2 Bakgrunnen for forslagene
2.1 Bakgrunn
Ny Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtale) gjelder for perioden 4. mars 2014 til 31. desember 2018. Avtalen bygger på de foregående avtalene fra 2001, 2005 og 2010.
IA-avtalene har bakgrunn i en tradisjon for samarbeid og tillit mellom myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere i Norge. Avtalene bygger på en felles erkjennelse av at arbeidsplassen er den viktigste arenaen for inkludering, og at tidlig aktivisering av sykmeldte og iverksettelse av tilretteleggingstiltak på arbeidsplassen vil bidra til å forebygge og redusere sykefravær. Helt siden den første IA-avtalen fra 2001, har avtalene hatt, og har fortsatt, mål om å redusere sykefraværet med 20 prosent i forhold til nivået i andre kvartal 2001. Dette innebærer at sykefraværet på nasjonalt plan ikke skal overstige 5,6 prosent.
Sykefraværet i Norge er høyt sammenlignet med mange andre land. Bortsett fra en økning i sykefraværet i 2009, er hovedbildet at sykefraværet i Norge har vært relativt stabilt siden 2005. Siden den første IA-avtalen ble inngått i 2001 har det sesongkorrigerte sykefraværet totalt blitt redusert med 10,8 prosent, og var i fjerde kvartal 2013 på et av de laveste nivåene i IA-avtalenes levetid.
Reglene i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven om oppfølging av sykmeldte arbeidstakere har som formål å redusere og forkorte sykefravær, samt å forebygge risikoen for at sykmeldte faller ut av arbeidslivet.
Reglene om oppfølging av sykmeldte arbeidstakere ble endret som en følge av reforhandling av IA-avtalen i 2010, jf. Prop. 89 L (2010–2011). Endringene innebar for det første en fremskynding av enkelte frister i oppfølgingsarbeidet. Det ble videre stilt krav om at arbeidsgiver i utgangspunktet skal ha dialogmøte også med arbeidstakere som er delvis sykmeldte, mot tidligere bare for helt sykmeldte. Virksomhetene ble i tillegg pålagt å rapportere til Arbeids- og velferdsetaten om sin oppfølging av det enkelte sykefraværstilfellet. Endelig ble det etablert et omfattende sanksjonssystem, både overfor arbeidsgivere og sykmeldere i form av bestemmelser om overtredelsesgebyr.
Evalueringer av endringene i sykefraværsreglene som ble innført i 2011, har vist at det nye oppfølgingsregimet er for lite tilpasset behovet for oppfølging i det enkelte sykefraværstilfellet. Evalueringene har videre vist at regelverket samlet sett er blitt uforholdsmessig krevende både for virksomhetene og myndighetene. Særlig er det pekt på at kontroll- og sanksjonssystemet er for byråkratisk, samtidig som det ikke kan sannsynliggjøres noen særlig effekt på sykefraværet.
2.2 Evalueringer av regelverket for oppfølging av sykmeldte
Det daværende Arbeidsdepartementet ga i 2011 SINTEF Teknologi og samfunn i oppdrag å foreta en evaluering av IA-avtalen fra 2010. Rapporten «Evaluering av IA-avtalen (2010–2013)» ble avgitt 26. mai 2013. Endringene i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven som ble innført som en følge av IA-avtalen fra 2010, inngikk som ett av flere elementer i SINTEF sitt evalueringsarbeid.
I tillegg har SINTEF på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomført en egen evaluering av systemet for oppfølging av sykmeldte arbeidstakere, «Oppfølging av sykmeldte – fungerer dagens regime?» som ble avgitt 15. april 2013. Denne rapporten inneholder en vurdering av de ulike elementene i oppfølgingen av sykmeldte; oppfølgingsplaner, dialogmøter, rapportering, kontroll og sanksjoner.
Rapportene konkluderer med at gode systemer og rutiner for oppfølging av sykmeldte er viktig for å sikre at de som blir syke blir fulgt opp så godt som mulig, og for at arbeidsgivere skal være trygge på hva de skal gjøre når noen av deres ansatte blir syke. Det blir særlig pekt på at oppfølgingsplaner og dialogmøter i en tidlig fase av sykefraværet er viktig. Samtidig konkluderes det med at rapportering, kontroll og sanksjoner er svært ressurskrevende for både arbeidsgivere, Arbeids- og velferdsetaten og sykmeldere, uten at det kan sannsynliggjøres noen særlig effekt på sykefraværet.
2.3 Arbeidsgrupperapport om forenklet sykefraværsoppfølging
Etter enighet mellom avtalepartene i IA-samarbeidet ble det i desember 2013 nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra hovedorganisasjonene i arbeidslivet, det daværende Fornyings- og administrasjonsdepartementet (nå Kommunal- og moderniseringsdepartementet) som arbeidsgiverpart i staten og det daværende Arbeidsdepartementet (nå Arbeids- og sosialdepartementet). Gruppens oppdrag var å utarbeide utkast til ny Intensjonsavtale for et mer inkluderende arbeidsliv og forslag til forenklinger i oppfølgingsregimet for sykmeldte.
Arbeidsgruppen leverte rapport med forslag til forenklet sykefraværsoppfølging 3. mars 2014. Hovedkonklusjonene i rapporten er at det fortsatt er viktig med oppfølging på et tidlig tidspunkt i sykefraværsløpet, men at det bør gjennomføres forenklinger og avbyråkratisering av systemet for oppfølging av sykmeldte arbeidstakere. Det ble særlig pekt på at dagens regime i for liten grad målretter innsatsen mot de sykmeldte som har særlig behov for tett oppfølging og i for liten grad reflekterer behovet for oppfølging i det enkelte sykefraværstilfellet. Arbeidsgruppen anbefalte også at det bør være et større fokus på arbeidsplassen som den sentrale arenaen for å forebygge sykdom og tilbakeføring av sykmeldte arbeidstakere. Videre anbefalte arbeidsgruppen å oppheve dagens rapporterings- og sanksjonsregime.
2.4 Høring
Arbeids- og sosialdepartementet sendte 4. mars 2014 på høring forslag til endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdlovens regler. Forslagene er basert på rapporten til arbeidsgruppen nevnt ovenfor. Høringsfristen var 1. april 2014.
Høringsnotatet ble sendt til følgende 135 høringsinstanser:
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Finansdepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Klima- og miljøverndepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kulturdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet
Olje- og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Arbeidsforskningsinstituttet
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
Direktoratet for arbeidstilsynet
Domstoladministrasjonen
Forbrukerrådet
Helse Midt-Norge RHF
Helse Nord RHF
Helse Sør-Øst RHF
Helse Vest RHF
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Petroleumstilsynet
Regjeringsadvokaten
Riksmeklingsmannen
Statens arbeidsmiljøinstitutt STAMI
Statens helsetilsyn
Statens seniorråd
Statistisk Sentralbyrå
Høgskolen i Lillehammer
Høgskolen i Molde
Høgskolen i Oslo og Akershus
Høgskolen i Telemark
Høgskolen i Østfold
Institutt for offentlig rett (UiO)
Institutt for privatrett (UiO)
Institutt for samfunnsforskning
NTNU
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Tromsø
Arbeidsretten
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Oslo kommune
Forskningsinstituttet IRIS
Frischsenteret
Nordlandsforskning
Samfunns- og næringslivsforskning
Stiftelsen Rogalandsforskning
Transportøkonomisk institutt
AFF AS
Akademikerne
Aksjonærforeningen
ALT c/o Industri Energi
Apotekforeningen
Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening
Arbeidersamvirkenes Landsforening
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Arbeidsmiljøsenteret
Arbeidssøkerforbundet (AFO)
Bedriftsforbundet
CMI (Chr. Michelsens Institutt for Videnskap og Åndsfrihet)
Coop Norge AS
Den Norske Advokatforening
Den norske jordmorforening
Elevorganisasjonen (EO)
Finans Norge
Forskningsstiftelsen Fafo
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Handelshøyskolen BI Oslo
HIVNorge
HR Norge
Info Tjenester AS
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Juss-Buss
Jussformidlingen i Bergen
KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon
KS
KS Bedrift
Landsorganisasjonen i Norge
Lederne
Luftfartens funksjonærforening
Maskinentreprenørenes Forbund
NITO
Norges Bondelag
Norges Farmaceutiske Forening
Norges Fleridrettsforbund
Norges Handelshøyskole
Norges Handikapforbund
Norges Kommunerevisorforbund
Norges Kvinne- og familieforbund
Norges Lastebileierforbund
Norges Rederiforbund
Norges Røde Kors
Norges Skogeierforbund
Norges Taxiforbund
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Norsk Brannvernforening
Norsk Elektrotekniske Komite
Norsk Flygelederforening
Norsk Flygerforbund
Norsk Flytekniker Organisasjon
Norsk Folkehjelp
Norsk institutt for by- og regionforskning
Norsk Journalistlag
Norsk Kabinforening
Norsk Kvinnesaksforening
Norsk Landbrukssamvirke
Norsk Regnesentral
Norsk Sjøoffisersforbund
Norsk Skuespillerforbund
Norsk sosiologforening
Norsk yrkeshygienisk forening
Norske Film + Tv-Produsenters Forening
Norske Meierifolks Landsforening
Norskog
Næringslivets Hovedorganisasjon
Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Private Barnehagers Landsforbund
SAMFO – Arbeidsgiverorganisasjon for samvirkeforetak
Senter for seniorpolitikk
Sparebankforeningen i Norge
SINTEF byggforsk
SINTEF Teknologi og samfunn
Stopp JobbMobben
Transportbrukernes Fellesorganisasjon
Unio
Velferdsalliansen
Virke
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund YS
Følgende 39 instanser har avgitt høringsuttalelse:
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Forsvarsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Klima- og miljøverndepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Akershus Universitetssykehus
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Forbrukerrådet
Forsvaret
Norsk Filminstitutt
Statens arbeidsmiljøinstitutt STAMI
Statistisk Sentralbyrå
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Oslo kommune
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Bedriftsforbundet
Coop Norge AS
Den norske legeforeningen
Finans Norge
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
HR Norge
Jussformidlingen i Bergen
KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon
Kreftforeningen
KS
Landsorganisasjonen i Norge
Maskinentreprenørenes Forbund
Norges Lastebileierforbund
Norges Rederiforbund
Næringslivets Hovedorganisasjon
SAMFO – Arbeidsgiverorganisasjon for samvirkeforetak
Unio
Virke
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund YS