Statsbudsjettet 2017:

Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2017

– Skatt er ikke et mål, men et middel. Regjeringen vil redusere skatte- og avgiftsnivået for å øke verdiskapingen og for å gi større frihet for familiene og den enkelte, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg er et langt skritt på veien mot å innfri enigheten i Stortinget om en skattereform. Reformen fremmer investeringer og næringsaktivitet i Norge.

– I budsjettet for 2017 prioriterer vi lettelser som fremmer vekst og omstilling. Regjeringen styrker vilkårene for det private, norske eierskapet. Det skal bli mer lønnsomt å jobbe, spare og investere, sier finansministeren.

Samtidig legger regjeringen fram forslag om et grønt skatteskift som oppfølging av Grønn skattekommisjon.

– Regjeringen legger opp til at økte miljøavgifter gis tilbake til skattebetalerne i form av andre reduksjoner i skatter og avgifter, samt reduserte bompenger, sier Jensen.

I budsjettet foreslår regjeringen nye skatte- og avgiftslettelser på til sammen 2,8 milliarder kroner påløpt og 1,7 milliarder kroner bokført i 2017. Lavere inntektsskatt for personer og selskap står for mesteparten av lettelsene.

Regjeringens forslag innebærer at samlede netto skatte- og avgiftslettelser til og med 2017 er om lag 21 milliarder kroner.

 
Redusert skatt på inntekt
Selskapsskattesatsen har blitt redusert fra 28 prosent i 2013 til 25 prosent i 2016. Regjeringen foreslår videre reduksjon til 24 prosent i 2017. Ifølge skatteforliket skal satsen ned til 23 prosent i 2018. Redusert selskapsskattesats gjør det mer lønnsomt å investere i Norge og styrker næringslivets konkurransekraft. Samtidig reduseres faren for at selskaper flytter skattbare overskudd ut av Norge.

I skattemeldingen varslet regjeringen at skatteinntektene fra grunnrentenæringene (vannkraft og petroleum) ikke skal reduseres når skattesatsen for selskap settes videre ned. I budsjettet for 2017 foreslår regjeringen å justere grunnrenteskattene slik at samlede skatteinntekter fra vannkraft- og petroleumsnæringen opprettholdes.

Oppjusteringsfaktoren for aksjeutbytte økes. Den samlede marginalskatten på utbytte opprettholdes dermed på dages nivå. Trinnskatten justeres, men slik at de aller fleste får lavere skatt på sist tjente krone. Da blir det mer attraktivt å jobbe litt ekstra.

 
Lettelser i formuesskatten og utbytteskatten
Regjeringen har redusert formuesskatten med om lag 4,8 milliarder så langt, målt i 2016-kroner. I 2017 foreslår regjeringen en verdsettingsrabatt på 10 prosent for aksjer og driftsmidler. For å likebehandle eiendeler og gjeld skattemessig, reduseres også gjelden som tilordnes aksjer og driftsmidler, med 10 prosent. Verdsettingsrabatten økes til 20 prosent i 2018, i tråd med skatteforliket. Sekundærbolig og næringseiendom beholder gjeldende rabatt på 20 prosent, og gjeld som tilordnes slik eiendom, reduseres med 20 prosent i 2017. Samlet sett kan endringene bidra til at mer av den private sparingen går til investeringer i næringsvirksomhet.

Regjeringen foreslår å innføre en ordning med utsatt betaling av formuesskatt for eiere av virksomheter som går med regnskapsmessig underskudd. Målet er å hjelpe eiere som får likviditetsproblemer som følge av formuesskatten.

Regjeringen følger også opp skatteforliket i Stortinget ved å foreslå høyere skjermingsrente i utbytteskatten og en ordning med aksjesparekonto for børsnoterte aksjer og aksjefond.

Finansskatt
I tråd med skatteforliket foreslår regjeringen å innføre en finansskatt på lønn (5 prosent) og overskudd. Skatt på overskudd gjennomføres ved at skatten på alminnelig inntekt for finansnæringen ikke reduseres fra 25 til 24 prosent.

Hensikten med finansskatten er å korrigere for manglende merverdiavgift på finansielle tjenester.Verdien av merverdiavgiftsunntaket vil fortsatt være betydelig større enn finansskatten. De siste tre årene har finansnæringen dessuten fått store lettelser ved at selskapsskatten er redusert fra 28 til 25 prosent. Med den foreslåtte finansskatten vil samlet beskatning av næringen ikke bli vesentlig høyere i 2017 enn den var i 2013. 
 
Grønt skatteskift
Regjeringen fremmer forslag om et grønt skatteskift hvor miljøbegrunnede avgifter økes med nærmere 1,6 milliarder kroner. Dette gjør at de som forurenser i større grad betaler for kostnadene de påfører samfunnet. Økte miljøavgifter motsvares av sektorvise skatte- og avgiftslettelser.

Det grønne skatteskiftet bidrar til å forsterke klimaforliket og reduserer klimagassutslippene.

Regjeringen foreslår å øke veibruksavgiftene på bensin og diesel reelt med henholdsvis 15 og 35 øre per liter. Forslaget bidrar til å utjevne avgiftsforskjellen på diesel og bensin. Det bidrar også til at de negative virkningene av veitrafikk prises på en bedre måte.

For å kompensere for avgiftsøkningene får bilister og transportører lettelser gjennom redusert årsavgift, reduserte bompenger, økt reisefradrag og økte avskrivningssatser. Bilistene og transportørene får samlet netto lettelser og kompensasjoner på rundt 900 millioner kroner. Av dette beløpet er 500 millioner kroner reduserte bompenger utenfor storbyområdene.

Regjeringen foreslår også økt CO2-avgift på mineralolje med 20 øre per liter reelt. I tråd med anbefalingen fra Grønn skattekommisjon vil avgiften dermed komme opp på nivå med CO2-avgiften for bensin og diesel.

Regjeringen følger opp forliket om 2016-budsjettet ved å foreslå økt omsetningskrav for biodrivstoff og økt veibruksavgift på LPG. Engangsavgiften for kjøretøy foreslås lagt ytterligere om i miljøvennlig retning.

 
Andre forslag

    • Nedre grense for å betale trygdeavgift (frikortgrensen) økes med 5 000 kroner.
    • Arbeidsgivers dekning av utgifter til fagforeningsarbeid gjøres skattefri.
    • Den skattefrie grensen for kjøp av aksjer i bedriften der den ansatte jobber dobles til 3 000 kroner.
    • Personfradraget lønnsjusteres.
    • Enkelte beløpsgrenser holdes nominelt uendret. Dette gjelder blant annet fagforeningsfradraget, nedre grense i reisefradraget, foreldrefradraget, særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms, maksimumsgrensen i fradrag for innbetaling til individuell pensjonsordning, jordbruksfradraget, fisker- og sjømannsfradraget og maksimal årlig sparing med BSU.
    • Skattefunn-ordningen utvides ved at beløpsgrensen for egenutført og innkjøpt forskning og utvikling (FoU) økes.
    • Det åpnes for at aksjeselskap kan få jordbruksfradrag. Samtidig fjernes bokravet for å få jordbruksfradrag.
    • Gjennomsnittsligningen for skogbruksinntekter i enkeltpersonforetak avvikles og erstattes med en tømmerkontoordning.
    • Skattefritaket for investeringstilskudd i distriktene avvikles.
    • Utdelinger fra selskap med deltakerfastsetting (deltakerlignede selskap) som skriver seg fra gevinster som følge av erstatning ved skogvern, gjøres skattefrie.
    • Startavskrivningene for maskiner avvikles.
    • Rederiskatteordningen utvides til å omfatte vindmøllefartøyer.
    • Amatørbygde kjøretøy fritas fra engangsavgift.
    • Det foreslås en lovhjemmel for departementet til å gi fritak/unntak fra merverdiavgift for vedlikeholdsløsningen for jagerflyene F-35.
    • Det innføres en ordning som nøytraliserer merverdiavgiften i helseforetakene.
    • Satsen i produktavgiften på førstehåndsomsetning av fisk reduseres fra 2,5 til 2,3 prosent.
    • Legemiddelomsetningsavgiften reduseres fra 0,55 til 0,45 prosent.
    • Påslag på nettariffen til Energifondet og forskningsavgift på landbruksprodukter tas inn i statsbudsjettet.
    • Losavgiftene reduseres tilsvarende innsparing i tilbringertjenesten.

Det vises til nærmere omtale av forslagene i Prop. 1 LS (2016–2017) Skatter, avgifter og toll 2017 og Prop. 2 L (2016-2017) Endring i skattebetalingsloven (utsatt betaling av formuesskatt).

Tabell Anslåtte provenyvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2017. Negative tall betyr lettelser. Anslagene er regnet i forhold til referansesystemet for 2017. Mill. kroner.

  

     Påløpt

     Bokført

Skatt på inntekt

-5 358

-2 120

Redusere satsen på alminnelig inntekt til 24 pst. for personer, inkl. justert utbytteskatt1

-11 060

-8 850

Redusere satsen på alminnelig inntekt til 24 pst. for selskap

-2 708

0

Øke trinnskatten2

8 550

6 840

Øke skjermingsrenten i aksjonær-, deltaker- og foretaksmodellen med 0,5 prosentenheter før skatt

-140

-110

Justere petroleumsskatten provenynøytralt3

--

--

Justere skatten for vannkraft provenynøytralt4

0

0

     

Formuesskatt

-500

-910

Innføre 10 pst. verdsettingsrabatt for aksjer og driftsmidler (unntatt næringseiendom) og tilordnet gjeld. Gjeld tilordnet sekundærbolig og næringseiendom verdsettes til 80 pst. Bunnfradraget settes til 1480000 kroner (2960 000 kroner for ektepar)

-500

-400

Innføre ordning med utsatt betaling av formuesskatt for eiere av virksomheter som går med underskudd5

0

-510

     

Personskatt for øvrig

-819

-656

Innføre ordning med skattefritak for arbeidsgivers dekning av utgifter til fagforeningsarbeid

-5

-4

Innføre ordning med aksjesparekonto

-50

-40

Utvide skattefritaket ved ansattes kjøp av aksjer i bedriften den ansatte jobber i

-20

-16

Øke satsen i minstefradraget i lønn og trygd til 44 pst. og øke maksimalt minstefradrag til 94 750 kroner

-670

-535

Øke nedre grense i trygdeavgiften til 54 650 kroner

-60

-50

Lønnsjustere personfradraget

-75

-60

Øke begge satsene i reisefradraget med 6 øre per kilometer

-75

-60

Videreføre andre satser og beløpsgrenser nominelt mv

136

109

     

Næringsbeskatning for øvrig

3 725

2 025

Skattlegge finanssektoren6

2 250

1 790

Utvide Skattefunn

-60

0

Fjerne startavskrivning på maskiner mv

1 840

300

Øke avskrivningssatsene i saldogruppe c til 24 pst

-300

-70

Fjerne skattefritak for investeringstilskudd i distriktene under LMD

8

8

Fjerne skattefritak for investeringstilskudd i distriktene under KMD

4

4

Inkludere vindmøllefartøyer i rederiskatteordningen7

--

--

Innføre jordbruksfradrag for selskap

-10

0

Innføre skattefritak for utdeling fra deltakerlignet selskap fra gevinst ved skogvernerstatning

-7

-7

Avvikle gjennomsnittsligning for skog og etablere ordning med tømmerkonto

0

0

     

Merverdiavgift

-100

-100

Endre reglene for merverdiavgift ved innførsel av varer8

-100

-100

Innføre hjemmel for fritak for merverdiavgift ved vedlikehold av F-359

0

0

     

Avgifter på klimagassutslipp

315

280

Øke CO2-avgiften på mineralolje med 20 øre per liter10

270

240

Øke avgiften på HFK og PFK til det generelle nivået for klimagassutslipp

45

40

Øke CO2-avgiften for utslipp av naturgass i petroleumsvirksomheten11

--

--

     

Bilavgifter

-66

-163

Øke veibruksavgiften på autodiesel med 35 øre per liter

1 050

960

Øke veibruksavgiften på bensin med 15 øre per liter

130

120

Redusere årsavgiften for personbiler (om lag 12 pst.)

-1 220

-1 220

Legge om engangsavgiften

0

0

Frita amatørbygde kjøretøy fra engangsavgift

-5

-4

Øke veibruksavgiften på LPG

1

1

Legge om årsavgiften til en avgift på trafikkforsikringer

0

0

Øke omsetningskravet for biodrivstoff

-22

-20

     

Sektoravgifter12

-31

-24

Samlede nye skatte- og avgiftsendringer i 2017

-2 834

-1 668

Virkning av vedtak ifm. Nasjonalbudsjettet 2016

 

-5 010

Virkning av vedtak ifm. Revidert nasjonalbudsjett 201613

250

232

Samlede skatte- og avgiftsendringer i 2017

-2 584

-6 446

1) Skattesatsen på alminnelig inntekt for Nord-Troms og Finnmark reduseres tilsvarende fra 21,5 prosent til 20,5 prosent.
2) Inkluderer justering av skattefradraget for pensjonister slik at dagens innslagspunkt for skatt for pensjonister om lag opprettholdes.
3) Provenyet reduseres med 230 millioner kroner påløpt og 115 millioner kroner bokført i 2017. Overføringen til Statens pensjonsfond utland reduseres tilsvarende. Handlingsrommet i budsjettet for 2017 påvirkes dermed ikke av denne endringen. Målt som nåverdi av framtidige skatteinntekter er endringen provenynøytral.
4) Økt grunnrenteskattesats gir et merproveny på om lag 125 millioner kroner påløpt. Virkningen er provenynøytral når dette ses i sammenheng med redusert sats på alminnelig inntekt for vannkraftnæringen.
5) Ordningen innføres fra 2016. Provenytapet i 2016 anslås til 290 millioner kroner påløpt og 70 millioner kroner bokført.
6) Finansskatt på lønn (5 prosent) og videreføring av skatt på overskudd med 25 prosent, fradrag for lønnselementet.
7) Endringen gir ikke proveny i 2017, men kan gi et provenytap på sikt.
8) Provenyet gjelder anslått årlig rentetap for staten på om lag 100 millioner kroner i 2017 grunnet endrede betalingsrutiner som her teknisk er plassert på kap. 5521, post 70 Merverdiavgift.
9) Anslåtte reduserte merverdiavgiftsinntekter på 15 millioner kroner påløpt og 7,5 millioner kroner bokført i 2017 sammenlignet med det som skulle bli innbetalt til staten etter gjeldende merverdiavgiftsregler, motsvares av at merverdiavgiftsutgiftene som kan føres på den statlige nettoføringsordningen på utgiftssiden, reduseres tilsvarende.
10) I provenyanslaget er det tatt hensyn til kompensasjoner på utgiftssiden på samlet sett om lag 100 millioner kroner.
11) Brutto avgiftsøkning anslås til 50 millioner kroner mens netto provenyøkning er om lag 8 millioner kroner. Overføres til Statens pensjonsfond utland og påvirker dermed ikke handlingsrommet i 2017-budsjettet.
12) Redusere legemiddelomsetningsavgiften (-19 millioner kroner påløpt og -13 millioner kroner bokført) og losavgiftene (-16 millioner kroner påløpt og -15 millioner kroner bokført) samt innføre tilsynsavgift til Statens legemiddelverk (4 millioner kroner påløpt og bokført).
13) Utsettelsen av flypassasjeravgiften reduserer påløpt og bokført proveny med 250 millioner kroner i 2016, og øker provenyet tilsvarende i 2017 (inkluderer kompensasjoner på utgiftssiden i henhold til avtaler om statlig kjøp av innenlandske flyruter).

Kilde: Finansdepartementet.