Prop. 121 L (2009-2010)

Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven)

Til innholdsfortegnelse

1 Sammendrag

Miljøverndepartementet legger med dette fram forslag til lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven).

Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å befeste samarbeidet om deling av geodatamellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon.

Loven gjennomfører også europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen med forbehold om Stortingets godkjenning, jf. Prop. 120 S (2009-2010).

Geografisk informasjon (geodata) er viktig offentlig informasjon. Elektroniske kart og satellittnavigasjon er tatt i bruk på en lang rekke områder, bl.a. på sjøen, i biler og mobiltelefoner og på Internett, både i privat og profesjonell sammenheng. Norge har vært langt framme med gode og vellykkede løsninger på flere områder.

Behovet for et offentlig samarbeid om deling av data har stor internasjonal oppmerksomhet. Bedre tilgang til geodataer en forutsetning for god miljøpolitikk og god miljøforvaltning. Dette er også målet for INSPIRE-direktivet. Direktivet krever at landene oppretter og driver et nett av elektroniske tjenester for søking, visning, nedlasting, omforming og aktivering av geodata. Tjenestene skal være tilgjengelige for allmennheten og gjøre det mulig for offentlige myndigheter å dele data på tvers av organisatoriske og geografiske skiller. Direktivet skal gjennomføres skrittvis fram til 2019.

Direktivet medfører en ikke ubetydelig utvidelse av tilgangen til offentlig informasjon ved at spesifiserte geodata skal være allment tilgjengelig via elektroniske tjenester på Internett døgnet rundt.

Målet og prinsippene for direktivet føyer seg godt til gjeldende norsk politikk for elektronisk forvaltning.

Et stort flertall av høringsinstansene stiller seg positive til lovforslaget. Ingen høringsinstanser hadde vesentlige innvendinger mot å gjennomføre direktivet.

Departementet mener at det ligger vel til rette for å basere gjennomføringen av direktivet på det samarbeidet som allerede er etablert gjennom Norge digitalt. Norge digitalt er et samarbeid mellom kommuner, statlige etater, store offentlige brukere av geodata og andre virksomheter som leverer data til den geografiske infrastrukturen. Målet for samarbeidet er å gi deltakerne enkel og effektiv tilgang til geodata gjennom samarbeid om finansiering, organisering, drift og utvikling av en felles geografisk infrastruktur. Erfaringene med Norge digitalt har så langt vært svært gode.

Den geografiske infrastrukturen er blitt virksomhetskritisk for en rekke funksjoner i samfunnet. Det er derfor ingen ulempe om samarbeidet bringes inn i mer formaliserte rammer. Det er særlig aktuelt å fastsette hvem som skal være forpliktet til å delta i samarbeidet. Departementet er imidlertid enig med flere høringsinstanser som argumenterer for at Norge digitalt som sådan ikke bør lovreguleres. Departementet foreslår at loven omhandler de mer prinsipielle sidene knyttet til koordineringen av den geografiske infrastrukturen, herunder deling av geodata og tilgang til geodatatjenester. Detaljerte og tekniske bestemmelser om infrastrukturen er det mer hensiktsmessig å gi i form av forskrifter. Departementet legger til grunn at den praktiske gjennomføringen av samarbeidet om infrastrukturen i hovedsak organiseres gjennom forvaltningssamarbeidet Norge digitalt på avtalebasert grunnlag som i dag.

Kommisjonen har anslått positive kost-nytteforhold på 1 til 5 og bedre for europeiske land. Det er mulig at grensenytten for Norge er noe lavere siden Norge allerede har gjennomført mange av tiltakene på nasjonalt nivå.

Gjennomføringen av direktivet vil medføre økte kostnader for Statens kartverk og om lag 25 andre berørte fagetater med ansvar for geodata omfattet av loven. Miljøverndepartementet vil dekke kostnader forbundet med tiltak rettet mot kommunesektoren. De økte kostnadene er til sammen anslått til ca. 32 mill. kr per år, herav ca. 17 mill. kr per år forbundet med tiltak rettet mot kommunesektoren.

Framdriften og de økonomiske konsekvensene for berørte statlige myndigheter og kommunesektoren vil bli vurdert i de årlige budsjettprosessene og forelagt Stortinget i de årlige statsbudsjettene.

Departementet benytter dessuten anledningen til å foreslå noen redaksjonelle endringer i andre lover med sikte på å rette opp utilsiktede virkninger knyttet til iverksettingen av matrikkellova 1. januar 2010.

Til dokumentets forside