§ 3-14 - Omlegging av engangsavgift – konsekvenser for pantesikkerhet i bil

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Saksnummer: 01/02642 EP TO/VIL

 

Dato: 26.03.2001

 

Omlegging av engangsavgift – konsekvenser for pantesikkerhet i bil

Vi viser til brev 8. mars 2001.

Det første spørsmålet som reises i brevet er hvilken betydning omleggingen av engangsavgiften for motorvogner får i forhold til panteloven § 3-14 bokstav a, som bestemmer at de krav som kan sikres ved salgspant, er "selgerens krav på kjøpesummen med tillegg av rente og omkostninger". Det er opplyst at dersom det blir bestemt at engangsavgiften ikke skal gå inn i grunnlaget for beregning av merverdiavgift, må selgeren splitte sin faktura i en del som går på selve bilen, og en del som går på engangsavgiften.

Etter vår oppfatning vil man i et slikt tilfelle måtte vurdere hele fakturaen som en faktura for bilens "kjøpesum". Den delen av fakturaen som gjelder dekning av engangsavgiften, vil i realiteten være en del av vederlaget for en ferdig registrert bil. Man kan se det slik at bilselgeren ved å registrere kjøretøyet og betale engangsavgiften øker verdien av kjøretøyet. Det er etter vår vurdering ingen grunn til at forholdet til salgspantreglene skal vurderes annerledes som følge av at engangsavgiften skal betales i forbindelse med registrering i stedet for i forbindelse med importen. Begrunnelsen for at det bare er kjøpesummen som kan sikres ved salgspant, er at man vil at bare krav som danner grunnlag for innbringelse av nye verdier i kjøperens formue, skal sikres ved salgspant. En ferdig registrert bil med innbetalt engangsavgift vil være av tilsvarende større verdi enn en uregistrert bil, noe som også taler for å anse engangsavgiften i en slik omtalt faktura som en del av kjøpesummen.

Det andre spørsmålet som stilles, er hvilken betydning det vil ha i forhold til panteloven § 3-14 bokstav b dersom finansinstitusjonen som skal yte lånet, gir selgeren adgang til å trekke på en kreditt ved registreringen slik at betalingsstrømmen for engangsavgiften går direkte fra finansinstitusjonen til myndighetene.

Panteloven § 3-14 bokstav b bestemmer at lån som tredjeperson har ytet kjøperen til dekning av kjøpesum, eventuelt med tillegg av  renter og omkostninger, og som långiveren utbetaler direkte til selgeren, kan sikres ved salgspant. Hensynet bak kravet om at beløpet skal utbetales direkte til selgeren, er at man vil unngå at beløpet benyttes til annet enn innkjøp av den pantsatte gjenstanden. Kravet skal sikre at lånet fra en tredjeperson ikke passerer kjøperens formuessfære.

Det må etter vårt syn være på det rene at dersom selgeren hadde fått overført penger av finansieringsselskapet først og deretter betalt engangsavgiften, som senere ble fakturert kjøperen som en del av vederlaget for bilen, ville vilkåret i § 3-14 bokstav b vært oppfylt. Spørsmålet er om saken stiller seg annerledes fordi selgeren i stedet for å motta penger, gis anledning til å belaste finansinstitusjonens kreditt hos tollvesenet. Pengene vil da senere bli overført direkte fra finansinstitusjonen til tollvesenet. Ved at selgeren gis fullmakt til å trekke på kreditten, vil han på en måte få en formuesoverføring til seg, ved at han får registrert sin bil for finansieringsselskapets regning. Vi antar derfor at dette også må regnes som "utbetaling direkte til selgeren". I Lovavdelingens uttalelse i saken jnr. 1314/86 E var spørsmålet hvordan panteloven § 3-14 bokstav b skulle forstås i tilfeller der en del av innkjøpslånet går til innfrielse av salgspant som hviler på en ting som nyttes til innbytte i forbindelse med en ny salgspantavtale. Lovavdelingen uttalte i saken at det at selgeren får frigitt heftelsen i innbyttetingen, må likestilles med at han får beløpet utbetalt direkte av långiveren. En har altså ikke tolket begrepet "utbetalt" i panteloven § 3-14 bokstav b bokstavelig.