Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

§§ 11-8 og 11-9 Forståelsen av bestemmelsene om plankrav i plan - og bygningsloven, jf. §§ 11-8 tredje ledd bokstav e) og 11-9 nr. 1

Vi viser til henvendelse fra dere 17.01.2018, hvor dere anmoder om en uttalelse fra departementet, og et møte, om forståelsen av de ovennevnte bestemmelsene.

Som ledd i vår saksbehandling har henvendelsen vært forelagt Fylkesmannen i Oslo og Akershus til uttalelse. Vi mottok fylkesmannens vurdering 06.06.2018. Denne skal ha blitt sendt i kopi til dere.

Oslo kommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus har noe ulik oppfatning av hvorledes bestemmelsene om plankrav i plan- og bygningsloven skal forstås.

Departementet finner ikke grunn til og har heller ikke anledning til å gå inn i enkeltsaker, men vil gi en kort sammenfatning av hvorledes regelverket, etter vår oppfatning, skal tolkes.

Pbl. § 11-8 tredje ledd bokstav e)

Etter bestemmelsen kan det i kommuneplanens arealdel fastsettes hensynssone med krav om at flere eiendommer skal undergis felles planlegging. Slik bestemmelse vil være et vilkår om en samlet planlegging og planløsning for å kunne ta deler av et slikt utbyggingsområde i bruk. Et krav om felles planlegging vil således etter sin ordlyd kunne gi hjemmel for å avslå søknader om tiltak i påvente av en samlet reguleringsplan for området. Vi viser til Miljøverndepartementets veileder T-1491 side 117 (pkt. 3.4.2.5).

I de tilfellene hvor det allerede eksisterer reguleringsplan(-er) for området, vil det bero på en konkret tolkning av den eksisterende reguleringsplanen om denne kan legges til grunn ved behandlingen av søknaden. Hvis reguleringsplanen ikke er i samsvar med plankrav gitt i kommuneplanen, vil søknad om tiltak kunne avslås med krav om felles planlegging for området. 

Pbl. § 11-9 nr. 1

Etter bestemmelsen kan det i kommuneplanens arealdel inntas bestemmelse om krav om reguleringsplan før det kan gis tillatelse til tiltak. Det må gjøres klart om det er ny plan som kreves eller om eksisterende reguleringsplan(-er) fortsatt skal gjelde og oppfyller plankravet. En bestemmelse med krav om ny plan vil virke som et byggeforbud inntil det er vedtatt en ny reguleringsplan i samsvar med bestemmelsen. En plankravbestemmelse må være grunnet på konkrete vurderinger av behovet for ny plan. Kommunen må gå gjennom hvilke planer som skal beholdes helt eller delvis når det gjelder innholdet, og hva som skal vedtas som nytt planinnhold. Vi viser til Miljøverndepartementets veileder T-1491 side 43 (pkt. 3.1.4).

Et krav om reguleringsplan gir etter sin ordlyd hjemmel for å avslå søknad om tiltak. Kravene i kommuneplanen må være tilstrekkelig klare og entydige.

I de tilfeller hvor det allerede eksisterer reguleringsplan for det aktuelle byggeområdet, vil det bero på en konkret tolkning om plankravet i kommuneplanen kan gi hjemmel for å avslå en søknad om tiltak. Dersom kommuneplanen (f.eks. i planbeskrivelsen) ikke begrunner plankravet nærmere, må den foreliggende reguleringsplanen legges til grunn for behandlingen av byggesøknaden. En relevant begrunnelse vil f.eks. kunne være at eksisterende reguleringsplan er av eldre dato og at nye tiltak må vurderes i lys av en ny plan.

Med henvisning til ovennevnte ser vi ikke behov for et møte.

Til toppen