§ 11 - NORFUND – forholdet til forskrift til offentlighetsloven punkt V nr. 10

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Saksnummer: 2004/03696 EO MHG/TRR

 

Dato: 09.12.2004

 

NORFUND – forholdet til forskrift til offentlighetsloven punkt V nr. 10

Vi viser til Utenriksdepartementets telefaks 24. februar 2004 der Lovavdelingen anmodes om  å vurdere Norfunds forhold til offentlighetsloven, og til e-post 4. november 2004 hvor det presiseres at spørsmålet gjelder hvorvidt forskrift 14. februar 1986 nr. 351 punkt V nr. 10 kan komme til anvendelse for korrespondanse mellom Utenriksdepartementet og Norfund.

Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfund) ble opprettet ved lov 9. mai 1997 nr. 26. Ifølge Norfundloven § 5 gjelder ikke offentlighetsloven for fondets virksomhet. Offentlighetsloven vil imidlertid gjelde hos Utenriksdepartementet for departementets korrespondanse med fondet.

Forskrift 14. februar 1986 nr. 351 til offentlighetsloven punkt V nr. 10 gir adgang til å unnta fra offentlighet:

”Dokumenter i saker som gjelder statsaksjeselskapene og andre selskaper hvor staten har aksje- eller andelsinteresser, for så vidt de behandles av regjering eller vedkommende departement i egenskap av eier.”

Spørsmålet blir således om Norfund er et slikt selskap som omfattes av unntaket i forskriften punkt V nr. 10.

Norfund er organisert som et særlovselskap som eies fullt ut av staten, jf. Norfundloven § 2. Dette tilsier at korrespondanse som gjelder statens eierrolle mellom Utenriksdepartementet og fondet er omfattet av bestemmelsen. At Norfund selv er unntatt fra offentlighetsloven, trekker i samme retning.

Det kan imidlertid stilles spørsmål ved om Norfund er et ”selskap” av den typen forskriftsbestemmelsen etter sitt formål tar sikte på å omfatte, og om Norfunds virksomhet og forhold til Utenriksdepartementet er slik at bestemmelsen likevel ikke er anvendelig.

Norfund er opprettet ved Norfundloven og er etter loven § 2 et fond. Etter Norfundloven er det vesentlige forskjeller mellom fondet og vanlige selskapsformer på flere punkter, se loven §§ 4, 8 og §§ 20 til 22. Både ordlyden i forskriften punkt V nr. 10 og forarbeidene til bestemmelsen, jf. Ot.prp. nr. 10 (1984-1985) s. 11, tyder på at unntaket først og fremst er ment å omfatte andre organisasjonsformer enn slike som Norfund, det vil si organisasjonsformer som har en mer selvstendig stilling i forhold til staten.

Det fremgår videre av forarbeidene til forskriften, jf. Ot. prp. nr. 10 (1984-85) s. 10, at begrunnelsen for bestemmelsen er å unnta korrespondanse med selskaper som drives på forretningsmessig grunnlag. Etter Norfundloven § 1 første ledd er fondets formål

”å medvirke med egenkapital og annen risikokapital, samt yte lån og stille garantier til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland. Hensikten er å etablere levedyktig, lønnsom virksomhet som ellers ikke vil bli igangsatt som følge av høy risiko.”

Fondet får sine midler ved tilskudd fra staten, og er ikke ment å gå med overskudd. Fondet ble organisert som særlovsvirksomhet for å sikre en viss forretningsmessig frihet og uavhengighet i forhold til de politiske myndigheter i løpende saker og for å unngå at den norske stat kunne komme i ubegrenset ansvar. Samtidig var det et mål å sikre at staten i siste instans har kontroll over fondets midler og at det på hensiktsmessig vis kan forholde seg til den øvrige bistandsvirksomheten, jf. Ot. prp. nr. 13 (1996-97) s. 2.

Støtte kan bare gis til prosjekter i land som av OECD er klassifisert som lavere middelinntektsland og land med lavere inntekt pr. innbyggere enn disse, jf. Norfundloven § 1 annet ledd. Fondet skal være en integrert del av norsk bistandsvirksomhet, og aktivitetene må ses i nær sammenheng med andre bistandstiltak. Fondet vil således prioritere prosjekter i Norges hovedsamarbeidsland, og prosjektene vil bygge på grundige vurderinger hvor man vektlegger bl.a. de miljømessige sidene, kvinne- og likestillingsaspektet, den sosiale profil og menneskerettighetssituasjonen i landet, se Ot. prp nr. 13 (1996-97) s. 3.

Norfund fremstår etter dette først og fremst som et virkemiddel i norsk bistandspolitikk, og ikke som en virksomhet som drives på forretningsmessig grunnlag. Etter vår oppfatning taler dette for at unntaket i forskriften punkt V nr. 10 ikke kommer til anvendelse på korrespondanse mellom Utenriksdepartementet og Norfund.

Unntaket i forskriften punkt V nr. 10 må ses i sammenheng med at det først og fremst vil gjelde for korrespondanse med selskaper som ikke er omfattet av offentlighetsloven, se Ot. prp nr. 10 (1984-85) s. 11. Bestemmelsen i Nordfundloven § 5, som fastslår at offentlighetsloven ikke gjelder for fondet, er begrunnet med en henvisning til at fondet er et eget rettssubjekt, se Ot.prp. nr. 13 (1996-97) s. 6 annen spalte, og det har flere ganger vært tatt til orde for at bestemmelsen burde endres. I Ot. prp. nr. 13 (1996-97) s. 6 annen spalte er bestemmelsen også begrunnet med at man anså det som hensiktsmessig å ha samme regel for Norfund som for daværende Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond. Det ble imidlertid samtidig presisert at forholdet til offentlighetsloven burde vurderes i en ny og bredere sammenheng på bakgrunn av den da planlagte stortingsmelding om offentlighetsprinsippet. I St.meld. nr. 32 (1997-98) Om offentlighet i forvaltningen s. 48-49, gikk regjeringen Bondevik I inn for at både SND og Norfund burde bli omfattet av offentlighetsloven. Ved lov 15. desember 2000 nr. 98 ble det fulgt opp i forhold til SND. I dag er det fastsatt i lov 19. desember 2003 nr. 130 om Innovasjon Norge § 6 at offentlighetsloven gjelder for selskapet (Innovasjon Norge er en videreføring av SND). Noen tilsvarende endring er foreløpig ikke skjedd i forhold til Norfund. Dette vil imidlertid bli vurdert i det pågående arbeidet med en ny offentlighetslov. Offentlighetslovutvalget har foreslått at særlovsselskaper skal være omfattet av offentlighetslovens virkeområde og at man bør oppheve særlovgivningens regler om at offentlighetsloven ikke gjelder, jf. NOU 2003: 30 s. 68.

Lovavdelingen mener etter dette at korrespondanse mellom Utenriksdepartementet og Norfund ikke kan unntas fra offentlighet etter forskrift til offentlighetsloven punkt V nr. 10.