Finansdepartementet har utredet forsøksordningen i samarbeid med forskere fra Frischsenteret og Norwegian Fiscal Studies ved Universitetet i Oslo.

Utredningen viser blant annet:

  • Basert på dagens kunnskapsgrunnlag, er det betydelig usikkerhet om hvilke effekter et arbeidsfradrag vil ha på arbeidstilbudet. Det skyldes at fradraget har flere, til dels motstridende effekter på arbeidstilbudet. Insentivene til å delta i arbeidsmarkedet styrkes, men samtidig kan fradraget gjøre at de som allerede er i arbeid, jobber noe mindre.
  • Dersom man innfører et arbeidsfradrag for alle, uten et forutgående forsøk, vil det trolig heller ikke i ettertid være mulig å vite hvilke effekter fradraget har. Man kan risikere at fradraget får negative arbeidstilbudseffekter uten at man vil være i stand til å avdekke det.
  • For å gi den tilsiktede læringen må det trekkes tilfeldig hvilke personer som skal få fradraget (randomisert forsøk). På den måten får man en sammenligningsgruppe som ikke får fradraget, men som ellers er lik den gruppen som mottar arbeidsfradraget. Sammenligningsgruppen kan brukes til å anslå hvordan det ville ha gått med dem som får fradraget, dersom de ikke hadde blitt trukket ut.

Forsøksordningen er planlagt å vare i 5 år, og vil evalueres løpende. Forskerne vil følge med på hvordan fradraget påvirker blant annet jobb, studier og inntekt. Dette gjøres ved å sammenligne avidentifiserte data fra offentlige registre for de som trekkes ut til å få arbeidsfradrag, med de som ikke får arbeidsfradrag. På den måten vil man få viktig kunnskap for å vurdere om et arbeidsfradrag bør innføres permanent.

Les forskerne sine rapporter: