§§ 5 og 31 - Tolkningsspørsmål i tilknytning til endringer i inkassoloven

Saksnummer: 2001/02155 EP TFj/JO

 

Dato: 15.04.2002

 

Tolkningsspørsmål i tilknytning til endringer i inkassoloven

Vi viser til Kredittilsynets brev 5. februar 2002, og tidligere korrespondanse om enkelte tolkningsspørsmål i tilknytning til lov 16. mars 2001 nr. 8 om endringer i inkassoloven.

1. En eller flere faktiske ledere

Etter inkassoloven § 5 er det et vilkår for foretaksbevilling at ”den som faktisk leder inkassovirksomheten har inkassobevilling etter annet ledd”. Kredittilsynet har reist spørsmål om dette betyr at inkassoforetaket må ha én faktisk leder for hele inkasso­virksomheten, eller om foretaket kan ha flere faktiske ledere for ulike deler av virksom­heten.

Lovens ordlyd (”den som faktisk leder inkassovirksomheten”) sett i forhold til ordlyden før endringen (”den eller de som har den faglige ledelsen”) trekker i retning av at det bare kan være én faktisk leder i hvert foretak.

Merknadene i Ot.prp. nr. 26 (2000-2001) s. 36 og 51 kan tas til inntekt for at et foretak ikke kan ha flere faktiske ledere i relasjon til § 5 første ledd. Forarbeidene inneholder imidlertid ikke noen særskilt drøftelse av problemstillingen. De gir således ikke noen klar støtte til at man har ønsket å gå over til en ordning hvor det bare er tillatt med én faktisk leder.

I denne sammenhengen kan det også nevnes at Banklovkommisjonen i NOU 1999: 31 s. 44 og 45 viste til ordningen med foretaksbevilgning i lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdi­papirhandel. Verdipapirhandelloven § 7-2 forstås slik at et foretak kan ha flere faktiske ledere, jf. Ot. prp. nr. 15 (1995-96) s. 84. Siden inkassoloven § 5 er utformet på samme måte, er det naturlig å tolke bestemmelsene likt.

Det er også reelle hensyn som taler for at et inkassoforetak kan ha flere faktiske ledere. Utviklingen de senere årene har gått i retning av stadig større foretak i inkassobransjen. Som Kredittilsynet påpeker, vil det være en nærmest umulig oppgave for én person å ha den faktiske ledelsen av inkassovirksomheten i alle avdelinger i et stort foretak. I et stort foretak vil flere bevillingshavere med hver sine ansvarsområder ha bedre mulig­heter til å sikre at inkassovirksomheten drives i samsvar med regelverket enn det en enkelt person har.

Vi har på denne bakgrunn kommet til at et inkassoforetak kan ha flere faktiske ledere. Kredittilsynet kan også pålegge foretak å ha en faktisk leder med inkassobevilling for hver avdeling dersom én bevillingshaver vanskelig kan ha en betryggende ledelse av inkassovirksomheten ved flere avdelinger.

En forutsetning for å ha flere faktiske ledere, er at disse har hver sine ansvarsområder. Foretaket kan som utgangspunkt ikke ha to eller flere faktiske ledere for samme avdeling eller samme saksportefølje e.l. Hvorvidt en bevillingshaver skal regnes som ”faktisk leder”, vil bl.a. bero på hvilket ansvar vedkommende har, og hvordan foretakets inkassovirksomhet er organisert.

2. Tilknytningen mellom foretaksbevilling og personlig inkassobevilling

Enten et inkassoforetak har én eller flere faktiske ledere med personlig inkasso­bevilling, oppstår spørsmålet om hvilken betydning det skal ha for foretaksbevillingen at lederen faller fra, fratrer sin stilling eller fratas sin personlige bevilling. Dette spørsmålet må besvares med utgangspunkt i inkassoloven § 25 jf. § 5.

En foretaksbevilling forutsetter at inkassovirksomheten ledes av personer med personlig bevilling. Det er ikke adgang til å drive inkassovirksomhet som ikke ledes bevillingshavere. Dersom bortfallet av en personlig bevilling medfører at hele eller deler av inkassovirksomheten blir stående uten en bevillingshaver som faktisk leder, må foretaket straks sørge for å rette på forholdet, f.eks. ved å engasjere en ny bevillingshaver som faktisk leder, eller om mulig ved å omorganisere eller begrense inkassovirksomheten. Dersom foretaket ikke gjør det, må foretaksbevillingen inndras, jf. inkassoloven § 25 bokstav b jf. § 5 første ledd bokstav a.

Dersom det er inndragningen av en personlig inkassobevilling som er årsaken til at foretaket står uten en bevillingshaver som leder av hele eller deler av inkasso­virksomheten, vil det være nærliggende å vurdere om de forhold som begrunnet inndragningen, også tilsier at foretaksbevillingen bør inndras, jf. inkassoloven § 25 bokstav c.

For øvrig nevner vi at en foretaksbevilling ikke er knyttet til en eller flere personlige bevillinger på den måten at en foretaksbevilling bare kan inndras dersom det samtidig inndras en personlig bevilling.

Til toppen