Innhold:

Panorama, EUs rammeprogram for forsking og innovasjon og Erasmus legger i tillegg til rette for et internasjonalt samarbeid som kompletterer og forsterker det samarbeidet Norge har med prioriterte samarbeidsland utenfor Europa. EUs programmer legger til rette for et bredt europeisk samarbeid for norske aktører på kunnskapsområdet. Kunnskapsdepartementet har i tillegg tatt initiativer til et særskilt samarbeid med enkelte europeiske land, som også kan bidra til økt samarbeid i rammeprogrammet.

Prioriterte samarbeidsland utenfor Europa

Cananda

Norge hatt en strategi for utdannings- og forskningssamarbeid med Canada siden 2008 og i 2021 ble Canda inkludert som et av landene i Panoramastrategien (2021- 2027). Det er stor og økende interesse for og pågående samarbeid innen høyere utdanning og forskning mellom Norge og Canada, spesielt innenfor felt som akvakultur og hav, klima og Arktis, helse, energi og urfolk.

Canada og EU ble i november 2023 enige om betingelsene for at Canada kan få tilgang til pillar II av Horizon Europe som assosiert land, på linje med Norge. Dette gir muligheter for å stimulere spesielt til Norsk-Canadiske samarbeid finansiert av EU.

Canadiske universiteter holder høy faglig standard og kan være et rimeligere alternativ for studenter som ønsker å studere i Nord- Amerika. Antallet norske studenter på utveksling til Canada har vært relativt stabilt med en jevn økning frem til 2018, og har de siste årene hatt en tydelig nedadgående trend. Utviklingen for canadiske utvekslingsstudenter til Norge har vært tilsvarende.

Norge har en spesialutsending for forsknings-, teknologi- og høyere utdanningssamarbeid med USA og Canada ved ambassaden i Washington DC.

USA

USA er en ledende forskningsnasjon, som har spilt en avgjørende rolle for forskningen i hele verden i mange tiår. For Norge er USA det største og viktigste enkeltlandet for internasjonalt FoU-samarbeid utenfor Europa. Norge har hatt en strategi for utdannings- og forskningssamarbeid med USA siden 2008, og i 2021 ble USA inkludert som et av landene i Panoramastrategien (2021- 2027). Et viktig mål for samarbeidet er å koble utdanningssamarbeid på forskningssamarbeid av høy kvalitet og det retter seg særskilt inn mot klima og polarforskning, miljø, sikkerhet, helse, energi, biologisk mangfold, romforskning og samfunnsvitenskap.

Norge og USA inngikk en myndighetsavtale om forsknings- og teknologisamarbeid i 2005 (Avtale om forsknings- og teknologisamarbeid mellom Norge og USA - Lovdata). I 2022 signerte Norge og det amerikanske energidepartementet en Avtale om økt samarbeid om kunstig intelligens for å sikre tettere samarbeid om forskning, innovasjon, utdanning og etiske spørsmål innen kunstig intelligens (KI).

USA har histotisk vært det mest populære utvekslingslandet for norske studenter, samt et av landene fra hvilket Norge mottar flest studenter. Etter mange år med stabilt økende studentmobilitet mellom Norge og USA frem til 2018, viser utviklingen en tydelig nedadgående trend både for norske studenter til USA og amerikanske studenter til Norge. Norge har siden 1949 hatt et utstakt samarbeid med USA gjennom Fulbright avatalen, som tildeler stipender til studenter og forskere som ønker å utveklse mellom Norge og USA.  

Norge har en spesialutsending for forsknings-, teknologi- og høyere utdanningssamarbeid med USA og Canada ved ambassaden i Washington DC.

Brasil

Norge og Brasil har over tid utviklet et tett og godt partnerskap innen høyere utdanning, forskning og innovasjon. Brasil har fremragende forskningsmiljøer og det er stor faglig bredde i samarbeidet, som blant annet er knyttet til næringsliv, energi, hav, klima og miljø. Brasil er attraktivt for utveksling for norske studenter, og det er ønskelig med gjensidig studentmobilitet. Internasjonale forskernettverk av høy kvalitet er nødvendig for å løse globale utfordringer, og akademiske partnerskap mellom Brasil og Norge kommer både næringsliv, samfunn og akademia til gode.

Samarbeidet med Brasil er formalisert i to avtaler på henholdsvis utdanning og forskning. Under mou-en om forskning er det etablert tre tematiske arbeidsgrupper for: energi (olje og fornybar), biodiversitet og hav. 

Sør-Afrika

Forskningskapasiteten på det afrikanske kontinentet er i vekst. Sør-Afrika og Norge har i over 20 år hatt et samfinansiert forskningspartnerskap gjennom National Research Foundation og Norges forskningsråd. Tema er utfordringer vi står overfor i begge land.

 Norske institusjoner inngår forsknings- og utdanningssamarbeid med Sør-Afrika basert på gjensidige, likeverdige og langsiktige partnerskap, noe som bidrar til å styrke den høyere utdannings- og forskningssektoren i begge land. Norge vil videreføre stipendordninger for afrikanske studenter som vil studere i Norge og bygge opp under gjensidig studentutveksling.

India

Norge har gode og langvarige bilaterale relasjoner til India. Frem til 1995 var India et hovedsamarbeidsland for norsk bistand. Det tradisjonelle bistandssamarbeidet ble imidlertid avviklet i 2003. Varehandelen mellom Norge og India er i dag ikke omfattende, men norsk import av indiske tjenester vokser raskt. Dette gjør landet til en interessant faglig partner på en rekke forskningsfelt og et interessant marked for norsk kunnskapsbasert næringsliv.

Norge og India inngikk en forsknings- og teknologiavtale i 2006. Under forsknings- og teknologiavtalen er det opprettet et samarbeidsprogram (Programme of Cooperation – PoC), som identifiserer faglige samarbeidsområder. Forskningssamarbeidet med India er hovedsakelig rettet mot disiplinområdene realfag og teknologi, men også samfunnsvitenskapelige tema er dekket.

Norge og India inngikk en intensjonsavtale (MoU) om utdanningssamarbeid i 2008. Denne ble revidert i 2014 til kun å omfatte høyere utdanningssamarbeid. Samarbeidet mellom norske og indiske institusjoner er økende. Når det gjelder studentutveksling er hovedbildet at Norge sender studenter på spesielt tilrettelagte opplegg, praksisopphold eller feltarbeid, mens flertallet av indiske studenter reiser til Norge for å ta hele grader.

I tillegg til disse avtalene, er det utviklet en overordnet myndighetsstrategi for Norges samarbeid med India, Norge-India 2030.

Innovasjon Norge, Forskningsrådet og HK-dir har inngått et samarbeid ved Innovasjon Norges kontor i New Dehli med sikte på å se forsknings-, høyere utdannings- og næringssamarbeid mer i sammenheng. Dette arbeidsfellesskapet ledes av en utsending for forskning, teknologi og høyere utdanning ved Innovasjon Norges kontor i New Dehli.

Japan

Japan er en sentral politisk og økonomisk aktør både globalt og regionalt. De bilaterale relasjonene mellom Norge og Japan er meget gode både politisk, økonomisk og innenfor handel. Norsk næringsliv har et betydelig nærvær i Japan, og landet er gjenstand for store norske investeringer. Japan er en etablert kunnskapsnasjon og teknologileverandør med høy kvalitet på forskningen, og blant de ledende nasjonene innenfor innovasjon og FoU i næringslivet.

Kunnskapssamarbeid utgjør en viktig del av de bilaterale relasjonene mellom Norge og Japan. En bilateral forsknings- og teknologiavtale ble inngått i 2003. Energi/miljø, nanoteknologi/nye materialer, marin forskning og polar- og romforskning er prioriterte samarbeidsområder under avtalen. Koblingen mellom forskningssamarbeidet og høyere utdanning er viktig for å øke det bilaterale samarbeidet innenfor høyere utdanning, inkludert høyere grad av studentutveksling mellom landene.

Innovasjon Norge, Forskningsrådet og HK-dir har inngått et samarbeid ved Innovasjon Norges kontor i Tokyo med sikte på å se forsknings-, høyere utdannings- og næringssamarbeid mer i sammenheng. Dette arbeidsfellesskapet ledes av en utsending for forskning, teknologi og høyere utdanning ved Innovasjon Norges kontor i Tokyo.

Kina

Kina er en ledende kunnskapsnasjon med sterke fagmiljøer og betydelige investeringer i forskning og utvikling, særlig innen teknologi, grønn omstilling og helse. Kinesiske universiteter hevder seg stadig bedre internasjonalt, og landet er ledende når det gjelder omfanget av vitenskapelige publikasjoner. Vitenskap, teknologi og utdanning er sentrale satsingsområder for kinesiske myndigheter, og anses som avgjørende for landets videre økonomiske og samfunnsmessige utvikling.

Kina har lenge vært et av Norges prioriterte land for samarbeid innen høyere utdanning og forskning. Norge og Kina har inngått to myndighetsavtaler om bilateralt samarbeid innen henholdsvis utdanning og forskning/teknologi. Begge ble inngått i 2008. I april 2024 ble det signert en ny handlingsplan (2024-2027) under forsknings- og teknologiavtalen som spisser samarbeidet inn mot forskning som bidrar til å løse globale utfordringer (f.eks. klima, mat og helse). Målrettet samarbeid innen forskning og utdanning gir Norge tilgang på kunnskap og kompetanse som er avgjørende for å løse felles globale utfordringer, sikre økt konkurransekraft og bygge langsiktig Kina-kunnskap.

Kina er samtidig en kompleks og krevende samarbeidspartner. Norge fører en interessebasert politikk overfor Kina, der man søker samarbeid om globale spørsmål, men samtidig utviser økt aktsomhet, i tråd med prinsippet om ansvarlig internasjonalt samarbeid. Meld. St. 14 (2024–2025) om forskningssystemet redegjør for hovedlinjene i regjeringens Kina-politikk og presenterer aktuelle tiltak og pågående prosesser for å ivareta forskningssikkerheten i en tid preget av økende internasjonal spenning.

Prioriterte samarbeidsland i Europa

Tyskland

Et styrket kunnskapssamarbeid med Tyskland er viktig for å sikre fremtidens kompetanse og for å møte felles europeiske utfordringer. Tyskland er Norges viktigste samarbeidspartner i EU, og utdannings- og forskningssamarbeidet mellom våre to land er både bredt og strategisk forankret.

Tyskland er et strategisk samarbeidsland for Norge i Europa, og samarbeidet er solid forankret i Regjeringens Tyskland-strategi, som fremhever dette partnerskapet som et viktig satsingsområde – med særlig vekt på grønn omstilling, digitalisering og demokratisk utvikling.

Tyskland er Norges viktigste partner i EUs forskningsprogram Horisont Europa, og samarbeidet bidrar til høy kvalitet og relevans i norsk forskning. Regjeringen ønsker å styrke mobiliteten av norske studenter til Tyskland og oppfordrer flere elever til å velge tysk som fremmedspråk i skolen.

Frankrike

Frankrike er et strategisk og prioritert samarbeidsland for Norge innen utdanning, forskning og innovasjon. Samarbeidet har utviklet seg over flere tiår og er solid forankret i et omfattende avtaleverk. Rammeavtalen fra 2018 mellom de to landene legger til rette for langsiktig institusjonelt samarbeid, mobilitet for studenter og forskere, samt felles prosjekter innen høyere utdanning og forskning.

I juni 2025 ble samarbeidet ytterligere styrket gjennom et nytt strategisk partnerskap, som fremmer felles innsats innen grønn omstilling, digital sikkerhet og demokratisk utvikling 

Partnerskapet bygger videre på en lang tradisjon for akademisk og vitenskapelig utveksling, og understreker betydningen av kunnskapsdiplomati i møte med globale utfordringer.

Storbritannia

Storbritannia er Norges viktigste samarbeidspartner i Europa innen forskning og utdanning. Storbritannia er det landet hvor flest norske studenter tar hele grader utenfor Norge, og antallet utvekslingsstudenter har tradisjonelt vært høyt. Landet har også vært en sentral aktør i EUs rammeprogrammer, og et av de landene Norge har hatt mest samarbeid med innenfor disse programmene. Etter landets uttreden av EU har samarbeidet på utdanningsområdet blitt redusert, blant annet som følge av at Storbritannia ikke lenger deltar i Erasmus+. Derimot kan landet fortsatt delta i Horisont Europa, som gir stabile rammer for videre forskningssamarbeid mellom Norge og Storbritannia. Det finnes i dag ingen egne bilaterale avtaler mellom Norge og Storbritannia på utdannings- eller forskningsfeltet, men det er fortsatt gode muligheter for samarbeid innenfor rammene av Horisont Europa.