§ 2 - Foreleggelse av utkast til rundskriv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Saksnummer: 2005/07180
EO MHG/TRR

 

Dato: 26.01.2006

 

Foreleggelse av utkast til rundskriv

Vi viser til Kultur- og kirkedepartementets brev 12. oktober 2005 der det bes om Lovavdelingens vurdering av et utkast til rundskriv om adgangen til å offentliggjøre opplysninger om planlagte og foretatte kirkelige handlinger.

Saken reiser først og fremst spørsmål om i hvilken grad slike opplysninger er underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven (fvl.) §§ 13 flg.

Etter fvl. § 13 første ledd nr. 1 gjelder det taushetsplikt for opplysninger om ”noens personlige forhold”. Bestemmelsen innebærer ikke at alle opplysninger om enkeltpersoner er underlagt taushetsplikt. Det må dreie seg om opplysninger som det er vanlig å ville holde for seg selv. Typiske eksempler på opplysninger om enkeltpersoner som vil være underlagt taushetsplikt, er opplysninger om fysisk og psykisk helse, karakter og følelsesliv, politisk og religiøs overbevisning, samt visse opplysninger om familie- og hjemforhold. På den annen side er det uttrykkelig sagt i fvl. § 13 annet ledd første punktum at opplysninger om fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted ikke er underlagt taushetsplikt. Andre opplysninger som ikke er mer ømtålige enn disse, vil heller ikke være underlagt taushetsplikt.

I utgangspunktet synes vi utkastet til rundskriv gir en grei redegjørelse for rettstilstanden. Vi har imidlertid enkelte merknader:

Opplysninger om personer som planlegger å delta i kirkelige handlinger

Lovavdelingen er enig med Kultur- og kirkedepartementet i at det som utgangspunkt ikke er anledning til å offentliggjøre opplysninger om at enkeltpersoner planlegger å delta i kirkelige handlinger. Slike opplysninger vil som hovedregel være å anse som ”personlige forhold” etter fvl. § 13 første ledd nr. 1.

Når det gjelder vielser, antar vi at opplysninger om at noen skal gifte seg, antakelig må anses som et personlig forhold av en slik at det faller inn under taushetsplikten etter fvl. § 13 første ledd nr. 1. Opplysninger om at noen planlegger å gifte seg, omfattes således ikke av unntaket for opplysninger om ”sivilstand” etter fvl. § 13 andre ledd. Tilsvarende må antas å gjelde for opplysninger om hvem som har meldt seg til konfirmasjon eller til dåp, før konfirmasjonen eller dåpen har funnet sted.

Dersom opplysninger om forestående kirkelige handlinger skal offentliggjøres, må det derfor innhentes samtykke fra de som har krav på taushet, jf. fvl. § 13 a nr. 1. Når det gjelder offentliggjøring av navnet på årets konfirmanter, er det i utkastet lagt til grunn at samtykke må gis av de foresatte. Som utgangspunktet er det de som har foreldremyndigheten som må samtykke på vegne av mindreårige barn. Det er imidlertid delte meninger om i hvilken grad det også må innhentes samtykke fra den mindreårige, og hvor aldersgrensen går. Vi antar at det i forhold til spørsmålet om offentliggjøring av planlagt konfirmasjon, bør legges til grunn at konfirmanten selv også må gi sitt samtykke. Konfirmantene, som normalt vil være i 14-15 års alderen, vil som regel ha nådd en slik grad av modenhet at de forstår betydningen av å samtykke til slik offentliggjøring.

Opplysninger om personer som har deltatt i kirkelige handlinger

Når det gjelder opplysninger om personer som har deltatt i kirkelige handlinger, er Lovavdelingen enig med Kultur- og kirkedepartementet i at slike opplysninger ikke er underlagt taushetsplikt, men på et noe annet grunnlag enn lagt til grunn i utkastet til rundskriv.

Når det gjelder vielser, følger det av bestemmelsen i fvl. § 13 andre ledd at opplysninger om sivilstand ikke er å anse som ”personlige forhold”. Opplysninger om at en person er gift, er således ikke taushetsbelagt. Vi antar videre at heller ikke opplysninger om hvem en person er gift med, vil være taushetsbelagte. 

Kirke- og kulturdepartementet legger i utkastet til rundskriv til grunn at dersom deltagelsen i en kirkelig handling, herunder dåp og konfirmasjon, har skjedd under en offentlig gudstjeneste, må det antas at opplysningen ikke lenger er underlagt taushetsplikt fordi den er ”alminnelig kjent”, jf. fvl. § 13 a nr. 3. Ifølge Justisdepartementets Veileder i offentlighetsloven (G-0354 B) på s. 69 er det imidlertid ikke tilstrekkelig for å si at en opplysning er ”alminnelig kjent”, at den er kjent i et mindre miljø, for eksempel i en persons hjembygd.

Opplysninger om at en person er døpt eller konfirmert, vil likevel ikke være underlagt taushetsplikt, da ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold, jf. fvl. § 13 a nr. 3, når dåp eller konfirmasjon har skjedd under en offentlig gudstjeneste. Det fremgår av fvl. § 13 a nr. 3 at det at opplysningene er alminnelig kjent eller er alminnelig tilgjengelig andre steder, bare er eksempler på tilfeller der ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold.

I utkastet til rundskriv legges det til grunn at ”dersom den kirkelige handling har skjedd med en begrenset personkrets til stede, og den/de som deltar i handlingen ønsker å reservere seg mot offentliggjøring av deltagelsen ved denne, må det være anledning til det. Opplysninger om hvem som har deltatt under handlingen, må i så fall anses som ”personlig forhold” og er dermed underlagt taushetsplikt”.

Vi bemerker at det generelt ikke er adgang for den opplysningene gjelder til å reservere seg mot offentliggjøring, med den følge at opplysninger som ellers ikke ville vært taushetsbelagte, blir å anse som ”personlige forhold”. 

I forhold til vielser innebærer bestemmelsen i fvl. § 13 andre ledd at opplysninger om at noen er gift, ikke er å anse som et ”personlig forhold”. Den tilleggsopplysning som vil fremkomme om at vedkommende er viet i Den norske kirke, vil normalt heller ikke være taushetsbelagt, med mindre den indirekte kan røpe mer ømtålige forhold, f.eks. overgang fra et annet trossamfunn.

Når det gjelder dåp og konfirmasjon som ikke skjer under en offentlig gudstjeneste, antar vi at opplysninger om navn på de konfirmerte eller døpte og fadderes navn vil være underlagt taushetsplikt. I slike tilfeller vil det ikke være grunnlag for å si at ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold, jf. fvl. § 13 a nr. 1.

Offentlighetsloven § 2 andre ledd - identifikasjonskravet

Som påpekt i utkastet til rundskriv, kan det etter offentlighetsloven § 2 andre ledd kreves innsyn i dokumenter ”i en bestemt sak”. Dette identifikasjonskravet innebærer at den som krever innsyn, må kunne identifisere saken tilstrekkelig til at forvaltningsorganet kan finne fram til dokumentene. Vi antar at hver kirkelig handling, dvs. den enkelte vielse, konfirmasjon og dåp må regnes som én sak i offentlighetslovens forstand. At man i alle tilfeller må kunne individualisere hvilken person og kirkelig handling det dreier seg om, slik som det er gitt utrykk for i utkastet til rundskriv, er etter vår oppfatning et for strengt krav. Identifikasjonskravet er begrunnet med hensynet til forvaltningsorganets arbeidsbelastning, og i den utstrekning det vil være forholdsvis enkelt for organet å finne fram til de sakene det er bedt om innsyn i, må mer generelt formulerte krav aksepteres, for eksempel en begjæring om innsyn i alle vielser i et avgrenset tidsrom, f.eks. en bestemt dag eller uke. I denne sammenheng vil vi nevne at det i forslaget til ny offentleglov i Ot.prp. nr. 102 (2004-2005), gjenframsatt i Ot.prp.nr. 9 (2005-2006), i § 28 andre ledd foreslås at innsynskravet må gjelde en bestemt sak eller ”i rimelig utstrekning saker av ein bestemt art”. Forslaget til ny offentleglov ligger nå til behandling i Stortinget.