Spesialutsending for nærings- og fiskeripolitikk (fiskeri)

Fiskeriforvaltning er ikke en del av EØS-avtalen og Norge omfattes derfor ikke av EUs felles fiskeripolitikk. Norge har suverenitet når det kommer til forvaltning av marine ressurser i norske farvann.

– Det betyr ikke at vi ikke samarbeider om fiskeriforvaltning, sier Monsen.

Ettersom fiskebestander ikke forholder seg til midtlinjer i havet, er det nødvendig å forvalte disse ressursene i fellesskap. Vi har derfor et omfattende og forpliktende samarbeid om fiskeriforvaltning med EU, basert på havrettskonvensjonen, et sett av internasjonale og bilaterale avtaler hvor Norge og EU er parter og har årlige forhandlinger.

Fiskerisamarbeidet med EU har utviklet seg parallelt med havretten. Med innføring av økonomiske soner inngikk Norge og EU rammeavtaler for fiskerisamarbeidet, og siden 1977 har Norge og EU gjennomført årlige forhandlinger om felles fiskebestander. I motsetning til EØS-saker der EU fastsetter regler, krever fiskerisamarbeidet enighet mellom EU og Norge.

Et viktig mål med fiskerisamarbeidet mellom Norge og EU er å sikre bærekraftig og kunnskapsbasert forvaltning, samtidig er det viktig med like konkurransevilkår og størst mulig grad av harmonisering – både når det gjelder hvordan, hvor og når vi fisker. Partene samarbeider om bestandsforskning, fastsetter felles totalkvoter for flere bestander, fordeler kvotene og enes om tekniske regler om lisensiering for fiske i hverandres farvann, rapportering fra fiskeriaktivitet og krav til fiskeredskaper. De årlige avtalene omfatter også bytte av kvoter for fiske i hverandres farvann. Det samarbeides også om kontrolltiltak, slik at norske og europeiske fiskefartøy har så like rammebetingelser som mulig.

– Det som gjør samarbeid med EU og andre land om fiskeriforvaltning spennende er fiskeriforvaltningens dynamiske natur, bestandenes størrelser og vandringsmønster er i stadig endring, som for eksempel påvirker hvor man fisker og hvor fisken dras i land. Det oppstår hele tiden nye problemstillinger som Norge og EU, sammen med andre kyststater må finne gode, balanserte og bærekraftige løsninger for. Ressursfordeling mellom landene har også direkte økonomiske konsekvenser, noe som gjør resultatene særlig målbare og forhandlingene sensitive, sier Monsen.

Nærings- og fiskeridepartementet leder disse forhandlingene og Monsen sin rolle i dette er som rådgiver og bindeledd mellom norske myndigheter og EU-systemet. I tillegg er en sentral del av arbeidet å ha løpende dialog med EU-kommisjonen, medlemsland og andre relevante aktører i Brussel for å ivareta norske interesser.

– Å jobbe med fiskeriforvaltning fra Brussel gir et bredere perspektiv. Fisk kobles mot andre interesseområder som EU eller Norge har. Man får et mye større bilde av hva fiskeri betyr i sammenheng med andre politiske områder og norske interesser. Og hvor viktig det da er at vi får til et godt samarbeid og en god dialog på området for å sammen finne gode løsninger.

Monsen er jurist fra Universitetet i Bergen og har 18 års fartstid fra Fiskeridirektoratet, der han har jobbet med fiskeriforvaltning mellom Norge og EU, samt nasjonale reguleringer. Han har også vært kontrollsjef i fiskeridirektoratet, med ansvar for rammene for en troverdig og effektiv fiskerikontroll på nasjonalt, internasjonalt og globalt nivå.