Ekspertgrupperapporten «Ikke rett fram»

Den globale bruken av ressurser truer klodens tålegrenser. Ifølge FNs ressurspanel står ressursbruken globalt for mer enn 90 prosent av nedbygging av natur og belastning på vannressurser, over 55 prosent av klimagassutslippene og opptil 40 prosent av helseskadelig luftforurensing. Ifølge OECD har nordmenn blant verdens høyeste materialforbruk. Hensikten med en sirkulær økonomi er å se verdiene i det vi allerede har. Ved å ombruke, materialgjenvinne og reparere store og små produkter, sløser vi mindre og sikrer at ressursene våre får nye og lengre liv. Det gjelder alt fra små databrikker i telefonen din, til store, tunge byggematerialer i bygg- og anleggsnæringen.

Regjeringen satte våren 2024 ned en ekspertgruppe for å gjøre en helhetlig utredning av virkemidler som kan fremme sirkulære aktiviteter. Gruppen fikk blant annet i oppdrag å utrede virkemidler for å ta bedre vare på ressursene våre, fremme bærekraftig produksjon og forbruk, og økt verdiskaping, og foreslå eventuelle endringer i dagens virkemiddelbruk. Ekspertgruppen ble også bedt om å se på endringer i skatte- og avgiftssystemet, og spesifikt utrede en tekstilavgift.

• Les mer: Ekspertgruppens mandat (PDF)

Ekspertgruppen har en egen nettside: Ekspertgruppen for virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter. Her ligger blant annet innspill som gruppen fikk underveis: Se innspill – Ekspertgruppen for virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter

I mai 2025 la ekspertgruppen fram sin rapport med 79 anbefalinger for tiltak, blant annet i sju ulike verdikjeder i Norge. Dette er noen av forslagene:

• EU går foran i utviklingen av regelverk som fremmer sirkulære løsninger. Norge må fortløpende og så raskt som mulig gjennomføre relevant EU-regelverk i EØS-avtalen
• Avgift på plastemballasje. Den skal stimulere til materialgjenvinning og redusere plastforbruket. Avgiften bør avhenge av mengden materialgjenvunnet plast som benyttes i emballasjen.
• Bransjeordning for reparasjon av elektronikk.
• Støtte til reparasjoner bør gis som direkte støtte. Det er mer effektivt enn fritak av moms.
• En avgift på tekstiler. Den skal være basert på vekt og antall enheter. Hensikten er å redusere forbruket av nye tekstiler i Norge. Ved å redusere etterspørselen etter nye klær, reduseres også utslipp og avfall fra industrien.
• Utvidet produsentansvar som et avfallsforebyggende tiltak. Det betyr at produsenter har ansvar for produktene sine – ikke bare når de lager og selger dem, men også etter at de er blitt brukt og kastet.

Rapporten ble sendt på høring sommeren 2025 og det kom inn 179 høringssvar i løpet av høsten.

Våren 2026 gjør regjeringen en systematisk vurdering av alle anbefalinger og høringsinnspill. Ansvaret for vurderingene er fordelt i tråd med departementenes sektoransvar, og det er også behov for samarbeid på tvers av sektorer. Klima- og miljødepartementet har ansvar for fremdrift og helhet i tillegg til sektoransvar for mange av anbefalingene.