Veileder om lokale rådgivende folkeavstemninger

Til innholdsfortegnelse

3 Utforming av stemmeseddel

I det følgende skal vi spesielt være opptatt av hva en stemmeseddel bør inneholde, det vil si formulering av spørsmål og alternativer. Hvordan kan kommunen utforme stemmeseddelen og gjennomføre folkeavstemningen slik at velgerne forstår hva de stemmer på, og hva konsekvensene er av å krysse av for et gitt alternativ?

Designmal for stemmesedler

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet en designmal for stemmesedler til lokal folkeavstemning. Denne er utformet i samme stil som stemmesedler til ordinære valg og kan fritt benyttes av kommuner som ønsker det. Malen er tilgjengelig for nedlastning fra regjeringen.no .

3.1 Klar formulering og klare alternativer

Spørsmål på stemmeseddelen bør formuleres klart og utvetydig. Velgerne bør vite helt konkret hva de stemmer over, og hva det enkelte alternativ på stemmeseddelen innebærer. Dermed er klar formulering av spørsmål og svaralternativer et viktig demokratisk hensyn for kommunen.

Det anbefales at kommunen bruker god tid på utforming av spørsmål. Denne prosessen bør være åpen og inkludere en dialog om hvordan spørsmålet kan formuleres uten at det fremhever visse syn på saken eller antyder et "ønsket svar". Nøytral og balansert formulering sikrer at velgerne fritt kan gi uttrykk for sin mening.

I mange tilfeller er temaet for folkeavstemningen en konkret sak som skal behandles av kommunestyret i nær fremtid. Før folkeavstemningen avholdes bør eventuelle politiske avklaringer være gjort, slik at det er klart for velgerne hva konsekvensene av de ulike alternativene vil være. En god praksis under kommunereformen ble fulgt av de kommunene som la en signert intensjonsavtale til grunn for folkeavstemningen. Dermed ble det klart for velgerne hvilke nabokommuner det var aktuelt å slå seg sammen med.

En folkeavstemning som gjennomføres før viktige avklaringer er gjort, vil be velgerne om å ta stilling til forslag som ikke er fullt ut spesifisert eller klart hva innebærer. Velgerne kan oppleve det som urettmessig dersom deres stemme blir tatt til inntekt for et forslag de ikke opplever å ha stilt seg bak.

I noen tilfeller skal ikke resultatet av folkeavstemningen spille inn til en konkret beslutning på kort sikt, men danne grunnlag for en lengre politisk prosess. Da er det viktig at velgerne forstår dette, slik at det ikke skapes falske forventninger om raske vedtak. Venezia-kommisjonen anbefaler også at det ikke stemmes over både generelle og konkrete forslag i samme avstemning. Dette kan skape usikkerhet blant velgerne om hvilken vekt resultatet av avstemningen vil få.

3.2 Ett eller flere alternativer?

Veneziakommisjonen anbefaler at spørsmålet blir formulert slik at det kan besvares med «ja», «nei» eller «blank». Slike formuleringer egner seg i saker der det bare er to mulige utfall, slik som med målform i grunnskolen og alkoholomsetning. To eksempler som følger Veneziakommisjonens anbefaling er de følgende (eksemplene er konstruerte):

  • Bør det tillates oppdrettsanlegg i Smalsundet?
  • Skal kommunene Sørdalen, Vestdalen og Midtbyen slås sammen til en kommune?

I saker hvor flere løsninger er aktuelle, ønsker kanskje kommunestyret å få velgernes råd om flere alternativer. Så lenge hvert alternativ spesifiseres godt nok, bør kriteriet om opplyst forståelse kunne innfris. Hvis Sørdalen kommune fra eksempelet over har flere mulige sammenslåingsalternativer, kan en klar og utvetydig formulering av spørsmålet formuleres som det følgende. Her kan velgeren bare sette ett kryss:

  • Ønsker du at Sørdalen kommune består som egen kommune?
  • Ønsker du at Sørdalen kommune slår seg sammen med Vestdalen?
  • Ønsker du at Sørdalen kommune slår seg sammen med Vestdalen og Midtbyen?

Det er viktig at velgerne kan forstå konsekvensene av de ulike alternativene. Med flere alternativer enn «ja», «nei» eller «blank» er det i de fleste tilfeller svaret som oppnår flest stemmer blir regnet som «innbyggernes råd» – selv om det kanskje var færre enn halvparten av velgerne som stilte seg bak det. Kommunestyret bør derfor før folkeavstemningen diskutere hvordan resultatet av folkeavstemningen skal tolkes.

Velgerne bør få mulighet til å stemme imot alle endringsforslag, også når det er flere alternativer på stemmeseddelen. Det gir velgerne mulighet til å påvirke saken i den retningen de selv ønsker. Hvis stemmeseddelen mangler et nei-alternativ, kan folkeavstemningen fremstå som ubalansert og ensidig. I enkelte tilfeller kan det likevel hende at status quo ikke er mulig, og at å stemme imot alle forslag dermed ikke vil være et reelt eller relevant alternativ.

For å sikre klarhet er det god praksis å unngå at spørsmål og svaralternativer gjøres betinget av forhold som ikke har å gjøre med temaet for avstemningen. Velgerne bør bare ta stilling til det konkrete forslaget som foreligger. Saker som avgjøres av andre myndigheter bør ikke settes opp på stemmeseddelen som betingelse for å støtte et forslag. For eksempel bør det ikke i en folkeavstemning om kommunesammenslåing ligge inne en betingelse om bygging av veg eller bro.