Nett-tv Fremleggelse av statsbudsjettet for 2027

Se sendingen her

Se sendingen her

– Norsk økonomi vokser, arbeidsledigheten er lav, og husholdningene har fått bedre kjøpekraft. Det er et godt utgangspunkt i en verden som er mer urolig enn på lenge. Samtidig opplever mange nordmenn usikkerhet. Derfor er det viktig med fortsatt trygg økonomisk styring, sier finansminister Jens Stoltenberg.

For å bidra til at folk skal få bedre råd foreslår regjeringen å redusere inntektsskatten med 6,4 milliarder kroner i neste års budsjett.

– Dette er den største lettelsen i inntektsskatten på 20 år. Med det følger vi opp forslaget til Skattekommisjonen og tar et nytt, viktig skritt mot en skattereform. Vi vrir fra skatt på arbeid til skatt på forbruk, sier finansministeren.

Trygger landet

Regjeringen satser på forsvar, sikkerhet og beredskap. Opptrappingen av forsvaret i tråd med langtidsplanen fortsetter, med ytterligere 6,5 milliarder kroner neste år. Samlet anslås forsvarsutgiftene til 3,4 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) i 2027.

Regjeringen foreslår å videreføre støtten til Ukraina gjennom Nansen-programmet på 85 milliarder kroner. Det er et viktig bidrag til Ukrainas forsvarskamp.

– Vi ruster opp forsvaret. I tillegg stiller vi opp for Ukraina, noe som også er viktig for Norges sikkerhet, sier finansministeren.

Det foreslås også økte bevilgninger til politiet og sikkerhetsmyndighetene.

Trygger velferden

– Folk i alle landets kommuner skal ha tilgang til gode velferdstjenester. Vi foreslår å styrke kommunenes frie inntekter med 3,2 milliarder kroner neste år, sier finansministeren.

Økte tilskudd til kommunene muliggjør i tillegg flere sykehjem og omsorgsboliger.

En god skole for alle er et viktig prosjekt i Regjeringens plan for Norge. Regjeringen tar utviklingen i elevenes prestasjoner i PISA-undersøkelsen på alvor. I neste års budsjett foreslås det et nytt tilskudd til kommunene for økt bruk av smågruppeundervisning. Regjeringen foreslår også økte midler til barnevernet og styrket innsats mot barne- og ungdomskriminalitet for å ta vare på de mest sårbare barna.

Regjeringen foreslår 3,1 milliarder kroner mer til sykehusene for å behandle flere pasienter. Regjeringen foreslår også en ny finansieringsmodell for kortere ventetider. Opptrappingsplanen for psykisk helse følges opp.

Trygger hverdagsøkonomien

Det forventes at 2027 blir det fjerde året på rad hvor folk får økt kjøpekraft. Orden i økonomien, lav arbeidsledighet og ansvarlige budsjetter bidrar til dette. Siden denne regjeringen tiltrådte, har den hvert år prioritert lettelser i inntektsskatten.

– Lavere skatt på inntekt bidrar til at folk får bedre hverdagsøkonomi. Det gjør det også mer lønnsomt å jobbe og kan bidra til at flere står lenger i arbeid, sier finansministeren.

En familie med to lønnsinntekter på 750 000 kroner vil betale 15 000 kroner mindre i skatt neste år, sammenlignet med 2021. Av dette er 3 500 kroner lettelser i budsjettet som legges frem nå.

Regjeringen mener at folk skal ha trygghet i møte med høye og svingende strømpriser.

Strømstønadsordningen videreføres, og vil neste år dekke 90 prosent av husholdningenes kostnader over 79 øre per kilowatt-time, før avgifter.

Norgespris videreføres også, og vil i tråd med loven fastsettes hvert år basert på historiske strømpriser og strømprisene framover. I statsbudsjettet for 2027 settes Norgespris til 45 øre/kwh pluss avgifter. Det betyr at selv om energimarkedene er i uro og strømprisene er høye, vil folk fortsatt kunne velge en trygg og forutsigbar strømpris. Det er viktig at strømprisen ikke svinger for mye fra år til år, og derfor er 5 øre/kwh i endring riktig.

En typisk husholdning i Sørvest-Norge med Norgespris kan spare om lag 8 700 kroner neste år. Det er da lagt til grunn et forbruk på 16 000 kWh, og sammenlignet med anslått spotpris.

– De siste årene har vi tidvis sett svært høye strømpriser. Norgespris og strømstøtte gir folk en mer forutsigbar regning, sier finansminister Stoltenberg.

Til sammen anslås strømstøtteordningene for husholdningene å koste i underkant av 16,4 milliarder kroner i 2027.

Siden denne regjeringen tiltrådte, er det innført gratis SFO, barnehageprisen er redusert, og barnetrygden er økt. I budsjettforslaget for neste år videreføres maksprisen i barnehagene på 1 200 kroner og barnetrygden på over 2 000 kroner.

Det betyr at mens barnehageprisen i 2021 var dobbelt så høy som barnetrygden, er barnetrygden nå nesten dobbelt så høy som barnehageprisen. Dette er et stort løft for barnefamiliene.

Øvrige tiltak i budsjettet

Regjeringen holder skatteløftet neste år. Det innebærer at det samlede skatte- og avgiftsnivået ikke skal øke.

– I fjor satte regjeringen ned en bredt sammensatt skattekommisjon, og kommisjonens rapport har nå vært på høring. Tidlig neste år vil regjeringen legge frem en stortingsmelding, og i dette budsjettet tar vi nye, viktige skritt mot en skattereform, sier Stoltenberg.

I tråd med skattekommisjonens anbefalinger foreslår regjeringen å redusere grensen for merverdiavgift for elbiler fra 300 000 kroner til 150 000 kroner. Nær 98 prosent av alle nye personbiler er nå elektriske, og målet om at alle nye personbiler skal være nullutslippsbiler, er i praksis nådd.

Regjeringen fortsetter opptrappingen av klimaavgiftene i tråd med enigheten på Stortinget. Klimaavgifter gir effektive utslippskutt til lav kostnad, og sikrer at forurenser betaler.

– Når mer penger flyttes til forsvar, helse og kommuner, blir det mindre rom til å satse på andre områder. Vi må bruke ressursene mer effektivt og få mer igjen for pengene. Slik kan vi frigjøre midler til nye satsinger, sier finansministeren.

I budsjettforslaget økes bevilgningene til drift og vedlikehold av vei og jernbane, og allerede igangsatte samferdselsprosjekter videreføres. Ferdigstillingen av pågående prosjekter frigjør midler som regjeringen omdisponerer til andre formål.

Over flere år er det brukt betydelige midler på klima- og energifondet som forvaltes av Enova. Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen av nye midler til fondet med 3,8 milliarder kroner neste år. Enova vil fortsatt ha et stort økonomisk handlingsrom til å støtte klima- og energiprosjekter. Ved inngangen til 2027 forventes fondet å være på 36 milliarder kroner.

Bevilgningene til det næringsrettede virkemiddelapparatet foreslås redusert. Det foreslås også flere tiltak for å motvirke misbruk av Skattefunn, som er en viktig kilde til finansiering av forskning og utvikling i næringslivet.

Innenfor de ulike departementenes områder er det gjort mange omprioriteringer. Reduserte bevilgninger noen steder vil finansiere økte bevilgninger andre steder.

I tillegg følger regjeringen opp med flere tiltak for å øke tilgangen på arbeidskraft og produktiviteten i offentlig og privat sektor. Det gjelder for eksempel tiltak for å få ned sykefraværet, en høring om omlegging av stønaden til nyankomne flyktninger, endringer i den statlige støtten til postombæring og effektiviseringskrav i forsvarssektoren.

Regjeringen foreslår flere målrettede tiltak for å bedre ta i bruk kunstig intelligens. Dette innbefatter bevilgninger til økt sikkerhet og økt kompetanse.

Trygg økonomisk styring

Regjeringen foreslår en bruk av fondsmidler på 608,4 milliarder kroner i statsbudsjettet for neste år. Dette er en økning på 4,9 milliarder kroner fra i år, målt i faste priser (2027-kroner).

Bruken av fondsmidler anslås å tilsvare 2,7 prosent av verdien i Statens pensjonsfond utland (SPU). Målt som andel av BNP, er bruken av fondsmidler uendret sammenlignet med i år. Budsjettet anslås å ha en om lag nøytral effekt på aktiviteten i økonomien neste år.

Regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer en reell, underliggende utgiftsvekst fra 2026 til 2027 på 0,2 prosent.

– Med dette budsjettet fortsetter vi med ansvarlig økonomisk styring. Bruken av fondsmidler er i tråd med handlingsregelen og klart under den forventede realavkastningen på tre prosent, sier finansminister Jens Stoltenberg.

Tabell 1 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis endring fra året før, der ikke annet er angitt.   

 

Mrd. kroner1

 

 

 

 

 

2025

2025

2026

2027

2028

Realøkonomi

          

BNP for Fastlands-Norge2

4398

1,7

1,1

1,7

1,3

Sysselsetting

  

0,7

0,6

0,4

0,4

Arbeidsledighetsrate, registrert (nivå)

  

2,1

2,1

2,1

2,1

Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå)

  

4,5

4,5

4,5

4,5

Etterspørselskomponenter og BNP2

          

Etterspørsel fra Fastlands-Norge3

4596

1,9

1,2

1,8

2,1

   Privat konsum

2341

2,6

1,4

1,8

2,0

   Bedrifters investeringer

505

2,7

1,2

1,3

3,0

   Boliginvesteringer

209

-3,6

-0,4

3,2

3,8

   Offentlig etterspørsel

1539

1,4

1,1

1,7

1,7

Petroleumsinvesteringer

281

7,2

-2,0

-4,0

-7,7

Eksport

2504

2,7

2,9

-0,3

-0,3

   Råolje og naturgass

1100

0,8

4,5

-2,9

-3,0

   Fastlands-Norge

1216

5,9

1,2

2,1

1,9

Import

1858

2,6

1,4

1,2

2,2

Bruttonasjonalprodukt (BNP)

5511

1,1

1,3

0,7

0,4

Priser

          

Årslønn

  

4,9

4,6

4,0

3,5

KPI

  

3,1

3,3

2,7

2,4

KPI-JAE

  

3,1

3,1

2,8

2,4

Råoljepris, USD per fat (løpende priser)

  

68

83

75

72

Tremåneders pengemarkedsrente (nivå)4

  

4,4

4,5

4,6

4,0

Importveid kronekurs (I-44, nivå)

  

119,6

113,4

112,9

112,9

Kronekursen5 

  

0,6

5,4

0,5

0,0

Internasjonal økonomi6

          

BNP handelspartnerne

  

2,0

1,7

1,8

1,8

KPI handelspartnerne

  

2,1

2,5

2,3

2,2

1 Foreløpige nasjonalregnskapstall i løpende priser.

2 Vekstrater fra og med 2025 angitt i volum

3 Utenom lagerendring.

4 Tilsvarer prognosen for pengemarkedsrenten fra Norges Banks Pengepolitisk rapport 2/26.

5 Prosentvis endring i den inverse av valutakursindeksen I-44. Positivt tall angir sterkere krone.

6 Norges 10 viktigste handelspartnere vektet sammen med respektive andeler av hhv. norsk eksport av varer u/ olje og gass og norsk import av varer u/ skip, oljeplattformer og råolje.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, IMF, Eurostat, Norges Bank, Nav, Reuters, Macrobond og Finansdepartementet.

Tabell 2 Hovedtall i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond. Milliarder kroner
 

2025

2026

2027

Totale inntekter

2 290,1

2 455,2

2 328,5

1          Inntekter fra petroleumsvirksomhet  

692,7

706,1

603,4

            1.1 Skatter og avgifter  

382,9

389,1

358,9

            1.2 Andre petroleumsinntekter   

309,8

317,0

244,5

2          Inntekter utenom petroleumsinntekter    

1 597,4

1 749,1

1 725,1

            2.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge        

1 416,4

1 591,6

1 560,4

            2.2 Andre inntekter       

181,0

157,5

164,6

Totale utgifter   

2 101,8

2 239,4

2 321,8

1          Utgifter til petroleumsvirksomhet           

28,7

35,5

35,0

2          Utgifter utenom petroleumsvirksomhet  

2 073,1

2 203,9

2 286,8

Overskudd på statsbudsjettet før overføring til
Statens pensjonsfond utland     

188,3

215,8

6,7

-           Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten

664,0

670,6

568,4

=          Oljekorrigert overskudd 

-475,7

-454,8

-561,7

+          Overført fra Statens pensjonsfond utland          

480,2

454,8

561,7

=          Overskudd på statsbudsjettet   

4,5

0,0

0,0

+          Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland        

183,8

215,8

6,7

+          Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond1  

462,5

460,2

515,0

-           Overføring fra Statens pensjonsfond Norge

11,7

12,3

13,4

=          Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond1

639,1

663,7

508,3

Memo:

      

Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond utland

444,4

440,1

493,7

Markedsverdien av Statens pensjonsfond utland2          

19 735

21 258

22 400

Markedsverdien av Statens pensjonsfond2        

20 116

21 675

22 847

Folketrygdens forpliktelser til alderspensjoner3 

10 765

11 423

11 496

Strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd, faste 2027-kroner

545,7

603,5

608,4

Strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd (løpende priser)

507,4

583,4

608,4

     Prosent av Statens pensjonsfond utland

2,6

2,7

2,7

     Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge

11,6

12,7

12,6

          Endring fra året før i prosentenheter (budsjettindikator)4

1,8

1,1

0,0

Anslått bidrag fra budsjettforslaget til BNP for Fastlands-Norge i 2027, prosent5

    

0,1-0,2

Reell, underliggende utgiftsvekst, prosent

4,1

2,7

0,2

1 Inneholder ikke kursgevinster eller -tap.

2 Ved inngangen til året. Fondsverdien er beregningsteknisk anslått til 22 400 mrd. kroner ved inngangen til 2027. Det er om lag 1 100 mrd. kroner høyere enn ved inngangen til 2026.

3 Nåverdien av allerede opptjente rettigheter til fremtidige alderspensjonsutbetalinger i folketrygden.

4 Positive tall kan indikere at budsjettet virker ekspansivt. Indikatoren tar ikke hensyn til at ulike inntekts- og utgiftsposter kan ha ulik betydning for aktiviteten i økonomien. Budsjettindikatoren for 2027 er -0,04.

5 Basert på beregninger med makromodellene KVARTS og NORA, hvor det blant annet tas hensyn til at ulike utgifter og inntekter har ulik effekt på aktiviteten i økonomien. Beregningene er basert på hele offentlig forvaltning, dvs. kommuneforvaltningen og statsforvaltningen.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.