11 Merknader til de enkelte bestemmelser
Merknad til § 1 Formål
Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlig sektor, næringslivet og allmennheten for øvrig. Det gjelder bl.a. data om natur, samferdsel, bebyggelse, befolknings- og miljøforhold, jf. omtale i kapittel 8.1.3.
For å nå dette målet er det nødvendig å befeste samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon. Samarbeidet skal også bidra til en struktur for deling av geodata i hele Europa. Loven gjennomfører direktiv 2007/2/EF om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon (INSPIRE) tatt inn i EØS-avtalen vedlegg XX (Miljø) nr. 1j med de tilpasninger som følger av EØS-komitébeslutning nr. 55/2010.
Merknad til § 2 Virkeområde
Første ledd. Loven er i utgangspunktet ikke gjort gjeldende for virksomheter på Svalbard og bilandene, men det kan være aktuelt, jf. omtale i kapittel 9.7.
Andre ledd. Loven gjelder geodata i elektronisk form og tilhørende geodatatjenester, jf. omtale i kapittel 5.4 og 8.3, og oversikt over norske geodatasett i vedlegg 3. Nærmere saklig avgrensning fastsettes i forskrift. I utgangspunktet vil dette være geodata som vedrører tema som fastsatt i vedlegg I, II og III til direktivet. Det kan være aktuelt å utvide omfanget til andre tema eller presisere omfanget basert på mer detaljerte spesifikasjoner for å nå nasjonale mål om bedre tilgang til geodata. I første omgang vil det kunne omfatte viktige geodata omfattet av bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 2-1 om det offentlige kartgrunnlaget og § 2-2 om kommunale planregister.
Det kan også være aktuelt å gi andre bestemmelser om virkeområdet i forskrift. Direktivet har f.eks. bestemmelser som avgrenser virkeområdet på nærmere vilkår for
kopier av et geodatasett, jf. artikkel 4 nr. 2
geodatasett som tredjemann har immaterialrettigheter til, jf. artikkel 4 nr. 5
geodata som kommunen eller fylkeskommunen samler inn, jf. artikkel 4 nr. 6.
Geografisk omfatter loven geodata som vedrører norsk landterritorium, herunder Svalbard og Jan Mayen, de norske bilandene jf. lov 27. februar 1930 nr. 3 om Bouvet-øya, Peter I's øy og Dronning Maud Land m.m. (bilandsloven), samt norsk territorialfarvann, havområder (økonomisk sone og vernesone) opprettet med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone §§ 1 og 5, og kontinentalsokkel underlagt norsk sokkeljurisdiksjon. I praksis vil lovens geografiske virkeområde med hensyn på hvilke geodata som omfattes, vanligvis følge av det geografiske ansvarsområdet til den enkelte deltakende virksomhet.
Merknad til § 3 Nasjonal geodatakoordinator
Nasjonal geodatakoordinator skal koordinere arbeidet med landets infrastruktur for geografisk informasjon, jf. omtale i kapittel 8.1.3. Departementet legger til grunn at Statens kartverk skal fylle rollen som nasjonal geodatakoordinator.
Nasjonal geodatakoordinator skal samordne arbeidet med å dele data, etablere felles nasjonale løsninger og kontrollere gjennomføringen og bruken av den felles landsomfattende infrastrukturen for geografisk informasjon, jf. kapittel 5.2 og 5.7.6. Nasjonal geodatakoordinator skal iht. direktivet gjøre resultatet av denne kontrollen tilgjengelig for Kommisjonen og for allmennheten. Nasjonal geodatakoordinator skal fungere som nasjonalt kontaktpunkt mot Kommisjonen, jf. artikkel 19 nr. 2. Nasjonal geodatakoordinator i EØS/EFTA-stat vil formelt forholde seg til ESA. Koordinatorrollen omfatter både administrative og tekniske oppgaver. Nasjonal geodatakoordinator kan dessuten gis enkelte spesifikke myndighetsoppgaver, jf. bl.a. § 7 om internasjonal datadeling.
Merknad til § 4 Deltakende virksomheter
Jf. omtale i kapittel 8.2.
Deltakende virksomheter skal, så langt disse produserer, bruker eller forvalter spesifiserte geodata, delta i infrastrukturen for geografisk informasjon etter loven her. Det omfatter bl.a. drift av offentlige geodatatjenester og deling av geodata, jf. §§ 5 og 6. Bestemmelsen implementerer artikkel 3 nr. 9 bokstav a og b, jf. artikkel 17 nr. 1.
Bokstav a omfatter alle statlige, kommunale og fylkeskommunale organ som er del av staten, kommunen eller fylkeskommunen.
Bokstav b omfatter forvaltningsorgan, samt offentlige rådgivende organ, som er skilt ut som egne rettssubjekter. Med forvaltningsorgan menes organ som definert i forvaltningsloven § 1. Med offentlig rådgivende organ menes organ omfattet av offentleglova § 2 som har som oppgave å gi råd til offentlige eller private.
Bokstav c omfatter andre rettssubjekt som utfører forvaltningsoppgaver i medhold av lov. Med forvaltningsoppgaver menes her tjenester av generell samfunnsinteresse, herunder særskilte oppgaver, virksomhet eller tjenester i forbindelse med miljøet, se omtale i kapittel 8.2.3.
Departementet kan i forskrift bestemme at også andre virksomheter skal omfattes av reglene om deltakende virksomheter med de rettigheter og plikter dette medfører.
Det kan bl.a. være aktuelt for virksomheter som utfører infrastrukturbyggende oppgaver av offentligliknende karakter. Det vil først og fremst si viktige parter som allerede deltar i geovekstsamarbeidet:
Telenor ASA med utgangspunkt i lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) § 5-1 om leveringspliktige tjenester.
Energiverk med utgangspunkt i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) §§ 3-1 (anleggskonsesjon) og 3-2 (områdekonsesjon).
Det kan også gjelde forskningsinstitutter som i hovedsak er finansiert ved offentlige midler, eller andre virksomheter som har offentlig ansvar eller utfører offentlige oppgaver, eller som yter offentlige tjenester i forbindelse med miljøet.
Direktivet åpner for at organ som utøver dømmende eller lovgivende myndighet, ikke skal anses som en offentlig myndighet i direktivets forstand, jf. artikkel 3 nr. 9 andre ledd. Dette vil bli presisert i forskrift, men det kan være aktuelt å inkludere enkelte slike virksomheter i samarbeidet, for eksempel jordskifterettene.
Merknad til § 5 Offentlige geodatatjenester
Jf. omtale i kapittel 8.4.
Første ledd implementerer artikkel 11 nr. 1 og artikkel 12 første punktum. Tjenestene skal ta hensyn til relevante brukerkrav og skal være lette å bruke.
Søketjenestene skal oppfylle kravene til bruk av søkekriterier som følger av artikkel 11 nr. 2.
Omformingstjenstene skal oppfylle kravene som følger av artikkel 11 nr. 3.
Nærmere krav vil dessuten bli gitt i gjennomføringsregler til direktivet, jf. artikkel 16.
Andre ledd. Utgangspunktet er at deltakende virksomheter gjør sine geodata tilgjengelig for de andre deltakerne og allmennheten ved å opprette og operere egne offentlige geodatatjenester. Det er likevel ikke noe i veien for at en deltaker kan overlate til andre å opprette eller drive tjenestene på sine vegne. For mange kommuner vil det f.eks. være aktuelt å overlate dette til interkommunalt samarbeide eller til Statens kartverk. Departementet legger til grunn at Statens kartverk vil tilby kommuner som har behov for dette, muligheten til å benytte sentrale eller regionale løsninger.
Tredje ledd. Søketjenestene skal være gratis tilgjengelig for allmennheten, jf. artikkel 14 nr. 1. Det samme gjelder i utgangspunktet for visningstjenestene, men for tilgang til disse tjenestene kan det kreves betaling - særlig når det dreier seg om svært store mengder av hyppig ajourførte data, jf. artikkel 14 nr. 2. Data som gjøres tilgjengelig via visningstjenestene, kan ha en form som hindrer at de viderebrukes for kommersielle formål, jf. artikkel 14 nr. 3. Nærmere regler om betaling for tilgang til visningstjenester kan gis i forskrift.
Når det kreves betaling for tilgang til tjenestene, skal e-handelstjenester være tilgjengelig, jf. artikkel 14 nr. 4. Med e-handelstjenester menes et tilbud på Internett hvor man kan bestille, betale og motta data og tjenester på en trygg måte. E-handelstjenestene kan omfattes av ansvarsfraskrivelse, lisenser for internettilgang eller om nødvendig, ordinære lisenser, jf. artikkel 14 nr. 4 andre punktum. Nærmere bestemmelser om dette kan gis i forskrift.
Fjerde ledd. Offentlig tilgang til tjenestene gjelder etter direktivet ikke ubetinget, bl.a. ikke når slik tilgang vil få negative følger for internasjonale forbindelser, offentlig sikkerhet, nasjonalt forsvar, fortroligheten i offentlig saksbehandling eller personvernet, jf. artikkel 13. Offentlig tilgang til tjenestene kan også begrenses dersom dette kan få negative følger for immaterielle rettigheter, jf. artikkel 13 nr. 1 bokstav e. I utgangspunktet styres dette i norsk rett av de alminnelige reglene om begrensninger i tilgang til offentlig informasjon, bl.a. forvaltningsloven, offentleglova, miljøinformasjonsloven, personopplysningsloven og sikkerhetsloven. Regelverk innenfor spesialområder kan også være relevant, bl.a. energiloven og matrikkellova. Det kan være aktuelt å gi egne bestemmelser i forskrift til geodataloven om begrensninger som er særlig relevant i forhold til bruken av geodatatjenester.
Femte ledd. Krav til tjenestene blir i utgangspunktet fastsatt i gjennomføringsreglene til direktivet. Dernest er det opp til de deltakende virksomhetene å fastsette slike krav, men det kan også være aktuelt å gi utfyllende, innskrenkende eller utvidende regler i forskrift, bl.a. om krav til e-handelstjenester, betaling for visningstjenester og bruk av standarder.
Tjenestene kan undergis tekniske begrensninger slik direktivet gir anledning til, se omtale i kapittel 9.6. Regler om dette kan gis i forskrift. Det kan også gjelde bestemmelser som implementerer reglene i artikkel 12 om teknisk tilgang til nettjenestene for offentlige myndigheter og tredjemann.
Statens kartverk vil tilby en geoportal på Internett som gir oversikt over tilgjengelige geodatasett med informasjon om praktisk tilgang til tjenestene.
Merknad til § 6 Deling av geodata
Bestemmelsen implementerer artikkel 17 nr. 1 og 2 og artikkel 18.
Departementet legger til grunn at deling av data og tjenester kan organiseres som en videreføring av Norge digitalt, dvs. et samarbeid mellom de deltakende virksomheter som i hovedsak organiseres og reguleres gjennom avtaler virksomhetene i mellom. Avtalene skal bygge på felles prinsipper, men kan tilpasses den enkelte virksomhet avtalen gjelder.
Avtalen kan omfatte flere oppgaver, virksomheter, datasett og tjenester enn det som omfattes av direktivet. Avtalepartene kan i slike tilfeller avtale andre vilkår for deling av geodata og tilgang til de offentlige geodatatjenestene enn det som forutsettes i eller i medhold av loven og direktivet, så lenge dette ikke strider mot annet regelverk, f.eks. rett til innsyn etter offentleglova eller miljøinformasjonsloven.
Samarbeidet skal sørge for at deltakende virksomheter får teknisk mulighet til å kople sine geodatasett og -tjenester til nettet som det er referert til i § 5, jf. artikkel 12 første punktum. Eventuell betaling skal ikke medføre begrensninger som vil kunne skape praktiske hindringer for deling av geodatasett og -tjenester på brukstidspunktet, jf. artikkel 17 nr. 2.
Samarbeidet skal også omfatte hensiktsmessige strukturer og mekanismer for å samordne bidragene fra alle med interesse i den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon, jf. artikkel 18 der det heter at:
«Disse strukturene skal samordne bidragene fra blant annet brukere, produsenter, tilbydere av verdiøkende tjenester og samordningsorganer når det gjelder identifisering av relevante datasett, brukerbehov, informasjon om gjeldende praksis og tilbakemelding om gjennomføringen av dette direktiv.»
Departementet kan gi utfyllende, innskrenkende eller utvidende regler om deling av geodata mellom de deltakende virksomhetene.
I utgangspunktet skal de deltakende virksomhetene selv utforme avtalene seg i mellom og finne fram til en hensiktsmessig organisering. Det kan likevel være hensiktsmessig å regulere enkelte mer prinsipielle forhold i form av forskrift framfor i avtale.
Deling av geodata kan begrenses ut fra artikkel 17 nr. 7. I utgangspunktet styres dette av de alminnelige reglene om begrensninger i tilgang til offentlig informasjon. Det kan være aktuelt å gi bestemmelser i forskrift om slike begrensninger som er særlig relevant i forhold til deling av geodata, jf. bl.a. sikkerhetsloven.
Det kan også være aktuelt å gi regler om betaling og lisensbetingelser. Reglene må oppfylle direktivets krav (artikkel 17 nr. 3):
«Slike avgifter og lisenser må være fullt ut forenlige med det allmenne målet om å lette deling av geodatasett og -tjenester mellom offentlige myndigheter. Når det kreves avgifter, skal de holdes på det laveste nivå som kreves for å sikre nødvendig kvalitet og levering av geodatasett og -tjenester, sammen med en rimelig avkastning på investeringen, samtidig som kravene til selvfinansiering for offentlige myndigheter som leverer geodatasett og -tjenester, eventuelt oppfylles.»
Departementet vil ta utgangspunkt i gjeldende betalingsordning mellom partene i Norge digitalt. En eventuell forskrift om betaling mellom de deltakende virksomheter vil gå foran annen lovgivning eller administrative ordninger om betaling eller rettigheter til datagrunnlaget så langt betalingen gjelder deling av data i henhold til geodataloven.
Ansvaret for rapportering etter direktivet (artikkel 21) vil i utgangspunktet ligge på nasjonal geodatakoordinator (Statens kartverk). Ansvaret for overvåking av den geografiske infrastrukturen vil også primært ligge på nasjonal geodatakoordinator, men det kan også være aktuelt å gi regler rettet mot deltakende virksomheter for å sikre en fullverdig overvåking og rapportering.
Merknad til § 7 Internasjonal datadeling
Jf. omtale i kapittel 9.1.
Bestemmelsen implementerer artikkel 17 nr. 4 og 5.
Nasjonal geodatakoordinator (Statens kartverk) kan på vegne av de deltakende virksomhetene inngå avtale om deling av geodata og tilhørende tjenester med offentlige myndigheter i andre EØS-stater, og EU- og EØS-organ. Deltakende virksomheter kan inngå tosidige avtaler om egne data.
Det vil antakelig være mest aktuelt å avgrense delingen til tema som faller inn under direktivet, jf. direktivets vedlegg I, II og III, men i prinsippet kan deling gjelde alle spesifiserte geodata.
Nasjonal geodatakoordinator kan herunder lisensiere dataene og tilhørende tjenester og kreve betaling for dette, jf. artikkel 17 nr. 3. Med offentlige myndigheter fra andre EØS-stater menes den type myndigheter som er nevnt i artikkel 3 nr. 9 bokstav a og b.
Det skal ikke kreves betaling for geodatasett og -tjenester som leveres til EU eller EØS institusjoner og organ for å oppfylle norske myndigheters rapporteringsforpliktelser etter EØS-avtalens miljøregelverk (artikkel 17 nr. 3 siste punktum). Betaling for øvrig baseres i utgangspunktet på gjensidighet og ellers på de samme prinsippene som gjelder for deling mellom deltakende virksomheter, jf. § 6.
Nasjonal geodatakoordinator kan også inngå avtale med Kommisjonen om tilgang til norske tjenester via den europeiske geoportalen i samsvar med artikkel 15 nr. 1. Nærmere vilkår for slik tilgang vil bli gitt i gjennomføringsregler til direktivet, jf. artikkel 17 nr. 8.
Ordningene kan være tilknyttet bruksvilkår i henhold til nasjonal lovgivning, jf. artikkel 17 nr. 6.
Departementet kan gi utfyllende, innskrenkende eller utvidende regler om deling av geodata med institusjoner i andre land.
Kravet om deling av geodata gjelder etter direktivet ikke ubetinget, bl.a. ikke når slik tilgang vil få negative følger for internasjonale forbindelser, offentlig sikkerhet eller nasjonalt forsvar, jf. artikkel 17 nr. 7 og omtale i kapittel 5.6. I utgangspunktet styres dette for norske institusjoners vedkommende av de alminnelige reglene om taushetsplikt i forvaltningen osv, men det kan være aktuelt å gi bestemmelser om slike begrensninger i forskrift til geodataloven.
Merknad til § 8 Dataharmonisering, samvirkningsevne og dokumentasjon av data og tjenester (metadata)
Jf. omtale i kapittel 9.2 og 9.3.
Første ledd. Bestemmelsen implementerer artikkel 7 nr. 3 andre punktum, jf. artikkel 7 nr. 1.
Med harmonisert form menes at geodata er i samsvar med gjennomføringsreglene om samvirkningsevne for geodata og geodatatjenester. Dette kan enten skje ved tilpassning av eksisterende geodatasett eller via omformingstjenester.
Med samvirkningsevne (interoperabilitet) menes mulighetene for å sammenstille geodatasett og få tjenester til å samvirke, uten gjentatte manuelle inngrep, på en slik måte at resultatet er sammenhengende og verdien av datasettene og -tjenestene økes, jf. artikkel 3 nr. 7.
Nasjonal geodatakoordinator (Statens kartverk) må sammen med øvrige deltakende virksomheter sikre at all informasjon, herunder data, koder og tekniske klassifikasjoner, som er nødvendig for å overholde gjennomføringsreglene om samvirkningsevne, blir gjort tilgjengelig for offentlige myndigheter og tredjemenn, jf. artikkel 10 nr. 1. Nasjonal geodatakoordinator og øvrige deltakende virksomheter må samarbeide med tilsvarende organ i EØS-naboland for å sikre at geodata som gjelder geografisk objekt som strekker seg over grensen mellom landene, er sammenhengende, jf. artikkel 10 nr. 2.
Andre ledd. Bestemmelsen implementerer artikkel 5 nr. 1 til 3. Metadata er informasjon som beskriver geodatasett og geodatatjenester, og som gjør det mulig å finne, registrere og bruke slike data (artikkel 3 nr. 6). Metadata skal omfatte informasjon om (artikkel 5 nr. 2):
hvordan geodatasettene samsvarer med gjennomføringsreglene om samvirkningsevnen for geodata og geodatatjenester
vilkår for tilgang til og bruk av geodatasett og -tjenester og eventuelt tilhørende avgifter
geodatasettenes kvalitet og gyldighet
hvilke offentlige myndigheter som har ansvar for å opprette, forvalte, vedlikeholde og distribuere de aktuelle geodatasett og -tjenester
begrensninger i offentlig tilgang samt grunnene til slik begrensning i samsvar med artikkel 13.
Tredje ledd. Nærmere krav til harmonisering og samvirkningsevne vil bli gitt i gjennomføringsregler til direktivet, jf. artikkel 7 nr. 1. Det samme gjelder definisjon og klassifisering av geografiske objekter, jf. artikkel 7 nr. 4. Nærmere krav til metadata vil også bli gitt i gjennomføringsregler til direktivet, jf. artikkel 5 nr. 4. Dernest er det opp til deltakende virksomheter selv å utarbeide retningslinjer, men det kan også være aktuelt å gi utfyllende, innskrenkende eller utvidende regler i forskrift, herunder om hva som skal regnes som referanseversjon for ulike geodatasett, jf. artikkel 4 nr. 2. Nærmere regler om definisjon og klassifisering av geodata og geografiske objekter vil også kunne gis som forskrift til § 2 andre ledd.
Merknad til § 9 Forholdet til forvaltningsloven
Jf. omtale i kapittel 9.8
Departementet kan gi utfyllende regler i forskrift, bl.a. om klageorgan. Det kan herunder være aktuelt å utvide klageretten til enkelte typer avgjørelser som ikke nødvendigvis er å regne som enkeltvedtak. Det kan også være aktuelt å presisere hvilke avgjørelser om tilgang til offentlige geodatatjenester som skal regnes som enkeltvedtak.
Merknad til § 10 Ikraftsetting og overgangsregler
Frist for ikraftsetting av loven vil følge av EØS-avtalen, jf. Prop. 120 S (2009-2010) Samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 55/2010 av 30. april 2010 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE).
Overgangsreglene kan bl.a. omfatte bestemmelser om når dokumentasjon av data og tjenester (metadata) skal være framstilt, når de offentlige geodatatjenestene skal være i drift og når geodata skal være tilgjengelig på harmonisert form. Gjennomføringen av de ulike tiltakene etter loven vil i utgangspunktet følge timeplanen for gjennomføringen av direktivet med de tilpasninger som følger av EØS-komiteens beslutning, jf. omtale i kapittel 5.7 og 5.8. Kravene om deling av geodata, jf. §§ 6 og 7, gjelder fra lovens ikraftsetting.
Norge skal som EØS-part hvert tredje år rapportere om gjennomføringen av direktivet, jf. artikkel 21 nr. 2 og 3. Norsk rapportering vil i henhold til EØS-avtalen formelt skje via ESA.
Merknad til § 11 Endringer i andre lover
Endringene er av redaksjonell art med sikte på å rette opp utilsiktede virkninger knyttet til iverksettingen av matrikkellova 1. januar 2010.
Til matrikkellova § 9
Hjemmelen til å gi forskrifter om hvem som kan kreve matrikkelføring, kan tolkes slik at den bare gjelder krav om oppretting av ny matrikkelenhet, og ikke andre tilsvarende saker som strengt tatt ikke innbefatter oppretting av ny enhet, slik som arealoverføring, grensejustering og klarlegging av eksisterende grense, jf. matrikkellova §§ 14 til 20. For å presisere hjemmelen til å kunne gi forskriftsbestemmelser også i slike saker, foreslår departementet å legge til «og anna» i overskriften til paragrafen.
Til matrikkellova § 34
Endringen er en språklig retting.
Til matrikkellova § 46
Gjeldende første ledd bokstav f gir klagerett vedrørende tildeling av offisiell adresse med noen unntak. Klageretten skal sikre mot feil ved innholdet i kommunens avgjørelse. Klageretten gjelder ikke kommunens avgjørelse om å endre eller nytildele en adresse som sådan. Kommunens avgjørelse om å innføre vegadresser i hele eller deler av kommunen kan følgelig ikke påklages. Det samme gjelder kommunens avgjørelse om hvilke vegparseller som skal gis navn, og hvilke parseller som ikke skal gis navn. Gjeldende ordlyd kan gi inntrykk av at klageretten også gjelder denne type avgjørelser. Departementet mener forholdet best klargjøres i forskrift, jf. gjeldende matrikkelforskrift § 22 om klage over adressetildeling.
Departementet foreslår på denne bakgrunnen en forenkling av ordlyden i første ledd bokstav f samtidig som det i tredje ledd blir presisert at det i forskrift kan gis regler om hvilke avgjørelser som kan påklages selv om de ikke regnes som enkeltvedtak. Det vil alltid være klagerett på enkeltvedtak, jf. matrikkellova § 46 første ledd første punktum.
Til matrikkellova § 52 nr. 9 om endringer i jordskifteloven
Jordskifteloven §§ 24 og 29 ble endret ved lov 26. januar 2007 nr. 3 om endringer i tvisteloven uten at det ble tatt tilstrekkelig redaksjonelt hensyn til de endringene som tidligere var vedtatt i matrikkellova. Endringen retter dette.
Til avhendingslova § 2-6 og matrikkellova § 52 nr. 12 om endringer i avhendingslova
Avhendingslova § 2-6 første ledd ble endret ved lov 25. april 2008 nr. 11 om endringar i burettslagslova, eigarseksjonslova og avhendingslova uten at det ble tatt tilstrekkelig redaksjonelt hensyn til endringen som tidligere var vedtatt i matrikkellova. Endringene i matrikkellova og avhendingslova retter dette.
Til eierseksjonsloven § 8
Ved iverksettingen av matrikkellova 1. januar 2010 ble endring i eierseksjonsloven § 8 første ledd som var tatt inn ved lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) § 35-1 nr. 14 utilsiktet opphevet. Endringen retter dette.