Strategi mot arbeidslivskriminalitet (2021–)

Til innholdsfortegnelse

2 Utfordringene

2.1 Hva er arbeidslivskriminalitet?

Definisjon av arbeidslivskriminalitet:

Arbeidslivskriminalitet innebærer handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen.

Arbeidslivskriminalitet innebærer ulike former for profittmotivert kriminalitet i arbeidslivet som går på bekostning av ansattes arbeidsvilkår og rettigheter, skattefundamentet og velferdssystemet. Det favner en rekke typer lovbrudd og aktører. Kriminelle aktører som utnytter skatte- og trygdeordninger til egen fordel, bidrar til å undergrave tilliten til norske myndigheter og velferdssystemet.

Arbeidslivskriminalitet særpreges ved at skatte-, avgifts- og velferdssystemet utnyttes og misbrukes til å finansiere bruk av uregistrert og ofte ulovlig arbeid. Sårbare arbeidstakere utnyttes for å oppnå økonomisk vinning, for eksempel ved underbetaling av lønn og brudd på regler for å sikre arbeidstakere vern.

Et karakteristisk trekk ved arbeidslivskriminalitet er innslaget av multikriminalitet. Arbeidslivskriminalitet kjennetegnes ved ett eller flere av følgende elementer:

  • Skatte- og avgiftskriminalitet – overtredelse av skatteloven, skatteforvaltningsloven, skattebetalingsloven og merverdiavgiftsloven
  • Trygdesvindel – mottak av trygd samtidig som det arbeides svart, eller mottak av trygd med grunnlag i et fiktivt arbeidsforhold
  • Grove regnskaps- og bokføringsovertredelser – uriktige og mangelfulle reg nskap og bruk av fiktiv/uriktig dokumentasjon
  • Grove brudd på arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven
  • U tnytting av arbeidskraft i strid med lov og avtale
  • Svindel med arbeidsmarkedstiltak
  • Korrupsjon
  • Utroskap – ulovlig tapping av selskaper
  • Konkurskriminalite t
  • Hvitvasking
  • Valutasmugling
  • Ulovlig grensekryssende vareførsel
  • Menneskehandel og tvangsarbeid
  • Grove bedragerier – bestillingsbedragerier, fakturasvindler, bedragerier mot finansnæringen
  • Uriktige eller falske opplysninger og dokumentasjon til offentlig myndighet – herunder bruk av falsk identitet og registrering av uriktig informasjon i offentlige registre
  • Overtrede lse av utlendingsloven – bruk av ulovlig arbeidskraft

2.2 Ulike former for arbeidslivskriminalitet

Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) har som oppdrag å utarbeide situasjons- og trendanalyser av økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet. Senteret har blant annet utarbeidet situasjonsbeskrivelser om utviklingen av arbeidslivskriminalitet i Norge i 2017 og i 2020. Ifølge deres beskrivelser er utnyttelse av utenlandske arbeidstakere og unndragelse av skatt og avgift de to vanligste formene for arbeidslivskriminalitet. Andre karakteristiske former for lovbrudd er bedragerier rettet mot privat og det offentlige, bruk av fiktiv og falsk dokumentasjon, konkurskriminalitet og unndragelse av arbeidsgiveransvar. Det kan også forekomme grov utnytting, tvangsarbeid og menneskehandel.

I tiden etter 2017 har politi- og kontrolletatenes bekjempelse blitt rettet mot aktører, mer enn bransjer. Flere av trusselaktørene inngår i nettverk som også er involvert i annen kriminalitet, blant annet omsetning av narkotika. Mange er anmeldt for trusler og vold. Trusselaktørene utnytter ofte utenlandske arbeidstakere, i enkelte tilfeller på en grov måte.

De kriminelle aktørene opererer i flere bransjer og flytter gjerne virksomhet mellom bransjer. Omfanget ser fortsatt ut til å være høyest i byggenæringen, men etatene avdekker også mange lovbrudd i tjenestevirksomhet tilknyttet eiendomsdrift, bilvask og verksted, renhold, frisør/skjønnhetspleie, servering mv. Godstransport på vei trekkes også fram som en arena hvor kriminelle aktører opererer. Identifiserte trusselaktører leverer varer og tjenester både til offentlige og private virksomheter.

Hvem er de kriminelle i arbeidslivet?

NTAES utarbeidet i 2018 en rapport om kriminelle i arbeidslivet på bakgrunn av registreringer i Straffesaksregisteret. Deres analyse viser at en relativt liten gruppe personer kan knyttes til et stort omfang av straffbare forhold. Dette gjelder særlig anmeldelser knyttet til vinningskriminalitet og økonomiske forhold, men også anmeldelser av forfalskninger og brudd på vegtrafikklovgivningen. Denne gruppen var også overrepresentert når det gjelder brudd på arbeidsmiljøforhold, men her er det få registrerte anmeldelser. I rapporten vises det også til at disse gjengangerne i mange tilfeller er innblandet i konkurser. NTAES viser til at en vanlig framgangsmåte er å benytte stråmenn som opptrer utad som ansvarlig for virksomheten, blant annet ved start av ny virksomhet etter konkurs eller på annen måte etablerer en lovlig «fasade».

Kilde: Kilde: Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (2018) Kriminelle i arbeidslivet.

2.3 Forholdet til sosial dumping

Arbeidslivskriminalitet handler om straffbare forhold, mens sosial dumping ikke nødvendigvis gjør det. Det vil i mange sammenhenger likevel være sammenfall mellom sosial dumping/useriøse arbeidsforhold og brudd på ulike lover som regulerer arbeidslivet, og mange av tiltakene vil være sammenfallende. Men noen ulikheter vil det også være. Innsatsen mot sosial dumping favner stort sett videre enn tiltakene mot arbeidslivskriminalitet vil gjøre. Samtidig kan det være eksempler på kriminalitet i arbeidslivet som ikke går ut over arbeidstakerne. Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er derfor delvis overlappende.

Kriminalitet og useriøse forhold undergraver de verdiene som er grunnlaget for partssamarbeidet i norsk arbeidsliv. Flere offentlige utvalg som har vurdert utfordringer for lønnsdannelsen har pekt på behovet for ordninger for å motvirke sosial dumping og lavlønnskonkurranse. Et sentralt tiltak er allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtaler. Allmenngjøring besluttes av Tariffnemnda og gjelder for tiden i ni ulike næringer.

2.4 Forholdet til menneskehandel

Menneskehandel i form av tvangsarbeid er en alvorlig form for arbeidslivskriminalitet. Indikatorer på tvangsarbeid kan være at arbeiderne lever under uverdige forhold og mangler kontroll over egen arbeids- og livssituasjon. Det kan være tale om maktbruk, avhengighetsforhold og press, som den enkelte føler seg tvunget til å akseptere for å unngå at arbeidsgiveren varsler myndighetene om ulovlig opphold eller andre forhold som kan få negative konsekvenser for vedkommende.

2.5 Forholdet til økonomisk kriminalitet

Arbeidslivskriminalitet henger sammen med økonomisk kriminalitet. Ifølge Økokrims trusselvurdering fra 2020 infiltrerer organiserte kriminelle i økende grad det legale næringslivet for å maksimere økonomisk profitt. Økokrim mener dette bidrar til at skillene mellom organisert kriminalitet, økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet viskes ut. Økonomisk kriminalitet defineres gjerne som «profittmotiverte, lovstridige handlinger som ofte begås innenfor eller med utspring i en økonomisk virksomhet som i seg selv er – eller gir seg ut for å være – lovlig». Hvitvasking, bedrageri, konkurskriminalitet, skatte-, avgifts- og tollunndragelser, regnskapskriminalitet og verdipapirkriminalitet faller inn under denne definisjonen. Strategien mot arbeidslivskriminalitet utgjør en viktig del av regjeringens samlede tiltak mot økonomisk kriminalitet.

2.6 Hvilket omfang har arbeidslivskriminaliteten?

Det er krevende å fastslå hvor omfattende arbeidslivskriminaliteten er. På oppdrag fra Skatteetaten beregnet Samfunnsøkonomisk analyse omfanget av verdiskaping som skjules for omverdenen gjennom kriminell aktivitet. De kom frem til spenn på mellom 28 og 108 milliarder kroner i 2015. 28 milliarder kroner tilsvarte 1,2 prosent av Fastlands-BNP. 1 Skatteetaten har anslått at arbeidsintensive bransjer, spesielt byggenæringen, har størst utfordringer med arbeidslivskriminalitet. Dette er basert på informasjon fra Skatteetatens egne kontroller og en serie spørreundersøkelser rettet mot virksomheter og forbrukere.

2.7 Hvordan utvikler arbeidslivskriminaliteten seg?

Arbeidslivskriminaliteten har utviklet seg i retning av å bli mer systematisk og organisert. Det viser analyser framlagt av etatene. Virksomheten er i økende grad blitt kamuflert bak en lovlydig fasade. Dette gjør det mer krevende å avdekke arbeidslivskriminalitet. Det vil være usikkerhet knyttet til vurderinger av omfang og utvikling.

I etatenes felles årsrapport fra 2019 er det vurdert at det store bildet er at omfanget av arbeidslivskriminalitet ikke har økt de siste årene. Etatene mener det tvert imot er indikasjoner på at omfanget kan være noe redusert. 2 Etatene la vekt på at omfanget av kriminelle aktører i arbeidslivet virker stabilt, og at etterspørselen etter svart arbeid viser en fallende utvikling. Undersøkelser gjennomført av Skatteetaten i 2020 viser at det er færre forbrukere som svarer at de kjøper svart arbeid. Svar fra virksomheter kan imidlertid tyde på at arbeidslivskriminalitet fortsatt oppleves som en utfordring (jf. boks).

I sin situasjonsbeskrivelse fra 2020 skriver NTAES:

« Utstrakt kontrollvirksomhet mot trusselaktørene viser at oppdagelsesrisikoen er forholdsvis høy, men dersom de anmeldes får det sjelden strafferettslige konsekvenser. Sannsynligheten er stor for at det fremdeles lønner seg med kriminalitet. »

Samlet sett tyder etatenes vurderinger, og virksomhetenes svar i spørreundersøkelser, på at arbeidslivskriminalitet fortsatt oppleves som en betydelig utfordring i deler av arbeidslivet og at denne ikke er blitt noe mindre de siste par årene.

Kartlegging av utviklingstrekk – arbeidslivskriminalitet og skatteunndragelser

Kartlegging av holdninger til skatteunndragelser kan gi indikasjon på utviklingen i arbeidslivskriminaliteten. Skatteetaten gjennomfører årlige spørreundersøkelser blant næringer og virksomheter, mens Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) gjennomfører undersøkelser blant forbrukere annet hvert år:

  • SERO (Skatteetatens undersøkelse om etterlevelse, rapportering og oppdagelsesrisiko)
  • Undersøkelse mot bygg- og anleggsnæringen «Proffmarkedet» (BA-proff)
  • SMSØ sin undersøkelse om svart arbeid i privatmarkedet

SERO-undersøkelsen fra 2020 viser at næringslivet opplever arbeidslivskriminalitet som ganske vanlig eller svært vanlig innen flere næringer. Innen bygg-, anlegg- og malingsbransjene mener over 50 prosent at det er vanlig med arbeidslivskriminalitet. I transport- og bilreparasjon svarer 40 prosent at arbeidslivskriminalitet er vanlig, tett fulgt av rengjøring- og serveringsbransjen, der over en tredjedel mener det er vanlig. I næringslivet som helhet er det 25 prosent som mener det er vanlig.

41 prosent av bedriftene som opererer i privatmarkedet svarer at de opplever konkurranse fra virksomheter som driver svart. Tilsvarende andel blant virksomheter i det profesjonelle markedet er 21 prosent.

I SERO-undersøkelsen stilles det blant annet spørsmål til næringsdrivende om hvor stor sannsynlighet det er for at skattemyndighetene oppdager skatte – og avgiftsunndragelser i deres bransje. 72 prosent oppga at det var stor sannsynlighet for å bli oppdaget (62 prosent i 2016).

Svar fra virksomhet i bygg- og anleggsnæringen (BA-proff) vinteren 2020 tyder på at arbeidslivskriminalitet fortsatt oppleves som en stor utfordring:

  • 32 prosent av virksomhetene svarte at arbeidsmarkedskriminalitet er vanlig i egen bransje (37 prosent i 2015).
  • 33 prosent svarte at HMS-relaterte regelbrudd er vanlig i egen bransje (33 prosent i 2015).
  • 19 prosent svarte at de synes offentlige kontrolletater fører effektiv kontroll for å avdekke arbeidslivskriminalitet. (16 prosent i 2015).
  • 15 prosent svarte at regelbrudd for bruk av arbeidere uten lovlig oppholds- eller arbeidstillatelse er vanlig. (21 prosent i 2015).

I SMSØs undersøkelse blant forbrukere har andelen som svarer at de har kjøpt svart arbeid de siste to årene sunket fra 23 prosent i 2009 til 8 prosent i 2020. I en noe mindre omfattende undersøkelse, "Kjøpe hvitt", som SMSØ gjennomførte i 2019 oppga 78 prosent av de spurte at det var viktig/svært viktig å kjøpe tjenester hvitt. 64 prosent svarte at de var villige til å bruke litt ekstra tid for å sikre seg at de kjøper hvite tjenester.

2.8 Koronasituasjonen og utviklingen av arbeidslivskriminaliteten

Koronasituasjonen gir økt usikkerhet om hvordan arbeidslivskriminaliteten utvikler seg. Av hensyn til smittevern har det vært nødvendig å tilpasse kontrollaktiviteten. Samtidig er det innført en rekke økonomiske virkemidler som kan tiltrekke seg kriminelle aktører. Det er blitt avdekket ulike former for misbruk av ordninger, men resultatene gir ikke grunnlag for å slå fast at dette skjer i stort omfang.

Koronapandemien har medført høyere arbeidsledighet, men også økt etterspørsel etter tjenester i bransjer som er særlig belastet med arbeidslivskriminalitet. Det er sannsynlig at arbeidstakere utnyttes mer og grovere som følge av større konkurranse om kunder og anskaffelser, noe som medvirker til at arbeidsgivere presses til å holde kostnader på et minimum. Krav til smittevern skaper også krevende utfordringer på mange arbeidsplasser.

Det er innført en rekke ordninger for å kompensere virksomheter og arbeidstakere for virkningene av koronapandemien. Det har vært antatt at dette kunne medføre en sannsynlig risiko for misbruk av ordningene, og kontrolletatene har hatt søkelys på dette i sin kontrollvirksomhet. Opplysninger fra politiet og kontrolletatene viser at det er avdekket misbruk av ordningene. Oppfølgingen vil være tett også i tiden framover for å forhindre og avdekke eventuelt misbruk.

Under pandemien er det gjennomgående avdekket tredjelandsborgere som gjentatte ganger forsøker å reise inn til Norge på grunn av arbeid, men som bortvises grunnet manglende fagkompetanse eller arbeidstillatelse. Dokumentasjon viser at flere allerede har arbeidet ulovlig i Norge. Det er også rapportert om omfattende bruk av falske arbeidskontrakter ved landegrensene for å få innreise til Norge eller for å unngå karantenehotell. Falske norske arbeidskontrakter er blitt en salgsvare som annonseres og kjøpes på internett.

Antall konkurser og tvangsavviklinger akkumulert i 2020 sammenlignet med 2019, viser at det har blitt avviklet færre selskaper i år enn i fjor. Flere bedrifter har lav likviditet som følge av pandemien, og som følge av betalingsutsettelser og økonomiske støtteordninger forventes det at antall konkurser vil øke i 2021. ØKOKRIM vurderer at det er sannsynlig at konkurskriminaliteten i Norge vil øke som følge av økonomiske vanskeligheter knyttet til koronapandemien.

Kompensasjonsordninger og tilfeller av misbruk

Skatteetaten

Skatteetaten har fått ansvaret for å forvalte tre tilskuddsordninger i forbindelse med koronasituasjonen:

  • Kompensasjonsordningen for næringslivet , som tilbyr virksomheter med stort inntektsbortfall som følge av koronasituasjonen, en økonomisk kompensasjon for å dekke faste kostnader. Ordningen gjaldt fra mars til utgangen av august 2020.
  • Lønnstilskuddsordningen, som tilbyr arbeidsgivere som tar egne permitterte tilbake i jobb, utbetaling av et beløp per ansatt for periodene juli, august, oktober, november og desember 2020. Søknadsskjema for månedene oktober til november blir tilgjengelig i februar 2021.
  • Kompensasjonsordning for arbeidsgivere i sone V (tiltakssonen) og på Svalbard , der satsen for beregning av arbeidsgiveravgift er null. Ordningen gjaldt i mai-juni og ga et tilskudd på 4 prosent av arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget som er rapportert i a-meldingen.

Skatteetaten utfører både automatiske og manuelle kontroller før og etter utbetaling og samarbeider tett med blant annet NAV, Økokrim og a-krimsentrene for å avdekke risikoaktører. I arbeidet har også åpenhet og transparens gjennom offentlige innsynsløsninger og tips fra publikum vært viktig for å avdekke misbruk. Ingenting tyder på omfattende misbruk av ordningene, men det vil alltid være en risiko for svindel, og kontroller pågår derfor som planlagt. Funn så langt fra kompensasjonsordningen for næringslivet indikerer at de fleste avslag eller endringer skyldes misforståelser, heller enn bevisste forsøk på juks og svindel.

NAV

NAV har hatt ansvaret for lønnskompensasjonsordningene til arbeidstakere, frilansere og selvstendig næringsdrivende.

Den midlertidige lønnskompensasjonsordningen gjeldende i juli og august ga arbeidstakere som ble permittert før slutten av august rett til kompensasjon for lønn fra og med tredje dag og til og med tjuende dag i permittering. Gjennom denne ordningen utbetales lønnskompensasjon til de permitterte arbeidstakerne som ikke har fått forskuttert lønn, eller refusjon til arbeidsgivere som har forskuttert lønn.

NAV har i nært samarbeid med Skatteetaten, avdekket systematisk svindel med den midlertidige ordningen med lønnskompensasjon. Personer med status som arbeidsgivere har lagt inn fiktive data om arbeidsforhold og fiktive inntektsdata i a-ordningen. Dataene er lagt inn og fjernet med korte mellomrom for å oppnå uberettiget lønnskompensasjon og gjøre svindelen vanskelig å oppdage.

NAV har også avdekket lignende svindel med kompensasjonsordningen som er etablert for frilansere og selvstendig næringsdrivende som har hatt betydelig bortfall av inntekt som følge av koronapandemien.

NAV har også avdekket at misbruk av disse ordningene har vært kombinert med misbruk av dagpengeordningen, forskuddsordningen for dagpenger, sykepengeordningen og pleie- og omsorgsordningen.

Politiet

I løpet av 2020 er det registrert 66 anmeldelser av bedrageri av koronastøtteordninger fordelt på ti politidistrikt og ØKOKRIM. 47 av anmeldelsene omhandler bedrageri av lønnskompensasjonsordningen og 15 gjelder misbruk av statlig lånegarantiordning. Bedrageri av covid-19-støtteordningene er utført av enkeltaktører, men også av delvis svært godt organiserte aktører, spesielt ved utnyttelse av lønnskompensasjonsordningen.

Framgangsmåten ved bedrageri av lønnskompensasjonsordningen er å registrere fiktivt ansatte i foretak og innberette lønn på disse slik at de kriminelle urettmessig har mottatt lønnskompensasjon på opptil 5.000.000 kroner per sak. Flere av identitetene som er benyttet som fiktivt ansatte er misbrukt, men det er også identiteter som er utlånt mot gjenytelse. Misbruk av den statlige lånegarantiordningen omhandler virksomhetsledere som har benyttet hele eller deler av lånet til personlig formål, ved investering i verdipapir, kryptovaluta, nedbetaling av personlig gjeld eller overførsler til familie.

Det foreligger også informasjon om at arbeidsgivere har permittert ansatte unødig for å spare lønnskostnader.

2.9 Tall fra etatenes innsats mot arbeidslivskriminalitet

I felles årsrapport fra Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, Skatteetaten og politiet for 2019, vises det til at mye av aktiviteten både til a-krimsentrene og annet lokalt a-krimsamarbeid er rettet mot aktører innen bygg, både privatmarkedet og proffmarkedet. Ellers vises det til aktivitet innen servering, landbruk, fiskeindustrien, bilpleie og bilverksteder, transport, renhold, frisør, dagligvare, kjøttbransjen, spillbransjen samt utvikling, omsetning og utleie av eiendom.

Noen utvalgte tall for aktiviteten i a-krimsentrene i 2019 viser:

  • 76 aksjoner
  • Ca. 1550 virksomheter kontrollert
  • Ca. 1400 arbeidsplasser/byggeplasser kontrollert
  • Ca. 2900 personer kontrollert
  • Ca. 21 millioner kroner sikret gjennom arrest og utlegg
  • Ca. 22 millioner kroner sikret gjennom beslag og inndragning
  • 194 bort- eller utvisninger
  • 204 tilsyn med vedtak om stans som pressmiddel
  • 301 tilsyn med vedtak om tvangsmulkt
  • 162 tilsyn med overtredelsesgebyr 3

Etatene vurderer det som sannsynlig at etatenes a-kriminnsats i noen tilfeller har redusert utvalgte sentrale trusselaktører sin kapasitet. I hvilken grad intensjonen er redusert, og innsatsen dermed kan sies å ha mer varig effekt, har ikke vært mulig å konkludere. At man ikke ser en tydelig reduksjon i kapasitet og intensjon hos flere trusselaktører kan forklares med flere faktorer. Det kan skyldes at etatenes innsats mot mange identifiserte trusselaktører er i en oppstartsfase, og at resultater og effekter ikke kan forventes å være oppnådd ennå. Det kan også være at bruken av virkemidler og sanksjoner ikke har vært effektiv nok, eller at aktørene har evnet å nøytralisere virkemidlene ved å endre modus eller organisering.

Etatenes sanksjoner i kombinasjon

Når etatene samordner sine reaksjoner og bruker dem i kombinasjon, gir det etatene et stort potensial til å kunne begrense eller stanse kriminelle aktører. Eksempelet under viser hvordan kombinert sanksjonsbruk fra etatene bidro til å redusere kapasiteten til en kriminell aktør. Det viser også hvor viktig samarbeidet med andre myndigheter som ikke inngår formelt i a-krimsentrene er.

Eksemplet gjelder en aktør fra et nordisk land som har etablert seg tungt i Norge innen serveringsbransjen. Aktøren hadde benyttet seg av egne ansatte håndverkere, primært østeuropeiske, for å bygge om og renovere lokaler. Et av lokalene som var under ombygging, ble kontrollert av et tverretatlig team. Dette medførte at:

  • Arbeidstilsynet ila stans og overtredelsesgebyr for ulovlig innkvartering samt en rekke pålegg for brudd på arbeidsmiljøloven.
  • Brannvesenet ila umiddelbar bruksnekt av bygningen da det bodde arbeidere i bygningen. Brannvesenet ga også pålegg om ny brannteknisk tilstandsvurdering ettersom lokalet ikke ble ansett som forsvarlig for planlagt antall gjester.
  • Kommunen ved plan og bygg vedtok opphør av bruk av bygningen.
  • Det lokale el-tilsynet ila en rekke pålegg om utbedring av det elektriske, herunder å benytte seg av godkjent el-installatør.
  • Politiet sendte anmodning om avhør av påtruffet arbeidstaker til annet politidistrikt hvor denne var involvert i straffesak.
  • Kemner jobbet sammen med Skatteetaten for å kontrollere varekjøp fra utlandet. Kemner fulgte også opp med kontroll av mistenkelige transaksjoner fra virksomheten til daglig leder.

Arbeidstilsynet fulgte opp med tilsyn etter at virksomheten hadde startet sin primærvirksomhet i serveringsbransjen. Her ble det avdekket flere brudd som er fulgt opp med sanksjoner. Arbeidstilsynet varslet om aktøren til andre regioner der virksomheten holdt på å etablere seg. Dette medførte at flere kontroller ble utført andre steder i landet.

Kilde: Kilde: Arbeidstilsynet, i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten, Skatteetaten og politiet

Fotnoter

1.

Samfunnsøkonomisk analyse (2017) Analyse av former, omfang og utvikling av arbeidslivskriminalitet. Rapport 69-2017.

2.

Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, Skatteetaten og politiet (2019)Felles årsrapport for etatenes innsats mot arbeidslivskriminalitet.

3.

Etatene viser til at det er noe usikkerhet knyttet til tallmaterialet da flere av parameterne baserer seg på manuell telling i sentrene.
Til dokumentets forside