Forsiden

St.prp. nr. 79 (2001-2002)

Om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder

Til innholdsfortegnelse

1 Beskrivelse av de enkelte nasjonale laksevassdrag og laksefjorder

1.1 Beskrivelse av nasjonale laksevassdrag

Nedenfor følger en kort beskrivelse av det enkelte nasjonale laksevassdrag. En samlet oversikt fremgår av tabell 1.1.

Enningdalselva

Enningdalselva ligger i Halden kommune i Østfold og munner ut i Iddefjorden. Laksefisket i elva forvaltes i henhold til en bilateral avtale med Sverige. Vassdraget er tilnærmet urørt, har god produksjon og en tidligvandrende laksestamme som er moderat berørt av ytre påvirkninger. Hele vassdraget, med unntak av Mjølnerødfoss, inngår i verneplan IV for vassdrag. Vassdraget er også vernet mot kraftutbygging på svensk side.

Numedalslågen

Numedalslågen er lakseførende gjennom kommunene Lardal og Larvik i Vestfold og inn i Kongsberg kommune i Buskerud. Ovenfor lakseførende strekning ligger vassdraget i følgende kommuner: Kongsberg, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal, Hol og Eidfjord. Numedalslågen munner ut i Svennerbassenget som foreslås opprettet som nasjonal laksefjord. Numedalslågen har betydelige kulturhistoriske verdier knyttet til laksefisket. Vassdraget har en opprinnelig laksebestand og regnes blant de fem viktigste lakseelvene i Norge. Med sin nære beliggenhet til det sentrale Østlandet er vassdraget av stor betydning for sportsfiske og rekreasjon, og et viktig grunnlag for næringsliv og turisme. Deler av vassdraget inngår i Verneplan for vassdrag. To prosjekter i den lakseførende delen av vassdraget inngår i Samlet plan for vassdrag. Øvrige prosjekter i Samlet plan for vassdrag ligger ovenfor lakseførende strekning og Disse berører i liten grad laksebestanden.

Ogna

Ogna ligger i kommunene Hå og Bjerkreim og er en av Rogalands fire beste lakseelver. Ogna munner ut i Jærkysten, som foreslås opprettet som nasjonal laksefjord med betegnelsen Kysten Jæren-Dalane. Vassdraget kalkes og har nå en stabilt høy produksjon av lakseunger. Elva produserer trolig nært opp mot det maksimale. Vassdraget inngår ikke i Verneplan for vassdrag. Det er ingen Samlet plan-prosjekter i vassdraget.

Håelva

Håelva ligger i kommunene Hå, Time og Gjesdal og er en av Rogalands fire beste lakselver. Håelva munner ut i Kysten Jæren-Dalane. Elva har stabilt høy produksjon av ungfisk i omtrent hele den lakseførende delen. Hele vassdraget inngår i Verneplan I for vassdrag.

Figgjo

Figgjo ligger i kommunene Klepp, Time, Sandnes og Gjesdal og har siden midten av 1980-tallet vekslet med Håelva om å ha størst fangstutbytte i Rogaland. Figgjo munner ut i Kysten Jæren-Dalane. Elva har også i senere år vært blant landets ti beste. Vassdraget inngår i Verneplan I for vassdrag.

Etneelva

Etneelva ligger i Etne kommune og munner ut i Etnefjorden som foreslås opprettet som nasjonal laksefjord: Etnefjorden - Ølsfjorden. Etneelva er i dag Hordalands viktigste lakseelv og har nå den største turistmessige og næringsmessige betydning blant elvene i fylket. Bestanden består hovedsakelig av små- og mellomlaks. Hele vassdraget inngår i Verneplan IV for vassdrag.

Vikja

Vikja ligger i Vik kommune i Sogn og Fjordane og munner ut i Sognefjorden som foreslås opprettet som nasjonal laksefjord. Vikja er et lite laksevassdrag med en betydelig andel mellomlaks. Til tross for store inngrep etter regulering til kraftformål er det fremdeles naturlig lakseproduksjon i elva. Vassdraget inngår ikke i Verneplan for vassdrag.

Flåmselva

Flåmselva ligger i Aurland kommune i Sogn og Fjordane og Ulvik kommune i Hordaland. Vassdraget munner ut i Sognefjorden. Flåmselva er et høyfjellsvassdrag der 60 % av nedbørsfeltet ligger høyere enn 1250 m. Elven har en vesentlig andel storlaks og har i dag et uutnyttet potensiale for lakseproduksjon. Elven er liten og sårbar for overbeskatning, og har ikke vært åpnet for laksefiske de siste sesongene. Hele vassdraget inngår i Verneplan III for vassdrag.

Årøyelva

Årøyelva ligger i kommunene Sogndal og Luster i Sogn og Fjordane og munner ut i Sognefjorden. Årøyelva er kjent for å ha spesielt storvokst laks. Den lakseførende strekningen er bare om lag 1,3 km. Vassdraget inngår ikke i Verneplan for vassdrag. Ett prosjekt inngår i Samlet plan for vassdrag, men dette antas å berøre laksebestanden i liten grad.

Gaula

Gaula ligger i kommunene Gaular, Førde og Balestrand i Sogn og Fjordane og munner ut i Dalsfjorden som foreslås opprettet som nasjonal laksefjord. Gaula er et av de største vassdragene på Vestlandet og er ikke berørt av kraftutbygging. Gaula ble en betydelig lakseelv etter etableringen av landets første fisketrapp i 1871. Det blir fanget mest mellomlaks og smålaks. Hele vassdraget inngår i Verneplan IV for vassdrag.

Eidselva

Eidselva ligger i kommunene Eid og Hornindal i Sogn og Fjordane og munner ut i Nordfjord som foreslås opprettet som nasjonal laksefjord. Eidselva er kjent for sin tidligvandrende og storvokste laksestamme. Avrenningen fra det store magasinet i Hornindalsvatnet gjør elva relativ varm utover høsten og tidlig på vinteren. Hele vassdraget inngår i Verneplan I for vassdrag.

Oldenelva

Oldenelva ligger i Stryn kommune i Sogn og Fjordane og munner ut i Nordfjord. Oldenelva er kjent for stor laks og er en ettertraktet sportsfiskeelv. Elva drenerer store breområder, men avrenningen fra Oldenvatnet gjør elven relativ varm utover høsten og tidlig på vinteren. Hele vassdraget inngår i Verneplan I for vassdrag.

Stryneelva

Stryneelva ligger i Stryn kommune i Sogn og Fjoradene og Skjåk kommune i Oppland og munner ut i Nordfjord. Strynevassdraget er et typisk storlaksvassdrag. En stor del av avrenningen kommer fra breer og snøleier, noe som gir stabil og høy vannføring utover sommeren. Avrenningen fra Strynevatnet gjør elva relativ varm utover høsten og tidlig på vinteren. Elva er en av de sju utvalgte indeksvassdrag på nasjonal basis der det årlig utføres fiskebiologiske undersøkelser. Hele vassdraget inngår i Verneplan IV for vassdrag.

Ørstaelva

Ørstaelva ligger i Ørsta kommune i Møre og Romsdal og munner ut i Ørstafjorden som foreslås opprettet som nasjonal laksefjord. Ørstaelva er et middels stort vestlandsvassdrag med stort produksjonspotensiale. Bestanden domineres av smålaks og har i senere år av ukjente årsaker hatt en svært negativ utvikling. Vassdraget inngår ikke i Verneplan for vassdrag. I Samlet plan for vassdrag inngår en utvidelse av eksisterende anlegg og en ny overføring.

Rauma

Rauma ligger i Rauma kommune i Møre og Romsdal og Lesja kommune i Oppland. Vassdraget munner ut i indre Romsdalsfjord som foreslås opprettet som nasjonal laksefjord. Rauma er en av nordvestlandets lengste og mest vannrike elver. Før påvisning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris var fangstene vanligvis blant de tyve beste på landsbasis. Stor fisk utgjorde en betydelig del av fangstene. Sportsfisket har lang tradisjon i vassdraget og fisket var kjent ut over landets grenser. Hele vassdraget inngår i Verneplan IV for vassdrag.

Driva

Driva ligger i Sunndal kommune i Møre og Romsdal, Oppdal kommune i Sør-Trøndelag og Dovre kommune i Oppland. Vassdraget munner ut i Sunndalsfjorden som foreslås opprettet som nasjonal laksefjord. Driva er et av Midt-Norges største vassdrag og karakteriseres som et høyfjellsvassdrag med utspring i de sentrale områder på Dovre. Elva har vært en av de aller beste laks- og sjøørretelvene i landet og har høy gjennomsnittsvekt på laksen. Lakseparasitten Gyrodactylus salaris har redusert fangstene dramatisk. Deler av vassdraget inngår i Verneplan I for vassdrag. To prosjekter inngår i Samlet plan for vassdrag.

Surna

Surna ligger i kommunene Surnadal og Rinndal i Møre og Romsdal og munner ut i Halsafjorden som foreslås opprettet som nasjonal laksefjord. Surna har de siste tyve år vært fylkets største laks- og sjøørretførende vassdrag og blir vanligvis rangert blant landets femten beste laksevassdrag. Andelen storlaks er betydelig. Vassdraget inngår ikke i Verneplan for vassdrag.

Stordalselva - Nordalselva

Stordalselva og Nordalselva ligger i Åfjorden kommune i Sør-Trøndelag og munner ut i Åfjorden som foreslås opprettet som nasjonal laksefjord. Stordalselva og Nordalselva er to adskilte vassdrag som løper sammen i munningsområdet mot sjøen. Stordalselva er blant de fem beste laksevassdragene i Midt-Norge. Trappeutbyggingen av Stordalselva har medført en betydelig økning i produksjon og fangst og betegnes som ett av de mest vellykkete trappeprosjekter i landet. Vassdraget har et betydelig innslag av storlaks. Vassdraget inngår ikke i Verneplan for vassdrag, og det er ingen Samlet plan-prosjekter i vassdraget. Nordalselva er lite påvirket av inngrep. Den er en fiskerik smålakselv der fiske og fangst varierer betydelig med vannføringen. Hele vassdraget inngår i Verneplan for vassdrag.

Gaula

Gaula ligger i kommunene Melhus, Midtre Gauldal og Holtålen i Sør-Trøndelag og munner ut i Trondheimsfjorden som foreslås opprettet som nasjonal laksefjord. Gaula er det betydeligste vassdraget i Trondheimsfjorden og ligger jevnlig blant de tre beste vassdragene i landet på fangststatistikken. Gaula utgjør sammen med de øvrige vassdragene i Trondheimsfjorden ett av verdens viktigste produksjonsområder for atlantisk laks. Hele vassdraget inngår i Verneplan III for vassdrag.

Stjørdalselva

Stjørdalselva ligger i kommunene Stjørdal og Meråker i Nord-Trøndelag og munner ut i Trondheimsfjorden. Stjørdalsvassdraget er et av mange viktige laksevassdrag i denne regionen. Gjennom de siste 30 år har elvefangstene vanligvis vært blant de ti beste på landsbasis. Sidevassdragene Forra og Sona inngår i Verneplan III for vassdrag. To prosjekter inngår i Samlet plan for vassdrag. De to prosjektene utnytter fallet i Røsfossen og Julfossen i Leksa som munner ut i Stjørdalselv ved munningen. Leksa er lakseførende opp til Røsfossen. Prosjektet i Røsfossen antas å berøre laksebestanden i stor grad.

Figga

Figga ligger i kommunene Steinkjer og Verdal i Nord-Trøndelag og munner ut i Trondheimsfjorden. Figga er kjent for sin tidligvandrende laksestamme som kjennetegnes med korte, klumpete og storvokste individer. Bestandens særegenheter har vært gjenstand for flere forskningsstudier. Vassdraget er infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris og det er etablert fiskesperre for å begrense spredning av lakseparasitten. Vassdraget har et betydelig produksjonspotensiale. Vassdraget inngår ikke i Verneplan for vassdrag. Det er ingen Samlet plan-prosjekter i vassdraget.

Steinkjervassdraget

Steinkjervassdraget ligger i kommunene Steinkjer og Snåsa i Nord-Trøndelag og munner ut i Trondheimsfjorden. Steinkjervassdraget er et utpreget lavlandsvassdrag. Sideelva Byaelva er kjent som en storlakselv og har i tillegg en storvokst sjøørretstamme. Laksebestanden er angrepet av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Vassdraget er rotenonbehandlet, senere reinfisert og rotenonbehandlet på nytt i 2001 og 2002. Tidligere fangster viser at vassdraget har et betydelig restaureringspotensiale. Sideelva Ogna inngår i Verneplan III for vassdrag.

Årgårdsvassdraget

Årgårdsvassdraget ligger i Namdalseid kommune i Nord-Trøndelag og munner ut i Namsenfjorden som foreslås opprettet som nasjonal laksefjord. Årgårdsvassdraget er sammensatt av tre omtrent jevnstore elver og regnes som et av landets beste smålaksvassdrag. Fangststatistikk og fiskebiologiske undersøkelser har vist at deler av vassdraget er uvanlig produktivt. Vassdraget inngår nå i et landsomfattende prosjekt der sammenhenger mellom fiskereguleringer, beskatning og muligheter for fiskeutøvelse studeres. Hele vassdraget inngår i Verneplan IV for vassdrag.

Roksdalsvassdraget

Roksdalsvassdraget ligger i Andøy kommune i Nordland og munner ut på østsiden av Andøya. Det er ingen midlertidig sikringssone i fjorden utenfor vassraget og det foreslås ikke opprettet en nasjonal laksefjord utenfor vassdraget. Roksdalsvassdraget har en stor og livskraftig bestand av smålaks med innslag av mellomlaks. Vassdraget er det mest produktive i Nordland målt pr arealenhet, og trolig ett av de mest produktive i landet. For tiden har vassdraget den mest tallrike bestanden av villaks i fylket. Vassdraget er lite berørt av inngrep. Hele vassdraget inngår i Verneplan IV for vassdrag.

Målselva

Målselva ligger i kommunene Målselv, Bardu, Balsfjord og Sørreisa i Troms og munner ut i Malangen som foreslås opprettet som nasjonal laksefjord. Målselvvassdraget er det beste laksevassdraget i Troms og er vanligvis blant de femten beste laksevassdrag i landet. Målselva er en storlakselv. Fisketrappa som ble bygd i Målselvfossen tidlig i forrige århundre medførte en kraftig økning i laksefangstene i Troms. Deler av vassdraget er vernet og inngår i Verneplan I for vassdrag. Barduelva ovenfor Altevatn inngår i Verneplan III for vassdrag.

Reisaelva

Reisaelva ligger i Nordreisa kommune i Troms og munner ut i Reisafjorden som foreslås opprettet som nasjonal laksefjord. Reisavassdraget er det nest største laksevassdraget i Troms fylke og laksefisket har i lang tid vært av stor betydning for befolkningen i distriktet. Reisaelva er en storlakselv. I tillegg til laks har vassdraget gode bestander av sjøørret og sjørøye. Sideelva Mollisjohka er påvirket av kraftutbygging med overføring til Kvænangen kraftverk. Dette er antatt å påvirke hovedelven lite. Resten av vassdraget inngår i Verneplan III for vassdrag. Øvre del av vassdraget renner gjennom Reisa nasjonalpark.

Kvænangselva

Kvænangselva ligger i Kvænangen kommune i Troms og munner ut i Kvænangen som foreslås opprettet som nasjonal laksefjord. Kvænangselva er et lite smålaksvassdrag som ligger i naturskjønnne omgivelser. Vassdraget er ikke påvirket av inngrep. Hele vassdraget inngår i Verneplan II for vassdrag.

Altaelva

Altaelva ligger i kommunene Alta og Kautokeino i Finnmark og munner ut i Altafjorden som foreslås opprettet som nasjonal laksefjord. Det finnes neppe noen annen elv i Nord-Norge med så gode produksjonsforhold for laks som Altaelva. Elva er årlig blant de fem eller seks beste i landet og er viden kjent for sin storlaksstamme og spesielle vassdragsnatur. Fisket er av stor kulturell og økonomisk betydning for lokalsamfunnet. Det har foregått fiskebiologiske undersøkelser i vassdraget over lang tid og fiskebestanden er blant de best undersøkte i landet. Deler av vassdraget er vernet og inngår i Verneplan II for vassdrag.

Repparfjordelva

Repparfjordelva ligger i Kvalsund kommune i Finnmark og munner ut i Repparfjorden som foreslås opprettet som nasjonal laksefjord. Regnet etter fangstutbytte er Repparfjordvassdraget blant de fem beste lakseelvene i Finnmark og blant de tyve beste lakseelvene i landet. Vassdraget er lite påvirket av inngrep. Det er utført en rekke fiskebiologiske studier i elva. Det foreligger årlige innsamlinger av skjellprøver av laks tilbake til 1930-tallet. Hele vassdraget inngår i Verneplan III for vassdrag.

Stabburselva

Stabburselva ligger i Porsanger kommune i Finnmark og munner ut i Porsangen som foreslås opprettet som nasjonal laksefjord. Stabburselva er en av de betydeligste lakseelvene i Finnmark. Elva er kjent for sin storvokste laks og det er tatt laks på opptil 29 kg. Stabburselva er lite påvirket av inngrep, drenerer igjennom Stabbursdalen nasjonalpark og har store naturfaglige verdier. Hele vassdraget inngår i Verneplan I for vassdrag.

Lakselva

Lakselva ligger i kommunene Porsanger og Karasjok i Finnmark og munner ut i Porsangen. Lakselva er Finnmarks fjerde beste lakseelv og vanligvis blant landets tyve beste elver i landet. Elva er kjent for sin storvokste laks og det er tatt laks på opptil 32 kg. Hele vassdraget inngår i Verneplan III for vassdrag.

Børselva

Børselva ligger i Porsanger kommune i Finnmark og munner ut i Porsangen. Børselva er ubetydelig påvirket av inngrep. Bestanden har et betydelig innslag av storlaks. Hele vassdraget inngår i Verneplan I for vassdrag.

Langfjordelva

Langfjordelva ligger i Gamvik og Lebesby kommune i Finnmark og munner ut i Tanafjorden som foreslås opprettet som nasjonal laksefjord. Langfjordvassdraget ligger svært avsides til og har ubetydelige inngrep. Laksebestanden består i hovedsak av små- og mellomlaks. Vassdraget inngår i Verneplan II for vassdrag.

Tana

Tanavassdraget ligger i kommunene Tana, Karasjok, Kautokeino og Alta i Finnmark og munner ut i Tanafjorden. Tana har Norges og verdens desidert største avkastning av atlantisk laks. Elva danner grense mot Finland på en strekning av 25 mil. Vassdraget forvaltes i henhold til en egen overenskomst med Finland. Elvefisket utøves med mange forskjellige redskaper. Tana har stor laks og er ellers kjent for å inneha verdensrekorden for atlantisk laks tatt på stang (36 kg). Det drives årlige fiskeribiologiske undersøkelser i vassdraget i samarbeid med Finland. Hele vassdraget inngår i Verneplan II for vassdrag. Øvre deler av vassdraget ligger i Øvre Anarjokka nasjonalpark.

Komagelva

Komagelva ligger i Vardø kommune i Finnmark og munner ut i havet ytterst på Varangerhalvøya. Det foreslås ikke opprettet nasjonal laksefjord utenfor elva. Komagelva betraktes som tilnærmet upåvirket av inngrep. Elva er kjent for å ha sky fisk, men har lange sportsfisketradisjoner. Det har heller aldri vært satt ut laksyngel eller annen fiskeyngel i vassdraget. Fangstene i elva er betydelig redusert siden 1970-årene uten at årsaken er kjent. Hele vassdraget inngår i Verneplan I for vassdrag.

Vestre Jakobselv

Vestre Jakobselv ligger i kommunene Vadsø og Nesseby i Finnmark og munner ut i Varangerfjorden. Det foreslås ikke opprettet nasjonal laksefjord utenfor elva. Vestre Jakobselv rangeres blant de ti beste lakseelvene i Finnmark. Laksebestanden er forholdsvis storvokst. Fangsten varierer betydelig med vannføringen. Vassdraget er blant de elver i landet med lengst tidsserie med henhold til overvåking av innslaget av rømt oppdrettsfisk. Vassdraget er lite påvirket av inngrep. Hele vassdraget inngår i Verneplan I for vassdrag.

Neidenelva

Neidenelva ligger i Sør-Varanger kommune i Finnmark og munner ut i Neidenfjorden som foreslås opprettet som nasjonal laksefjord: Neidenfjorden - Bøkfjorden. Neidenelva er Finnmarks tredje beste og blant landets ti beste laksevassdrag. Forvaltningen av fisket i vassdraget er basert på en bilateral avtale med Finland. Det tradisjonsrike Käpälä-fisket i Skoltefossen er særlig godt kjent. Hele vassdraget inngår i Verneplan I for vassdrag.

Tabell 1.1 Nasjonale laksevassdrag

FylkeNasjonale laksevassdragInngår helt eller delvis i Verneplan for vassdragEtt eller flere prosjekter i Samlet plan
ØstfoldEnningsdalselvaIV
VestfoldNumedalslågenI, IVSP
RogalandOgna
HåelvaI
FiggjoI
HordalandEtneelvaIV
Sogn og FjordaneVikja
FlåmselvaIII
ÅrøyelvaSP
GaulaIV
EidselvaI
OldenelvaI
StryneelvaIV
Møre og RomsdalØrstaelvaSP
RaumaIV
DrivaISP
SurnaSP
Sør-TrøndelagStordalselva - NordalselvaI
GaulaIII
Nord-TrøndelagStjørdalselvaIIISP
Figga
SteinkjervassdragetIII
ÅrgårdsvassdragetIV
NordlandRoksdalsvassdragetI
TromsMålselvaI, III, IV
ReisaelvaIII
KvænangselvaII
FinnmarkAltaelvaII
RepparfjordelvaIII
StabburselvaI
LakselvaIII
BørselvaI
LangfjordelvaII
TanaII
KomagelvaI
Vestre JakobselvI
NeidenelvaI

1.2 Beskrivelse av nasjonale laksefjorder

Forslag til nasjonale laksefjorder fremgår av tabell 1.2. Nedenfor følger en kort beskrivelse av hver enkelt laksefjord, kartfesting av den enkelte nasjonale laksefjord og tabeller over tildelte oppdrettslokaliteter. Dagens ordning med midlertidige sikringssoner, evalueringsutvalgets forslag til justerte grenser og Villaksutvalgets forslag er også beskrevet.

Tabellene over oppdrettsaktiviteter i den enkelte laksefjord gir oversikt over tildelte oppdrettslokaliteter, og ikke konsesjoner. En rekke konsesjoner vil ha flere lokaliteter, og antall berørte konsesjoner vil derfor være vesentlig lavere enn antall berørte lokaliteter. En rekke av de tildelte oppdrettslokalitetene er ikke i drift. Dette gjelder særlig lokaliteter for marine arter og skjell.

I tabell 1.24 er det gitt en samlet oversikt over det totale antall tildelte oppdrettslokaliteter i de nasjonale laksefjordene. Opplysningene om oppdrettsaktivitetene er gitt av Fiskeridirektoratet.

Kartene er utarbeidet av Statens kartverk.

Tabell 1.2 Nasjonale laksefjorder

FylkeNasjonal laksefjordNasjonale laksevassdrag i fjorden
VestfoldSvennerbassengetNumedalslågen
RogalandKysten Jæren-DalaneOgna, Håelva, Figgjo
HordalandEtnefjorden-ØlsfjordenEtneelva
Sogn- og FjordaneSognefjordenVikja, Flåmselva, Årøyelva
DalsfjordenGaula
NordfjordEidselva, Oldenelva, Stryneelva
Møre- og RomsdalØrstafjordenØrstaelva
Romsdalsfjorden, indre delRauma
SunndalsfjordenDriva
HalsafjordenSurna
Sør-TrøndelagÅfjordenStordalselva - Nordalselva
Sør- og Nord-TrøndelagTrondheimsfjordenGaula, Figga, Steinkjervassdraget, Stjørdalselva
Nord-TrøndelagNamsfjordenÅrgårdsvassdraget
TromsMalangenMålselva
ReisafjordenReisavassdraget
KvænangenKvænangselva
FinnmarkAltafjordenAltaelva
RepparfjordenRepparfjordelva
PorsangenLakselva, Børselva, Stabburselva
TanafjordenTanavassdraget, Langfjordelva
Neidenfjorden - BøkfjordenNeidenelva

Svennerbassenget

Svennerbassenget er foreslått opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i Numedalslågen. Tre andre laksevassdrag munner ut i den nasjonale laksefjorden.

Svennerbassenget omfatter en kyststrekning på ca 60 km. Ytre grense for den nasjonale laksefjorden går fra sørspissen av Sandøy i Tjøme, sør for Rauer og Svenner til sørspissen av Jomfruland og inn til Strømtangen sør for Kragerø. Fjorden ligger i fylkene Vestfold og Telemark og i kommunene Tjøme, Sandefjord, Larvik, Porsgrunn, Skien, Bamble og Kragerø.

I forhold til den midlertidige sikringssonen er den nasjonale laksefjorden utvidet både østover ved Tønsbergfjorden og vestover ved Jomfruland. Evalueringsutvalget foreslo å oppheve den midlertidige sikringssonen med begrunnelse i at området øst for Jomfruland er et oppdrettsfritt område som følge av Nordsjøavtalen. Villaksutvalget foreslo en stor oppdrettsfri sone fra Jomfruland og øst til grensen mot Sverige. Svennerbassenget har betydelig mindre omfang enn dette.

Tabell 1.3 Oversikt over tildelte oppdrettslokaliteter per 01.06.2002

Type oppdrettslokalitetAntall lokaliteter
Laksefisk (matfisk/stamfisk/FoU)
Marine arter
Skjell4
Settefiskanlegg laksefisk1
Slakterier
Ål
Figur 1.1 Kart over Svennerbassenget

Figur 1.1 Kart over Svennerbassenget

Kysten Jæren-Dalane

Kysten Jæren-Dalane er foreslått opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i de nasjonale laksevassdragene Figgjo, Håelva og Ogna. Ni andre laksevassdrag munner ut i den nasjonale laksefjorden.

Kysten Jæren-Dalane omfatter en kyststrekning på ca 130 km. Ytre grense for den nasjonale laksefjorden går fra Tungenes fyr ved Stavanger og følger grunnlinja sørover til grensen mot Vest-Agder fylke (Åna-Sira). Kysten Jæren-Dalane ligger i kommunene Randaberg, Sola, Klepp, Hå og Sokndal i Rogaland.

I forhold til den midlertidige sikringssonen er den nasjonale laksefjorden utvidet sørover mot Åna-Sira med ca 25 km. Evalueringsutvalget foreslo å videreføre den midlertidige sikringssonen. Den nasjonale laksefjorden har samme geografiske avgrensning som forslaget fra Villaksutvalget.

Tabell 1.4 Oversikt over tildelte oppdrettslokaliteter per 01.06.2002

Type oppdrettslokalitetAntall lokaliteter
Laksefisk (matfisk/stamfisk/FoU)
Marine arter
Skjell6
Settefiskanlegg laksefisk1
Slakterier
Ål
Figur 1.2 Kart over Jæren-Dalane

Figur 1.2 Kart over Jæren-Dalane

Etnefjorden-Ølsfjorden

Etnefjorden-Ølsfjorden foreslås opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i det nasjonale laksevassdraget Etneelva.

Etnefjorden-Ølsfjorden omfatter en fjordstrekning på ca 14 km med sidearm på ca 5 km. Ytre grense for den nasjonale laksefjorden går fra Rossaneset til Notaneset. Etnefjorden-Ølsfjorden ligger i kommunene Ølen og Etne i Hordaland.

Den nasjonale laksefjorden har samme geografiske avgrensning som den midlertidige sikringssonen og evalueringsutvalgets forslag.

Tabell 1.5 Oversikt over tildelte oppdrettslokaliteter per 01.06.2002

Type oppdrettslokalitetAntall lokaliteter
Laksefisk (matfisk/stamfisk/FoU)
Marine arter
Skjell
Settefiskanlegg laksefisk
Slakterier
Ål1
Figur 1.3 Kart over Etnefjorden-Ølsfjorden

Figur 1.3 Kart over Etnefjorden-Ølsfjorden

Sognefjorden

Sognefjorden foreslås opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestandene i de nasjonale laksevassdragene Årøyelva, Vikja og Flåmselva. 16 andre laksevassdrag munner ut i den nasjonale laksefjorden.

Sognefjorden omfatter en fjordstrekning på ca 138 km med flere fjordarmer. Ytre grense for den nasjonale laksefjorden går fra Kyrkjebø og sørøst ned mot odden ved Dyrdal. Fjorden ligger i kommunene Vik, Aurland, Lærdal, Årdal, Luster, Sogndal, Leikanger, Balestrand og Høyanger i Sogn og Fjordane.

I forhold til den midlertidige sikringssonen er den nasjonale laksefjorden utvidet ca 18 km. Evalueringsutvalget foreslo å trekke sikringssonen lenger ut i fjorden og etablere en tiltakssone utenfor. Villaksutvalget foreslo Sognefjorden som nasjonal laksefjord med samme yttergrense som den midlertidige sikringssonen, men med tiltakssone utenfor.

Tabell 1.6 Oversikt over tildelte oppdrettslokaliteter per 01.06.2002

Type oppdrettslokalitetAntall lokaliteter
Laksefisk (matfisk/stamfisk/FoU)1
Marine arter3
Skjell18
Settefiskanlegg laksefisk8
Slakterier
Ål1
Figur 1.4 Kart over Sognefjorden

Figur 1.4 Kart over Sognefjorden

Dalsfjorden

Dalsfjorden foreslås opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i det nasjonale laksevassdraget Gaula. Tre andre laksevassdrag munner ut i den nasjonale laksefjorden.

Dalsfjorden omfatter en fjordstrekning på ca 25 km. Ytre grense for den nasjonale laksefjorden går ved Holmedal - Strømsnes. Fjorden ligger i kommunene Fjaler, Gaular og Askvoll i Sogn og Fjordane.

I forhold til den midlertidige sikringssonen er den nasjonale laksefjorden utvidet med ca 11 km. Den nasjonale laksefjorden har samme geografiske avgrensning som evalueringsutvalgets forslag.

Tabell 1.7 Oversikt over tildelte oppdrettslokaliteter per 01.06.2002

Type oppdrettslokalitetAntall lokaliteter
Laksefisk (matfisk/stamfisk/FoU)1
Marine arter
Skjell2
Settefiskanlegg laksefisk1
Slakterier
Ål
Figur 1.5 Kart over Dalsfjorden

Figur 1.5 Kart over Dalsfjorden

Nordfjord

Nordfjord foreslås opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i de nasjonale laksevassdragene Stryneelva, Oldenelva og Eidselva. Seks andre laksevassdrag munner ut i den nasjonale laksefjorden.

Nordfjord omfatter en fjordstrekning på ca 55 km i hovedfjorden, med flere fjordarmer. Ytre grense for den nasjonale laksefjorden går ved innløpet til Eidsfjorden fra Stårheim til Hamnes og i hovedfjorden fra Kroknes til Mettenes. Nordfjord ligger i kommunene Gloppen, Stryn og Eid i Sogn og Fjordane.

Den nasjonale laksefjorden har samme geografiske avgrensning som den midlertidige sikringssonen. Evalueringsutvalget foreslo å videreføre sikringssonenen og etablere en tiltakssone utenfor denne. Villaksutvalget foreslo Nordfjord som nasjonal laksefjord med samme yttergrense som den midlertidige sikringssonen, men med tiltakssone utenfor.

Tabell 1.8 Oversikt over tildelte oppdrettslokaliteter per 01.06.2002

Type oppdrettslokalitetAntall lokaliteter
Laksefisk (matfisk/stamfisk/FoU)3
Marine arter
Skjell5
Settefiskanlegg laksefisk6
Slakterier
Ål1
Figur 1.6 Kart over Nordfjord

Figur 1.6 Kart over Nordfjord

Ørstafjorden

Ørstafjorden foreslås opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i det nasjonale laksevassdraget Ørstaelva. Ett annet laksevassdrag munner ut i den nasjonale laksefjorden.

Ørstafjorden omfatter en fjordstrekning på ca 10 km. Ytre grense for den nasjonale laksefjorden går fra Grønvikskjær til Pålskjæret. Fjorden ligger i Ørsta kommune i Møre- og Romsdal.

Den nasjonale laksefjorden har samme geografiske avgrensning som den midlertidige sikringssonen og evalueringsutvalgets forslag.

Tabell 1.9 Oversikt over tildelte oppdrettslokaliteter per 01.06.2002

Type oppdrettslokalitetAntall lokaliteter
Laksefisk (matfisk/stamfisk/FoU)
Marine arter
Skjell
Settefiskanlegg laksefisk
Slakterier
Ål
Figur 1.7 Kart over Ørstafjorden

Figur 1.7 Kart over Ørstafjorden

Romsdalsfjorden, indre del

Romsdalsfjorden, indre del foreslås opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i det nasjonale laksevassdraget Rauma. I tillegg munner tre andre laksevassdrag ut i den nasjonale laksefjorden.

Romsdalsfjorden indre del omfatter en fjordstrekning på ca 20 km. Ytre grense for den nasjonale laksefjorden går fra Otterstad til Sekken på øya av samme navn, og fra Romdalvik til Vågsstranda. Fjorden ligger i kommunene Rauma og Molde i Møre og Romsdal.

I forhold til den midlertidige sikringssonen er den nasjonale laksefjorden innskrenket ved at Langfjorden og Tressfjorden er tatt ut. Evalueringsutvalget foreslo at grensen for sikringssonen skulle trekkes lenger inn i Romsdalsfjorden, men at det samtidig skulle etableres en tiltakssone mellom Furneset og Cap Clara.

Tabell 1.10 Oversikt over tildelte oppdrettslokaliteter per 01.06.2002

Type oppdrettslokalitetAntall lokaliteter
Laksefisk (matfisk/stamfisk/FoU)2
Marine arter
Skjell1
Settefiskanlegg laksefisk1
Slakterier
Ål
Figur 1.8 Kart over Romsdalsfjorden, indre del

Figur 1.8 Kart over Romsdalsfjorden, indre del

Sunndalsfjorden

Sunnsdalsfjorden foreslås opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i det nasjonale laksevassdraget Driva. Fire andre laksevassdrag munner ut i den nasjonale laksefjorden.

Sunnsdalsfjorden omfatter en fjordstrekning på ca 35 km. Ytre grense for den nasjonale laksefjorden går fra Tingvoll til Angvik. Fjorden ligger i kommunene Tingvoll, Sunndal og Nesset i Møre og Romsdal.

Den nasjonale laksefjorden har samme geografiske avgrensning som den midlertidige sikringssonen. Evalueringsforslaget foreslo å trekke sikringssonen innover i fjorden og å etablere en tiltakssone utenfor med yttergrense sør for Krifast.

Tabell 1.11 Oversikt over tildelte oppdrettslokaliteter per 01.06.2002

Type oppdrettslokalitetAntall lokaliteter
Laksefisk (matfisk/stamfisk/FoU)6
Marine arter2
Skjell
Settefiskanlegg laksefisk4
Slakterier
Ål
Figur 1.9 Kart over Sunnsdalsfjorden

Figur 1.9 Kart over Sunnsdalsfjorden

Halsafjorden

Halsafjorden foreslås opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i det nasjonale laksevassdraget Surna. I tillegg munner åtte andre laksevassdrag ut i den nasjonale laksefjorden.

Halsafjorden omfatter en fjordstrekning på ca 35 km med områder innenfor. Ytre grense for den nasjonale laksefjorden går ytterst i fjorden fra Fjærvikhammaren til Furunes. Fjorden ligger i kommunene Tingvoll, Surnadal og Halsa i Møre og Romsdal.

I forhold til den midlertidige sikringssonen er den nasjonale laksefjorden utvidet med ca 20 km. Evalueringsutvalget foreslo at den midlertidige sikringssonen skulle erstattes med en ny sikringssone innenfor en grense fra Aksneset til Båtvikneset.

Tabell 1.12 Oversikt over tildelte oppdrettslokaliteter per 01.06.2002

Type oppdrettslokalitetAntall lokaliteter
Laksefisk (matfisk/stamfisk/FoU)9
Marine arter1
Skjell6
Settefiskanlegg laksefisk2
Slakterier
Ål
Figur 1.10 Kart over Halsafjorden

Figur 1.10 Kart over Halsafjorden

Åfjorden

Åfjorden foreslås opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i det nasjonale laksevassdraget Nordalselva - Stordalselva. Fire andre laksevassdrag munner ut i den nasjonale laksefjorden.

Åfjorden omfatter en fjordstrekning på ca 17 km. Ytre grense for den nasjonale laksefjorden går fra Langhaugan over Snåttra og Rognen lykt til Hestneset. Fjorden ligger i kommunene Bjugn og Åfjord i Sør-Trøndelag.

Den nasjonale laksefjorden har samme geografiske avgrensning som den midlertidige sikringssonen og evalueringsutvalgets forslag.

Tabell 1.13 Oversikt over tildelte oppdrettslokaliteter per 01.06.2002

Type oppdrettslokalitetAntall lokaliteter
Laksefisk (matfisk/stamfisk/FoU)
Marine arter
Skjell10
Settefiskanlegg laksefisk1
Slakterier
Ål
Figur 1.11 Kart over Åfjorden

Figur 1.11 Kart over Åfjorden

Trondheimsfjorden

Trondheimsfjorden foreslås opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestandene i de nasjonale laksevassdragene Gaula, Stjørdalselva, Steinkjervassdraget og Figga. I tillegg munner 29 andre laksevassdrag ut i den nasjonale laksefjorden.

Trondheimsfjorden omfatter en fjordstrekning på ca 130 km med flere fjordarmer. Ytre grense for den nasjonale laksefjorden går fra Agdenes fyr til Brekstad. Fjorden ligger i fylkene Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, og i kommunene Agdenes, Orkdal, Skaun, Trondheim, Malvik, Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer, Verran, Mosvik, Leksvik, Rissa, Bjugn og Ørland.

Den nasjonale laksefjorden har samme geografiske avgrensning som den midlertidige sikringssonen, evalueringsutvalgets forslag og Villaksutvalgets forslag.

Tabell 1.14 Oversikt over tildelte oppdrettslokaliteter per 01.06.2002

Type oppdrettslokalitetAntall lokaliteter
Laksefisk (matfisk/stamfisk/FoU)8
Marine arter3
Skjell8
Settefiskanlegg laksefisk10
Slakterier
Ål1
Figur 1.12 Kart over Trondheimsfjorden

Figur 1.12 Kart over Trondheimsfjorden

Namsfjorden

Namsfjorden foreslås opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i det nasjonale laksevassdraget Årgårdselva. Ni andre laksevassdrag munner ut i den nasjonale laksefjorden.

Namsfjorden omfatter en fjordstrekning fra havet og inn til Namsen på ca 35 km, med store øyer, fjordarmer og sund. Ytre grense for den nasjonale laksefjorden går i Namsenfjorden mellom Kårbringeskjær til Knappholman, i Nord-Namsen innenfor en rett linje fra Husvika til Kaldklauv, og i Nordsundet innenfor kommunegrensa mellom Fosnes og Namsos. Fjorden ligger i kommunene Flatanger, Namdalseid, Namsos og Fosnes i Nord-Trøndelag.

Den nasjonale laksefjorden har samme geografiske avgrensning som den midlertidige sikringssonen, evalueringsutvalgets forslag og Villaksutvalgets forslag.

Tabell 1.15 Oversikt over tildelte oppdrettslokaliteter per 01.06.2002

Type oppdrettslokalitetAntall lokaliteter
Laksefisk (matfisk/stamfisk/FoU)
Marine arter1
Skjell5
Settefiskanlegg laksefisk2
Slakterier
Ål
Figur 1.13 Kart over Namsfjorden

Figur 1.13 Kart over Namsfjorden

Malangen

Malangen foreslås opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i det nasjonale laksevassdraget Målselva. Tre andre laksevassdrag munner ut i den nasjonale laksefjorden.

Malangen omfatter en fjordstrekning på ca 35 km. Ytre grense for den nasjonale laksefjorden går fra Storhaugen til Gannes. Malangen ligger i kommunene Lenvik, Målselv og Balsfjord i Troms.

Den nasjonale laksefjorden har samme geografiske avgrensning som den midlertidige sikringssonen og evalueringsutvalgets forslag.

Tabell 1.16 Oversikt over tildelte oppdrettslokaliteter per 01.06.2002

Type oppdrettslokalitetAntall lokaliteter
Laksefisk (matfisk/stamfisk/FoU)2
Marine arter
Skjell1
Settefiskanlegg laksefisk
Slakterier
Ål
Figur 1.14 Kart over Malangen

Figur 1.14 Kart over Malangen

Reisafjorden

Reisafjorden foreslås opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i det nasjonale laksevassdraget Reisavassdraget. Ett annet laksevassdrag munner ut i den nasjonale laksefjorden.

Reisafjorden omfatter en kyststrekning på ca 23 km. Ytre grense for den nasjonale laksefjorden går fra Maurnes til Meiland. Fjorden ligger i kommunene Nordreisa og Kvænangen i Troms.

Den nasjonale laksefjorden har samme geografiske avgrensning som den midlertidige sikringssonen og evalueringsutvalgets forslag.

Tabell 1.17 Oversikt over tildelte oppdrettslokaliteter per 01.06.2002

Type oppdrettslokalitetAntall lokaliteter
Laksefisk (matfisk/stamfisk/FoU)1
Marine arter
Skjell
Settefiskanlegg laksefisk
Slakterier1
Ål
Figur 1.15 Kart over Reisafjorden

Figur 1.15 Kart over Reisafjorden

Kvænangen

Kvænangen foreslås opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i det nasjonale laksevassdraget Kvænangselva. I tillegg munner ett annet laksevassdrag ut i den nasjonale laksefjorden.

Kvænangen omfatter en fjordstrekning på ca 20 km. Ytre grense for den nasjonale laksefjorden går fra Bukta til Ravelsnes. Kvænangen ligger i Kvænangen kommune i Troms.

Det er ikke noen midlertidig sikringssone utenfor Kvænangselva. Evalueringsutvalget foreslo å opprette en tiltakssone med samme geografiske avgrensning som forslaget til nasjonal laksefjord.

Tabell 1.18 Oversikt over tildelte oppdrettslokaliteter per 01.06.2002

Type oppdrettslokalitetAntall lokaliteter
Laksefisk (matfisk/stamfisk/FoU)3
Marine arter
Skjell1
Settefiskanlegg laksefisk1
Slakterier1
Ål
Figur 1.16 Kart over Kvænangen

Figur 1.16 Kart over Kvænangen

Altafjorden

Altafjorden foreslås opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i det nasjonale laksevassdraget Altaelva. Tre andre laksevassdrag munner ut i den nasjonale laksefjorden.

Altafjorden omfatter en fjordstrekning på ca 30 km. Ytre grense for den nasjonale laksefjorden går fra Langnesholmen til Storekorsnes. Altafjorden ligger i Alta kommune i Finnmark.

Den nasjonale laksefjorden har samme geografiske avgrensning som den midlertidige sikringssonen, evalueringsutvalgets forslag og Villaksutvalgets forslag.

Tabell 1.19 Oversikt over tildelte oppdrettslokaliteter per 01.06.2002

Type oppdrettslokalitetAntall lokaliteter
Laksefisk (matfisk/stamfisk/FoU)8
Marine arter1
Skjell2
Settefiskanlegg laksefisk1
Slakterier2
Ål
Figur 1.17 Kart over Altafjorden

Figur 1.17 Kart over Altafjorden

Repparfjorden

Repparfjorden foreslås opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i det nasjonale laksevassdraget Repparfjordelva.

Repparfjorden omfatter en fjordstrekning på ca 12 km. Ytre grense for den nasjonale laksefjorden går fra Tappen til Klubbukt. Repparfjorden ligger i Kvalsund kommune i Finnmark.

Den nasjonale laksefjorden har samme geografiske avgrensning som den midlertidige sikringssonen og evalueringsutvalgets forslag.

Tabell 1.20 Oversikt over tildelte oppdrettslokaliteter per 01.06.2002

Type oppdrettslokalitetAntall lokaliteter
Laksefisk (matfisk/stamfisk/FoU)
Marine arter
Skjell1
Settefiskanlegg laksefisk2
Slakterier
Ål

Figur 1.18 Kart over Repparfjorden

Figur 1.18 Kart over Repparfjorden

Porsangen

Porsangen foreslås opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i de nasjonale laksevassdragene Lakselva, Stabburselva og Børselva. I tillegg munner to andre laksevassdrag ut i den nasjonale laksefjorden.

Porsangen omfatter en kyststrekning på ca 40 km. Ytre grense for den nasjonale laksefjorden går fra Ytre Veidnes til Kjerringvikneset. Fjorden ligger i Porsanger kommune i Finnmark.

Den nasjonale laksefjorden har samme geografiske avgrensning som den midlertidige sikringssonen.

Evalueringsutvalget foreslo å videreføre sikringssonen og etablere en tiltakssone utenfor med ytre grense mot Nordkapp kommune på utsiden av Tamsøya. Villaksutvalget foreslo at det ble opprettet en nasjonal laksefjord i Porsangen med samme geografiske yttergrense som tiltakssonen. Omfanget av den nasjonale laksefjorden er derfor mindre enn evalueringsutvalgets forslag og Villaksutvalgets forslag.

Tabell 1.21 Oversikt over tildelte oppdrettslokaliteter per 01.06.2002

Type oppdrettslokalitetAntall lokaliteter
Laksefisk (matfisk/stamfisk/FoU)
Marine arter
Skjell15
Settefiskanlegg laksefisk1
Slakterier
Ål
Figur 1.19 Kart over Porsangen

Figur 1.19 Kart over Porsangen

Tanafjorden

Tanafjorden foreslås opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestandene i de nasjonale laksevassdragene Tana og Langfjordelva.

Tanafjorden omfatter en fjordstrekning på ca 62 km. Ytre grense for den nasjonale laksefjorden går fra Russevika til Skarvneset. Tanafjorden ligger i kommunene Berlevåg, Tana og Gamvik i Finnmark.

Den nasjonale laksefjorden har samme geografiske avgrensning som den midlertidige sikringssonen og evalueringsutvalgets forslag. Den nasjonale laksefjorden er mindre enn Villaksutvalgets forslag som omfattet en nasjonal laksefjord fra Kinnarodden og øst til grensa mot Russland.

Tabell 1.22 Oversikt over tildelte oppdrettslokaliteter per 01.06.2002

Type oppdrettslokalitetAntall lokaliteter
Laksefisk (matfisk/stamfisk/FoU)6
Marine arter5
Skjell12
Settefiskanlegg laksefisk
Slakterier1
Ål
Figur 1.20 Kart over Tanafjorden

Figur 1.20 Kart over Tanafjorden

Neidenfjorden - Bøkfjorden

Neidenfjorden - Bøkfjorden foreslås opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i det nasjonale laksevassdraget Neidenelva. To andre laksevassdrag munner ut i den nasjonale laksefjorden.

Neidenfjorden - Bøkfjorden omfatter en fjordstrekning på ca 35 km. Ytre grense for den nasjonale laksefjorden går i Kjøfjorden fra neset øst for utløpet av elven Skoalaidvakki, rundt Kjøøya til neset øst for den lille bukten Geresgåppi. I Bøkfjorden går grensen for nasjonal laksefjord i linje fra Bøkfjord Fyr over ytre del av Kjelmøya og bort til Raigebakti. Neidenfjorden - Bøkfjorden ligger i Sør-Varanger kommune i Finnmark.

I forhold til den midlertidige sikringssonen og evalueringsutvalgets forslag er den nasjonale laksefjorden utvidet. Den nasjonale laksefjorden er mindre enn Villaksutvalgets forslag som omfattet en nasjonal laksefjord fra Kinnarodden og øst til grensa mot Russland.

Tabell 1.23 Oversikt over tildelte oppdrettslokaliteter per 01.06.2002

Type oppdrettslokalitetAntall lokaliteter
Laksefisk (matfisk/stamfisk/FoU)1
Marine arter
Skjell
Settefiskanlegg laksefisk1
Slakterier1
Ål
Figur 1.21 Kart over Neidenfjorden og Bøkfjorden

Figur 1.21 Kart over Neidenfjorden og Bøkfjorden

Tabell 1.24 gir en samlet oversikt over tildelte oppdrettslokaliteter i de nasjonale laksefjordene.

Tabell 1.24 Samlet oversikt over tildelte oppdrettslokaliteter i de nasjonale laksefjordene

FjordLaksefisk

(mat/stam/FoU)

Settefisk (laksefisk)SlakteriÅlMarin fiskSkjell
Svennerbassenget14
Kysten Jæren-Dalane16
Etnefjorden-Ølsfjorden1
Sognefjorden181318
Dalsfjorden112
Nordfjord3615
Ørstafjorden
Romsdalsfjorden, indre del211
Sunndalsfjorden642
Halsafjorden9216
Åfjorden110
Trondheimsfjorden810138
Namsfjorden215
Malangen21
Reisafjorden11
Kvænangen3111
Altafjorden81212
Repparfjorden21
Porsangen115
Tanafjorden51512
Neidenfjorden og Bøkfjorden111
SUM5043641697

Kilde: Fiskeridirektoratet

Til dokumentets forside