§ 6 - Vurdering av personopplysningslovens forhold til offentlighetsloven

Saksnummer: 2007/01081 ES EWI/MHG Dato: 09.03.2007

Vurdering av personopplysningslovens forhold til offentlighetsloven

1. Vi viser til Deres brev 8. februar 2007 mottatt pr. e-post, hvor De ber Justisdepartementet klargjøre forholdet mellom offentlighetsloven og personopplysningsloven i tilknytning til en konkret sak. Lovavdelingen bes også vurdere Datatilsynets syn på egen kompetanse i saken. Som vedlegg til brevet følger kopi av brev fra Datatilsynet til Domstoladministrasjonen 4. januar 2007.

Saken gjelder en begjæring om å få utlevert e-postadresser til alle dommere i norske domstoler. Etter det som er opplyst, har Domstoladministrasjonen avslått begjæringen. Avslaget er påklaget til Domstoladministrasjonens styre som for tiden har saken til behandling. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Justisdepartementet ikke kjenner sakens faktum og ikke har sett Domstoladministrasjonens avslag. Vi går derfor ikke nærmere inn på om opplysningene om dommernes e-postadresser fremgår av eller utgjør et eller flere ”dokumenter” i offentlighetslovens forstand, jfr offentlighetslovens § 3 første ledd. 

Justisdepartementet kan ikke ta stilling til den konkrete saken som er til behandling i Domstoladministrasjonens styre. Vi vil imidlertid besvare Deres henvendelse på generelt grunnlag.

2. Det er offentlighetsloven som regulerer adgangen til innsyn i forvaltningens saksdokumenter. Det følger av lovens hovedregel (§ 2) at forvaltningens saksdokumenter er offentlige så langt det ikke er gjort unntak i lov eller i medhold av lov.

Enhver kan hos vedkommende forvaltningsorgan kreve å få gjøre seg kjent med det offentlige innholdet av dokumenter i en bestemt sak, jf. offentlighetsloven § 2 annet ledd første punktum. Personopplysningsloven begrenser ikke innsynsrett etter offentlighetsloven, jf. personopplysningsloven § 6 første ledd.

Personopplysningsloven kommer imidlertid til anvendelse når saksdokumentet ikke er underlagt innsynsrett, men hvor forvaltningen likevel har adgang til å gi innsyn ved å utøve meroffentlighet, jf. offentlighetsloven § 2 tredje ledd, forutsatt at man er innenfor personopplysningslovens anvendelsesområde for øvrig. I disse tilfellene vil normalt personopplysningsloven ikke være til hinder for innsyn all den tid adgangen til å utlevere dokumentet følger av offentlighetsloven og dermed oppfyller vilkåret om at behandling av personopplysninger skal være fastsatt i lov, jf. personopplysningsloven § 8 og § 9 første ledd bokstav b.

Forvaltningen har også adgang til å utøve meroffentlighet for dokumenter som ikke omfattes av hovedregelen om innsynsrett i offentlighetsloven § 2 første ledd, for eksempel dokumenter som ikke omfattes av lovens dokumentbegrep eller som er unntatt etter offentlighetsloven § 1 tredje ledd. I disse tilfellene kan imidlertid adgangen til å offentliggjøre personopplysninger ikke anses å være fastsatt i lov, slik at lovalternativet i personopplysningsloven §§ 8 og 9 ikke vil være oppfylt. Personopplysningslovene kan i et slikt tilfelle sette begrensninger for meroffentlighet. Dersom forvaltningsorganet vurderer meroffentlighet, må det se om det er adgang til å behandle personopplysninger etter personopplysningsloven ved at ett av de øvrige vilkårene i §§ 8 og 9 er oppfylt, jf. personopplysningsloven § 11.

Vi viser for øvrig til Lovavdelingens brev til Datatilsynet 16. juli 2004 (sak 200404600 ES), hvor det er foretatt en bred og grundig vurdering av forholdet mellom personopplysningsloven og offentlighetsloven. I uttalelsen drøftes nærmere de tre tilfellene som er skissert ovenfor. Uttalelsen vedlegges.

3. I Deres brev stiller De spørsmål om Domstoladministrasjonen med utgangspunkt i personopplysningsloven kan nekte Verdens Gang innsyn i e-postadressene til samtlige dommere. Som det fremgår ovenfor, er det offentlighetsloven og ikke personopplysningsloven som er utgangspunktet for behandlingen av begjæringen. Personopplysningsloven kan komme inn som en begrensning i de tilfeller hvor forvaltningsorganet vurderer å utøve meroffentlighet.

4. Det følger av offentlighetsloven § 2 annet ledd at det kan kreves innsyn” hos vedkommende forvaltningsorgan”. Dette innebærer at man kan kreve innsyn hos ethvert forvaltningsorgan som har dokumentet hos seg. I den aktuelle saken er begjæringen fremsatt overfor Domstoladministrasjonen. Det er Domstoladministrasjonen som skal avgjøre om begjæringen skal etterkommes etter offentlighetsloven. Datatilsynet kan ikke overprøve Domstoladministrasjonens avgjørelse. 

Dersom det hos Domstoladministrasjonen finnes ett eller flere dokumenter som inneholder dommeres e-postadresser, kan vi ikke se at offentlighetsloven gir grunnlag for å unnta dokumentene på det grunnlag av at de inneholder denne informasjonen. Inneholder dokumentene også annen informasjon må det vurderes om denne er av en slik art at den gir grunnlag for å unnta dokumenter med opplysninger om e-postadresser i sin helhet.

Det ligger innenfor Datatilsynets ansvarsområde å gi uttalelse i spørsmål om behandling av personopplysninger, jf. personopplysningsloven § 42 tredje ledd nr. 7. Så vidt vi kan forstå, er det dette som er bakgrunnen for Datatilsynets brev til Domstoladministrasjonen 4. januar 2007. I brevet vises det til at Domstoladministrasjonen ”ønsker, i forbindelse med klagebehandling, Datatilsynets synspunkter på forståelsen av personopplysningsloven.”  Justisdepartementet har ikke øvrige kommentarer til Datatilsynets kompetanse i saken.