1 Utdrag av St.prp. nr. 33 (1993-94) Kapitalutvidelse i Norsk Hydro a.s

«4.3.2 Synspunkter på forvaltningen

Statens opptreden som majoritetsaksjonær i et betydningsfullt og internasjonalt børsnotert industriselskap som Norsk Hydro, følger et opplegg som gjerne har vært kalt Hydromodellen.

Tilsvarende opplegg følges i hovedtrekk for forvaltningen av statens aksjer i Raufoss A/S og Norsk Forsvarsteknologi A/S, der staten også har en aksjemajoritet men hvor det er et betydelig antall private aksjonærer, og hvor aksjene er notert på Oslo Børs.

Nærings- og energidepartementet legger i denne sammenheng som eier vekt på å følge aksjelovens regler om forholdet og kompetansedelingen mellom aksjonærene, styret og bedriftsforsamlingen og selskapets ledelse. Forvaltningen av selskapet, herunder ledelsen av den forretningsmessige virksomheten, hører under styret og administrerende direktør. Hydros bedriftsforsamling treffer, etter forslag fra styret, avgjørelse i saker som gjelder betydelige investeringer, eller større endringer ved rasjonalisering eller omlegging av driften. Det er også bedriftsforsamlingen som skal føre tilsyn med styrets og administrerende direktørs forvaltning av selskapet.

Det må i denne sammenheng også vises til de retningslinjer som Stortinget har fastlagt for forvaltningen av statens eierinteresser i forretningsforetak der staten deltar som aksjonær sammen med andre. I Innst S nr. 277 for 1976-77, som ble behandlet i Stortinget 27. mai 1977, uttaler flertallet blant annet: «I selskaper hvor staten er aksjonær sammen med andre, må statens eierinteresser utøves etter aksjelovens alminnelige bestemmelser, dvs. i hovedsak gjennom deltagelse i og stemmegivning på generalforsamlingen».Kompetansefordelingen mellom selskapsorganene legger et betydelig ansvar på Hydros styre og bedriftsforsamling. Valget av personer til å fylle disse verv blir et viktig ledd i departementets forvaltning av sine eierinteresser. Staten har i slike spørsmål hatt et uforpliktende valgsamarbeid med de private norske aksjonærene i Hydro, og har også lagt vekt på å rådføre seg med selskapets styreformann, generaldirektør og bedriftsforsamlingens formann.

Nærings- og energidepartementet vil for sin del også peke på at det forhold at staten ikke er eneaksjonær og at selskapet er børsnotert, tilsier at Hydro i sin informasjon til departementet om konkrete saker av en viss betydning, må begrense seg til opplysninger og informasjon som er av en slik art at det kan gjøres tilgjengelig for samtlige aksjonærer. Det er også et krav til selskapet at alle aksjonærene mottar kurssensitiv informasjon til samme tid. I spørsmålet om hvilke saker som skal meddeles aksjonærene og/eller tas opp på generalforsamling vil naturligvis også konkurransehensyn spille inn. Andre regler vil naturligvis gjelde der departementet ikke opptrer som eier, men som offentlig myndighet.»