2 Korrigerte inntekter i kommuner og fylkeskommuner 2007

2.1 Frie inntekter

I dette vedlegget vises kommunenes og fylkeskommunenes frie inntekter for 2007 (rammeoverføringer og skatt på inntekt og formue fra personer), korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Det vises korrigerte frie inntekter i 2007 for kommuner gruppert etter landsdel tabell 2.1), etter fylke (tabell 2.2) og etter ulike kommunegrupper (tabell 2.3). Tabell 2.4 inneholder tall for korrigerte frie inntekter for fylkeskommunene, mens i tabell 2.5 presenteres tall for den enkelte kommune.

Skattedirektoratet la i 2007 om datasystemene for innhenting av skattetall for kommunene. For noen kommuner er det en viss usikkerhet knyttet til tallene.

2.2 Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Forskjellene mellom landets kommuner er til dels store når det gjelder kostnadsstruktur, demografisk sammensetning og geografisk struktur og størrelse. Både etterspørselen etter kommunale tjenester og kostnadene ved å tilby dem vil variere mellom kommunene. Når man skal sammenligne inntektsnivået mellom kommunene, er det derfor relevant å ta hensyn til at kommunene har ulikt utgiftsbehov. En ser dermed på utgifts- og inntektssiden samlet. I tabellene som blir presentert i dette vedlegget er nivået på de frie inntektene korrigert for variasjoner i utgiftsbehovet.

I beregningen tas det utgangspunkt i sum frie inntekter. Den delen som kan tilskrives drift, dette er i hovedsak grunnskole, helse og sosial, samt administrasjon, blir korrigert. Denne delen av kommunenes frie inntekter fastsettes ut ifra kommunenes beregnede utgiftsbehov ved hjelp av kostnadsnøkkelen. De resterende inntektene legges deretter til i beregningen. Det er med andre ord kun den andelen av frie inntekter som kan tilskrives tjenester inkludert i kostnadsnøklene som er utgiftskorrigert. Kommuner med et lavt beregnet utgiftsbehov («billige» å drive) vil få justert opp sine inntekter. Kommuner med et høyt beregnet utgiftsbehov («dyre» å drive) vil få justert ned sine inntekter.

Det er viktig å huske på at det er begrensninger ved å bruke utgiftskorrigerte frie inntekter når man sammenligner inntektsnivået mellom kommuner. Grunnen er at viktige inntektskomponenter som øremerkede tilskudd og gebyrer ikke er med i analysen. Det er heller ikke tatt hensyn til at noen kommuner har fordeler ved ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.

I 2007 utgjorde de frie inntektene 68 prosent av samlede inntekter i kommunesektoren.

2.2.1 Variasjon i inntekt for kommunene

For å få et mest mulig fullstendig bilde av kommunenes frie inntekter, bør også eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter inkluderes. I de følgende tabellene vises derfor kommunenes utgiftskorrigerte frie inntekter eksklusive og inklusive eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Fylkesmannen og departementet hadde i 2007 om lag 348 millioner kroner i skjønnsmidler for fordeling gjennom året. Fylkesmennene kan blant annet bruke de tilbakeholdte midlene til å håndtere spesielle forhold som oppstår i løpet av året, og kan også fordele midler til særskilte prosjekter. I beregningene av de utgiftskorrigerte frie inntekter for 2007 er tilbakeholdte skjønnsmidler ikke tatt med i beregningsgrunnlaget 1 .

I tabell 2.1 vises de frie inntektene korrigert for variasjoner i utgiftsbehovet, hvor kommunene er gruppert etter landsdeler. Tabellen viser at i 2007 hadde kommunene i Nord-Norge, samt Oslo kommune, et høyere nivå på de utgiftskorrigerte frie inntektene enn landsgjennomsnittet, når eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke regnes med. Kommunene i Hedmark og Oppland hadde de lavest korrigerte frie inntektene i forhold til landsgjennomsnittet.

Tabell 2.2 viser tilsvarende tall for kommuner fordelt fylkesvis. De utgiftskorrigerte frie inntektene, eksklusive eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter, varierer fra 93 prosent av landsgjennomsnittet for kommunene i Østfold til 126 prosent for kommunene i Finnmark. Variasjoner i inntektsnivå kommunene imellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd og skjønnstilskudd. Årsaken til det høye nivået på utgiftskorrigerte frie inntekter for kommunene i Nord-Norge er at kommunene her mottar regionalpolitisk begrunnede tilskudd, og har større ordinært skjønnstilskudd per innbygger enn landsgjennomsnittet. Hovedårsaken til Oslo sitt høye inntektsnivå er at kommunen har høye skatteinntekter. Det samme gjelder til dels også for kommunene i Akershus og Rogaland.

I tabell 2.3 vises frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehovet for kommuner, gruppert etter innbyggertall. I tabellen er kommunene fordelt i fire grupper med like mange kommuner i hver. De mest folkerike kommunene er videre skilt ut i egne grupper: kommuner med mer enn 20 000 innbyggere, eksklusive de fire største kommunene; Bergen, Stavanger og Trondheim; og Oslo. I tillegg er 16 kraftkommuner, det vil si kommuner hvor inntekter fra eiendomsskatt og konsesjonskraft er høyere enn 70 prosent av landsgjennomsnittet for ordinær skatt, skilt ut som egen gruppe.

Tabell 2.3 illustrerer at små kommuner og de fire største kommunene har høyest inntektsnivå. De 92 minst folkerike kommunene har korrigerte frie inntekter, eksklusive eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter, på 115 prosent av landsgjennomsnittet, mens tilsvarende tall for Oslo er 111. De minste kommunenes høye inntektsnivå har sammenheng med at små kommuner mottar regionalpolitisk begrunnede tilskudd. For de største kommunene skyldes inntektsnivået kommunenes skatteinngang. De 16 rikeste kraftkommunene, som utgjør 0,6 prosent av befolkningen, har også høyt nivå på utgiftskorrigerte frie inntekter. Når eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter er inkludert, har kraftkommunene korrigerte frie inntekter på 184 prosent av landsgjennomsnittet.

2.2.2 Variasjon i inntekt for fylkes­kommunene

Tabell 2.4 viser nivået på fylkeskommunenes frie inntekter i 2007 (skatt på inntekt og formue og rammetilskudd), korrigert for variasjoner i utgiftsbehov.

Av tabell 2.4 framgår det at det er store inntektsforskjeller mellom fylkeskommunene. Korrigerte frie inntekter varierer fra 95 prosent i fylkeskommunene Hordaland og Sør-Trøndelag til 119 prosent for Finnmark fylkeskommune. For fylkeskommunene ligger korrigerte frie inntekter over landsgjennomsnittet for Oslo og for fylkeskommunene i Nord-Norge. I 2007 lå også Oppland fylkeskommune over landsgjennomsnittet. Som for kommunene skyldes Oslos inntektsnivå de høye skatteinntektene, mens de nordlige fylkeskommunenes inntektsnivå skyldes regionalpolitisk begrunnede tilskudd.

2.3 Tabell for enkeltkommuner

Dette avsnittet inneholder tall for enkeltkommuner. Tabell 2.5 viser den enkelte kommunes frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov for 2007, eksklusive/inklusive eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter.