Forbyr praksis som motvirker konkurranse i dagligvaremarkedet

Bruken av bestemmelser som hindrer konkurrenter fra å åpne nye butikker, gjør at konkurransen i dagligvaremarkedet ikke er så god som den kunne vært. Regjeringen forbyr nå praksisen.

–Vi sender nå et tydelig signal om at slik praksis vil bli slått ned på. Dette vil gjøre det lettere å få tilgang til gode butikklokaler, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Tilgang til gode butikklokaler er sentralt for å konkurrere effektivt. Nordmenn har et handlemønster hvor de handler lite og ofte. Da er tilgang til butikklokaler nær bo- og arbeidsplasser ekstra viktig.

Praksisen, som kalles negative servitutter, kan dermed motvirke lokal konkurranse og gjøre det vanskeligere å få tilgang til gode butikklokaler. Den hindrer mulighet for etablering, noe som allerede er krevende i det norske dagligvaremarkedet.

– Når en dagligvareaktør legger begrensninger på bruken av en eiendom blir det vanskeligere for konkurrenter å åpne ny butikk i området. Det er vanskelig å se for seg andre grunner til en slik praksis enn å forsøke å beskytte seg fra konkurranse, sier Vestre, og legger til:

– Markedsandeler bør sikres ved å prestere best, ikke ved å trekke opp stigen etter seg.

Høy prioritet

Tøff konkurranse mellom bedrifter bidrar til lavere priser og bedre utvalg. Regjeringen prioriterer arbeidet med konkurranseforholdene i dagligvarebransjen høyt. Prisøkningene på mat og drikke det siste året gjør dette arbeidet viktigere enn noen gang.

Konkurranseutfordringene i dagligvarebransjen er komplekse, og det er ikke ett enkelt tiltak som vil løse alle utfordringene. Det må gjøres grundige vurderinger slik at det ikke innføres tiltak som virker mot sin hensikt.

– Vi jobber på flere områder med å forbedre konkurransen i dagligvaremarkedet. . Å sørge for tilgang til gode butikklokaler er et av tiltakene, sier næringsministeren.

Vært på høring

Regjeringen sendte et forslag til forskrift om forbud mot negative servitutter og eksklusive leieavtaler i dagligvaremarkedet på høring 5. juli 2022.

Høringsinstansene var noe delt i synet på forslaget, men flere er positive til en regulering. For at regelverket skal fungere etter hensikten er det viktig at det gjelder generelt og er enkelt å forholde seg til.

Regjeringen går nå videre med et forbud mot negative servitutter. Når det gjelder eksklusive leieavtaler er det behov for en nærmere kartlegging av bruken av slike avtaler og hvordan de fungerer.

Faktaboks: Dette er negative servitutter

En negativ servitutt er en rettighet til å nekte en viss type bruk av en eiendom, selv om man ikke eier eiendommen selv.

Konkurransetilsynet fant under en kartlegging i 2021 over 350 registrerte negative servitutter hvor en av de tre store dagligvaregrupperingene var rettighetshaver. Servituttene forhindrer eller vanskeliggjør bruk av eiendommer til daglivarevirksomhet, og de fleste servituttene gjelder eiendom som ligger i eller rundt de store byene.

På bakgrunn av Konkurransetilsynets funn og deres rapport, sendte regjeringen i 5. juli 2022 et forslag om å forby daligvareaktørenes bruk av negative servitutter og eksklusivitetsavtaler på høring. Høringsfristen var 5. oktober.

Formålet med forslaget var å forby at dagligvarekjeder, når de selger eller inngår leieavtaler om fast eiendom, hindrer eksisterende eller potensielle konkurrenter fra å drive dagligvarevirksomhet på disse eiendommene. Forslaget gikk ut på å forby både eksisterende og fremtidige servitutter og eksklusive leieavtaler.

Forskriften vil gjelde dagligvareaktørers bruk av negative servitutter i dagligvaremarkedet, under forutsetning av at servitutten anses som en «ensidig handling» jf. EØS-konkurranseloven § 7. Forskriften vil vedtas etter sommeren, og vil tre i kraft fra 1. januar.