§§ 106 og 108 - Forliksrådets medlemmer og habilitet

Saksnummer: 2004/12269 ES EWI/IFo

 

Dato: 31.05.2005

 

Forliksrådets medlemmer og habilitet

Vi viser til brev 7. desember 2004 hvor det bes om Lovavdelingens vurdering av habilitetsregler for forliksrådsmedlemmer, herunder en vurdering av de interne rutiner som praktiseres i Stavanger forliksråd i lys av domstollovens habilitetsregler. Vi beklager sent svar.

1. Habilitetsreglene i domstolloven §§ 106 og 108

Habilitetsreglene for forliksrådets medlemmer følger av domstolloven §§ 106 og 108, jf. § 52.

Ifølge domstolloven § 106 nr. 5 kan ingen være dommer

”når han styrer eller er medlem eller varamedlem av styret for et selskap, en forening, sparebank, stiftelse eller offentlig innretning eller ordfører eller varaordfører i en kommune eller fylkeskommune som står i et slikt forhold til saken som nevnt i nr. 1”.

Ordfører og varaordfører er etter dette inhabile i en sak der kommunen enten er part i saken, medberettiget, medforpliktet eller regresspliktig i forhold til en part, eller der kommunen er fornærmet i en straffesak.

Spørsmålet om medlemmer og varamedlemmer av formannskap og kommunestyre/bystyre er inhabile i en sak, må avgjøres ut fra bestemmelsen i domstolloven § 108, som lyder:

”Dommer eller lagrettemedlem kan heller ikke nogen være, når andre særegne omstendigheter foreligger, som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet.”

Etter denne bestemmelsen vil avgjørelsen om et medlem av forliksrådet vil være inhabilt, beror på en skjønnsmessig vurdering: Det avgjørende er om forholdet er egnet til å svekke partenes og allmennhetens tillit til medlemmet av forliksrådets upartiskhet. Det vises til en rettsavgjørelse fra Eidsivating lagmannsrett (LE-1997-718) som berører inhabilitet for forliksrådsdommere med tilknytning til kommunen:

”Lagmannsretten finner ikke grunn til å ta standpunkt til hvorvidt inhabilitet forelå under forliksrådets behandling av saken, men finner grunn til å påpeke at selv om domstolloven § 106 ikke får anvendelse, vil reglene i domstolloven § 108 kunne komme til anvendelse. Det avgjørende er ikke hvorvidt det må antas at de konkrete dommere vil la seg påvirke av den omstendighet at de har en viss tilknytning til kommunen, men at disse omstendighetene generelt er egnet til å svekke tilliten til at dommerne er uhildet. Det må foretas en konkret helhetsvurdering hvor det må legges atskillig vekt på hvorledes forholdet vil bli vurdert av det rettssøkende publikum.”

Når kommunen er part i en sak for forliksrådet vil det normalt måtte legges til grunn at forholdet er egnet til å svekke tilliten til et medlem av forliksrådet som også er medlem av formannskapet. Dette er lagt til grunn i forarbeidene til endring i domstolloven § 106 nr. 5 hvor spørsmålet om inhabilitet for medlemmer av formannskap drøftet, jf. Ot. prp. nr. 49 (1986-87) s. 12:

”Departementet er enig med Stavanger byrett i at ordførere og varaordførere i fylkeskommuner må likestilles med ordførere og varaordførere i primærkommuner, og at dette bør framgå av domstolloven § 106 nr. 5. Medlemmer og varamedlemmer av formannskap og fylkesutvalg bør imidlertid ikke generelt være utelukket fra å tjenestegjøre som dommer eller lagrettemedlem selv om saken har tilknytning til kommunen eller fylkeskommune. Spørsmålet om inhabilitet bør avgjøres i det enkelte tilfelle. Mens de f. eks. normalt ikke bør være dommer i en sivil sak hvor kommunen eller fylkeskommunen er part, vil det på den annen side i mange tilfeller ikke alltid være grunn til å utelukke dem som meddommere i straffesaker selv om kommunen eller fylkeskommunen er fornærmet, for eksempel en blant flere fornærmede i en sak om en lang rekke mindre tjuerier. Etter departementets mening bør derfor spørsmålet om medlemmer og varamedlemmer av formannskap og fylkesutvalg bør vike sete, fortsatt avgjøres i det enkelte tilfelle etter den skjønnsmessige bestemmelsen i domstolloven § 108.”

Det samme kan imidlertid ikke legges til grunn der et medlem av forliksrådet også er medlem av kommunestyret. I brev 29. januar 1997 uttaler Justisdepartementets lovavdeling (JDLOV-1997-737):

”Etter vår mening er et medlem av forliksrådet ikke inhabil i en sak der kommunen er part, bare fordi vedkommende er medlem eller varamedlem av kommunestyret.”

Hvorvidt et kommunestyremedlem er inhabilt, vil bero på hvor nær tilknytning saken har til kommunestyrets virksomhet. Dersom medlemmet har vært med på å behandle det forhold saken gjelder, må det anses som inhabilt etter § 108, se Skoghøy, Tvistemål, 2. utgave, Oslo 2001, s. 118. Det er nærliggende å anta at allmennhetens og partenes tillit til medlemmet av forliksrådet vil være svekket i slike tilfeller.

Hvor medlemmet er eller har vært medlem av et fast utvalg eller komité, jf. kommuneloven § 10, som saken hører under, skal det mindre til for at medlemmet er inhabilt. Her vil inhabilitet normalt inntre dersom forliksrådsmedlemmet er medlem av utvalget eller komiteen, eller dersom vedkommende var medlem i den periode saken var oppe for utvalget eller komiteen.

2. Merknader til rutiner for Stavanger forliksråd

Stavanger forliksråd har utarbeidet rutiner som på enkelte områder innebærer en strengere praksis enn hva som følger av habilitetsreglene i domstolloven. Av kostnadsmessige og praktiske hensyn blir ikke de faste medlemmene av forliksrådet innkalt i sakene hvor kommunen er part til tross for at de ikke nødvendigvis er inhabile i alle sakene som skal behandles.

Når det gjelder medlemmene av formannskapet, synes rutiner som innebærer at disse medlemmene alltid anses inhabile i sak hvor kommunen er part å være i samsvar med domstolloven § 108. For medlemmene av bystyret og Kommunalstyret for byutvikling skal imidlertid spørsmål om inhabilitet vurderes konkret i hver enkelt sak. Det kan neppe være riktig at alle medlemmer med kommunale politiske verv rutinemessig er inhabile til å behandle det store antall inkassosaker hvor Stavanger kommune er kreditor.

Til toppen