne og fleksibelt innsatsforsvar som kan bidra til å håndtere et bredt spekter av ulike oppgaver, både hjemme og ute.

Kontinuerlig utvikling og tilpasningsevne

Det må legges vekt på at Forsvaret er forandrings- og tilpasningsdyktig, og løpende kan tilpasse seg endringer i omgivelsene. Dette vil være en forutsetning for at Norge kan møte fremtidige sikkerhets- og forsvarspolitiske utfordringer på en troverdig og effektiv måte.

Et helhetlig og langsiktig perspektiv

Det må anlegges et helhetlig og langsiktig perspektiv på utviklingen av Forsvaret. Gitt de lange ledetider som knytter seg til Forsvarets materiellinvesteringer og til produksjon av militær kompetanse, er det verken mulig, hensiktsmessig eller ønskelig at det gjennomføres gjennomgripende endringer i Forsvaret med utgangspunkt i kortsiktige prioriteringer. Et moderne militært forsvar krever høyt spesialisert kompetanse og avansert materiell på mange områder og nivåer. Et moderne forsvar kan bare videreføres gjennom kontinuerlige investeringer i kompetanse og materiell.

I et langsiktig perspektiv er det sentralt å ha en forsvarsstruktur som kan utgjøre et robust utgangspunkt for å kunne tilpasses alternative utviklingsretninger. Forutsigbarhet rundt de overordnede politiske målsettinger og rammer for forsvarssektorens virksomhet er derfor avgjørende. Regjeringen legger vekt på at det skal skapes og opprettholdes et best mulig samsvar mellom de oppgaver Forsvaret blir pålagt å løse og de rammebetingelser som gis. Dette er både god forsvarspolitikk og god samfunnsøkonomi.

Forsvarets evne til å løse sine oppgaver er det som er avgjørende for om Norge har et effektivt og godt forsvar. Forsvarets hovedleveranse er operativ evne. Regjeringens hovedmålsetting for den videre utviklingen av Forsvaret er derfor å opprettholde og videreutvikle Forsvarets operative evne, slik at Forsvarets oppgaver løses best mulig. Dette krever et forsvar som har relevante militære kapasiteter med tilstrekkelig reaksjonsevne, kampkraft, tilgjengelighet og utholdenhet, og som evner å samarbeide effektivt både med sivile aktører, allierte og partnere. I tillegg må Forsvaret fremstå som en attraktiv og spennende arbeidsplass.

1.4 Langtidsplanen for perioden 2009-2012 og videre fremover

St.prp. nr. 48 (2007-2008) inneholder regjeringens prioriteringer og anbefalinger for den videre utviklingen av forsvarssektoren i perioden 2009-2012 og videre fremover. Proposisjonen anlegger en helhetlig tilnærming til den fremtidige utvikling, og angir hovedmålsettinger og rammer for virksomheten fra 2009. I arbeidet med proposisjonen har det blitt trukket på anbefalingene fra Forsvarspolitisk utvalg, jf. NOU 2007:15, med representanter fra alle de politiske partiene på Stortinget, og forsvarssjefens Forsvarsstudie 07. Det er i arbeidet med proposisjonen lagt stor vekt på bred inkludering og åpen debatt, med utstrakt dialog for å fremme en mest mulig demokratisk prosess knyttet til den videre utviklingen av Forsvaret. Forsvarsdepartementet har mottatt innspill og synspunkter fra mange hold i det forberedende arbeidet, blant annet gjennom å innhente et bredt spekter av synspunkter på anbefalingene fra Forsvarspolitisk utvalg og Forsvarsstudien 07. Videre ble ordførere fra berørte kommuner invitert til en dialogkonferanse, og hele befolkningen invitert til å fremme sine synspunkter gjennom et elektronisk rådslag – forsvarsdialog.no – på internett. Basert på dette utgangspunktet har regjeringen lagt vekt på å angi en hovedretning for den videre utviklingen av forsvarssektoren som reflekterer målsettingene og prioriteringene i regjeringens politiske plattform, nedfelt i Soria Moria-erklæringen.

Til dokumentets forside