§ 1 - Friluftsråd og offentlighetslov

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Saksnummer: 1998/476 E AS/VIL

 

Dato: 12.03.1998

 

Friluftsråd og offentlighetslov

Det vises til brev fra Norsk Presseforbund 14 januar 1998 hvor man ber Lovavdelingen vurdere om offentlighetsloven kommer til anvendelse på friluftsråd bygget opp etter samme modell som Ryfylke friluftsråd.

Etter offentlighetsloven § 1 første ledd første punktum gjelder loven den virksomhet som drives av forvaltningsorganer. Som forvaltningsorgan regnes "ethvert organ for stat eller kommune". Spørsmålet blir dermed om et friluftsråd kan regnes som et "organ for stat eller kommune".

Friluftsrådene er selvstendige rettssubjekter, og kan gjerne ses på som foreninger, jfr brevet 3. september 1996 fra Kommunal- og arbeidsdepartementet til Friluftsrådenes Landsforbund. Utgangspunktet er at virksomhet som drives av selvstendige rettssubjekter i utgangspunktet faller utenfor lovens område, jf Ot prp nr 4 (1981-82) side 46 første spalte. Dette gjelder imidlertid først og fremst selskaper o l med forretningsmessig formål. Ikke ethvert selvstendig rettssubjekt faller utenfor offentlighetsloven. Lovavdelingen har flere ganger uttalt seg om kommunale og interkommunale kraftverks forhold til offentlighetsloven, bl a i sak 2403/84 E (gjengitt på side 417 i Matheson/Woxholt “Lovavdelingens uttalelser)”, sak 2666/89 E (gjengitt på side 147 i Matheson/Woxholt “Lovavdelingens uttalelser supplementsutgave (1988-91)”, og sak 94/1026 E (gjengitt på side 255 i Woxholt “Lovavdelingens uttalelser - supplementsutgave (1992-1995)”, og har kommet til at disse fullt ut omfattes av offentlighetsloven. Det er antatt i juridisk teori og i Lovavdelingens uttalelser at spørsmålet om et organ er et forvaltningsorgan eller et selvstendig rettssubjekt av en slik art at det faller utenfor offentlighetsloven, beror på en helhetsvurdering. Momenter i vurderingen vil være bl a hvordan rettssubjektet er organisert, hva slags virksomhet det driver, i hvilken grad virksomheten finansieres av det offentlige, virksomhetens offentligrettslige preg og av om forvaltningselementet er dominerende i forhold til det private islett, (jfr Frihagen, Offentlighetsloven, bind I 3 utg 1994 s 67 flg og de ovennevnte uttalelser fra Lovavdelingen).

I følge opplysninger vi har fått fra Friluftsrådenes Landsforbund, er det i alt 15 interkommunale friluftsråd i Norge. Normalt finansieres aktiviteten gjennom medlemskontingent fra kommunene og tilskudd fra fylkeskommune og stat. Kun en ubetydelig andel av finansieringen kommer fra medlemskontigent fra private. Det vesentlige av finansieringen kommer fra det offentlige. Friluftsrådene har styre sammensatt av representanter fra medlemskommunene og fra friluftsorganisasjonene. Høyeste myndighet er årsmøtet. I 14 av 15 råd er det dominerende kommunal deltagelse, og rådene er opprettet etter vedtak i kommunene.

Friluftsrådene utfører oppgaver for stat og kommune ved å sikre områder til bruk for friluftsformål for medlemskommunenes befolkning, bl a ved å inngå avtaler om eiendomserverv. Friluftsrådene utfører også oppgaver i forbindelse med drift og tilsyn med friluftsområdene. I friluftsråd hvor den kommunale innflytelsen i rådenes organisasjon er dominerende, og den overveiende del av finansieringen er offentlig, må det etter Lovavdelingens syn derfor legges til grunn at offentlighetsloven kommer til anvendelse.