Historien om Norges Hus

Etter et storstilt rehabiliteringsprosjekt utmerker Norges Hus seg som en moderne og spennende bygning midt i EU-kvarteret i Brussel.

Rue Archimède 17 ble gjenåpnet torsdag 22. januar 2009 etter et storstilt rehabiliteringsprosjekt i regi av Statsbygg. Med 13 etasjer og 7500 m² moderne arkitektur, utmerker Norges Hus seg som en  flott bygning i EU-kvarteret i Brussel med spennende og variert utsmykning.

fasaden på norges hus

Fasaden i Rue Archimède 17 - slik bygningen så ut i 1968.

Med Kommisjonens Berlaymont-bygning som nærmeste nabo - ”så tett på at papirfly med letthet kan sendes over gaten” - er Norges Hus sentralt plassert i hovedkvarteret for EU-institusjonene i Brussel.

Opprinnelig var huset i Rue Archimède 17 bygget som hotell i 1968, men har aldri blitt brukt til det formålet. Bygget har derimot huset Norges ambassade til Belgia og Den norske EU-delegasjonen som leietakere i flere perioder siden 1970.

Etter gjenåpningen i 2009 disponeres om lag 70 prosent av bygget av ambassaden og EU-delegasjonen. Norske bedrifter er representert ved Hydro, Statnett og Orkla. Tolletaten og Stortinget har også kontorer i Norges Hus. 

I tillegg har blant annet Sørlandets Europakontor og Vest-Norges Brusselkontor kontorer i bygget. Dette gjør Norway House til et viktig knutepunkt for arbeidet med å ivareta norske interesser i Brussel og overfor EU. Se oversikt over norske aktører i Brussel.

konsepttegning fra det opprinnelige bygget som senere ble Norges Hus

Bygget ble kjøpt for 93 millioner kroner i januar 2003. Det ble fryktet at leieprisene ville stige med utvidelsen av EU. Selgeren av bygningen med den verdifulle adressen var en usedvanlig dame, ifølge boken "Representativt", som forteller om Norges utenriksstasjoner før og nå.

Der beskrives fru Mady Smets-Hennekinne (94) slik: "Hun er utdannet farmasøyt, studerer kvantefysikk hver lørdag, flyr stadig sin hydrogenballong og startet i sin tid et entreprenørfirma med sin nå avdøde ektemann."

Omfattende rehabilitering

I perioden fra våren 2006 til desember 2008, med et budsjett på 110 millioner kroner, har bygget gjennomgått store forandringer. Nå utmerker Norges Hus seg med sin tidsriktige arkitektur som en av de mest moderne bygningene i EU-kvartalet, med en spennende og variert utsmykning.

Hille Melbye Arkitekter og Altiplan har vært ansvarlige arkitekter for rehabiliteringen. Linda Evensen er ansvarlig interiørarkitekt.

Sivilarkitekt og partner Tore Wiig i Hille Melbye Arkitekter beskriver bygget på 6000 kvadratmeter fra 1968 som tidstypisk ”ekstremfunksjonalisme”. Etter nesten 40 år ble bygget revet, og kun de bærende konstruksjonene stod tilbake på grunn av miljøgevinstene ved å beholde disse.

I konstruksjonen av det nye bygget ville arkitektene bryte med det strengt byråkratiske uttrykket som råder i ”kontorghettoen” i Schuman-kvartalet. Likevel var det viktig for arkitektene at bygget ikke ville skille seg ut på en arrogant måte.

Fasaden er kledd i jasberg-granitt i sjatteringer av grått, og har fått store glasspartier. Hovedinngangen i midten er plassert som før, men er aksentuert og skåret ut gjennom tre etasjer. Øverst stikker et stort glassparti ut som en karnapp –et formidabelt åpent øye. Det fanger også opp takterrassen, med utsikt helt til Atomium –landemerket etter Expo 1958.

”Hovedlaboratoriet for det politiske prosjektet Europa ligger som en pustende drage på dørstokken til Norges EU-delegasjon. Det er kun 32 meter fra Norges Hus i Rue Archimède til Berlaymont-bygget. Standhaftig tviholder Norge på sin posisjon i randsonen av Europa. Intim avstand. Utenfor, men på kloss hold”, heter det i ”Representativt”.

Se også: Utsmykningen av Norway House

Kilder:
”Representativt”, Hugo Lauritz Jenssen (Press forlag, utgitt 2008) og Statsbygg.no