Prop. 120 L (2013–2014)

Endringer i straffegjennomføringsloven mv. (Infoflyt-systemet mv.)

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunnen for lovforslaget

Infoflyt-systemet ble formelt etablert i 2005. Forut for dette var informasjonsutvekslingen mellom politiet og kriminalomsorgen uformell og varierende.

Rundskriv G-3 2005 om informasjonsutveksling mellom politiet/påtalemyndigheten og kriminalomsorgen ble sendt ut 18. mars 2005 og rundskriv KSF 2/2005 om saksbehandlingsinstruks for Infoflyt ble sendt ut 13. april 2005.

Bakgrunnen for formaliseringen var dels et økende behov for informasjonsutveksling mellom politiet og kriminalomsorgen på grunn av økning av trusler knyttet til organisert kriminalitet, i tillegg til flere enkeltepisoder knyttet til manglende informasjonsutveksling. Riksadvokaten hadde også tatt opp med departementet at kriminalomsorgen ikke håndterte organiserte kriminelle godt nok, og at det er behov for bedre informasjonsutveksling mellom politiet og kriminalomsorgen i saksbehandlingen.

Flere instanser har stilt kritiske spørsmål om sider av Infoflyt-systemet, herunder hjemmelsgrunnlaget.

FNs arbeidsgruppe mot vilkårlig fengsling besøkte flere fengsler i Norge i 2007 og ga en bekymringsrapport («issue of concern») om Infoflyt-systemet (Report of the Working group on Arbitrary Detention Mission to Norway A/HRC/7/4/ADD.2, 11th October 2007). Kritikken var begrunnet i rettssikkerheten for de innsatte, i særlig grad manglende mulighet til innsyn og dermed manglende mulighet for kontradiksjon for innsatte og for domstolene.

Datatilsynet foretok et tilsynsbesøk ved Ila fengsel og forvaringsanstalt 13. september 2007 blant annet på bakgrunn av klager fra en forvaringsdømt. Tilsynet avdekket flere brudd på personopplysningsloven og resulterte i en rapport som belyser hjemmelsproblemet generelt for behandling av personopplysninger i kriminalomsorgen.

Datatilsynets etterfølgende kontrollrapport av 25. januar 2008 pekte på en rekke mangler, blant annet manglende lovhjemmel for behandlingen av personopplysninger, svakheter ved informasjonssikkerheten og manglende internkontroll. I rapporten konkluderte Datatilsynet med at kriminalomsorgen ikke har hjemmel for å behandle personopplysninger i KOMPIS. Justis- og beredskapsdepartementet fikk etter dette pålegg om å etablere et rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger i KOMPIS. Pålegget er fulgt opp med lovendringer i Prop. 151 L (2009–2010) Endringar i forvaltningslova og straffegjennomføringslova (behandling av personopplysningar i kriminalomsorga, innsyn i benådningssaker o.a.). Lovendringene trådte i kraft den 20. september 2013.

Sivilombudsmannen har i brev av 5. juni 2009 satt spørsmålstegn ved det rettslige grunnlaget for Infoflyt-systemet. Ombudsmannen ber om at departementet vurderer det rettslige grunnlaget for Infoflyt-systemet, herunder om nytt kapittel 1a om behandlingsgrunnlag i straffegjennomføringsloven vil gi tilstrekkelig lovhjemmel for Infoflyt-systemet eller om det bør gis egne lovbestemmelser om behandling av opplysninger i Infoflyt-systemet.

Infoflyt-utvalget ble oppnevnt av Justis- og beredskapsdepartementet 4. mai 2010 for å utrede informasjonsutvekslingen mellom politiet og kriminalomsorgen. I rapport av 15. mai 2012 konkluderer utvalget med at det er behov for et klarere hjemmelsgrunnlag for Infoflyt-systemet. Utvalget har lagt fram et forslag til nytt kapittel 1b som regulerer kriminalomsorgens behandling av personopplysninger i Infoflyt-systemet. Utvalgets forslag omtales nærmere i kapittel 6.

Den 27. juni 2012 ble Infoflyt-utvalgets rapport sendt på høring til følgende instanser med frist for uttalelse 1. november 2012. Fristen ble senere forlenget til 1. desember 2012.

  • Arbeidsdepartementet (AD)

  • Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD)

  • Fiskeri- og kystdepartementet (FKD)

  • Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD)

  • Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

  • Kunnskapsdepartementet (KD)

  • Landbruks- og matdepartementet (LMD)

  • Miljøverndepartementet (MD)

  • Nærings- og handelsdepartementet (NHD)

  • Samferdselsdepartementet (SD)

  • Barneombudet

  • Datatilsynet

  • Domstoladministrasjonen

  • Hovedverneombudet i kriminalomsorgen

  • Kriminalomsorgens IT-tjeneste KITT

  • Kriminalomsorgen region nord

  • Kriminalomsorgen region nordøst

  • Kriminalomsorgen region vest

  • Kriminalomsorgen region sør

  • Kriminalomsorgen region sørvest

  • Kriminalomsorgen region øst

  • KRIPOS

  • Politidirektoratet

  • Regjeringsadvokaten

  • Riksadvokaten

  • Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen

  • Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo

  • Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø

  • Institutt for menneskerettigheter

  • Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS

  • Politihøgskolen

  • Fellesorganisasjonen (FO)

  • Norsk Fengsels- og friomsorgsforbund (NFF)

  • Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY)

  • Kriminalomsorgens Lederforbund(KLF)

  • Akademikerne

  • Den Norske Advokatforening

  • Den Norske Dommerforening

  • Forening for fangers pårørende

  • Forsvarergruppen av 1977

  • Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

  • Jushjelpa i Nord-Norge

  • JussBuss

  • Jussformidlingen i Bergen

  • Norsk forening for kriminalreform (KROM)

  • Rettspolitisk forening

  • Stine Sofies Stiftelse

  • Straffedes organisasjon i Norge (SON)

  • WayBack

Høringsinstansenes merknader redegjøres nærmere for under kapittel 7-9 hvor lovforslagene omtales nærmere.

Til forsiden