Utvalgte hurtiglenker

    Pressemeldinger

    Dagligvare:

    Varsler ny høring om prisdiskriminering

    Pressemelding | Dato: 28.06.2023 | Nærings- og fiskeridepartementet

    Regjeringen vil gjøre en grundigere vurdering av et eventuelt forbud mot forskjeller i innkjøpspriser i dagligvarebransjen. Næringsministeren tar sikte på å sende nye forslag på høring til høsten.

    – Regjeringen har sammen med et bredt flertall på Stortinget satt i gang historisk mange tiltak som på sikt kan bedre konkurranseforholdene i dagligvarebransjen. Vi kan ikke vedta lavere matvarepriser, men mangel på tøff konkurranse kan føre til at vi betaler for mye for maten. Vi prioriterer derfor arbeidet med konkurranseforholdene i dagligvarebransjen høyt. 10-punktsplanen vi lanserte tidligere i år oppsummerer arbeidet vi gjør for å styrke konkurransen, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

    Blant tiltakene er forbudet mot negative servitutter som hindrer konkurrenter fra å åpne nye butikker og forslag til nytt markedsetterforskningsverktøy til Konkurransetilsynet. Kartleggingen av egne merkevarer og vertikal integrasjon er klar om kort tid, og fristen for innspill til nytt verktøy til Konkurransetilsynet er førstkommende fredag. Konkurransetilsynet gjennomfører også en studie av lønnsomhet og marginer, og undersøker konsekvensene av praksisen i bransjen med faste prisjusteringsvinduer. 

    – Det finnes ikke én løsning på konkurranseutfordringene i dagligvarebransjen. Derfor ser vi på dette fra ulike sider. Det er summen av tiltakene som på sikt kan gi bedre konkurranse, lavere priser og bredere utvalg, sier næringsministeren.

    1. Regjeringen vil finne ut hvor pengene blir av
      Det skal gjennomføres en studie som undersøker lønnsomhet og produktmarginer for aktører i ulike ledd i verdikjeden for dagligvarer. Tiltaket ble lagt fram etter at næringsminister Jan Christian Vestre og landbruks- og matminister Sandra Borch møtte aktører i dagligvarebransjen 12. januar 2023.

    Det er Konkurransetilsynet som skal følge opp tiltaket. I revidert nasjonalbudsjett er det bevilget tre millioner kroner til arbeidet med studier av lønnsomhet og marginer, og arbeidet med å undersøke konsekvenser av faste prisjusteringsvinduer. 

    1. Undersøke prissignalisering
      Det foregår kommunikasjon fra dagligvareaktørene i media om kommende prisøkninger. Slik kommunikasjon kan påvirke de andre aktørenes prising og føre til mindre konkurranse.

    Konkurransetilsynet fikk 1. februar 2023 i oppdrag å undersøke virkningene av pågående offentlig kommunikasjon om prisøkninger i dagligvaremarkedet. Tiltaket ble lagt fram etter at næringsminister Jan Christian Vestre og landbruks- og matminister Sandra Borch møtte aktører i dagligvarebransjen 12. januar 2023.

    Den 17. april sendte Konkurransetilsynet et notat til departementet hvor de redegjorde for situasjonen, og viste til blant annet til at det er gjennomført veiledningsmøter med dagligvareaktørene. Ifølge Konkurransetilsynet har de gjennomførte tiltakene ført til at dagligvareaktørene ikke lenger signaliserer prisendringer i media.

    1. Undersøke hvordan prisene blir til
      Dagligvareaktørene forhandler om innkjøpspriser to ganger i året med virkning fra 1. februar og 1. juli, kalt «prisvinduer». Utredningen skal gi kunnskap om hvilke konsekvenser denne måten å forhandle på har for prisdannelsen, og foreslå mulige tiltak. Tiltaket ble lagt fram etter at næringsminister Jan Christian Vestre og landbruks- og matminister Sandra Borch møtte aktører i dagligvarebransjen 12. januar.

    Det er Konkurransetilsynet som skal følge opp tiltaket. I revidert nasjonalbudsjett er det bevilget tre millioner kroner til arbeidet med studier av lønnsomhet og marginer, og arbeidet med å undersøke konsekvenser av faste prisjusteringsvinduer.

    1. Forbud mot prisdiskriminering
      Det er til dels store forskjeller i dagligvarekjedenes innkjøpspriser. Dette kan gjøre det vanskeligere for nykommere å etablere seg. Regjeringen sendte før jul to alternative forslag på høring om å forby usaklig prisdiskriminering. Forslaget hadde høringsfrist 16. desember 2022, og en foreløpig tilbakemelding ble gitt til Stortinget 21. desember 2022. Regjeringen tar sikte på å konkludere i saken høsten 2023.
    1. Omfang og virkninger av egne merkevarer
      Nærings- og fiskeridepartementet har lyst ut utredningsoppdrag om kartlegging av omfang og bruk av egne merkevarer (EMV). Oppdraget er delt i to delleveranser. Første delleveranse ble levert 31. mars 2023, mens andre del skal leveres før sommeren. Oppdraget er tildelt Samfunnsøkonomisk Analyse AS. Det skal også gjennomføres et eksternt analyseoppdrag om virkningene av egne merkevarer som bl.a. vil bygge på resultatene av kartleggingsoppdraget nevnt over. Også dette oppdraget er tildelt Samfunnsøkonomisk Analyse AS.
    1. Omfang og virkninger av at samme aktør sitter på alle sider av bordet
      Nærings- og fiskeridepartementet har lyst ut utredningsoppdrag om kartlegging av omfanget av vertikal integrasjon. Oppdraget skal være ferdig før sommeren og er tildelt Samfunnsøkonomisk Analyse AS. Det skal også gjennomføres et eksternt analyseoppdrag om virkningene av vertikal integrasjon som bl.a. vil bygge på resultatene av kartleggingsoppdraget nevnt over. Også dette oppdraget er tildelt Samfunnsøkonomisk Analyse AS.
    1. Forbud mot å hindre konkurrenter å bruke butikklokaler
      Regjeringen sendte forslag til forskrift om forbud mot negative servitutter og eksklusive leieavtaler i dagligvaremarkedet på høring 5. juli 2022, med høringsfrist 5. oktober 2022. Regjeringen har besluttet at det skal innføres et forbud mot negative servitutter.
    1. Gi Konkurransetilsynet større muskler
      Regjeringen vil gi Konkurransetilsynet mulighet til å gripe inn i markeder hvor konkurransen ikke fungerer, også i tilfeller hvor det ikke foreligger brudd på konkurranselovens forbudsbestemmelser. Forslaget innebærer at Konkurransetilsynet får et nytt markedsetterforskningsverktøy. Forslaget ble sendt på høring 31. mars 2023. Høringsfrist er 30. juni.
    1. Senke terskelen for når en aktør er markedsdominerende
      Regjeringen vil senke terskelen for når en aktør er dominerende. I forslaget om å forby usaklig prisdiskriminering er leverandører med vesentlig markedsmakt definert som aktører med en markedsandel på 40 prosent eller mer. Dette er en lavere terskel enn det som følger av praksis etter forbudet mot misbruk av dominerende stilling i konkurranseloven.
    1. Mer penger til Dagligvaretilsynet
      I statsbudsjettet for 2023 har regjeringen styrket bevilgningene med tilnærmet 50 prosent for å trappe opp arbeidet med ryddige forhandlinger og forutsigbare avtaler mellom dagligvarekjedene og deres leverandører, noe som både forbrukerne og samfunnet som helhet tjener på.

    Oppdatert 28. juni 2023

    Forskrift om prisregulering

    Regjeringen sendte i oktober på høring to forslag til hvordan usaklig prisdiskriminering i verdikjeden for dagligvarer kan forbys.  

    – Høringen ga sprikende svar. Usikkerheten er stor om hvilke effekter et forbud vil ha. Flere har også stilt spørsmål ved om forslagene er i tråd med  EØS-avtalen. Regjeringen har derfor ikke besluttet om en regulering av prisdiskriminering er veien er å gå, og ser nå på alternative modeller og verktøy. Vi tar sikte på å sende nye forslag på høring i løpet av høsten, sier Vestre.

    Planen var at regjeringen skulle konkludere før sommeren, men vil nå bruke mer tid på å vurdere effektene av et eventuelt forbud mot forskjeller i innkjøpspriser i dagligvarebransjen.

    – Jeg er veldig utålmodig, men før vi konkluderer må vi gjøre et skikkelig arbeid for å finne ut hvilke tiltak som faktisk virker. Hvis ikke kan vi risikere å svekke konkurransen. Da går matvareprisene opp og ikke ned. Det er det motsatte av hva vi vil, sier næringsministeren.

    Departementet har anskaffet en ekstern utredning av forholdet mellom EØS-avtalens konkurranseregler og nasjonale konkurranseregler.

    Til toppen