5 Oppfølging i etterkant
Etter at en lokal folkeavstemning er gjennomført, vil det i de fleste tilfeller være naturlig at saken tas opp til behandling i kommunestyret som fatter en endelig beslutning.
5.1 Godkjenning av resultatet
Ved rådgivende folkeavstemninger vil spørsmålet om avstemningen skal godkjennes først og fremst dreie seg om alle prosedyrer som er bestemt for avstemningen, er fulgt. Kommunestyret kan også bestemme at oppmøtet i folkeavstemningen må være høyere enn en gitt minsteverdi for at de skal anse resultatet som et tydelig råd. En slik bestemmelse bør være kjent for velgerne på forhånd. Siden folkeavstemningen uansett er rådgivende, bør det være klart for både innbyggere og folkevalgte at resultatet av folkeavstemningen – uavhengig av deltagelsen – ikke binder kommunestyret til å sørge for et visst utfall av saken.
Veneziakommisjonen anbefaler at det ikke settes regler for minstekrav til deltakelse. En grense for minste deltagelse fører i praksis til at hjemmesitterne blir regnet sammen med nei-stemmene, selv om mange av dem egentlig ikke var motstandere av forslaget. Fordi valgdeltagelsen ved folkeavstemninger varierer mye, er det en risiko for at et lite mindretall kan stoppe forslaget ved å boikotte avstemningen. Det kan også oppstå en vanskelig politisk situasjon dersom et forslag får over 50 % av de avgitte stemmene, men likevel ikke tas i betraktning fordi kommunestyret vurderer oppmøtet som for lavt.
Dersom deltagelsen ved folkeavstemningen er svært lav, kan avstemningens legitimitet bli trukket i tvil, og det kan oppstå usikkerhet om hvor mye vekt resultatet av folkeavstemningen bør gis. Dette kan tale for å vurdere regler om minste deltagelse. Denne grensen bør i så fall settes forholdsvis lavt – for eksempel på 25 %, og kommuniseres klart før folkeavstemningen. Igjen må det understrekes at lokale folkeavstemninger i Norge er rådgivende, og at kommunestyret uavhengig av resultat og deltagelse i folkeavstemningen står ansvarlig for alle endelige vedtak.
5.2 Protokoll
På samme måte som ved valg anbefaler departementet at det føres protokoll også ved lokal folkeavstemning. En grundig protokoll gir troverdighet og legitimitet til at prosessen knyttet til folkeavstemningen har gått riktig for seg. Det gjør også annet etterarbeid, som rapportering til staten, enklere.
En protokoll for folkeavstemning bør inneholde all informasjon som er relevant for gjennomføringen og resultatet av folkeavstemningen. Protokollen signeres av valgstyrets medlemmer.
En protokoll for gjennomføringen av lokal folkeavstemning bør inneholde (så langt det er relevant for den enkelte folkeavstemningen):
- Antall stemmeberettigede
- Oppmøte i antall og prosent
- Antall godkjente forhåndsstemmegivninger
- Antall godkjente stemmer avgitt på dag for folkeavstemning
- Antall forkastede stemmesedler
- Antall blanke stemmesedler
- Oppslutning om de ulike alternativene i prosent og antall stemmer
- Valgstyrets medlemmer
- Informasjon om stemmekretser
- Andre forhold som er relevante for vurderingen av folkeavstemningen.
Dersom folkeavstemningen er gjennomført med en preferansevalgordning bør det gjøres grundig rede for hvordan opptellingene har blitt gjennomført.
5.3 Kunngjøring
Resultatet av en lokal folkeavstemning bør kunngjøres så snart det foreligger og er godkjent. Kommunen må selv vurdere hva som er hensiktsmessige kanaler for å kunngjøre resultatet. Egen nettside vil i de fleste tilfeller være et naturlig sted å legge ut denne. Som et minstekrav bør kunngjøringen inneholde:
- Oppslutning om de ulike alternativene i prosent og antall stemmer
- Antall stemmeberettigede
- Oppmøteprosent
- Antall godkjente forhåndsstemmer
- Antall godkjente stemmer på dag for folkeavstemning
- Antall forkastede stemmesedler
5.4 Rapportering av data om lokal folkeavstemning (KOSTRA)
Kommuneloven § 16-1 pålegger kommunene å rapportere opplysninger om lokale folkeavstemninger til staten. Dette gjøres gjennom den årlige KOSTRA-rapporteringen. Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører datainnsamlingen. Dataene som skal innrapporteres gjennom skjemaet er i stor grad det samme som det er naturlig å føre i protokollen.
I tillegg til data om tema for folkeavstemning, dato, forhåndsstemmegivning, alternativer og resultat, skal også oppfølgingen som gjøres rapporteres inn. Det vil si at det skal rapporteres om kommunestyrebehandlingen av avstemningsresultatet, vedtak som gjøres og om avstemningsresultatet ble tatt til følge.