7 Formål med behandlingen av personopplysninger i Infoflyt-systemet

7.1 Utvalgets forslag

Utvalgets forslag til ny § 4 f lyder slik:

§ 4 f Formål med behandlingen av personopplysninger

Kriminalomsorgen kan behandle personopplysninger i INFOFLYT for å forebygge, forhindre og bekjempe alvorlig kriminalitet.

Dette begrunnes som følger i rapporten side 88:

«Utvalgets forslag til ny § 4 f gir kriminalomsorgen en eksplisitt hjemmel til å kunne behandle personopplysninger i INFOFLYT for å forebygge, hindre og bekjempe alvorlig kriminalitet. En slik hjemmel er nødvendig av flere årsaker. Det er behov for mer klarhet enn den gjeldende § 4 c, som er mer rettet mot straffegjennomføringen, sikkerhet i fengsel og å forhindre rømning. Dernest sikrer den at kriminalomsorgen kan samarbeide med politiet og påtalemyndigheten i saker med alvorlig kriminalitet.

Hva som er «alvorlig» kriminalitet foreslås ikke entydig definert. Det synes hensiktsmessig gi et betydelig rom for fleksibilitet. Begrepet er også vanlig i ulike bestemmelser i lovgivningen uten å ha et entydig innhold. Begrepet angir derfor en retning i samsvar med gjeldende INFOFLYT-instruks og den praksis som har utviklet seg i de årene INFOFLYT har vært i funksjon. Dette innebærer at INFOFLYT også i fremtiden skal konsentreres om å bekjempe organisert kriminalitet, terror, vold, grove overgrep, rømning og hindre fare for liv og helse for innsatte, ansatte og andre personer. Dette betyr at mer hverdagslig kriminalitet med lavere strafferammer normalt ikke vil kvalifisere til registrering i INFOFLYT.

Det er likevel viktig å understreke at bestemmelsen ikke er ment å representere endringer i forhold til hva som er kriminalomsorgens kjerneoppgaver. Det er fortsatt politiet som skal bekjempe kriminalitet, men kriminalomsorgen må ha mulighet til å bidra til politiets kriminalitetsbekjempende virksomhet når saken involverer innsatte.»

7.2 Høringsinstansenes syn

Flertallet av høringsinstansene er positive til å lovfeste en klarere hjemmel for behandling av personopplysninger i Infoflyt-systemet i straffegjennomføringsloven.

Datatilsynet uttaler at tilsynet er:

«enig med utvalget i at det er viktig med tilstrekkelig informasjonsflyt mellom politi og kriminalomsorg, for å sikre begge instansers oppgaveløsning. Tilsynet erkjenner også at det må kunne utveksles opplysninger mellom de to nevnte instanser, uten at den registrerte gis innsyn, eller at innsyn gis i etterkant av behandlingen. Vi fremhever også viktigheten av at regler som griper tungt inn i den enkeltes personvern er tilstrekkelig forankret på lovs nivå, noe utvalget legger opp til i sitt forslag.»

Riksadvokaten uttaler at:

«Det er selvsagt viktig at politiet og kriminalomsorgen kan utveksle og behandle, relevant informasjon om, og relatert til, personer innsatt i norske fengsler. For noen av disse, er det påkrevet med et meget tett samarbeid, blant annet av sikkerhetsmessige hensyn og for å forhindre nye straffbare forhold. INFOFLYT-samarbeidet skal ivareta dette behovet. (…)

Det er, som utvalget fremhever, viktig at kriminalomsorgens hjemmel for å behandle de aktuelle opplysningene er klar og udiskutabel. Vi er også enige i at det er behov for en nærmere regulering av kriminalomsorgens behandling/bruk av opplysningene og de registrertes rettigheter. Utvalgets forslag om et nytt INFOFLYT-kapittel (kapittel 1b) i straffegjennomføringsloven og tilhørende forskriftsbestemmelser virker hensiktsmessig.»

Politihøgskolen gir utrykk for:

«viktigheten av at INFOFLYT-samarbeidet kan bli basert på gode rutiner og lovgrunnlag, som kan sikre en effektiv og lik utnyttelse av samarbeidsmuligheten i alle politidistrikter og kriminalomsorgsregioner i hele landet, og som ivaretar interessene til de personer opplysningene gjelder på en god måte.» Dette mener Politihøgskolen at utvalgets rapport gir et godt grunnlag for.

Sivilombudsmannen uttaler at:

«Det er positivt at INFOFLYT foreslås undergitt en særskilt rettslig regulering, ved siden av de alminnelige reglene om behandling av personopplysninger i kriminalomsorgen (nytt kapittel la i straffegjennomføringsloven). Opplysningene i INFOFLYT kan være spesielt inngripende og sensitive og få store konsekvenser for den domfelte/innsatte, noe som krever en særlig gjennomtenkning av ulike sider ved ordningen. (…)»

Kriminalomsorgen region øst mener at:

«det gjennom årene har vist seg at det er et klart behov for bedre systematisering, raskere saksbehandling og et klart hjemmelsgrunnlag for Infoflyt-saker og vi hilser nytt regelverk velkomment. Det er viktig at et slikt system innehar nødvendig notoritet, og at opplysningene blir behandlet på en forsvarlig måte uten at de kompromitteres.»

Kriminalomsorgen region nordøst uttaler at:

«I lovens nye formålsbestemmelse, § 4c, er ordet «forebygging», som ble brukt i lovforarbeidet, tatt ut og erstattet med «motvirke» i den endelige lovteksten. Regionen er enig med utvalget i at «motvirke» synes å omfatte det å forhindre kriminalitet i fengslet og bidra til rehabilitering, noe som skiller seg fra det å etterforske, forebygge og hindre straffbare handlinger – som er politioppgaver. Regionen mener det også skal være et klart skille mellom oppgavene i så måte, og at etterforskning og etterretning helt klart er politiets oppgave.

Skillet er imidlertid vanskelig å trekke i praksis. I denne sammenheng viser vi til utvalgets § 4f, hvorav det følger at «Kriminalomsorgen kan behandle personopplysninger i INFOFLYT for å forebygge, forhindre og bekjempe alvorlig kriminalitet».

Dette bidrar etter vår mening til å komplisere bildet ytterligere. Et nytt regelverk bør klargjøre i hvilken utstrekning kriminalomsorgen skal forebygge straffbare handlinger og grensene for hva som er å anse som etterforskning må trekkes tydeligere opp. Etter vårt syn bør etterforskning med dette formålet for øyet utføres av politiet, ikke av kriminalomsorgen.

Det ovenstående bør etter fengselets oppfatning også gjelde informasjon som fengselsansatte får om «tredjeperson» for å forebygge kriminelle handlinger, eller opplysninger som kan bidra til å oppklare en kriminell handling. Informasjon om dette må kunne gis til politiet. Dersom det har betydning for kriminalomsorgen, bør det også kunne oppbevares opplysninger om dette i INFOFLYT- systemet.»

Advokatforeningen mener at:

«Forslaget til ny § 4 f vil medføre en betydelig endring i straffegjennomføringslovens angivelse av formålet med og innholdet i kriminalomsorgens arbeid. Der formålet tidligere har vært planlegging og gjennomføring av strafferettslige reaksjoner, vil den endring som er foreslått i § 4 f utvide kriminalomsorgens oppgaver til å inngå i «å forebygge, forhindre og bekjempe alvorlig kriminalitet».

Etter Advokatforeningens syn vil forslaget innebære en vesentlig endring av det prinsipielle utgangspunktet i gjeldende rett om hvilke oppgaver kriminalomsorgen har. Som Datatilsynet påpekte i sin høringsuttalelse i forbindelse med proposisjon 151, vil det kunne oppstå uklarheter med hensyn til hva som er forebygging og hva som er etterforskning. Dette kan få som konsekvens at man også får uklarheter med hensyn til hvilke rettigheter den som opplysningene omhandler skal få, eksempelvis etter straffeprosessloven. Dette blir særlig tydelig når man ser hen til at «behandling» av personopplysninger også omfatter innsamling og sammenstilling av slike opplysninger.

Etter Advokatforeningens syn har bestemmelsene i kapittel 1 a, som er vedtatt men ikke har trådt i kraft, en hensiktsmessig avgrensning av formålet med kriminalomsorgens behandling av personopplysninger. Regelen bør også gjelde i samarbeidet mellom kriminalomsorgen og politiet. I forslaget til ny § 4 f er formålet angitt til å være forebygging av «alvorlig kriminalitet». Vilkåret er ikke nærmere presisert i forslaget til lovtekst, og synes heller ikke presisert av Infoflyt-utvalget.

Etter Advokatforeningens syn bør dette presiseres direkte i loven med angivelse av hvilke straffebud som skal omfattes. Det bør under enhver omstendighet være tale om kvalifiserte overtredelser av bestemmelser satt til vern om liv og helse for at bestemmelsen skal komme til anvendelse.»

WayBack Bergen uttaler at:

«Etter straffegjennomføringsloven § 2 har Kriminalomsorgen som formål å «motvirke nye straffbare handlinger». Utvalget foreslår å utvide Kriminalomsorgen mandat i saker vedrørende behandlingen av personopplysninger. Ved behandling av personopplysninger skal kriminalomsorgen bidra til å forebygge, forhindre og bekjempe alvorlig kriminalitet, jf utvalgets forslag til ny straffegjennomføringslov § 4f. Det påpekes i denne anledning at Kriminalomsorgens primær hensikt, ikke er det pønale og «politimessige arbeid». Kriminalomsorgen har en stor utfordring med tilbakeføring til samfunnet og har mange oppgaver i den anledning, jf. blant annet St. meld 37 – Straff som virker.»

KROM uttaler følgende:

«Selv om INFOFLYT-utvalgets rapport ikke henger bjellen på katten, kan man ut fra det foreliggende nå felle dom over et lite tiårs lov- og konvensjonsstridig praksis. Fengselsvesenet har opprettet og driftet et register i strid med personopplysningslovens §§ 31 og 33, i strid med FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 17 og den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8, i strid med legalitetsprinsippet, og i strid med den grunnleggende rettigheten til kontradiksjon, og dermed med uskyldspresumsjonen. Det er et paradoks at slik urett initieres fra Justisdepartementet.»

Juss-Buss uttaler at:

«Juss-Buss’ erfaringer underbygger et klart behov for et tydelig regelverk som legger til rette for kontrollmuligheter og forutberegnelighet for de innsatte. Vi mener INFOFLYT, slik det har vært praktisert, ikke har vært i overensstemmelse med grunnleggende prinsipper om personopplysningsvern, både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Utvalgets forslag som nå foreligger, er heller ikke egnet til å oppfylle de krav til rettslig regulering som oppstilles i blant annet SP art. 17 og EMK art. 8.

Dersom staten skal gjøre inngrep overfor en borger kreves det et klart hjemmelsgrunnlag. Juss-Buss mener at forslaget til rettslig regulering som legges frem i høringsforslaget ikke oppfyller dette kravet. Dette til tross for at utvalget eksplisitt uttaler at det har vært et mål å gjøre hjemmelsgrunnlaget klart.

Formålet med INFOFLYT-system er å «forebygge, forhindre og bekjempe alvorlig kriminalitet, jfr . ny § 4f.»

Juss-Buss er videre bekymret for konsekvenser av ordlydens vidtrekkende karakter. Etter vårt syn er ikke § 4f tilstrekkelig konkret, eller avgrenset. Hva som omfattes av «alvorlig kriminalitet» er ikke definert. De vide rammene som trekkes opp med bestemmelsen, åpner for at alt som kan tenkes å forebygge alvorlig kriminalitet, kan omfattes. Vi er av den oppfatning at § 4f bidrar til vilkårlighet og uklarhet. En klar definisjon med en nærmere angivelse, vil styrke de innsattes forutberegnelighet samt i større grad sikre en konsekvent praksis mellom anstaltene. Juss-Buss mener en mulig løsning kunne vært å gradere alvorlighet ut fra strafferammen på det konkrete straffebud mistanken baserer seg på, en modell liknende systemet i straffeprosesslovens kapittel 7.»

7.3 Departementets vurdering

7.3.1 Generelt

Det er et grunnleggende prinsipp i norsk rett at innskrenkninger i borgernes frihet, rettigheter og plikter må ha hjemmel i lov. Jo mer inngripende tiltak, desto klarere hjemmel kreves det. Videre er det også et krav at rettsreglene er klare og tilgjengelige slik at individene kan finne reglene, forstå de og dermed ha mulighet til å forutberegne sin rettsstilling.

Retten til personvern er en grunnleggende rettighet i vårt demokratiske samfunn og gjelder for ethvert individ, herunder personer som er under gjennomføring av straff, varetekt og andre strafferettslige reaksjoner.

Innsatte som er registrert i Infoflyt-systemet kan bli underlagt et strengt kontroll- og overvåkningsregime for å forebygge for eksempel rømning, gisseltaking og planlegging av ny alvorlig kriminalitet. Videre vil de registrerte opplysningene kunne bli brukt som grunnlag for nektelse av forskjellige progresjonstiltak, som for eksempel permisjon, overføring til fengsel med lavere sikkerhetsnivå, overgangsbolig, frigang, hjemmesoning med og uten elektronisk kontroll samt prøveløslatelse.

Justis og beredskapsdepartementet deler derfor Infoflyt-utvalgets og flertallet av høringsinstansenes syn om at straffegjennomføringsloven bør få et klarere hjemmelsgrunnlag for behandling av personopplysninger i Infoflyt-systemet i nytt kapittel 1 B.

Når det gjelder innvendinger mot å ha et Infoflyt-system generelt, som er fremhevet av høringsinstansene KROM og Juss-Buss, er departementet av den oppfatning at muligheten for å utveksle opplysninger mellom politiet og kriminalomsorgen er viktig av hensyn til samfunnets sikkerhet.

Uten et system for informasjonsutveksling vil etatenes arbeid med forebygging, forhindring og bekjempelse av alvorlig kriminalitet planlagt utført av domfelte og innsatte være særdeles vanskelig, om ikke umulig. Det kan dreie seg om alvorlig og godt planlagt kriminalitet som kan medføre fare for liv og helse til innsatte eller ansatte i fengslene, eller personer utenfor fengsel. Det kan også gjelde handlinger som i ytterste konsekvens kan medføre fare for rikets eller samfunnets sikkerhet, dersom planene ikke oppdages og handlingene avverges i tide.

Et system for utveksling av personopplysninger mellom politiet og kriminalomsorgen er også viktig for å kunne foreta sikkerhetsvurderinger av innsatte. Kriminalomsorgen er ansvarlig for å motvirke nye straffbare forhold under straffegjennomføringen og er helt avhengig av oppdaterte sikkerhetsvurderinger for å kunne gjøre en god jobb. Et godt system for informasjonsutveksling mellom politiet og kriminalomsorgen er også viktig for å kunne avverge trusler og beskytte medinnsatte. Departementet er derfor tilfreds med at hovedtyngden av høringsinstansene herunder Datatilsynet, Riksadvokaten, Sivilombudsmannen og kriminalomsorgsregionene mener at Infoflyt-systemet er nødvendig for kriminalomsorgens virksomhet.

7.3.2 Forholdet til EMK

Forholdet til EMK er tidligere omtalt i kapittel 3 hvor det også redegjøres for hvilke krav konvensjonen stiller til regelverk som regulerer personvern. Juss-Buss og KROM har i høringen reist spørsmål om lovforlaget tilfredstiller de krav EMK (art 8) og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) er oppfyllt.

Relevante formål etter EMK art. 8 er blant annet hensynet til «nasjonal sikkerhet», «offentlig trygghet», hensynet til å «forebygge uorden og kriminalitet» samt «å beskytte andres rettigheter og friheter». Det er åpenbart at kriminalomsorgens behandling av opplysninger i Infoflyt-systemet har til formål å sikre nasjonal sikkerhet, offentlig trygghet samt å forebygge uorden og kriminalitet. Behandlingen har også til formål å beskytte helsen til både ansatte og innsatte i fengsel, samt deres rett til liv, helse og trygghet på arbeids- eller soningsplassen.

Kriminalomsorgens behandling av personopplysninger i Infoflyt-systemet er utvilsomt nødvendig for å ivareta hensynet til offentlig sikkerhet, forebygging av alvorlig kriminalitet i og fra fengsel samt ivareta fengselsansattes og innsattes sikkerhet. Som tidligere nevnt vil politiets og kriminalomsorgens arbeid med forebygging, forhindring og bekjempelse av alvorlig kriminalitet være særdeles vanskelig, om ikke umulig uten et system for informasjonsutveksling. Det kan dreie seg om alvorlig kriminalitet som kan medføre fare for liv og helse til innsatte eller ansatte i fengslene. Utviklingen de senere år med økning av organisert kriminalitet, fare for terror herunder politisk eller religiøs ekstremisme har også økt behovet for informasjonsutveksling mellom politiet og kriminalomsorgen av hensyn til nasjonale interesser og samfunnssikkerhet. Hensynet til samfunnets sikkerhet og forebygging av alvorlig kriminalitet veier klart tyngre enn hensynet til de registreres rett til respekt for sitt privatliv.

Departementet foreslår en mer utfyllende formålsbestemmelse i utkastet til ny § 4 f enn Infoflyt-utvalget ved å spesifisere formålet og oppstille kriterier for skjønnsutøvelsen. Dette imøtekommer noen av innvendigene som er kommet blant annet fra Juss- Buss og Advokatforeningen.

7.3.3 Balanse mellom personvern og sikkerhet

Det er flere grunnleggende prinsipper på personvernområdet som er omtalt tidligere i kapittel 3. I tillegg har den registrerte andre grunnleggende rettigheter, som for eksempel rett til informasjon, innsyn og å kunne kreve at mangelfulle opplysninger blir rettet, sperret eller slettet. Den registrerte skal også ha rett til å klage på beslutninger om innsyn, retting, sperring og sletting samt å kunne kreve kontroll av behandlingen av et uavhengig kontrollorgan.

Staten har mulighet til å sette begrensninger på nevnte rettigheter av hensyn til behovet for å ivareta nasjonal og offentlig sikkerhet, samt sikkerheten til andre personer enn de registrerte. Det skal imidlertid være en balanse mellom hensynet til personvernet for de registrerte og hensynet til statens behov for å ivareta nevnte behov.

Departementets lovutkast innebærer at hovedprinsippene i de registrertes personvernrettigheter i utgangspunktet vil gjelde, men det foreslås flere unntak i reglene om innsyn og informasjonsplikt. Dette begrunnes av hensyn til behovet for å forebygge, hindre og bekjempe alvorlig kriminalitet under straffegjennomføringen samt å beskytte innsatte og andre i spesielle situasjoner.

Som et utgangspunkt legger departementet opp til at den registrerte skal få informasjon om at kriminalomsorgen behandler personopplysninger om vedkommende i Infoflyt-systemet. Det skal informeres om at opplysningen kan utleveres til politiet og påtalemyndigheten, og at den registrerte ved forespørsel, i enkelte tilfeller, kan få innsyn i opplysninger som registreres. Som hovedregel vil imidlertid situasjonen være den at slik informasjon ikke kan utgis. I tilfeller hvor det er nødvendig for å ivareta sikkerheten og formålene med behandlingen bør kriminalomsorgen kunne gjøre unntak fra informasjonsplikten og de registrertes innsynsrett.

7.3.4 Avgrensing mot politiets oppgaver

Noen høringsinstanser, deriblant Advokatforeningen, har uttalt at skillet mellom politiets og kriminalomsorgens oppgaver bør synliggjøres i formålsbestemmelsen. Departementet viser til at kriminalomsorgens kjerneoppgave er å sørge for at straffen gjennomføres på en måte som sikrer samfunnet trygghet, som motvirker kriminalitet og som sikrer de innsatte tilfredsstillende forhold innenfor disse rammene, jf. straffegjennomføringsloven § 2.

En viktig del av oppgavene er å forhindre at domfelte og innsatte bryter soningsvilkår eller begår nye straffbare handlinger under straffegjennomføringen. Kriminalomsorgen skal også bidra til å forebygge at de begår nye straffbare handlinger etter løslatelse. For å kunne gjennomføre en sikkerhetsmessig forsvarlig straffegjennomføring, samt bidra til å motvirke ny kriminalitet er kriminalomsorgen helt avhengig av å kunne utveksle informasjon med politiet. Dette innebærer ikke at kriminalomsorgen gjør politioppgaver, men at de får et bredere og mer forsvarlig grunnlag til å kunne sikkerhetsvurdere domfelte og innsatte.

Kriminalomsorgens oppgaver er begrenset til å gjennomføre varetekt og straff og er avgrenset til det tidsrom varetektsinnsatte sitter i varetekt eller domfelte gjennomfører straffen. Etter departementets syn er det derfor viktig å synliggjøre i lovteksten at kriminalomsorgens behandling av personopplysninger i Infoflyt-systemet skal begrense seg til gjennomføringen av varetekt eller straff, jf. utkast til ny § 4 f.

Departementet understreker at generell bekjempelse av kriminalitet i samfunnet er politiets oppgave. Kriminalomsorgen har imidlertid en viktig oppgave i kriminalitetsbekjempelsen gjennom å foreta sikkerhetsvurderinger av høy kvalitet og jobbe for å motvirke residiv og kriminalitet under straffegjennomføringen.

7.3.5 Formålet med behandlingen av personopplysninger i Infoflyt-systemet

Departementet er langt på vei enig med høringsinstansene som har uttrykt at det bør være kriterier i lovteksten for hvilke personer som kan registreres i Infoflyt-systemet og til hvilket formål. Både legalitetsprinsippet og lovskravet etter EMK tilsier at det bør være et tydeligere hjemmelsgrunnlag jo mer inngripende et tiltak er. Det er velkjent at informasjon i Infoflyt-systemet blir benyttet til å sikkerhetsvurdere innsatte i forbindelse med permisjoner, overføring til lavere sikkerhetsnivå, prøveløslatelse mv., og at opplysningene derfor har stor betydning for den enkeltes soningsforhold og muligheter for progresjon.

Hittil har Infoflyt-systemet blitt brukt til å registrere opplysninger om innsatte eller domfelte som antas å medføre rømningsfare, fare for anslag utenfra for å bistå til rømning, gisseltaking og fare for ny alvorlig kriminalitet. Det er også registrert opplysninger om innsatte eller domfelte med spesielt beskyttelsesbehov og innsatte eller domfelte som kan ha tilhørighet til organiserte kriminelle nettverk. Etter regelverket kan registrering i Infoflyt-systemet også skje for å forebygge og bekjempe terror, politisk ekstremisme samt religiøs ekstremisme, jf. KSFs rundskriv 2/2005 INFOFLYT – Særskilt saksbehandlingsinstruks punkt 3. I nytt lovutkast § 4 f går departementet inn for å lovfeste disse formålene. Nærmere redegjørelse for innholdet i de enkelte alternativene fremgår av spesialmerknadene i kapittel 12.

Flere høringsinstanser, blant annet Advokatforeningen har bemerket at begrepet «alvorlig kriminalitet», som Infoflyt-utvalget har foreslått i lovteksten, bør defineres nærmere. Det finnes ingen alminnelig definisjon av begrepet «alvorlig kriminalitet» i norsk rett. Begrepet er brukt flere steder i straffegjennomføringslovgivningen, uten at det er nærmere definert. En vanlig språklig forståelse av begrepet «alvorlig kriminalitet» tilsier at det bør være noe mer enn «hverdagslig kriminalitet» med lavere strafferammer. At kriminaliteten er organisert kan også innebære at den er alvorlig. Når det gjelder hva som er organisert kriminalitet er det nærmere definert i straffeloven § 60a. Departementet foreslår at organisert kriminalitet tas inn eksplisitt i lovteksten slik at utveksling av personopplysninger mellom politiet og kriminalomsorgen også kan omfatte denne form for kriminalitet.

Etter departementets mening er det viktig at vilkårene i den nye lovteksten blir klare og forutsigbare. Samtidig bør det være en viss skjønnsmargin, slik at kriminalomsorgen og politiet ikke kommer i en situasjon hvor etatene blir handlingslammet fordi reglene er for rigide.

Etter dagens praksis er det avgjørende hvorvidt det foreligger en særlig høy risiko for at den innsatte vil begå eller medvirke til en spesielt alvorlig forbrytelse, og at registreringen i Infoflytsystemet er nødvendig for å forebygge eller forhindre at forbrytelsen fullføres. Departementet er enig med Infoflyt-utvalget i at bruken av Infoflytsystemet også i fremtiden bør konsentreres om å bekjempe organisert kriminalitet, terror, vold, grove overgrep, rømning og hindre fare for liv og helse for innsatte, ansatte og andre personer.

7.3.6 Ivareta sikkerheten til innsatte eller domfelte eller andre personer med spesielt beskyttelsesbehov

Et formål som må omtales nærmere er alternativet ivareta sikkerheten til innsatte eller domfelte eller andre personer med spesielt beskyttelsesbehov i departementets lovutkast § 4 f bokstav e. Dette er foreslått tatt inn lovteksten for å ivareta sikkerheten til innsatte eller domfelte som er i et vitnebeskyttelsesprogram, eller som antas å være utsatt for alvorlig kriminalitet eller trusler fra andre innsatte eller domfelte eller andre personer som ikke er under oppfølging av kriminalomsorgen. Forslaget har også til hensikt å beskytte andre personer enn de innsatte eller domfelte, som for eksempel fornærmede i straffesaken, vitner, informanter, pårørende eller andre som antas å være utsatt for alvorlige kriminelle handlinger fra den innsatte eller domfeltes side. For å anvende dette alternativet kreves det ikke at vedkommende som registreres antas å være i risikogruppen for å utføre eller medvirke til alvorlig kriminalitet. Kravet er at vedkommende trenger beskyttelse utover det som er vanlig, og at registreringen av vedkommende og personer som antas å ha en interesse i å utsette vedkommende for fare eller trusler er nødvendig for å ivareta sikkerheten.

7.3.7 Nødvendighetskriteriet

Infoflyt-utvalget har foreslått å regulere i forskrift at «behandlingen av personopplysninger kan bare skje dersom det foreligger objektive holdepunkter for å anta at vilkårne der er oppfylt.» Etter departementets oppfatning bør nødvendighetskriteriet tas inn i lovteksten for å synliggjøre kravet. Lovfesting vil i større grad synliggjøre for innsatte og allmenheten at det stilles strenge krav for behandling av personopplysninger i Infoflyt-systemet fordi dette har stor betydning for domfelte og innsattes rettssikkerhet.

Departementet mener også at det bør inntas kriterier for skjønnsutøvelsen knyttet til nødvendighetskriteriet i ny § 4 f annet ledd. En foreslår her at det lovfestes at kriminalomsorgen skal særlig legge vekt på det straffbare forholdets art og alvorlighet, domslengde, strafferettslig historikk, adferd under tidligere straffegjennomføring og straffbare forhold som er under etterforskning eller domstolsbehandling. Videre at det kan legges vekt på tilknytning til kriminelle nettverk, samarbeidspartneres kjennskap til den innsatte eller domfelte og andre forhold som gir grunn til å anta at vedkommende vil begå eller medvirke til forholdene som nevnt i utkastet § 4 f første ledd bokstavene a til d.

7.3.8 Registrering av andre personer enn domfelte og innsatte

I tilfeller hvor en registrert innsatt har kontakt med medinnsatte, familiemedlemmer eller andre, og det er grunn til å mistenke at kontakten gjelder planlegging eller gjennomføring av særlige alvorlige straffbare handlinger, kan disse personene etter dagens praksis bli registrert i Infoflyt-systemet. Informasjonen blir da registrert i den aktuelle innsattes Infoflyt-mappe. Det er et vilkår for å registrere personer som ikke er under straffegjennomføring eller sitter i varetekt at dette er personer som søker kontakt eller har kontakt med innsatte eller domfelte. Et annet alternativ er at de er eller blir forsøkt kontaktet av innsatte. I begge situasjoner er det også et krav om mistanke om ulovlig virksomhet av alvorlig karakter.

Når det gjelder adgang til å registrere andre enn domfelte og innsatte har Infoflyt-utvalget foreslått en forskriftshjemmel for dette. I utvalgets rapport side 90–91 uttales følgende:

«Utvalget mener at forslaget til ny § 4f som utvider formålet til å omfatte forebygging og kriminalitetsbekjempelse, sammenholdt med at formålsbestemmelsen her også viser til behandling etter formålsbestemmelsen § 4c, gir tilstrekkelig hjemmel til forskriftsfeste at kriminalomsorgen kan behandle opplysninger i INFOFLYT om tredjepersoner som har eller prøver å få kontakt med den innsatte i den hensikt å begå alvorlig kriminalitet. Det vises også til at lovens § 4d bokstav b, som omhandler behandling av opplysninger om «andre som har eller prøver å oppnå kontakt med den domfelte (…)», henviser til § 4c.

Det må imidlertid kreves at den innsatte har tilknytning til den aktuelle tredjepersonen. Det kan ikke behandles opplysninger om andre, for eksempel i et gjengmiljø som den innsatte har kontakt med, uten at det er en personlig kontakt eller tilknytning mellom den innsatte og den aktuelle personen. Kriminalomsorgen kan dermed ikke registrere tredjepersoner utelukkende fordi de tilhører det samme kriminelle miljøet som den innsatte.»

Departementet er i likhet med utvalget av den oppfatning at muligheten for behandling av personopplysninger om andre enn domfelte og varetektsinnsatte bør videreføres. Uten en slik adgang er det vanskelig å ivareta kriminalomsorgens mål om å forebygge og forhindre alvorlig kriminalitet under straffegjennomføringen. Registrering av personopplysninger om personer som ikke er under oppfølging av kriminalomsorgen anses imidlertid som et svært inngripende tiltak overfor de registrerte. For å oppfylle lovskravet ved behandling av personopplysninger i blant annet EMK, er departementet av den oppfatning at hjemmelen for å behandle personopplysninger om denne persongruppen bør lovfestes i straffegjennomføringsloven. Departementet foreslår derfor et nytt § 4 f tredje ledd og fjerde ledd som regulerer behandling av personopplysninger i Infoflyt-systemet eksplisitt for denne gruppen.

Forslaget i tredje ledd går ut på at dersom en innsatt eller domfelt er registrert i Infoflyt-systemet, så kan kriminalomsorgen behandle personopplysninger om innsattes eller domfeltes besøkende, telefon- eller brevkontakter, familiemedlemmer, venner og bekjente, eller andre personer som har eller søker kontakt med vedkommende. Det samme gjelder personer som vedkommende søker kontakt med, og det antas at kontakten opprettes eller ønskes opprettet med hensikt å begå eller medvirke til alvorlige straffbare handlinger. Dette innebærer at kriminalomsorgen ikke kan behandle personopplysninger om personer som ikke er under straffegjennomføring i Infoflyt-systemet, med mindre vedkommende har en form for kontakt med en person som er under gjennomføring av straff eller varetekt. Samtidig kreves det at kontakten har til formål å planlegge eller utføre handlinger som nevnt i lovutkastet § 4 f bokstav a til d. I tillegg skal det vurderes om registreringen er nødvendig for å ivareta formålene som er nevnt i § 4 f første ledd bokstav a til e. Registreringen skal bare foretas dersom kriminalomsorgen kommer frem til at det er nødvendig.

Departementet støtter Infoflyt-utvalget i at kriminalomsorgen ikke kan behandle opplysninger om for eksempel personer i et gjengmiljø, som den innsatte har kontakt med, uten at det er kontakt mellom den innsatte og den aktuelle personen. Det avgjørende er hvorvidt det er kontakt eller ønskes kontakt, og at kontakten skjer i den hensikt å begå ny alvorlig kriminalitet.

Videre er det også grunnlag for å lovfeste at kriminalomsorgen kan behandle personopplysninger om andre personer, dersom det er nødvendig for å ivareta sikkerheten til disse personene selv eller til innsatte eller domfelte med spesielt beskyttelsesbehov jf. utkastet § 4 f første ledd bokstav e. Her foreslår departementet en utrykkelig hjemmel i tredje ledd til å behandle personopplysninger om personer som ikke er under oppfølging av kriminalomsorgen når det er nødvendig for å beskytte personene selv eller innsatte eller domfelte. Hensikten er å dekke de tilfeller hvor den innsatte trenger spesiell beskyttelse under straffegjennomføringen og det er nødvendig å opprette en Infoflyt-mappe på vedkommende for å registrere informasjon om beskyttelsesbehovet samt de risikofaktorene som kriminalomsorgen må ta hensyn til. Dette kan dreie seg om personer som kriminalomsorgen, basert på egen kunnskap eller informasjon fra samarbeidspartnere, antar har en særinteresse i å for eksempel skade eller drepe den innsatte. Videre omfatter forslaget personer som må antas for å være utsatt for alvorlige kriminelle handlinger fra den innsattes eller domfeltes side. Dette gjelder for eksempel fornærmede i straffesaken, vitner, informanter og lignende. I slike tilfeller kreves det ikke at det er etablert kontakt mellom innsatte eller domfelte og den aktuelle personen for at vedkommende skal kunne registreres i Infoflyt-systemet.