9 Inntektssystemet for fylkeskommunene og kostnadsnøkkel for kommunene 2009

9.1 Inntektssystemet for fylkes­kommunene

Det samlede rammetilskuddet for fylkeskommunene er delt i fire tilskudd for fylkeskommunene. Disse tilskuddene bevilges over egne poster på kapittel 572 på statsbudsjettet.

9.1.1 Innbyggertilskudd

Innbyggertilskuddet fordeles i utgangspunktet som et likt beløp per innbygger til alle fylkeskommuner. Størrelsen på innbyggertilskuddet bestemmes ved at en trekker beløpene på de øvrige postene ut av det samlede rammetilskuddet. Det betyr at summen av innbyggertilskudd til fylkeskommunene framkommer som differansen mellom samlet rammetilskudd og summen av Nord-Norgetilskudd, skjønnstilskudd og hovedstadstilskudd.

Innbyggertilskuddet blir omfordelt gjennom utgifts- og inntektsutjevningen, samt overgangsordningene i inntektssystemet.

9.1.2 Utgiftsutjevning

Forskjellene mellom landets fylkeskommuner er til dels store når det gjelder befolkningssammensetning, geografisk struktur og størrelse. Dette medfører at det er variasjoner mellom fylkeskommunene i hvilke behov innbyggerne har for fylkeskommunale tjenester, og hvor mye det koster å tilby en enhet av tjenestene. Gjennom utgiftsutjevningen (kostnadsnøkkelen) i inntektssystemet skal fylkeskommunene i prinsippet få full kompensasjon for ufrivillige etterspørselsforskjeller og kostnadsulemper i fylkeskommunal tjenesteyting.

I utgiftsutjevningen er det også en egen korreksjonsordning for elever i statlige og private skoler, begrunnet i at det gis egne tilskudd utenom inntektssystemet til elever i statlige og private skoler.

Det foreslås ingen endringer i kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene fra 2008 til 2009. Kostnadsnøkkelen er vist i tabell 9.2.

9.1.3 Inntektsutjevning

Inntektsutjevningen skal delvis utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom fylkeskommunene. For fylkeskommunene utjevnes inntektene ved at de som har en skatteinngang på under 120 prosent av landsgjennomsnittet blir kompensert for 90 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og 120 prosent av landsgjennomsnittet. Det er ingen trekkordning for fylkeskommuner med høy skatteinngang. Inntektsutjevningen for fylkeskommunene finansieres ved at hver fylkeskommune trekkes et likt beløp per innbygger.

Inntektsutjevningen for den enkelte fylkeskommune beregnes fortløpende syv ganger i året etter hvert som skatteinngangen foreligger. Den endelige fordelingen for 2009 vil ikke være klar før i februar 2010 når endelige skattetall for 2009 foreligger.

9.1.4 Bruk av nyere befolkningstall

Fra og med 2003 er innbyggertilskuddet basert på befolkningstall per 1. januar i budsjettåret. Befolkningstall per 1. januar i budsjettåret foreligger ikke ved statsbudsjettets framleggelse i oktober. Endelig innbyggertilskudd beregnes derfor årlig etter at revidert nasjonalbudsjett legges fram, og det legges i den forbindelse fram et revidert ”Grønt hefte” (beregningsteknisk dokumentasjon) i juni måned i budsjettåret.

Fra og med 2009 vil innbyggertilskuddet til kommunene beregnes med utgangspunkt i befolkningstall per 1. juli året før budsjettåret, og man vil gå bort fra ordningen med å oppdatere innbyggertilskuddet med nye befolkningstall i juni måned i budsjettåret. Endelig rammetilskudd for kommunene vil dermed være kjent i oktober måned året før budsjettåret.

Innbyggertilskuddet til fylkeskommunene vil fortsatt oppdateres med befolkningstall per 1. januar i budsjettåret, og endelig innbyggertilskudd til den enkelte fylkeskommune vil som tidligere ikke være klart før i juni måned i budsjettåret.

9.1.5 Overgangsordning

Overgangsordningen sørger for at endringer i rammetilskuddet, som følge av at fylkeskommunene overtar ansvaret for nye oppgaver eller innlemming av øremerkede tilskudd i inntektssystemet, skjer gradvis over tid.

Overgangsordningen går over en periode på fem år, og kompensasjonen reduseres med 20 prosent av den opprinnelige differansen hvert år overgangsordningen gjelder. Det tar fem år fra første året tilskuddet innlemmes (eventuelt trekkes ut) til hele prosessen er ferdig. Overgangsordningen er en ren omfordelingsordning, slik at overgangsordningen ikke påvirker den samlede rammen på landsbasis.

9.1.6 Nord-Norgetilskudd

Nord-Norgetilskuddet er et regionalpolitisk tilskudd som skal gi fylkeskommuner i Nord-Norge mulighet til å gi et bedre tjenestetilbud enn fylkeskommuner ellers i landet. Tilskuddet skal også bidra til å muliggjøre en høy fylkeskommunal sysselsetting i områder med et konjunkturavhengig næringsliv.

Tilskuddet beregnes på grunnlag av en fast sats per innbygger. Det er fastsatt en sats for hver av fylkeskommunene. Til grunn for beregningen av Nord-Norge-tilskuddet ligger befolkningstall per 1. januar året før budsjettåret.

9.1.7 Skjønnstilskudd

Skjønnsmidlene er en del av rammeoverføringene til fylkeskommunene. Hensikten med skjønnstilskuddet er å kompensere fylkeskommuner for lokale forhold som ikke fanges opp av den faste delen av inntektssystemet.

9.1.8 Tilskudd til barnevern/hovedstads­tilskudd

Fra og med 2004 overtok staten ansvaret som fylkeskommunene hadde for barnevernet. Oslo sitt ansvar for barnevernet ble likevel videreført, jf. omtale i kapittel 12 i kommuneproposisjonen for 2004 (St.prp. nr. 66 (2002-2003)). Den delen av de frie inntektene som kan tilskrives barnevern ble lagt inn i hovedstadstilskuddet til Oslo kommune (kapittel 572). Om lag 80 prosent av midlene er knyttet til Oslo sitt ansvar for barnevern, mens om lag 20 prosent er knyttet til at Oslo har spesielle oppgaver som hovedstad.

9.2 Kostnadsnøkkel for kommunene 2009

Det foreslås ingen endringer i kostnadsnøkkelen for kommunene fra 2008 til 2009. Kostnadsnøkkelen for kommunene er vist i tabell 9.4. Ved behov kan det bli foretatt mindre tekniske justeringer av kostnadsnøkkelen for 2009.