3 Nærmere om utviklingen i næringen

3.1 Den økologiske utviklingen

Det ble gitt en omfattende omtale av den økologiske situasjonen i fjorårets proposisjon, jfr St prp nr 49 (1997-98) Om reindriftsavtalen, og dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt og om endringer i statsbudsjettet for 1998. Det vises forøvrig til kap 6 vedrørende tiltaksdistrikter i Finnmark.

3.2 Den økonomiske situasjonen

Totalregnskapet for reindriftsnæringen viser hovedtrekkene i utviklingen i næringen, og gir en oversikt over de økonomiske forholdene. Det vises til tabell 3.1 som viser hovedtallene for regnskapsårene 1994-1997, foreløpig regnskap for 1998 og budsjett for 1999.

I 1997 ble det slaktet 59 500 dyr. Dette er en nedgang på 8 800 dyr (12,9 %) fra 1996, da slaktevolumet var på omlag 68 300 dyr. Vest-Finnmark og Karasjok har den sterkeste nedgangen i slakteuttaket.

Det totale slaktekvantum var i 1997 på 1 599 tonn, som er en nedgang på 230 tonn (12,6 %) i forhold til året før. Kvantum levert slakteri viser en relativt sterkere nedgang enn totalkvantumet, og gikk ned fra 1 335 tonn i 1996 til 1.088 tonn i 1997 (18,5 %). Økningen i privat bruk/omsetning som følge av økning i gjennomsnittsvekten på voksne dyr er på 3,4 %.

Parallelt med reduksjonen i antall slaktedyr og slaktekvantum, var det en reduksjon i gjennomsnittlig utbetalingspris til produsent på 3,3 % fra 44,64 i 1996 til 43,18 kroner pr kg i 1997. Nedgangen skyldes at tidligslaktetilskuddet ikke lenger blir utbetalt som et pristilskudd via slakteriene, men som et tilskudd over reindriftsavtalen

Nedgangen i antall slaktedyr og samlet slaktekvantum sammen med endringen i utbetalingspris, ga en nedgang i de totale inntekter fra kjøtt og biprodukter fra 81,6 mill kroner i 1996 til 69,0 mill kroner i 1997.

Reinhjordverdien er redusert med 6,0 mill kroner. Produksjonen i 1997 ble derfor på 63,0 (69,0-6,0) mill kroner mot 81,1 (81,6-0,5) mill kroner i 1996.

Næringsutøvernes inntekter av duodji (videreforedling av skinn, gevir m.v.), jakt, fiske, bærplukking og annen virksomhet knyttet til reindrift er en integrert del av den samiske reindriften. Det er i stor grad kvinner som står for denne virksomheten. For å få et riktig bilde av økonomien i reindriften er det derfor viktig å få synliggjort også denne delen av næringen. Ut fra den betydning disse binæringsinntektene har for næringen, er de fra og med 1996 tatt med i Totalregnskapet. Binæringsinntektene utgjorde i 1997 om lag 2,3 mill kroner.

Kjøre- og arbeidsinntektene har holdt seg relativt stabile siste år og utgjorde i 1997 1,8 mill kroner.

Erstatningene for tap av rein økte fra 14,7 mill kroner i 1996 til 18,4 mill kroner i 1997. Årsaken til denne betydelige økningen er økte erstatningsutbetalinger for tap på grunn av rovdyr.

Erstatninger for tap på grunn av rovdyr økte fra 4,7 mill kroner i 1994 til 7,5 mill kroner i 1995. Fra 1995 til 1996 økte erstatningene for rein tatt av rovdyr fra 7,5 til 14,7 mill kroner. En betydelig del av denne økningen kan imidlertid forklares i forskyvninger av utbetalinger i Trøndelagsfylkene fra 1995 til 1996.

Ut fra en samlet vurdering ble det i 1996 besluttet at erstatninger for arealinngrep skal inntektsføres i Totalregnskapet. Årlige erstatninger blir inntektsført i sin helhet. Det var en viss nedgang i erstatninger for arealinngrep fra 1996 til 1997 (13 %). I hovedsak anvendes slike erstatninger til dekning av felles kostnader.

Kostnadsnivået ble redusert med 1,4 mill kroner fra 1996 til 1997 som følge av en reduksjon i felleskostnadene på 2,9 mill kroner (-13,5 %). Tamreinlagenes kostnader økte med 0,9 mill kroner var (+18,8 %), mens det var en mindre økning i driftsenhetenes kostnader (+1,1 %). Antall driftsenheter ble redusert med 4 (derav to beregnede enheter i tamreinlag).

De ordinære statstilskuddene økte med 1,1 mill kroner som følge av økte utbetalinger til tapsforebyggende tiltak i forbindelse med «krisevinteren» i Finnmark i 1997. Posten utgjorde i 1997 4,4 mill kroner. Fratrukket denne posten er de ordinære statstilskuddene redusert med 3,2 mill kroner fra 1996 til 1997, som følge av reduserte utbetalinger til tilskuddsordningene over Reindriftsavtalen.

Tilskudd til tiltak mot radioaktivitet økte fra 3,3 mill kroner i 1996 til 3,6 mill kroner i 1997.

I tillegg til de ordinære inntektsoverføringene ble ekstraordinære inntektsoverføringer til reineiere i Nord-Trøndelag utbetalt med 4 mill kroner og tilskudd til binæringer med 1,8 mill kroner. Tilskudd til binæringer omfatter investeringstilskudd og driftstilskudd, og bygger på tilskudd til næringskombinasjoner, administrert av Samisk Utviklingsfond. Det overføres årlig midler fra Reindriftens Utviklingsfond til Samisk Utviklingsfond.

I sum gir forannevnte endringer en reduksjon i resultatmålet vederlag for arbeid og kapital på 8,7 mill kroner fra 1996 til 1997 (13,1 %). Det er en økning i lånegjeld på 3,8 %. Med et rentenivå på 8,3 % (en økning på 0,8 % fra 1996), fører dette til en økning på 0,7 mill kroner i renter på lånt kapital. Resultatmålet vederlag for arbeid og egenkapital reduseres dermed med 9,4 mill kroner (15,2 %).

Antall årsverk øker med 4 fra 1996 til 1997. Vederlag for arbeid og egenkapital pr. årsverk reduseres med 10 020 kroner (15,6 %) til 54 249 kroner fra 1996 til 1997. Vederlaget for arbeid og egenkapital pr. driftsenhet gikk ned fra 106 226 kroner i 1996 til 90 659 kroner i 1997 (14,7 %).

I reindriftsavtalen ble det avsatt 4 mill kroner til ordningen med tidligslaktetilskudd for 1997. På grunn av forskyvninger i utbetalingstidspunktet ble ikke dissse midlene utbetalt før i 1998. For bedre å kunne sammenligne regnskapsåret 1997 med de foregående regnskapsårene vil det være riktig å vise resultatmålene inkludert de avsatte midlene til denne ordningen. Beregninger inkludert avsatte midler til tidligslaktetilskudd gir et totalt vederlag for arbeid og egenkapital på 56,4 mill kroner. Vederlag for arbeid og egenkapital pr årsverk blir da på 58 386 kroner og pr driftsenhet 97 580 kroner, noe som viser en nedgang i samtlige resultatmål fra 1996 til 1997 uavhengig av endringen i utbetalingstidspunkt for tidligslaktetilskuddet.

Gjeldsprosenten ligger i 1997 på 17,7 %, mens den i 1996 lå på 17,2 %. Driftsenhetsinnehavernes kapitalsituasjon er i hovedsak stabil med lav gjeld, men dette utelukker selvsagt ikke at enkelte driftsenheter kan ha problemer med den totale gjeldsbelastningen.

I foreløpig regnskap for 1998 er det regnet med økning i antall dyr levert listeført slakteri fra 42 997 rein i 1997 til 43 657 rein i 1998. Den private omsetningen regner en med har vært stabil fra 1997 til 1998. Selv om antall slakt øker noe, vil en økning i andelen kalveslakt føre til lavere gjennomsnittsvekter og derved et kvantum om lag på nivå med kvantumet i 1997. Slaktekvantumet i 1998 anslås på bakgrunn av dette til 1 578 tonn inkludert privat uttak. Det kalkuleres videre med en prisøkning i 1998 på 0,40 pr. kg, noe som gir en beregnet produsentpris på 43,58 kroner. Inntektene fra kjøtt og biprodukter ventes ut fra dette å ende på 68,7 mill kroner i 1998. Videre forutsettes det en økning i utbetalte erstatninger i 1998 som følge av ekstraordinære støttetiltak til kriserammede driftsenheter i Finnmark etter den vanskelige vinteren 1996/97 (etterslep av utbetalinger fra forhandlingene høsten 1997 om slike tiltak, samt ekstraordinære tiltak avtalt ved reindriftsforhandlingene i 1998). Det forutsettes en økning i ordinære statstilskudd fra 1997 til 1998, som følge av en økning i utbetalte tilskudd til driftsenheter og tamreinlag, og en økning i investeringstilskudd til slakte- og gjerdeanlegg. På grunn av den økonomiske situasjonen i næringen forventes det ingen kostnadsvekst. I sum forventes det derfor i foreløpig regnskap for 1998 økt lønnsmohet i næringen, sett i forhold til regnskap 1997. Resultatforbedringen skyldes i hovedsak økte overføringer via erstatninger og andre statstilskudd.

I prognosen for 1999 regnes det med en nedgang i lønnsomheten igjen sett i forhold til foreløpig regnskap for 1998. Årsaken til dette kan i hovedsak forklares med reduserte erstatningsutbetalinger.

Det totale økonomiske resultatet for næringen samlet sett må fortsatt karakteriseres som svakt. Tabell 3.2 gjengir det økonomiske resultatet i de ulike reindriftsområder i 1997. Dette materialet viser at det fortsatt er store skjevheter i inntektsfordelingen internt i næringen. Som tidligere er lønnsomheten best i de sydligste reindriftsområdene.

Departementet vil peke på de store forskjellene i økonomisk resultat mellom områder, noe som gjenspeiler forskjeller i produksjonstilpasning og effektivitet i næringen. Den økonomiske og sosiale situasjonen for reineiere i store deler av de sentrale reindriftsområdene i Finnmark er fortsatt meget vanskelig. Totalregnskapet viser at de økonomiske resultatene er svært dårlige. Det er få alternative inntekts- og sysselsettingsmuligheter, dette forverrer situasjonen i regionen og skaper risiko for ny overetablering i næringen.

I Nordland og Nord-Trøndelag utgjør erstatninger på grunn av tap av rein om lag 70 pst av slakteinntektene. Dette skyldes i vesentlig grad tap på grunn av rovdyr.

Situasjonen krever at omleggingene som er iverksatt i næringen fortsetter gjennom de økonomiske virkemidlene som skal bidra til høyt slakteuttak, tidligere gjennomføring av slaktingen og satsing på utviklings- og investeringstiltak. Dette er helt nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling i reindriftsnæringen. Det vises i tillegg til kap 6 vedrørende en målrettet bruk av juridiske virkemidler.

3.3 Markedssituasjonen

I likhet med de fire foregående årene er det også det siste året blitt importert en god del reinkjøtt og levende rein for slakting. Hovedhensikten med importen har vært å dekke etterspørselen i det norske markedet og unngå de negative konsekvenser som ville følge av at reinkjøttet var borte fra markedet i en lengre periode av året. Importen sikrer på denne måten et stabilt marked for reinkjøtt på lang sikt.