EU foreslår rett til å reparere for forbrukere

Rapport fra Joachim Nilsen Frislid, forbrukerråd ved Norges delegasjon til EU. 25. januar 2022

  • EU-kommisjonen har igangsatt høring av mulige nye rettigheter for forbrukere til å få mangelfulle produkter reparert. 
  • Saken inngår i den europeiske grønne given – tanken er å gjøre det lettere for folk flest å bidra til mer bærekraftig forbruk og sirkulær økonomi.
  • Høringen foregår på et tidlig trinn i saksforberedelsen. Formålet er å innhente informasjon for Kommisjonens videre saksutredning. Noe konkret regelverksforslag foreligger p.t. ikke.  
  • Frist for innspill til Kommisjonen er 5. april 2022. 

Europakommisjonen igangsatte 11. januar 2022 en tidlig høring av muligheter for nye rettigheter for forbrukere til å få mangelfulle produkter reparert. Kommisjonens formål med denne høringen er å innhente innspill til en planlagt konsekvensutredning.

Saken inngår i den europeiske grønne given, en av Kommisjonens viktigste politiske prioriteter. Tanken er å gjøre det lettere for folk flest å bidra til mer bærekraftig forbruk og sirkulær økonomi. Ulike studier tilsier at mange europeere ønsker å bidra i den grønne given på denne måten, men at de opplever det som krevende i praksis. Innføring av nye rettigheter til å få defekte produkter reparert, er ett av flere tiltak Kommisjonen utreder for å hjelpe forbrukerne med dette.

Det fremgår av Kommisjonens arbeidsprogram for 2022 at et konkret regelverksforslag er planlagt mot slutten av året (tentativt 3. kvartal 2022). Det er foreløpig uklart nøyaktig hvilke nyvinninger dette vil medføre. Kommisjonen skisserer i denne høringen tre kategorier av muligheter, som varierer fra ingen regelverksendring til nokså inngripende tiltak.

Høringsfrist er 5. april 2022, og innspill kan avgis her.

Muligheter skissert i høringen

Alternativ 1: «Lite inngripende» – frivillig tilnærming:   

Alternativet vil innebære å oppfordre næringsdrivende til å forplikte seg – på frivillig grunnlag – til å reparere/rette mangelfulle produkter som har betydelig negativ påvirkning på miljøet, og til å promotere gjenbruk.

Alternativ 2: «Moderat inngripende» - med ulike mulige vinklinger: 

    1. Utvide lovpålagte reklamasjonsfrister (i) for nye varer i situasjoner der forbrukere ønsker reparasjon/retting fremfor omlevering; og/eller (ii) for brukte og reparerte varer.
    2. Gjøre reparasjon/retting til «foretrukket beføyelse» der dette ikke vil være dyrere enn omlevering. Pålegge produsenter eller selgere reparasjonsplikt utover reklamasjonsfristen, mot rimelig vederlag. 

Alternativ 3: «Høyst inngripende» - med ulike mulige vinklinger: 

      1. Endre dagens system, der forbrukere kan velge mellom retting/reparasjon og omlevering, slik at forbrukere i fremtiden vil måtte kreve retting før de kan kreve omlevering (innføre beføyelseshierarki). Pålegge produsenter eller selgere å reparere produkter ut over reklamasjonsfristen, muligens uten vederlag.  
      2. Utvide reklamasjonsfristen ut over dagens minimumsperiode på to år.
      3. Tillate selger å erstatte mangelfulle produkter med reparerte/brukte varer.

I tillegg, skriver Kommisjonen at den ønsker innspill om andre tiltak som også kan bidra til fremme bærekraftig forbruk. 

Kommentar:

Kommisjonen legger her fram en slags smørbrødliste over ulike måter dagens regler for forbrukerkjøp potensielt kan oppdateres. De fleste av disse ideene vil medføre endringer i  direktivene 1999/44/EF og (EU) 2019/771 om salg av varer – og dermed også i den norske forbrukerkjøpsloven. Det ferskeste av disse direktivene ble vedtatt så nylig som i mai 2019, etter lang tids tautrekking for å få på plass det som til slutt skulle bli et nokså delikat politisk kompromiss. Sett fra norsk side, var trolig den viktigste delen av dette kompromisset at landene – som et minimum – må sikre forbrukere to års reklamasjonsrett for mangelfulle varer. Denne minimumsbestemmelsen innebar en viktig seier for norske forbrukere, fordi det ble mulig å beholde de norske reglene som gir fem års reklamasjonsfrist for varer som er ment å vare vesentlig lengre enn to år.

Når EU-systemet snaue to år etterpå er villig til å gjenoppta denne vanskelige politiske debatten, vitner det om at de politiske vindene som for tiden fører EU-skuta i stadig grønnere retning, blåser med full storms styrke – også på forbrukerfeltet. I sterk kontrast til 2019, virker det i dag høyst usannsynlig at det skal komme forslag om at land med lengre reklamasjonsfrister (og dermed sterkere forbrukervern) skal bli pålagt å senke disse til to år for å sikre samme regelverk i hele EØS-området. Det virker langt mer sannsynlig at den harmoniserte reklamasjonsfristen kan bli utvidet. Det blir imidlertid viktig å følge med på dette fra norsk side.

Høringen inneholder også andre ideer som kan nødvendiggjøre endringer i forbrukerkjøpsloven eller tilgrensende norsk regelverk, dersom de blir vedtatt. Dette gjelder blant annet tankene om å innføre et beføyelseshierarki, og om reparasjonsplikt som går ut over reklamasjonsfristen (for næringsdrivende). Fremover kan det også bli interessant å følge ideene om å pålegge «selger eller produsent» plikter ved forbrukerkjøp. Etter forbrukerkjøpsloven er det gjennomgående «selger» som er pålagt plikter ved mangelfulle produkter, ikke produsent. Dette gjenspeiler det tradisjonelle systemet også i den europeiske forbrukerlovgivningen.