2 Sammendrag
Det økonomiske opplegget i 2009 (kapittel 3)
Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 7 og 7½ milliarder kroner i 2009. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2008 i revidert nasjonalbudsjett 2008. Bortsett fra denne regjeringens budsjettopplegg for 2006, er dette den sterkeste inntektsveksten som er varslet på svært mange år. Veksten i kommunesektorens inntekter legger forholdene til rette for fortsatt utbygging av det kommunale tjenestetilbudet.
Kommunesektoren har fått et betydelig inntektsløft under denne regjeringen. Fra 2005 til 2008 anslås realveksten i kommunesektorens samlede inntekter til 20,8 milliarder 2008-kroner, tilsvarende 8,3 prosent. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på 2,7 prosent. Den reelle veksten i kommunesektorens frie inntekter i denne perioden anslås til knapt 10 milliarder kroner.
Inntektsveksten fra 2005 til 2008 er et resultat av regjeringens prioritering av kommunesektoren i de årlige statsbudsjettene. Inntektsveksten i 2009 vil komme i tillegg til veksten i perioden 2005-2008.
Av veksten i samlede inntekter i 2009 legger regjeringen opp til at mellom 3½ og 4 milliarder kroner kommer som frie inntekter. Veksten fordeles slik at kommuner og fylkeskommuner får om lag lik prosentvis vekst i de frie inntektene.
Veksten i de frie inntektene må blant annet ses i sammenheng med at den demografiske utviklingen antas å medføre økte utgifter for kommunesektoren i størrelsesorden 1,1-1,4 milliarder kroner i 2009.
Regjeringen foreslår å innlemme tilskudd til psykisk helsearbeid i kommunene og tilskudd til opplæring av språklige minoriteter i videregående opplæring i de frie inntektene i 2009. Samlet utgjør disse tilskuddene knapt 3½ milliarder kroner. Innlemming av øremerkede tilskudd bidrar til å øke kommunesektorens handlefrihet.
Endringer i det økonomiske opplegget i 2008 (kapittel 4)
I revidert nasjonalbudsjett 2008 er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2008 oppjustert med om lag 1,3 milliarder kroner i forhold til anslaget i statsbudsjettet 2008. Kostnadsveksten for kommunal sektor er imidlertid også oppjustert, og anslås nå til 4,8 prosent, som er 0,6 prosentpoeng høyere enn lagt til grunn i statsbudsjettet 2008. Økningen skyldes at både lønns- og prisveksten anslås å bli høyere enn tidligere lagt til grunn. Samlet sett anslås nivået på kommunesektorens inntekter i 2008 reelt om lag uendret i forhold til statsbudsjettet 2008.
Endringer i inntektssystemet for kommunene (kapittel 5-9)
Regjeringen mener det er viktig å få en jevnere fordeling av inntektene mellom kommunene, sikre større forutsigbarhet i inntektssystemet og ivareta regionalpolitiske mål. For å oppnå dette foreslår derfor regjeringen vesentlige endringer i inntektssystemet for kommunene fra 2009.
Regjeringen foreslår endringer i tre elementer som omhandler skatt. Skattenes andel av kommunenes samlede inntekter foreslås redusert til 45 prosent, og selskapsskatten foreslås avviklet som kommunal skatt. Den symmetriske delen av inntektsutjevningen foreslås økt fra dagens 55 prosent til 60 prosent, med en gradvis opptrapping over tre år. I 2009 vil graden av inntektsutjevning være 57 prosent.
Dagens regionaltilskudd og Nord-Norgetilskudd ivaretar kommunene i Nord-Norge og små kommuner på en god måte. Mange kommuner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet i Sør-Norge sliter med de samme utfordringene som mange kommuner i Nord-Norge, men faller utenom dagens ordninger. Regjeringen foreslår derfor å endre de distriktspolitiske tilskuddene, slik at også disse kommunene mottar distriktstilskudd dersom den samfunnsmessige utviklingen er svak.
Regjeringen foreslår å avvikle dagens overgangsordning i inntektssystemet, og erstatte denne med et nytt inntektsgarantitilskudd. Dette vil gjøre det enklere for kommunene å forutse endringene i rammetilskuddet fra et år til det neste. I stedet for dagens ordning med bruk av befolkningstall per 1. januar i budsjettåret i beregningen av innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen, foreslår regjeringen å benytte befolkningstall per 1. juli året før budsjettåret.
Kommuner med særlig sterk befolkningsvekst kan ha betydelige utfordringer på kort sikt, først og fremst knyttet til utbygging av ny infrastruktur. For å hindre at dette går ut over tjenestetilbudet til innbyggerne, foreslår regjeringen å gi ekstra midler til kommuner med sterk befolkningsvekst. Veksttilskuddet skal gå til kommuner med en gjennomsnittlig befolkningsvekst den siste treårsperioden som er 175 prosent av gjennomsnittlig vekst på landsbasis den samme perioden, forutsatt skatteinntekter under 140 prosent av landsgjennomsnittet.
Oslo har spesielle oppgaver knyttet til funksjonen som hovedstad som ikke ivaretas i dagens inntektssystem. Regjeringen foreslår derfor at Oslo kommune tildeles et hovedstadstilskudd. I 2009 vil tilskuddet være 300 millioner kroner.
Fornying i kommunal sektor (kapittel 10)
De samlede utfordringene for kommunesektoren framover vil fortsatt være store. Omstilling og fornying må stå på dagsorden. Kommunesektoren har selv hovedansvaret for egen utvikling og omstilling, og har lang erfaring i dette. Framover vil det være spesielt viktig å arbeide systematisk med kvaliteten i tjenestene, og helhetlig styring og utvikling innenfor den enkelte kommune.
Hovedsatsingen i departementets arbeid med kvalitetsutvikling i kommunene er Kvalitetskommuneprogrammet, hvor kvalitet i møtet med innbyggeren og reduksjon av sykefravær står i sentrum.
Utover Kvalitetskommuneprogrammet bidrar departementet med å støtte omstillings- og utviklingsarbeid gjennom enkeltprosjekter, og bruk av prosjektskjønnet til fornying i regi av fylkesmannen.
Kommunal eiendomsforvaltning (kapittel 11)
Godt vedlikehold er økonomisk lønnsomt over tid. Økning av kommunenes og fylkeskommunenes innsats knyttet til eiendomsforvaltning generelt og vedlikehold spesielt, vil bidra til bedre forhold for brukerne av lokalene og frigjøre midler som kan brukes til bedre tjenesteyting i kommunene over tid.
Fra og med 2009 vil kommunesektoren få bedre styringsinformasjon i form av nøkkeltall om eiendomsforvaltning i KOSTRA. Kontoplanen i KOSTRA er fra og med 2008 i hovedsak tilpasset NS3454, og det arbeides med å etablere rapportering av data om bygningsareal og tilstanden til bygningene.
Andre tiltak som er iverksatt er utarbeidelse av veileder om husleieordninger i kommunesektoren. Veilederen skal beskrive (1) hvilke forutsetninger som bør ligge til grunn for at husleieordninger vil fungere, (2) modell og metoder for innføring av husleie og (3) prosess for innføring og oppfølging av husleieordninger. Det tas sikte på å sende ut veilederen våren 2008.
En av de store utfordringene i kommunesektoren har vært mangel på kunnskap og kompetanse om eiendomsforvaltning. God kompetanse er en viktig forutsetning for at kommunene skal kunne realisere formålet med å eie og drive sine bygninger og eiendomsforvaltning på en effektiv måte. Regjeringen vil derfor fortsatt støtte opp om arbeidet i KoBE (Kompetanse for Bedre Eiendomsforvaltning).
Det er behov for å tilrettelegge for forskning i et noe mer langsiktig perspektiv. Kommunal- og regionaldepartementet har derfor støttet NTNU-programmet om utvikling og forvaltning av offentlige bygninger i et livsløpsperspektiv med 1,5 millioner kroner for 2008.
Økonomistyring i kommunesektoren – regelendringer mv. (kapittel 12)
I 2007 hadde departementet på høring forslag om at merverdiavgiftskompensasjonsinntekter fra investeringer skal føres i investeringsregnskapet, og forslag til endring av garantiforskriften. Begge høringene er avsluttet og departementet vurderer nå spørsmålene, blant annet i lys av høringsuttalelsene.
Departementet har i oppfølgingen av Terra-saken sendt brev til alle landets kommuner og fylkeskommuner om finansforvaltning i kommunesektoren. På anmodning fra departementet gjennomførte de aktuelle fylkesmennene lovlighetskontroll av finansforvaltningsreglementet og de finansielle avtalene som var inngått i de berørte kommunene. Videre er det foretatt en gjennomgang av alt relevant lov- og regelverk. Departementet har sendt brev til kommunesektoren om hvordan § 50 og § 54 i kommuneloven må forstås. Forslag til ny finansforvaltningsforskrift vil bli sendt på høring før sommeren. I april fremmet departementet Ot.prp. nr. 53 (2007-2008) med forslag om at inndekningsperioden for underskudd i særlige tilfeller kan forlenges. Det legges opp til at det i løpet av høsten 2008 nedsettes en arbeidsgruppe som skal se på egenkontrollen i kommunene.
Konsultasjonsordningen (kapittel 13)
Regjeringen legger vekt på en god dialog mellom staten og kommunesektoren om statlige rammebetingelser og måloppnåelse innen kommunal virksomhet. Konsultasjonsordningen er et sentralt element i denne dialogen. Sentrale elementer i en mer forpliktende konsultasjonsordning fra 2007 er innføring av rutiner for involvering av KS i arbeidet med kostnadsberegninger av reformer i kommunesektoren, og en videre utvikling og styrking av arbeidet med bilaterale samarbeidsavtaler mellom staten og KS innenfor enkeltsektorer.
I kapittelet gis det også sammendrag av rapporten Bilaterale avtalers funksjon og muligheter i styringsdialogen mellom staten og kommunesektoren. Rapporten er utarbeidet av en arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra departementene og KS, og gir en vurdering av bilaterale avtaler som virkemiddel.
Bruken av nynorsk i kommunane (kapittel 14)
Regjeringen er opptatt av det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske skriftkulturer. Reelt sett har nynorsk vanskeligere vilkår enn bokmål. Regjeringen legger derfor vekt på å sikre en god utvikling for nynorsk målbruk.
Oppgavefordeling og regelverk – endringer på fagdepartementenes områder (kapittel 15)
Kapittelet tar for seg endringer i oppgavefordeling og regelverk som har konsekvenser for kommunenes planlegging av aktivitet i 2009.
Utviklingen i kommuneøkonomien fram til 2007 (kapittel 16)
Inntektene til kommunesektoren vokste i 2007 reelt sett med vel 1 prosent. Dette var vesentlig svakere enn de tre foregående årene, men må ses i sammenheng med at det var en sterk merskattevekst og særskilt sterk inntektsvekst i 2006. Aktivitetsveksten i 2007 anslås til 3,5 prosent.
For kommunesektoren som helhet anslås netto driftsresultat til 2,6 prosent av driftsinntektene i 2007, en nedgang på knapt tre prosentpoeng fra 2006. Likevel er netto driftsresultat om lag på nivå med hva Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) mener det bør ligge på for sektoren som helhet over tid.
Omfang og kvalitet i kommunale tjenester (kapittel 17)
Totalt hadde nærmere 249 500 barn plass i barnehage ved utgangen av 2007. I løpet av perioden 2004-2007 fikk anslagsvis 36 400 flere barn plass. Den største økningen var i 2007. Dekningsgraden øker på alle alderstrinn. Vel 84 prosent av barna i aldersgruppen 1-5 år hadde barnehageplass ved utgangen av 2007.
Antall årstimer til undervisning i grunnskolen økte hvert år fra 2005 til 2007, og andelen timer til spesialundervisning av totale lærertimer har økt. Antall elever per lærerårsverk har sunket fra 11,1 til 10,8 fra 2005 til 2007.
Kommunene følger opp den demografiske utviklingen ved å prioritere pleie- og omsorgssektoren. Sektorens andel av kommunenes samlede netto driftsutgifter har økt fra 32,7 prosent i 2005 til 35,1 prosent i 2007. Antall årsverk i sektoren har økt med nærmere 7 800 i løpet av de tre siste årene.
Den demografiske utviklingen går i retning flere elever i videregående opplæring. I perioden 2004 til 2007 har antall 16-18 åringer økt med 10,7 prosent. Det har vært en økning i antall lærerårsverk i videregående opplæring fra 2005 til 2007 på om lag 1 100, noe som tilsvarer 5,3 prosent.
Skjønnsfordeling i 2007 og prosjekter finansiert gjennom prosjektskjønnet (kapittel 18)
Kapittel 18 omtaler fordelingen av skjønnsmidler og prosjektskjønnsmidler i 2007. Prosjektene som er finansiert over prosjektskjønnet gis en kort omtale.
Forsøk, evalueringer og utviklingsprosjekter (kapittel 19)
I kapittel 19 gis en omtale av forsøk etter forsøksloven og sluttevalueringer av forsøkene med oppgavedifferensiering og enhetsfylke, samt forsøket med Innherred samkommune. Formålet med forsøksvirksomheten er å utvikle funksjonelle og effektive drifts- og organisasjonsformer, og en hensiktsmessig oppgavefordeling. Forsøk er forvaltningsutvikling, og ikke et verktøy for generelle dispensasjoner fra gjeldende lovgivning. Videre gis det i kapittel 19 en omtale av ulike utrednings- og utviklingsprosjekter. Departementet gjennomfører årlig ulike utrednings- og utviklingsprosjekter, både i egen regi, gjennom samarbeid med KS/kommunesektoren og gjennom oppdrag til ulike forskningsmiljøer og utredningsinstitusjoner.