§ 29-4 Tilbakemelding på henvendelse vedrørende forståelsen av plan- og bygningsloven § 29-4 tredje ledd, bokstav b

Vi viser til henvendelse av 21. juni 2013 hvor det anmodes om en avklaring av innholdet og forståelsen av plan- og bygningsloven (pbl.) § 29-4 tredje ledd litra b. Plan- og bygningsetaten ønsker en avklaring på om det i unntaket i litra b) er innfortolket et absolutt krav om at tiltaket er frittliggende.

Plan- og bygningsloven § 29-4 tredje ledd litra b) lyder som følger:

”Kommunen kan godkjenne at byggverk plasseres nærmere nabogrense enn nevnt i andre ledd eller i nabogrense:

b) ved oppføring av garasje, uthus og lignende mindre tiltak.”

Bestemmelsen er en videreføring av pbl.85 § 70 nr. 2 annnet ledd litra b).

Mindre tiltak er i byggteknisk forskrift (TEK10) § 6-4 definert på følgende måte:

”Mindre tiltak som beskrevet i plan- og bygningsloven § 29-4 tredje ledd bokstav b gjelder bygning hvor verken samlet bruksareal eller bebygd areal er over 50 m 2. Tilsvarende gjelder for andre mindre tiltak som ikke kan måles etter Norsk Standard NS 3940 Areal- og volumberegninger av bygninger.”

Kommunens avgjørelse av hvorvidt et tiltak skal tillates plassert nærmere nabogrense enn det som følger av annet ledd, må anses som et fritt forvaltningsskjønn, som i begrenset grad kan overprøves ved klage og søksmål, jf. Borgarting lagmannsretts dom 23. juni 2006 (LB-2004-11610)og Eidsivating lagmannsretts dom 4. april 2010 (LE-2010-201599).

Gjennomgang av tidligere rett

Unntaket i pbl.85 § 70 nr. 2 annet ledd litra b var ment for ”visse mindre frittliggende bygninger med inntil 50 kvm grunnflate”, se her rundskriv H-18/90 Til plan- og bygningsloven § 70. Bygningers plassering, høyde og avstand fra nabogrense.

Begrepet ”lignende mindre bygning” omfattet også andre mindre tiltak, som mindre forstøtningsmurer og fyllinger. Dette følger bl.a. av TEK § 4-4 og langvarig forvaltningspraksis.

I en tidligere uttalelse om unntaket i pbl.85 § 70 nr. 2 annet ledd, sak 87/4835-B[1], la imidlertid departementet til grunn at unntaket i i litra b) også kom til anvendelse på mindre tilbygg og ikke bare frittliggende bygninger. Det hitsettes fra uttalelsen:

”Før lovendringen av 27. mai 1983 var regelen som tillot garasje oppført nærmere nabogrense enn 4m regulert i byggeforskriftene (bgf.) kap. 38:34, jfr. kap. 26:12. Det var en klar forutsetning ved anvendelsen av disse reglene at garasjen ikke skulle være bygningsmessig forbundet med annen bygning på samme tomt, dvs. vare frittliggende.

Ved lovendringen i 1983 ble regelen - av praktiske hensyn tatt inn i pbl. § 70 nr. 2. Regelen ble utvidet til å gjelde også andre mindre bygninger som uthus o.l. fordi det var liten grunn til å behandle garasjer annerledes enn andre mindre bygninger. Med unntak av denne utvidelsen var lovendringen ikke ment å skulle ha betydning for det materielle innhold i bestemmelsen, jfr. forarbeidene og Kommunal- og Arbeidsdepartementet rundskriv H-35/83. Utgangspunktet var således fortsatt at bygningene skulle være frittliggende.

Ved lovendring l. august 1985 fikk vi imidlertid en ny bestemmelse om enklere saksbehandling ved mindre byggearbeid på boligeiendom, jfr. pbl. § 86a. I den forbindelse ble det i bgf. Kap. 15:12 a (om frittliggende byggearbeid) og b (om tilbygg) forutsatt at avstand til nabogrense skal være i samsvar med pbl. § 70 nr. 2. Det er i forskritften ikke inntatt noen begrensning om at dette bare gjelder § 70 nr. 2 første ledd.

Bgf. kap.  15:12 bokstav b gjelder våre tilbygg, og det henvises til pbl. § 70 nr. 2. Dette tyder på at § 70 nr. 3 bokstav b ikke lenger bare gjelder fritliggende bygninger. Det har vært endel usikkerhet omkring dette spørsmålet, og for å få en avklaring har man i veiledningen bgf. 1987 (som vil være tilgjengelig fra ca. 15. oktober -87) tatt inn følgende kommentar.

”15:12 Mindre byggearbeider

Kapitlet forutsetter at hele pbl. § 70 nr. 2 får anvendelse på de arbeider som er nevnt under bokstav a og b. Bygningsmyndighetenes godkjenning av redusert avstand til nabogrense i henhold til § 70 nr. 2 vil i praksis bli gitt ved at det ikke foretas noe med meldingen. Ønsker bygningsmyndigheten plassering lengre fra nabogrense må det aktivt gripes inn innenfristen etter pbl § 86a”.

På denne bakgrunn må det således antas at pbl. § 70 nr. 2 bokstav b nå kan anvendes også på tilbygg som nevnt i bgf. kap. 15:12 b.”

I forbindelse med lovrevisjonen i 1997 ble byggeforskriften av 1987 i sin helhet opphevet og  erstattet av teknisk forskrift til plan- og bygningsloven(TEK) og forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK). Ordlyden i byggeforskriften kap. 15:12, herunder henvisningen til § 70 nr. 2, ble videreført i SAK § 2 nr. 3 Tiltak som behandles etter melding.

Gjeldende rett

Plan- og bygningsloven § 70 nr. 2, teknisk forskrift til plan- og bygningsloven og forskrift om saksbehandling og kontroll ble endret igjen i 2003. Endringen i pbl.85 § 70 nr. 2 medførte et behov for å angi en areal- eller annen størrelsesbegrensning på de garasjer, uthus og lignende mindre bygninger som kommunen kunne godkjenne plassert nærmere nabogrense enn 4 meter. For å unngå usikkerhet omkring regelverket og for å få et så entydig arealbegrep som mulig, ble det besluttet at arealet etter § 70 nr. 2 annet ledd bokstav b, skulle følge definisjonene i NS 3940 Areal- og volumberegninger av bygninger. Endringen i pbl.85 § 70 nr. 2 førte til at det ble inntatt en ny bestemmelse i TEK: 

§ 4-4 Areal

Mindre bygning som beskrevet i plan- og bygningsloven § 70 nr. 2 annet ledd b, er bygning med bruksareal eller bebygd areal mindre enn 50 m2. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for andre mindre selvstendige tiltak som ikke kan måles ift NS 3940.”

Den tidligere henvisningen til § 70 nr. 2 som fulgte av SAK § 2 nr. 3 Tiltak som behandles etter melding, ble ikke videreført. Dette innebærer at hjemmelsgrunnlaget man tidligere la til grunn for å anvende unntaket i pbl.85 § 70 nr. 2 annet ledd litra b) også på mindre tilbygg, falt bort fra og med 1. juli 2003.

Endringen av saksbehandlingsforskriften i 2003, hvor den tidligere henvisningen i SAK § 2 nr. 3 til pbl.85 § 70 nr. 2 ble fjernet, innebar at man gikk tilbake til den opprinnelige forståelsen av besemmelsen som var at unntaket var ment for frittliggende byggverk. Denne forståelsen av bestemmelsen har også vært lagt til grunn i forvaltningspraksis, se i den forbindelse uttalelser fra Sivilombudsmannen, Somb-1995-59 og 1995-60. 

Når det gjelder hva som kan anses som ”frittliggende”, vil departementet vise til en tidligere uttalelse, sak 89/7600, som gjaldt plan- og bygningslovens anvendelse på terrasse. Departementet anser at uttalelsen er overførbar til foreliggende sak. I uttalelsen la departementet til grunn at en terrasse ”i prinsippet frittliggende når den ikke er forbundet med bygningen, uansett om det er stor eller mindre avstand mellom bygning og terrasse. Dersom imidlertid terrassen ligger praktisk talt inntil bygningen, og et rekkverk binder bygning og terrasse sammen, antas det at terrassen bør regnes som en del av bygningen. En frittliggende terrasse går inn under § 84, mens del av bygningen regnes som tilbygg / påbygg, og omfattes av § 93, jfr. § 87.”. (vår understreking)

På bakgrunn av det ovennevnte legger departementet til grunn at det er et absolutt krav om at tiltaket er frittliggende, dvs at det ikke er bygningsmessig forbundet med annen bygning på samme tomt,  for at unntaket i pbl. § 29-4 tredje ledd litra b) skal komme til anvendelse.  



[1] Uttalelsen er tilgjengelig på www.rettsdata.no

 

Til toppen