12 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 4 f Formål med behandlingen av personopplysninger i Infoflyt-systemet

Bestemmelsen gir kriminalomsorgen hjemmel til å behandle personopplysninger om domfelte og innsatte i Infoflyt-systemet. Personopplysninger skal bare behandles dersom det er nødvendig for å ivareta formålene som er nevnt i bokstav a til e.

Første ledd bokstav a gir hjemmel til å registrere i Infoflyt-systemet for å forebygge og forhindre rømningsfare.

Første ledd bokstav b gir hjemmel til å registrere i Infoflyt-systemet for å forebygge og forhindre anslag utenfra for å bistå til rømning.

Første ledd bokstav c gir hjemmel til å registrere i Infoflyt-systemet for å forebygge og forhindre gisseltaking.

Første ledd bokstav d gir hjemmel til å registrere personopplysninger i Infoflyt-systemet for å forebygge, forhindre og bekjempe organisert kriminalitet, terror, voldelig ekstremisme eller annen alvorlig kriminalitet under gjennomføringen av varetekt, straff og andre strafferettslige reaksjoner.

Organisert kriminalitet er handlinger som planlegges og utføres av organiserte kriminelle grupper. Med organisert kriminell gruppe menes et samarbeid mellom tre eller flere personer som har som et hovedformål å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst 3 år, eller som går ut på at en ikke ubetydelig del av aktivitetene består i å begå slike handlinger, jf. straffeloven § 60 a. Det kreves ikke at vedkommende er domfelt i henhold til strl. § 60 a tidligere. Det avgjørende er om det er grunn til å anta at den innsatte eller domfelte samarbeider med flere personer om å begå handlinger som omfattes av strl. § 60 a.

Tilknytning til kriminelle nettverk i seg selv gir normalt ikke grunnlag for registrering i Infoflyt-systemet. Tilknytningen vil være et moment i vurdering av hvorvidt registrering i systemet er nødvendig, jf. annet ledd.

Terror er handlinger som omfattes av straffeloven § 147 a. Bestemmelsen omfatter også finansiering av terrorhandling, oppfordring og rekruttering til slik handling samt opplæring i slik handling.

Med voldelig ekstremisme menes personer eller organisasjoner som er villige til å bruke vold for å nå sine politiske, ideologiske eller religiøse mål. Handlingene kan for eksempel være betydelig skadeverk, terror, selvmordsbombing, grov vold eller trusler mot myndighetspersoner, politiske eller religiøse ledere eller grupper, minoriterer eller personer med funksjonshemming eller lignende, eller rekruttering og oppfordring av andre personer til å utøve slike voldelig handlinger.

Alvorlig kriminalitet innebærer at det skal dreie seg om alvorlige handlinger. Hverdagslig kriminalitet med lavere strafferammer faller utenfor dette alternativet. Det at en innsatt er domfelt for en alvorlig forbrytelse i seg selv gir normalt ikke grunnlag for registrering i Infoflyt-systemet. Det avgjørende er hvorvidt det er grunn til å anta at vedkommende vil begå eller medvirke til en ny alvorlig forbrytelse, og at registreringen i Infoflyt-systemet er nødvendig for å forebygge eller forhindre at forbrytelsen fullføres.

Første ledd bokstav e gir hjemmel til å registrere i Infoflyt-systemet for å ivareta sikkerheten til innsatte eller domfelte, eller andre personer med spesielt beskyttelsesbehov. Dette innebærer for det første at det kan behandles personopplysninger om personer som må antas å utgjøre en risiko for sikkerheten til innsatte eller domfelte med spesielt beskyttelsesbehov. Dette gjelder for eksempel innsatte eller domfelte som er i et vitnebeskyttelsesprogram eller som er forfulgt av andre personer som har til hensikt å skade eller drepe vedkommende, eller lignende. Det kreves ikke at den innsatte eller domfelte selv må antas å være i risikogruppen for å utføre eller medvirke til alvorlig kriminalitet. Kravet er at den innsatte eller domfelte trenger beskyttelse utover det som er vanlig, og at registreringen av vedkommende selv og personer som antas å ha en særinteresse i å skade eller drepe vedkommende er nødvendig for å ivareta sikkerheten. Hjemmelen for å behandle personopplysninger om personer som ikke er under oppfølging av kriminalomsorgen for å beskytte den innsatte eller domfelte følger av fjerde ledd.

For det andre fastsetter bestemelsen at det kan behandles personopplysninger om andre personer som må antas å være utsatt for alvorlige kriminelle handlinger fra den innsattes eller domfeltes side. Dette kan være for eksempel fornærmede i straffesaken, vitner, informanter, pårørende eller andre personer som det antas at den domfelte eller innsatte har en særinteresse i å skade eller drepe eller lignende. Her kreves det at den innsatte eller domfelte antas å ha en særinteresse i utøve nevnte handlinger mot den personen som skal beskyttes, og at registreringen i Infoflyt-systemet er nødvendig for å forebygge eller forhindre at handlingen fullføres.

I begge tilfellene kreves det ikke at det er etablert kontakt mellom innsatte eller domfelte og den aktuelle personen for at vedkommende skal kunne registreres i Infoflyt-systemet. Ved vurderingen av beskyttelsesbehovet skal det legges vekt på den samlede informasjonen som kriminalomsorgen selv besitter eller har mottatt fra politiet, andre samarbeidspartnere eller andre pålitelige kilder.

Annet ledd gir en ikke uttømmende oppregning av momenter som skal vektlegges ved nødvendighetsvurderingen. Det skal særlig legges vekt på det straffbare forholdets art og hvor alvorlig det er, straffens lengde, strafferettslig historikk, adferd under tidligere straffegjennomføring, andre straffbare forhold som er under etterforskning eller domstolsbehandling, tilknytning til kriminelle nettverk, samarbeidspartneres kjennskap til den innsatte eller domfelte og andre forhold som gir grunn til å anta at vedkommende vil begå eller medvirke til handlinger som nevnt i første ledd bokstav a til d.

Samarbeidspartnere kan være både offentlige etater som for eksempel politiet, tollvesenet, barnevernet og § 12 institusjoner, eller private parter som for eksempel arbeidsgivere ved frigang.

Det skal foretas en konkret helhetsvurdering hvor nevnte momenter skal særlig vektlegges. Det er ikke tilstrekkelig at den innsatte for eksempel er dømt for alvorlige forhold eller at vedkommende er medlem av et kriminelt nettverk. Det avgjørende er hvorvidt det er grunn til å anta at vedkommende vil begå eller medvirke til handlinger som nevnes. Registreringen i Infoflyt-systemet skal bare foretas når kriminalomsorgen kommer frem til at det er nødvendig for å ivareta formålene med registreringen.

Etter tredje ledd kan kriminalomsorgen behandle personopplysninger om den registrerte innsattes eller domfeltes besøkende, telefon- eller brevkontakter, familiemedlemmer, venner og bekjente, eller andre personer som har eller søker kontakt med den innsatte, eller som det søkes kontakt med fra innsattes eller domfeltes side. Kontakten må antas å ha til hensikt å begå eller medvirke til handlinger som nevnt i første ledd bokstav a til d. Det avgjørende er hvorvidt det er kontakt eller ønskes kontakt, og at kontakten etableres i den hensikt å begå ny alvorlig kriminalitet. Det kreves at registreringen er nødvendig for å ivareta nevnte formål.

Fjerde ledd gir kriminalomsorgen mulighet til å behandle personopplysninger om andre personer enn de registrerte innsatte eller domfelte. Forutsetningen er at det foreligger et spesielt beskyttelsesbehov etter første ledd bokstav e og at registreringen er nødvendig for å ivareta sikkerheten til den innsatte eller domfelte eller de registrerte personene selv. Ved vurderingen av om personopplysninger om andre enn den registrerte innsatte skal behandles i Infoflyt-systemet, skal kriminalomsorgen særlig legge vekt på egen kunnskap om personene. Det skal også legges vekt på informasjon fra samarbeidspartnere og forhold som gir grunn til å anta at den aktuelle personen har en særinteresse i å utsette den som beskyttes for en alvorlig kriminell handling.

Til § 4 g Kriminalomsorgens informasjonsplikt

Bestemmelsens første ledd fastsetter at kriminalomsorgen skal informere den registrerte om at det behandles personopplysninger om vedkommende og at opplysningene kan utleveres til politiet og påtalemyndigheten, jf. utkastet § 4 i. Informasjonsplikten her gjelder ikke konkret informasjon om hvilke opplysninger som er registrert. Dette reguleres av innsynsbestemmelsene i § 4 h. Det er den behandlingsansvarlige som har denne plikten. Hvem som er behandlingsansvarlig reguleres i forskrift.

Kriminalomsorgen kan etter annet ledd unnlate å informere den registrerte dersom det er nødvendig for å ivareta formålene som nevnt i § 4 f første ledd bokstav a til e eller av hensyn til nasjonal og offentlig sikkerhet. Det samme gjelder dersom opplysningene er mottatt fra PST.

Dersom kriminalomsorgen ikke kan unnlate å informere den registrerte, skal den registrerte informeres om sentrale forhold ved behandlingen, herunder hvem som er den behandlingsansvarlige og at opplysningene kan bli utlevert til politiet. Det skal også informeres om den registrertes rett til å be om innsyn, retting, sperring og sletting av mangelfulle opplysninger. I tillegg skal det informeres om klagemuligheter og retten til å be Datatilsynet om kontroll.

Til § 4 h Den registrertes rett til innsyn

Bestemmelsens første ledd stadfester at den registrerte etter begjæring skal gis innsyn i opplysninger som er registrert om vedkommende samt opplysninger som er utlevert til politiet og påtalemyndigheten. Begjæringen skal fremsettes for den behandlingsansvarlige.

Etter annet ledd kan innsyn nektes helt eller delvis dersom det er nødvendig for å ivareta formålene som nevnt i § 4 f første ledd bokstav a til e eller av hensyn til nasjonal og offentlig sikkerhet. Ved forespørsel fra den registrerte skal den behandlingsansvarlige foreta en konkret vurdering av hvorvidt det er nødvendig å unnta informasjonen helt eller delvis fra innsynsretten. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på forhold som kan medføre fare for at tiltak for å ivareta formålene med registreringen blir avslørt og dermed ineffektive. Dersom innsyn kan gis delvis, uten at det medfører fare for at formålene ikke kan ivaretas på en tilstrekkelig måte, skal det gis.

Innsyn kan også nektes dersom opplysningene er mottatt fra PST. Innsyn skal ikke gis før det er klarert med PST. Dersom opplysningene er sikkerhetsgradert gjelder reglene i sikkerhetsloven.

Etter tredje ledd skal det ikke gis et svar som tilkjennegir at det foreligger en registrering i Infoflyt-systemet dersom begjæringen om innsyn ikke tas tilfølge, og det er grunnlag for å unnlate å informere den registrerte etter § 4 g annet ledd.

Til § 4 i Utlevering av personopplysninger til politiet og påtalemyndigheten

Bestemmelsen gir kriminalomsorgen hjemmel til å utlevere opplysninger til politiet og påtalemyndigheten for å forebygge, forhindre og bekjempe organisert kriminalitet, terror, voldelig ekstremisme eller annen alvorlig kriminalitet. Opplysninger kan også utleveres for å ivareta nasjonal eller offentlig sikkerhet eller sikkerheten til personer med spesielt beskyttelsesbehov. Utlevering til politiet kan videre skje når det er nødvendig for å forebygge og forhindre rømningsfare, anslag utenfra for å bistå rømning samt gisseltaking.

Opplysningene kan også utgis når det er nødvendig for politiet å foreta risikovurderinger knyttet til registrerte innsatte. Det gjelder for eksempel i tilfeller politiet har behov for oppdaterte opplysninger om innsatte, vedkommendes aktiviteter og kontakter i og fra fengsel. Dette er for eksempel aktuelt ved utarbeidelse av risikovurderinger knyttet til behandling av søknader om fremstilling, permisjoner, overføring til lavere sikkerhetsnivå, prøveløslatelse mv.

Til § 4 j Datatilsynets kontroll og virkemidler

Bestemmelsen i første ledd understreker den registreres rett til å be Datatilsynet om kontroll av at opplysninger om vedkommende er behandlet i samsvar med lov og forskrift, herunder om reglene om informasjonsplikt og innsyn er fulgt. Det kreves ikke at den registrerte har benyttet seg av klageadgangen før vedkommende ber Datatilsynet om kontroll. Datatilsynet skal ikke behandle begjæringen dersom den registrerte opplysningen er fra PST. Det er Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenesten (EOS-utvalget) som utøver tilsyn med PST samt behandler begjæring fra den registrerte om kontroll over PSTs behandling av personopplysninger i medhold lov 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenesten. Utvalgets tilsynskompetanse omfatter kontroll av PSTs utlevering av informasjon til kriminalomsorgen og de opplysningene som er utleverte. Dersom opplysningen er sikkerhetsgradert gjelder reglene i sikkerhetsloven.

I henhold til annet ledd skal Datatilsynet, i forbindelse med sin kontroll, ikke gi et svar som tilkjennegir at det foreligger en registrering i Infoflyt-systemet, i de tilfeller hvor kriminalomsorgen eller politiet har besluttet unntak fra informasjonsplikten.

Tredje ledd fastslår at Datatilsynet ikke kan pålegge kriminalomsorgen å gi den registrerte innsyn i opplysninger som kriminalomsorgen har unntatt fra innsyn i medhold av § 4 h eller som politiet har unntatt fra innsyn i medhold av politiregisterloven § 49. Dersom Datatilsynet mener at reglene om innsyn ikke er fulgt, skal det gi den behandlingsansvarlige skriftlig melding om dette. Meldingen skal begrunnes og følges opp av den behandlingsansvarlige, blant annet med en fornyet vurdering av innsynsspørsmålet.

Til § 4 k Forskrift

Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å gi nærmere forskrift om hvordan bestemmelsene i dette kapittelet skal gjennomføres. Dette gjelder forskrift om blant annet behandlingsansvar, type opplysninger som kan behandles, opplysningskvalitet, tilgang, samarbeid med politiet, framgangsmåte ved opprettelse og avslutning av sak, informasjonsplikt, innsyn, retting, sperring og sletting, handleplikt ved feil eller mangler, oppbevaring og bruk av sperret informasjon, utlevering av informasjon til politiet, saksbehandlingsregler, klage, klagefrist, tilsyn, informasjonssikkerhet og internkontroll.