Innhold:

Historikk om Statens prosjektmodell og rammeavtalen

Regjeringen besluttet høsten 1997 å igangsette et prosjekt for gjennomgang av systemene for planlegging, gjennomføring og oppfølging av store investeringsprosjekter i staten.

Bakgrunnen for dette var en lang rekke negative erfaringer med kostnadsoverskridelser, forsinkelser og manglende realisering av nytteeffekter i offentlige investeringsprosjekt. Prosjektet gjennomgikk elleve konkrete investeringsprosjekter under Samferdselsdepartementet, Forsvarsdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Sluttrapporten som ble levert i februar 1999 anbefalte å innføre en ordning med ekstern kvalitetssikring i beslutningsfasen av store statlige prosjekter. Hensikten skulle være å gi mer vellykkete prosjekter og mer nytte for hver krone, gjennom blant annet reduserte kostnader.

Finansdepartementet fikk ansvaret for å gjennomføre anbudskonkurranse og inngå rammeavtaler med konsulentkonstellasjoner om gjennomføring av kvalitetssikringene. Rammeavtalen ble gjeldende fra 2000. I den første avtaleperioden omfattet avtalen kun kvalitetssikring av kostnadsoverslag og styringsunderlag for prosjekter som skulle fremlegges for Stortinget for endelig investeringsbeslutning (senere omtalt som KS2). Det ble også vedtatt at det kun var prosjekter med en forventet kostnad på over 500 mill. kroner som skulle underlegges ordningen. Investeringer i olje og gassvirksomheten offshore i regi av SDØE fikk unntak. Det samme gjaldt statlige foretak og statlig eide aksjeselskaper som selv beslutter og forvalter sine egne investeringer (herunder helseforetakene). Rene finansielle transaksjoner som aksjekjøp ble også holdt utenom idet slike faller utenfor investeringsbegrepet. I praksis var det derfor i hovedsak samferdselsprosjekter (unntatt luftfart), forsvarsprosjekter og statlige byggprosjekter som ble omfattet av ordningen, samt større IKT-prosjekter.

I forbindelse med utlysningen av nye rammeavtaler i 2004 ble ordningen justert i henhold til erfaringer fra første avtaleperiode. Den viktigste endringen var en utvidelse av ordningen til også å omfatte kvalitetssikring av konseptvalget før beslutning om videreføring av prosjektet til forprosjekt. Bakgrunnen for utvidelsen var en erkjennelse av at valget av konsept er den viktigste beslutningen for staten som prosjekteier. Andre rammeavtaleperiode gjaldt fra juni 2005 og ut 2010, og innebar altså en ordning med to kontrollpunkter; KS1 og KS2. Ved tredje rammeavtaleperiode som startet i 2011 ble grensen for hvilke prosjekter som var omfattet av ordningen økt til 750 mill. kroner. I 2019 ble grensen for hvilke prosjekter som var omfattet av ordningen økt til 1 milliard, og det ble også etablert en differensiering hvor terskelverdien for digitaliseringsprosjekter ble satt til 300 millioner.

Historisk oversikt over rammeavtaler om ekstern kvalitetssikring

  • Gjeldende avtale er omtalt under Ekstern kvalitetssikring
  • Rammeavtalen 2019-2023 med tilhørende bilag: terskelverdien økt fra 750 millioner til 1 milliard kroner, digitaliseringsprosjekter egen terskelverdi på 300 millioner kroner
  • 2015-2019: innført krav om at brukerutstyr skal inngå i kvalitetssikring av byggeprosjekter
  • 2011-2015: Terskelverdien økt fra 500 til 750 millioner kroner
  • 2005-2010: utvidelse av ordningen til også å omfatte kvalitetssikring av konseptvalget før beslutning om videreføring til forprosjekt
  • 2000-2004: kun kvalitetssikring av kostnadsoverslag og styringsunderlag for investeringsbeslutning (senere omtalt som KS2), for prosjekter med en forventet kostnad over 500 millioner kroner

I 2016 utarbeidet Ernst og Young rapporten Kartlegging av tid og kostnader ved KS-ordningen 2016 (PDF) på oppdrag fra Finansdepartementet.

Historikk - rundskriv om Statens prosjektmodell

Finansdepartementet samlet kravene til utredning, planlegging og kvalitetssikring av store investeringsprosjekter i staten i et nytt rundskriv i 2019. Rundskrivet er senere revidert.

Ved å samle kravene til utredning, planlegging og kvalitetssikring av store investeringsprosjekter i et eget rundskriv blir informasjon om ordningen og statens utredningskrav lettere tilgjengelig for de som planlegger investeringsprosjekter på vegne av staten og for offentligheten. Rundskrivet er en del av Finansdepartementets oppfølging av de største investeringsprosjektene.

I 2019 ble det gjort endringer i terskelverdien for å stille krav om ekstern kvalitetssikring for investeringsprosjektene. Terskelverdien var uendret fra 2011 da den ble satt til 750 millioner kroner. I tillegg ble terskelverdien knyttet til anslått kostnadsramme (P85). P85 tilsvarer det beløpet som gir 85 prosent sannsynlighet for å unngå overskridelse. Ved å knytte terskelverdien til kostnadsrammen vil prosjekter med høy risiko i større grad fanges opp av ordningen. Det ble fastsatt en egen terskelverdi på 300 millioner kroner for digitaliseringsprosjekter. Dette innebar at flere digitaliseringsprosjekter ble omfattet av kravene. Endringen ble gjort for å styrke oppfølgingen på et område som er viktig for utvikling av offentlig sektor. For øvrige prosjekter ble terskelverdien satt til 1 milliard kroner. Det tok høyde for prisutviklingen siden 2011. Kravene til konseptvalgutredningen ble oppdatert for å ta høyde for endringer i ny utredningsinstruks som kom i 2016. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2017 ble det gjort rede for nye tiltak for å bedre styringen og kostnadskontrollen i store investeringsprosjekter. I rundskrivet i 2019 ble det gitt nærmere beskrivelse av hvordan kravene til endringslogg og kostnadsstyringen av prosjekter i forprosjektfasen skal følges  opp. Endringene er nærmere beskrevet i Kort veiledning om endringer fra 2019 i R-108.pdf.

I 2023 ble rundskrivet oppdatert, og det ble innført krav om at mandat for konseptvalgutredning skal gis av oppdragsgivende departement. 

I 2025 er rundskrivet oppdatert. Endringen omfatter innføring av styringsmål for byggeprosjekter, og innebærer en tydeliggjøring for departementene, Statsbygg og brukerne at det er samme krav til kostnadsstyring for byggeprosjekter som for andre prosjekter. Det innføres også krav om endringslogg fra konseptvalget og frem til oppstart forprosjekt (OFP), der hovedhensikten er å forklare større endringer fra regjeringens konseptvalg. Hensikten er å få bedre beskrivelser av hvordan prosjektet har utviklet seg i avklaringsfasen og betydningen av prinsipielle valg som er tatt i dette arbeidet. Innføring av endringslogg i denne fasen kan over tid gi bedre informasjon om hvilke typer avklaringer og valg som ofte gjøres i denne fasen, og også synliggjøre om det er gjentagende forbedringsområder i kostnadsestimatene i konseptvalgfasen vi bør ta tak i. Endringen er nærmere beskrevet i følgebrev til oppdatering av rundskrivet (PDF).

Oversikt rundskriv om Statens prosjektmodell