Norge har fastsatt ulike klimamål. Målene gjelder forskjellige år og tidsperioder, og det varierer hvilken juridisk status målene har.

De fleste målene kan nås enten ved å redusere utslippene i Norge og/eller ved at Norge bidrar til å redusere utslipp i andre land.

Norges miljømål for klima

Ambisjonsnivå: Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Med lavutslippssamfunn menes et samfunn hvor klimagassutslippene, ut fra beste vitenskapelige grunnlag, utslippsutviklingen globalt og nasjonale omstendigheter, er redusert for å motvirke skadelige virkninger av global oppvarming som beskrevet i Parisavtalens temperaturmål. Utslippsreduksjoner fra 90 til 95 prosent sammenlignet med utslippsnivået 1990.

Juridisk status: Målet om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn er lovfestet i klimaloven. Ikke meldt inn til FN fordi 2050 ligger for langt fram i tid, og er ikke en del av Norges to klimamål under Parisavtalen (også kalt nasjonalt fastsatt bidrag) som gjelder periodene 2021–2030 og 2031–2035.

Adgang til bruk av klimakvoter: Målet skal i utgangspunktet oppfylles i Norge, men det skal tas hensyn til effekten av kvotesystemet, det vil si at det ved vurdering av måloppnåelse skal korrigeres for bedriftenes handel med klimakvoter i det europeiske kvotesystemet. Målet kan også oppfylles i samarbeid med EU, slik vi nå gjør for klimamålet for 2030.

Status: Norges klimamål (Miljøstatus)

Ambisjonsnivå: Minst 70-75 prosent utslippsreduksjon sammenlignet med 1990–nivå.

Juridisk status: Meldt til FN. Det er en juridisk forpliktelse under Parisavtalen å ha mål og følge det opp gjennom tiltak og rapportering. Lovfestet i klimaloven.

Hvordan regnes CO2-opptak fra skog- og arealbruk inn i målet? Skog- og arealbrukssektoren er inkludert i de økonomidekkende målene til Norge under Parisavtalen, men det er kun addisjonelle opptak og utslipp i sektoren som regnes inn mot måloppnåelsen. Det vil si effekten av nye tiltak på opptak og utslipp i skog- og arealbrukssektoren som bidrar til måloppnåelse. Det gjenstår å avklare den konkrete regnemetoden for addisjonalitet. 

Adgang til bruk av klimakvoter: Regjeringen planlegger for at klimamålet for 2035 skal nås med utslippsreduksjoner i Norge og i samarbeid med EU, i tråd med Stortingets vedtak. Utslippsreduksjoner under Parisavtalens artikkel 6 levert etter 2030 kan benyttes mot klimanøytralitetsmålet eller til å oppfylle Norges klimamål for 2035, dersom det skulle vise seg å bli nødvendig. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i løpet av 2026 med forslag til hvordan det kan planlegges for å sikre at klimamålet for 2035 skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU.

Status: Norges klimamål (Miljøstatus) og Regjeringens klimastatus og -plan

Ambisjonsnivå: Minst 55 prosent utslippsreduksjon sammenlignet med 1990–nivå.

Juridisk status: Meldt til FN. Det er en juridisk forpliktelse under Parisavtalen å ha mål og følge det opp gjennom tiltak og rapportering. Lovfestet i klimaloven.

Hvordan regnes CO2-opptak fra skog- og arealbruk inn i målet? Skog- og arealbrukssektoren er inkludert i de økonomidekkende målene til Norge under Parisavtalen, men det er kun addisjonelle opptak og utslipp i sektoren som regnes inn mot måloppnåelsen. Det vil si effekten av nye tiltak på opptak og utslipp i skog- og arealbrukssektoren som bidrar til måloppnåelse. Det gjenstår å avklare den konkrete regnemetoden for addisjonalitet.

Adgang til bruk av klimakvoter: Norge ønsker å oppfylle det forsterkede klimamålet for 2030 i samarbeid med EU. Klimasamarbeidet med EU går ut på at Norge deltar i EUs klimaregelverk. Hvis det blir nødvendig med utslippskutt utover de utslippskuttene som gjennomføres i samarbeidet med EU kan frivillig samarbeid under Parisavtalens artikkel 6 benyttes.

Status: Norges klimamål (Miljøstatus) og Regjeringens klimastatus og -plan

Klimaavtale med EU om felles oppfyllelse (2021–2030)

EU, Island og Norge har avtalt å samarbeide om å oppfylle sine respektive klimamål for 2030. Målene skal oppfylles ved at Island og Norge deltar i det klimaregelverket EU har vedtatt for å sikre at EU oppfyller sitt klimamål for 2030.

Klimaavtalen ble inngått før Norge og EU forsterket sine klimamål for 2030, slik at avtalen har som utgangspunkt 40 prosent reduksjon i 2030 sammenlignet med 1990. Island og Norge er i dialog med EU om oppdatering av klimaavtalen, det vil si om deltakelse i det oppdaterte klimaregelverket som EU har vedtatt for å oppfylle sitt forsterkede klimamål for 2030.

EUs klimaregelverk består av tre pilarer:

  1. Det europeiske kvotesystemet (EU ETS)
  2. Innsatsfordelingsforordningen
  3. Regelverket om bokføring av utslipp og opptak i skog og arealbruk.

Kvotesystemet for 2021–2030

Ambisjonsnivå: Klimagassutslippene som omfattes av systemet (utslipp fra industri, petroleum, kraftverk, luftfart, skipsfart) skal kuttes med 61 prosent fra 2005 til 2030 på europeisk nivå.

Juridisk status: Norge deltar i systemet gjennom EØS-avtalens vedlegg 20 om rettsakter på miljøområdet. Norges deltakelse i systemet er dermed juridisk bindende. For de norske bedriftene som deltar er systemet rettslig bindende gjennom den norske klimakvoteloven. Sanksjoner for bedriftene ved manglende etterlevelse av lovens bestemmelser.

Adgang til bruk av klimakvoter: Bedriftene avgjør om de ønsker å oppfylle sine forpliktelser gjennom egne kutt eller ved å kjøpe kvoter som ellers kunne vært brukt av andre kvotepliktige bedrifter. Ikke adgang til å bruke kvoter fra land utenfor EØS-området.

Status: Kvotesystemet ble etablert i 2005. 

Innsatsfordelingsforordningen for 2021–2030

Ambisjonsnivå: Overordnet skal landene sikre et kutt på 40 prosent fra 2005 til 2030. Innsatsen fordeles mellom landene i henhold til BNP per innbygger. Ved norsk deltakelse i regelverket vil Norge etter alt å dømme måtte kutte utslippene med 50 prosent fra 2005 til 2030. Målet regnes om til et utslippsbudsjett for alle årene 2021–2030.

Juridisk status: Utslippsbudsjettet for 2021–2030 er juridisk bindende for staten. Sanksjoner ved manglende oppfyllelse av utslippsbudsjettet.

Adgang til bruk av klimakvoter: Landene avgjør selv om de ønsker å oppfylle sitt utslippsbudsjett gjennom innenlandske utslippskutt eller ved å utnytte den fleksibiliteten som er lagt inn i EU-regelverket. 

Status: Forpliktelsen trådte i kraft 1. januar 2021.

Skog- og arealbruksregelverket

Ambisjonsnivå: For perioden 2021–2025 innebærer forpliktelsen at utslippene ikke skal være høyere enn opptaket («netto-null-forpliktelsen»).  Under det forsterkede regelverket for perioden 2026–2030 skal EU samlet sett sikre et opptak fra skog- og arealbrukssektoren på 310 millioner tonn. Det er ikke avklart hvilken forpliktelse Norge vil få ved en eventuell deltakelse i EUs forsterkede skog- og arealbruksregelverk.

Juridisk status: Juridisk bindende for staten. Sanksjoner ved manglende oppfyllelse.

Adgang til bruk av klimakvoter: Landene avgjør selv om de ønsker å oppfylle forpliktelsen innenfor skog- og arealbrukssektoren med innenlandske tiltak eller om de ønsker å utnytte fleksibiliteten i EU-regelverket, for eksempel ved å betale for at andre land skal overoppfylle sin forpliktelse eller ved å gjennomføre ytterligere reduksjoner innenfor innsatsfordelingen.

Status: Forpliktelsen trådte i kraft 1. januar 2021.

Klimanøytralitet fra 1. januar 2030

Ambisjon: Mål om at Norge skal være klimanøytralt fra og med 2030

Juridisk status: Ikke meldt til FN. Ikke juridisk bindende.

Adgang til bruk av klimakvoter: Målet oppfylles gjennom å utløse kutt i utlandet for å gjøre opp for Norges gjenværende utslipp.

Status: Hvordan målet kan og bør oppfylles er under oppfølging.

Ambisjonsnivå: Norge skal til 2020 redusere de globale utslippene tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990.

Juridisk status: Meldt inn til FN i 2011. Se nedenfor om bindende utslippsbudsjett under Kyotoprotokollen.

Adgang til bruk av klimakvoter fra andre land: Kan oppfylles gjennom innenlandske tiltak og reduksjoner i utlandet.

Status: Oppfylles gjennom utslippsbudsjettet under Kyotoprotokollen.

Perioden 2013–2020: Kyotoprotokollens andre forpliktelsesperiode

Kyotoprotokollen gjør Norges klimamål for 2020 om til et bindende utslippsbudsjett som gjelder for alle årene 2013-2020.

Ambisjonsnivå: Gjennomsnittlige årlige utslipp i perioden 2013–2020 skal være 16 prosent lavere enn norske utslipp i 1990. Dette tilsvarer en reduksjon på 30 prosent i 2020 sammenlignet med 1990.

Juridisk status: Juridisk bindende. Vedtatt på partsmøtet i Doha i 2012. Ratifisert med samtykke fra Stortinget. Sanksjoner ved manglende måloppnåelse.

Adgang til bruk av klimakvoter: Reduksjoner i utlandet skal være et supplement til innenlandske utslippsreduksjoner.

Status: Forpliktelsen ble oppfylt gjennom en kombinasjon av innenlandske utslippskutt, statlige kvotekjøp (dvs. utslippskutt hovedsakelig i utviklingsland) og bidrag fra norske bedrifters deltakelse i EUs kvotesystem (dvs. kutt som norske bedrifter har utløst i andre europeiske land gjennom kjøp av kvoter).

Ambisjon om innenlandske utslippsreduksjoner i 2020 (utslippsnivå i året 2020)

Ambisjonsnivå: De innenlandske utslippene skal ikke overstige 46–48 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020. I klimaforliket fra 2012 ble det understreket at teknologiutvikling, kostnadene ved klimatiltak, befolkningsvekst, økonomisk vekst og utslippsutvikling innenfor petroleumssektoren vil ha betydning for når ambisjonen blir nådd.

Juridisk status: Ikke juridisk bindende. Ikke meldt til FN.

Adgang til bruk av klimakvoter: Ikke adgang til bruk av klimakvoter fra andre land. Ved vurderingen av oppnåelse av ambisjonen ser man på utslippsregnskapet for utslipp fra norsk territorium.

Status: Norges klimamål (Miljøstatus)

Kyotoprotokollens første forpliktelsesperiode

Ambisjonsnivå: Gjennomsnittlige årlige utslipp i perioden 2008-2012 skal ikke overstige 1990-utslippene med mer enn 1prosent.

Juridisk status: Juridisk bindende. Etablert i Kyotoprotokollens tekst og ratifisert med Stortingets samtykke. Sanksjoner ved manglende måloppnåelse.

Adgang til bruk av klimakvoter: Reduksjoner i utlandet skal være et supplement til innenlandske utslippsreduksjoner.

Status: Overoppfylt med 12 prosentpoeng gjennom nasjonale utslippsreduksjoner, statlige kvotekjøp (dvs. utslippskutt hovedsakelig i utviklingsland) og bidrag fra norske bedrifters deltakelse i EUs kvotesystem (dvs. kutt som norske bedrifter har utløst i andre europeiske land gjennom kjøp av kvoter).